Åpne hovedmenyen
Kattateaterets tidligere logo.

Kattateateret, inntil 1994 kjent som Oslo katedralskoles teatergruppe (Kattastrofe har også blitt brukt som navn), er et amatørteater grunnlagt 1869. Teateret drives på frivillig basis av elevene ved Oslo katedralskole, med unntak av en lønnet instruktør. Kattateateret er Kattas største elevlag, som engasjerer over hundre av skolens elever. Kattateateret drives som en demokratisk og frivillig kulturorganisasjon. Produksjonsstyret består av teatersjefene og representanter for hver av gruppene som er med på å skape teateret. Forestillingene spiltes tidligere i Oslo katedralskoles festsal, men etter at skolen fikk en ny aula har forestillingene blitt satt opp der. Det settes opp et nytt teaterstykke hvert år, vanligvis i begynnelsen av vårsemesteret.

Kattateateret arrangerer også den årlige endagsrockefestivalen Kattarock.

HistorieRediger

Teatergruppen på Oslo katedralskole startet som en underavdeling av Kattuglen. I begynnelsen opptrådte skuespillerne kun på samfunnsmøtene til Kattuglen. I arkivet i Kattas bibliotek kan man finne Bestemmelser og love for skuespillerne i samfundet fra 1871. Der står to paragrafer:

§1. Direktøren kan fratage en, som har vist seg uefterettelig, hans rolle og give den til en anden.

§2. Direktøren vælger to af medlemmerne til i fellesskab med sig selv at udvælge stykker og rollerne.

I 1929 ble det laget en teaterlov hvor det i formålsparagrafen het:

Teaterets oppgave er å høine åndsnivået blandt samfundets medlemmer og skolens gymnasiaster for øvrig, samt å gi dem forståelsen av den moderne teaterkunst. Farser, skjemtekomedier og revyer er utelukket fra repertoaret.

Det tok likevel ikke lang tid før denne paragrafen ikke lenger ble fulgt. Snart ble det satt opp komedier, og utover i 1950-årene var det stemning blant elevene for å sette opp revy. Skoleadministrasjonen påla dem imidlertid å sette opp teater i stedet. Et kompromiss ble inngått, og elevene fikk lage en kabaret der det meste av materialet var skrevet av elevene selv.

Utover i 1960-årene ble det igjen satt opp mer seriøst teater. ELI-prisen, en årlig konkurranse for beste skoleteater oppkalt etter den tidligere Kattateateret-skuespilleren Eli Skolmen Ryg, var en viktig drivkraft for skoleteateroppsetningene, og hevet nivået på produksjonene.

Mot slutten av 1960-årene og gjennom 1970-årene ble stykker med politisk innhold mer vanlig, ofte fra dramatikere med sosialistisk tilknytning. Det er verdt å merke seg det radikale og nyskapende i Hittegods, en collage fra 1967, altså ett år før studentopprøret mai 1968.

Frem til slutten av 1980-tallet ble forestillingene til Kattateateret spilt i skolens ulike gymsaler. Men i 1988 ble skolens nye festsal innviet. Den lå i fjerde etasje, der det tidligere hadde vært gymsal for piker. Fra 1988 frem til skolen fikk ny aula, ble alle forestillingene spilt i festsalen.

Da 1990-årene nærmet seg begynte Kattateateret for alvor å bli større, både i antall publikummere og medlemmer. Doktor Faustus i 1993 ble på mange måter en minneverdig oppsetning med ville ideer og en stor produksjon. Hele seks av skuespillerne kom senere inn på Teaterhøgskolen, og flere andre i produksjonen fortsatte med teater som levevei etter sine år i Kattateateret. Instruktøren dette året var Frank Totino, en kanadier fra teatergruppa Loose Moose Theatre som er kjent for å ha utviklet teatersport. Han var tilfeldigvis innom Oslo med seilbåten sin, men teatersjefene fikk overtalt ham og familien til å ankre seilbåten sin opp på Aker Brygge for å bli i Oslo høsten og vinteren igjennom for å jobbe med Kattateateret. Dette til tross for språkbarrièren.

Mot slutten av 1990-årene ble stykkene mindre politiske og mer lekne. Rundt årtusenskiftet går stykkevalget mer i den klassiske retningen, eksempelvis mye av Shakespeare. I de senere årene har det blitt gjort poeng ut av å frigjøre seg litt fra det tradisjonsbundne teateret og heller se nye veier. Dette vises i stykkevalg som A Clockwork Orange og Jungelboken.

OppsetningerRediger

Kattateateret 2019Rediger

Odille Annette Heftye Blehr var instruktør for Kattateateret 2019. Stykket som ble valgt var Musefella av Agatha Christie. Oppsetningen fikk en svært god anmeldelse og terningkast seks av Aftenpostens anmelder.[1]

Teatersjefer var Henrik Hansten Due og Rami Chumber.

Kattateateret 2018Rediger

Odille Annette Heftye Blehr ble valgt som instruktør for Kattateateret 2018. Stykket som ble valgt var En Anarkists Tilfeldige Død av nobelprisvinneren Dario Fo. Oppsetningen fikk god omtale av VårtOslo og ordfører Marianne Borgen.

Teatersjefer var Ella Johanne Devold og Aurora Gropen.

Kattateateret 2017Rediger

Kattateateret 2017 satte opp Det gode mennesket i Sezuan av Bertolt Brecht. Forestillingen var preget av Brechts fortellerteaterstil. Hovedkarakteren Shen Te/Shui Ta ble spilt av tre forskjellige skuespillere. Nytt av året var at det ble valgt to instruktører, Harald Thompson Rosenstrøm og Lasse Lindberg. Teatersjefer dette året var Katarina Eisenstein og Thea Lund.

Kattateateret 2016Rediger

Haakon Mustafa Akodur Smestad ble i 2016 valgt som instruktør for tredje gang. Sammen med produksjonsgruppen ble det valgt å sette opp Et drømspill av August Strindberg. Stykket handler om gudsdatteren Agnes som var sendt ned til jorden for å finne ut om verdens elendighet.

Teatersjefer dette året var Emma Lomell og Ingrid Gridset.

Kattateateret 2015Rediger

Kattateateret 2015 satte opp Forbrytelse og Straff av Fjodor Dostojevskij. Selv om romanen har blitt filmatisert, og satt opp på teater en rekke ganger, valgte teateret å lage sin egen tolkning av stykket. Hovedpersonen i stykket Raskolnikov ble spilt av to forskjellige skuespillere som byttet roller ved slutten av første akt. Teatersjefer i 2015 var Maria Myhre Christensen og Mehdi Andresen Belhaj. Instruktør for stykket var Haakon Mustafa Akodur Smestad, i likhet med i 2014.

Kattateateret 2014Rediger

Kattateateret 2014 satte opp Gjøkeredet av Ken Kesey. Stykket er en klar kritikk av det amerikanske helsevesenet, gitt ut i 1962. Halvindianeren Chief Bromden, som alle tror er døvstum, er innlagt på asyl. På asylet hersker Big Nurse uinnskrenket helt til vagabonden McMurphy dukker opp. Han er en komisk, tragisk og heroisk skikkelse som blåser frisk luft inn i asylet og snur opp ned på hele systemet. McMurphys opprør knuses og han taper, men Chief Bromden frigjøres. Romanen er filmatisert, men Kattateateret tok mål av seg til å tolke boka fremfor filmen. 

Teatersjefer dette året var Thale Lund Ness og Sebastian Jørung Øvrebø. Instruktør var Haakon Mustafa Akdokur Smestad.

Kattateateret 2013Rediger

Kattateateret 2013 satte opp The Vortex av Noël Coward, som hadde urpremiere i 1924. Stykkets omdreiningspunkt er Nicky Lancaster, en talentfull ung komponist, og hans mor Florence Lancaster, en aldrende overklassekvinne. Stykket handler om nymfomani, narkotikamisbruk og et anstrengt forhold mellom mor og sønn.

Dette var første gang Kattateateret benyttet Oslo katedralskoles aula som lokale.

Teatersjefer i 2013 var Tone Langengen og Alex Andresen. Instruktør var Magnus Kjorrefjord

Kattateateret 2012Rediger

Kattateateret 2012 satte opp Black Comedy av Peter Shaffer, et stykke som hadde urpremiere i 1965. Stykket er en farse, skrevet som en én-akter, men omgjort til to-akter i denne oppsetningen. Handlingen foregår i den oversatte versjonen i en liten leilighet på Grünerløkka, der den unge, fattige kunstneren Benjamin Møller og hans kjæreste Victoria Pulk venter besøk av Georg Bamberger, en rik kunstsamler som vil se på kunsten til Benjamin. Victorias far, Oberst Pulk, skal også komme og møte Benjamin for første gang. Paret har sammen flyttet de fine møblene fra naboleiligheten til Harald Gregersen inn i Benjamins leilighet. for å få det til å se penere ut når de skal få fint besøk. Så går lyset, og kaoset begynner. Hele stykket er en ellevill komedie, med flytting av møbler i mørket, bedrukne nabodamer, gamle flammer som dukker opp og millionærer som viser seg å være elektrikere. Stykket ble oppsatt i egyptisk mørke, når det er lys i stykket er det mørkt på scenen og omvendt.

Teatersjefer dette året var Martin Osnes og Vilde Bjerke Torset. Instruktør var Jens Wergeland.

Kattateateret 2011Rediger

Kattateateret 2011 satte opp Popcorn basert på Ben Eltons roman fra 1996, oversatt av Torstein Bugge Høverstad. Etter premieren 28. februar 2011 fikk oppsetningen karakter 6 av Aftenposten (Oslopuls)' anmelder Cornelia Kristiansen. Dette ble den første sekseren gitt til Kattateateret siden oppsetningen av Tre søstre i 2004.

Teatersjefer dette året var Jørgen Tresse og Ingrid Mikkelsen Semb. Instruktør var Peter Lunga.

Kattateateret 2010Rediger

Kattateateret 2010 satte opp Farlige forbindelser basert på brevromanen av samme navn fra 1782 skrevet av Pierre Choderlos de Laclos. Sceneversjonen er skrevet av Christopher Hampton og ble første gang oppført i Stratford-upon-Avon av Royal Shakespeare Company i 1985. Stykket ble i 1987 oversatt til norsk av Pål Løkkeberg for Nationaltheatret. I 1988 kom filmen Dangerous Liaisons som er basert på stykket med blant andre John Malkovich og Glenn Close i rollene.

Aftenpostens Oslopuls-redaksjon ga karakteren 5.[2] Det ble også kjøpt inn lysutstyr for 110 000 kroner dette året.

Teatersjefer dette året var Hjalmar Richter Kolsaker og Thea Crawfurd Svensen. Instruktør var Christoffer Lossius.

Kattateateret 2009Rediger

 
Plakaten til Kattateateret 09

Kattateateret 2009 satte opp Kirsebærhaven (1903) av Anton Tsjekhov.

Teatersjefer i 2009 var Siri Børs-Lind og Kristin Tormodsdatter Hylland. Instruktør var Line Verndal.

Kattateateret 2008Rediger

 
Plakaten til Kattateateret 08 fikk en del oppstuss, blant annet ved et innslag på NRK

Kattateateret 2008 satte opp et stykke basert på Rudyard Kiplings bøker Jungelboken (1894) og Den andre Jungelboken (1895).

Instruktør for Jungelboken var Tiril Pharo.

Kattateateret 2007Rediger

 
Plakaten til Kattateateret 07

Kattateateret satte i 2007 opp A Clockwork Orange, basert på Anthony Burgess' roman fra 1962.

Instruktør for oppsetningen var Mari Kjeldstadli.

Kattateateret 2006Rediger

Kattateateret 06 satte opp Fryktens sirkus presenterer ”Det var en gang...?” av Bertolt Brecht. Stykket, med originaltittel Frykt og elendighet i det tredje riket, omhandler nazismens fremvekst i Tyskland fra 1933

I forberedelsene samarbeidet Kattateateret med dramatikeren Wolfgang Pintzka, som selv har jobbet med Brecht i Berlinerensemblet.

Instruktør for oppsetningen var Terje Skonseng Naudeer.

Kattateateret 2005Rediger

Kattateateret 05 satte opp Vårløsning av Frank Wedekind. Vårløsning var hans første stykke, og ble utgitt på eget forlag i 1891.

Instruktør for oppsetningen var Yngve Marcussen

Kattateateret 2004Rediger

Kattateateret satte i 2004 opp Tre søstre av Anton Tsjekhov. Dette var andre gang Kattateateret satte opp et stykke av Anton Tsjekhov, tyve år etter oppsetningen av enakteren Jubileet.

Instruktør for oppsetningen var Nic Arnevåg.

Oppsetninger 1953 - 2003Rediger

Anmeldelser av oppsetningerRediger

Kjente tidligere involverte ved KattateateretRediger

LitteraturRediger

  • Gode Gamle Katta – Oslo katedralskole 850 år (Oslo katedralskole, Oslo 2003), red. Øystein Eek, ISBN 8299265428

ReferanserRediger

  1. ^ Pettrém, Maria T. «Kattateateret 2019: Skulle nesten tro elevene ikke gjorde annet enn å sette opp klassiske teaterstykker». Aftenposten. Besøkt 21. april 2019. 
  2. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 9. november 2013. Besøkt 9. november 2013. 

Eksterne lenkerRediger