Einar Høigård

Einar Musæus Høigård (født 18. oktober 1907 i Stavanger, død 25. november 1943)[2] var en norsk skolemann og historiker, og motstandsmann under andre verdenskrig.

Einar Høigård
Einar Høigård 1.jpg
Født18. okt. 1907[1]Rediger på Wikidata
StavangerRediger på Wikidata
Død25. nov. 1943[1]Rediger på Wikidata (36 år)
FengselRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Bibliotekar, filologRediger på Wikidata
Barn Cecilie HøigårdRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Gravlagt Vestre Aker kirkegårdRediger på Wikidata

Einar Høigård, ungdomsbilde

Bakgrunn og virkeRediger

I oppveksten på Våland utmerket han seg lokalt i friidrett. Etter examen artium ved Kongsgård skole flyttet han til Oslo i 1927 for filologi-studier under blant andre Fredrik Paasche, han fikk embedseksamen i 1934, og virket ved Universitetet i Hamburg i 1935. Deretter ble han tilsatt ved Oslo katedralskole i 1936 som bibliotekar og lektor. Som universitetsstipendiat ved det nylig etablerte Pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo (1938–) arbeidet han blant annet med Helga Eng i etableringen av pedagogikk som universitetsfag. Med Kay Waldemar Kielland Piene og andre satt han i Carnegiekomiteen for eksamensformer frem til 1939.

Under andre verdenskrig ble han i kraft av vervet som sekretær i Undervisningsrådet, sentral i den illegale ledelsen av lærerfronten og utformet «de fire kardinalpunkt»

  • Krav om medlemskap i eller lojalitetserklæringer til NS avvises.
  • Et hvert forsøk på å bringe NS-propaganda i skolen avvises.
  • Avvis enhver ordre fra ikke-kompetent hold.
  • Avvis enhver medvirkning i NSUF (Nasjonal Samlings Ungdomsfylking).
Husk alltid: Enhver har rett til og derfor krav på betenkningstid, når han stilles overfor spørsmål som har konsekvenser for hans fremtid.

Han ble arrestert under flukt til Sverige i oktober 1943, og satt i fengsel (Bredtvedt fengsel) til han døde. Han ble torturert på Bredtvedt (observert av patolog). Pedagogisk forskningsinstitutts første dr.philos.-grad ble tildelt ham posthumt (1945), og i Antarktis finner man formasjonen Høigårdbrekka, oppkalt etter ham. I Stavanger finner man Lektor Einar Høigårds Gate, og i 1987 ble Einar Høigårds vei opprettet på Tåsen i Oslo. Einar Musæus Høigård ble i 1934 gift med cand.mag. Elfrida Glomnes (1906–1984), datter av grosserer Mathias Glomnes (1869–1956) og Samuline Skrede (1870–1957). Einar Musæus Høigård var far til fire barn: lege Berit Hovig (født Høigård), lektor Tore Høigård, arkeolog Ellen Høigård Hofseth og kriminolog Cecilie Høigård.

UtgivelserRediger

GatenavnRediger

Einar Høigård er hedret med gatenavn i Oslo og Stavanger.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Einar Musæus Høigård, Norsk biografisk leksikon ID Einar_Høigård, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Reidar Frafjord, Han ga sitt liv i lærerkampen, Stavanger Aftenblad (25.11.2003)

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger