Åpne hovedmenyen

Karsten Heli

norsk skoleleder, skolepolitiker
Karsten Heli
Født12. juni 1898
Død1. juni 1976 (77 år)
Beskjeftigelse Oversetter
Nasjonalitet Norge

Karsten Heli (født 12. juni 1898 i Oslo, død 1. juni 1976 samme sted) var en norsk lærer, skoleleder og skolepolitiker, mest kjent fra forsøkstiden med 9-årig skole.

Etter å ha blitt cand.real. 1923 var han lektor ved Mandal gymnas 1923-29 og Nordstrand høyere almenskole 1929-35. I denne tiden uttalte han til Den høiere skole at «Universitetet utdanner ikke lærere«, at pedagogisk seminar var en «dillentantisk komedie», at lærerne måtte kunne pedagogikk mer enn selve faget, og ivret for bredde (flere fag) og mindre dybde.[1] Så gikk han til den Vestheim høyere almenskole 1935-46, før han ble rektor. Først ved Vestheim (nå Hegdehaugen videregående skole) 1946-51, så rektorleder for Berg Arbeidsskole i Sem 1951-53, før han frem til pensjoneringen var rektor ved Oslo katedralskole 1953-68. I siste rolle fikk han umiddelbart startet et prefektur (ordensvern som med røde jakker og armbind fulgte med elevene i frikvarteret). Prefekturet ble avskaffet i 1967/68.[2]

I et foredrag for Unge Høyre i 1954 uttalte han at russetiden må avskaffes, og i 1961 mente han at Frafallet i ungdomsskolen ikke var betinget av intelligens.[3] Politisk tilhørte han Arbeiderpartiet og han var i Sosialistisk skolelag.[1]

Verv[4]Rediger

  • i Mandal skolestyre 1927-29, Oslo skolestyre 1938-51, Oslo verjeråd 1936-40
  • styreformann ved Sophus Minde 1956-70,
  • leder av Eksamensordningskomiteen for høyere skoler av 1938
  • med i Samordnings-nemnden for skolestellet av 1947,
  • formann i Kompetansekomiteen for skoleverket 1958-59
  • formann i Forsøksrådet for skoleverk 1958-61,
  • medlem av Sentralstyret i Norsk Lektorlag 1936-41 og 1945,
  • foreleser i pedagogikk ved Statens Kvinnelige Industriskole 1938-46.

UtgivelserRediger

  • Karsten Heli m.fl (1936). Ny displin i skole og hjem. Tiden. 
  • Rikka Deinboll, Karsten Heli, Marianne Rumohr og Åse Gruda Skard (1938). Barn og bøker. Tiden forlag.  [Del av serien Barn og opdragelse nr. 3]
  • Karsten Heli og Einar Høigård, red. (1941–1945). Norsk skole. Oslo.  [Illegal avis]
  • Karsten Heli (red.). Verden og vi. Fra virkelighetens eventyr. Dreyer.  [99 sider]
  • Karsten Heli (1941). Elever som kommer til kort i den høgre skolen. Gyldendal.  [Komiteen for pedagogisk forskning (nedsatt av Oslo og Aker skolestyrer). 48 sider]
  • A. Alexander og Karsten Heli (1946). Innstilling fra Eksamensordningskomitéen for de høgre almenskolen. Kirke- og undervisningsdepartementet.  [77 sider]
  • Karsten Heli (1959). Innstilling fra Kompetansekomitéen for den niårige enhetsskole. Kirke- og undervisningsdepartementet.  [59 sider]

OversettelserRediger

  • Lancelot Hogben (1956). Tallenes trylleri. Matematikkens merkelige verden. Tiden.  [Oversettelse fra engelsk (Man must measure). 69 sider]
  • Elsa Jane Werner (1956). Hele familiens bok om vår jord. En billedgeografi i farger. Tiden.  [Norsk utgave ved Kristian Gleditsch og Karsten Heli (The golden geography, 97 sider)]
  • Bertha Morris Parker (1956). Hele familiens bok om naturen. Tiden.  [Norsk utgave ved Anatol Heintz og Karsten Heli (208 sider)]
  • James Fisher (1958). Eventyret om havet. Tiden.  [Oversettelse fra engelsk (Adventure of the seas, 68 sider)]
  • Jane Werner Watson (1959). Vitenskapens vidunderlige verden. Tiden.  [Oversettelse fra engelsk (The world of science). 215 sider]
  • Torsten Husén (1962). Studieteknikk for gymnasiaster. Aschehoug.  [Oversettelse fra svensk (Studieteknik för gymnasiet), 63 sider]
  • Lancelot Hogben (1969). Energiens verden. Tiden.  [Norsk utgave ved Karsten Heli, oversatt av Stein Øgrim (The wonderful world of energy). 96 sider]
  • Lancelot Hogben (1971). Mennesket utvider sansene. Fra tam-tam-trommer til telesatelitter. Tiden.  [Norsk utgave ved Karsten Heli. 96 sider]

ReferanserRediger

  1. ^ a b Åsmund Arup Seip (1990). Lektorene: Profesjon, organisasjon og politikk. FAFO. s. 122. 
  2. ^ «Kattahistorie». [død lenke]
  3. ^ «Frafallet i ungdomsskolen er ikke betinget av intelligens». Aftenposten. 10.8.1961. 
  4. ^ «Hvem er Hvem 1973».