Søren Bruun Bugge

norsk prest

Søren Bruun Bugge (født 1798 i Vanse, død 1886) var en norsk klassisk filolog og prest. Han var professor i latin ved universitetet i Christiania fra 1825 til 1833 og rektor ved Christiania katedralskole fra 1833 til 1847.

Søren Bruun Bugge
Født1798Rediger på Wikidata
Død1886Rediger på Wikidata
BeskjeftigelsePrest Rediger på Wikidata
Embete
FarPeder Olivarius Bugge
SøskenFrederik Moltke Bugge
NasjonalitetNorge
Medlem avKungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien

Liv rediger

Søren Bruun Bugge var sønnesønn av presten Søren Bugge, sønn av biskop Peter Olivarius Bugge og bror til pedagogen Frederik Moltke Bugge. Som Norges eneste filologiske kandidat ble han i 1820 utnevnt til lektor i latin ved universitetet i Christiania, hvor han alt tidligere hadde holdt forelesninger. Fra 1825 til 1833 var han professor, og fra 1833 til 1847 rektor ved Christiania katedralskole. I 1847 tok han teologisk embetseksamen og ble samme år utnevnt til sogneprest. Fra 1851 til 1878 var han prost i Hadeland, Ringerike og Hallingdal prosti.

Bugge behersket latin til fullkommenhet og skrev en rekke latinske universitetsprogrammer og avhandlinger, samt lærebøker på dette språket.

Kilder rediger

(da) Hammer, K. V.:  «Bugge, Søren Bruun», i: Salmonsens konversationsleksikon, 2. utgave. Bd. IV, København: J. H. Schultz, 1916, s. 222.

Eksterne lenker rediger