Petter Næss

norsk regissør og skuespiller

Petter Næss (født 14. mars 1960) er en norsk film- og teaterregissør og skuespiller. Han har regissert filmene Absolutt Blåmandag, Elling, Bare Bea, og den tredje filmen om Elling, Elsk meg i morgen.

Petter Næss
Nordiske Mediedager 2007 IMG 20070511 1157 (496879048) (cropped).jpg
Født14. mars 1960[1]Rediger på Wikidata (61 år)
BærumRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Skuespiller[2], filmregissør, manusforfatterRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
IMDbIMDb

FilmRediger

Næss begynte som skuespiller i både teater, film og TV i 1985. Siden 1996 har han arbeidet han som regissør og prosjektleder ved Oslo Nye Teater. I 1999 debuterte han med sin første spillefilm, Absolutt blåmandag. Suksessen med Elling sendte Petter Næss til Hollywood.[trenger referanse] I 2005 instruerte han blant andre Josh Hartnett i den amerikanske dramakomedien Mozart and the Whale. I 2007 var han aktuell med den norske komedien Tatt av kvinnen og i 2008 spilte han kaptein Martin Linge i filmen Max Manus. Han var regissør av filmen Into the White (2012) med blant andre Rubert Grint.

På 1980-tallet var han rekvisitørassistent på to filmer om Olsenbanden.

TV og radioRediger

Næss debuterte som hørespillregissør med Noe kommer til å dø, som er basert på Ragnar Hovlands roman Utanfor sesongen. Hørespillet hadde premiere på NRK P2 21. september 2008.

Næss startet som produksjonsassistent i NRKs Fjernsynsteatret. I 1996 var han manusforfatter på den TV 2-sendte norske situasjonskomedien Sommeren med Guggen. Våren 2009 jobbet han med Himmelblå.

TeaterRediger

Næss har blant annet lagd teater av tekster skrevet av samtidsforfattere som Erlend Loe og Lars Saabye Christensen, blant dem stykket Øyet som ser, som ble satt opp i 2007 og var basert på Christensens novelle Grisen.

Priser og nominasjonerRediger

FilmografiRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6xn2czm, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 25. juni 2015
  3. ^ «Gullruten fagprisene 2019: Vinnerne». rushprint.no. 2. mai 2019. Besøkt 3. mai 2019. 

Eksterne lenkerRediger