Norsk Lektorlag

fagforbund

Norsk Lektorlag (også kalt Lektorlaget) er en norsk fagforening for lektorer med mastergrad eller hovedfag fra universitet eller høyskole, og for andre akademikere med tilsvarende utdannelse. De fleste av Lektorlagets medlemmer har jobber innen undervisning, kulturformidling, personalledelse eller veilednings- og informasjonsarbeid.[2] Foreningen er tilsluttet hovedorganisasjonen Akademikerne.

Logo
Org.nummer879 495 512
Stiftet22. november 1997
TilholdsstedTorggata 2 i Oslo
LederHelle Christin Nyhuus
(fra 2022)
GeneralsekretærNina Sandborg
Medlemmer8267 (mai 2021)[1]
Nettstednorsklektorlag.no

Foreningen utgir fagtidsskriftet Lektorbladet – Tidsskrift for fag, kultur og utdanning.[3]

Etablering og utviklingRediger

 
Lektorlagets forrige leder Rita Helgesen (midt i bildet) i debatt om status i skolen under Nordiske mediedager 2016.

Norsk Lektorlag ble etablert i november 1997. Bak initiativet sto lektorer som mente at interessene til universitetsutdannede lektorer ikke ble godt ivaretatt av deres fagforening Lærerforbundet, og at forbundets fagpolitiske linje i for liten grad satte fagkunnskap i sentrum for norsk skole.[4][5]

Like etter gikk Lærerforbundet til sak mot det nyetablerte Lektorlaget, ettersom forbundet mente å ha enerett på navnet «Norsk Lektorlag». Dette fordi en tidligere fagforening for lektorer hadde båret dette navnet fra 1939 til 1983, da den skiftet navn til Norsk Undervisningsforbund, som så i 1993 gikk inn i Lærerforbundet.

Både herredsretten og lagmannsretten kom imidlertid til at navnet var ledig, og Lærerforbundet tapte søksmålet.[6] Avklaringen av navnetvisten 30. januar 2001 var med på å åpne for at Norsk Lektorlag 15. mars 2001 ble tatt opp i hovedorganisasjonen Akademikerne. Med det ble Lektorlaget en fullverdig fagforening med forhandlingsrett.

Norsk Lektorlag var lenge en forholdsvis liten fagforening, som organiserte et mindretall av lektorene i norsk skole. Først i 2008 passerte foreningen to tusen medlemmer. Medlemsutviklingen har imidlertid vært jevn og økende, og i 2020 passerte Lektorlaget 8000 medlemmer.

Medlemsutviklingen i Norsk Lektorlag 2002–2021. (Tall per 1. januar hvert år.)[7]

ReferanserRediger

  1. ^ «Om Norsk Lektorlag». Norsk Lektorlag. Besøkt 9. juni 2021. 
  2. ^ «Om Norsk Lektorlag». Norsk Lektorlag. Besøkt 25. juni 2020. 
  3. ^ «Lektorbladet». issuu.com. Besøkt 25. juni 2020. 
  4. ^ Svein Magne Sirnes (2007). «Opprøret startet i Ås». Lektorbladet (5/6): 11–19. 
  5. ^ Inger Johanne Rein (2017). «Norsk Lektorlag er 20 år». Lektorbladet (5): 6. 
  6. ^ «Norsk Lektorlag får beholde navnet». Stavanger Aftenblad. Norsk telegrambyrå (NTB). 2. februar 2001. Besøkt 25. juni 2020. 
  7. ^ «Om Norsk Lektorlag». Norsk Lektorlag. Besøkt 20. desember 2021. 

Eksterne lenkerRediger