Povel Hansson Paus
Povel Hansson Paus (1620–1658) var en norsk prest og magister på 1600-tallet.
| Povel Hansson Paus | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1620 | ||
| Død | 1658 | ||
| Far | Hans Povelsson Paus | ||
Biografi
redigerHan ble født i Oslo i 1620 som sønn av presten Hans Povelsson Paus den eldre (1587–1648). Han gikk på latinskolen i Frederiksborg i Danmark og ble student i 1642. Fra november samme år studerte han sammen med sin bror Anders Hansson Paus filosofi og teologi ved Universitetet i Franeker. Fra broren er det bevart en orasjon på gresk trykket ved Universitetet i Franeker i 1644, der han oppgir en rekke av rikets mektigste menn – Norges kansler Jens Bjelke, Bjelkes svigersønn Daniel Ottesen Bildt på Hafslund, admiral Sten Willumsen Rosenvinge på Tose og biskop Oluf Boesen – som velyndere av faren som bekostet hans utdannelse, og S. H. Finne-Grønn skriver at Povels utdannelse «utvilsomt [ble] bekostet av de samme herrer».[1]
8. mai 1649 tok Povel Paus magistergraden ved Københavns Universitet.[a] Etter å først ha vært hører ved Oslo domskole ble han i august 1651 utnevnt til konrektor, det vil si assisterende rektor, ved domskolen. Allerede i 1653 søkte han om å få et prestekall og fikk kongebrev av 10. oktober 1653 med ekspektansebevilling på et prestekall Kronen hadde kallsretten til. Først 14. september 1655 fikk han bestalling som sogneprest til Lier, Bragernes og Strømsø. 23. september samme år avla han embedseden for biskopen, og 21. oktober feiret han sin første messe i Bragernes kirke, en korskirke av tre, oppført i 1628.
Povel Hansson Paus deltok bl.a. ved hyllingen av prins Christian i 1656[2] og på stendermøtet i 1657 som representant for den geistlige standen i Oslo stift.[3] Han døde allerede 26. februar 1658, bare 38 år gammel. Han ble begravet inne i Bragernes kirke, en ordning som var reservert for prominente personer. Etter hans død foregikk det en rettssak om arveoppgjøret. Han ble gift 21. mars 1652 i Christiania med Magdalene Eriksdatter, som i 1661 oppholdt seg i København under arvehyllingen og som døde uten barn på Bragernes i 1774. Hennes søstersønn Peder Mortensen fra Bogense på Fyn i Danmark innfant seg da på Bragernes for å gjøre krav på arv, som også munnet ut i en lengre rettsprosess.[1][4]
Fotnoter
rediger- ^ Magistergraden var den høyeste graden ved det filosofiske fakultet. Bare et mindre antall prester hadde denne graden, ofte personer som endte i høye kirkelige stillinger. Oslo katedralskoles historie nevner 21 andre magistre fra Københavns Universitet med tilknytning til Oslo i perioden 1571–1651, hvorav tretten var av dansk fødsel. Av disse ble seks biskoper og åtte rektorer for katedralskolen – på den tiden Norges ledende utdanningsinstitusjon – mens alle hadde sitt virke ved katedralskolen på et eller annet tidspunkt. Også Povel Hansson Paus virket som konrektor, det vil si assisterende rektor, ved katedralskolen etter avlagt magistergrad.
Referanser
rediger- ^ a b S. H. Finne-Grønn (1943). "Mag. Povl Hansen Paus." I Slekten Paus : dens oprindelse og 4 første generasjoner (s. 14–15). Oslo: Cammermeyer.
- ^ Johnsen, Oscar Albert; Fladby, Rolf, red. (1969). Aktstykker til de norske stændermøders historie 1548–1661. 2, hefte 2. Kjeldeskriftfondet. s. 457.
- ^ Fladby, Rolf, red. (1974). Aktstykker til de norske stændermøders historie 1548–1661. 3, hefte 1. Kjeldeskriftfondet. s. 20.
- ^ Blom, Andreas (1904). Efterladte historiske optegnelser.