Åpne hovedmenyen

Kulturlivet i Oslo er rikt og omfatter en rekke ulike uttrykksformer og sjangre. Byen huser alt fra Den Norske Opera & Ballett og Oslo-Filharmonien til festivaler som Øyafestivalen og Norwegian Wood, godt over 100 janitsjarkorps, en rekke kinoer, teatre, kor og musikk-klubber.

Innhold

TeaterRediger

 
Nationaltheatret, en av Norges tre nasjonale scener.

Oslos teaterhistorie regnes gjerne tilbake til 1780, da byens Dramatiske Selskab ble stiftet. Dette var en privat klubb med oppføringer med halvprofesjonelt preg, og den hadde lokaler der Centralteatret ligger i dag. I 1827 ble det første offentlige teatret startet av svensken Johan Peter Strömberg – i Teatergata. I 1837 åpnet Christiania Theater, først med danske skuespillere og dansk repertoar, men etter hvert ble norske kunstnere mer framtredende.

I 1899 åpnet Nationaltheatret som en direkte fortsettelse av Christiania Theater. Teatret, som holder til i et nyrokokkobygg ved Studenterlunden midt i sentrum, var opprinnelig et privat aksjeselskap. Fra 1927 fikk det offentlig støtte, og det er nå i all hovedsak finansiert av staten og ved billettinntekter. Siden 1990 arrangerer Nationaltheatret Ibsenfestivalen hvert eller annethvert år. Nationaltheatret har i dag underavdelingen Torshovteatret.

Også en annen av Norges tre nasjonale scener ligger i Oslo: Det norske teatret, som siden 1912 har satt opp dramatikknynorsk og norske dialekter. Teatret fikk i 1985 sitt eget bygg i Kristian IVs gate. (Den tredje nasjonale scenen er Den Nationale Scene i Bergen.)

Byens tredje institusjonsteater, Oslo Nye Teater, er finansiert av kommunale tilskudd. Det ble opprettet i 1959, da Det Nye Teater (stiftet 1929) og Folketeatret (åpnet 1952) slo seg sammen. Teatret holder i dag til i Det Nyes funkisbygning i Rosenkrantz' gate, men hadde i begynnelsen også forestillinger i Folketeaterbygningen. Oslo Nye benytter også Centralteatret, der skuespillerfoajeen er en bevart del av det gamle dramatiske selskap. Det har også et eget dukketeaterTorshov.

Fra Oslos teaterhistorie bør også Studioteatret nevnes, en eksperimentell og ungdommelig scene i de første åra etter andre verdenskrig. Teaterhistorien er ellers dokumentert i Teatermuseet, nå en del av Oslo museum.

Det åpne teater er et spillested som satser spesielt på ny dramatikk. Black Box er en annen scene som er åpen for frie teatergrupper. Teater Manu er Norges eneste profesjonelle tegnspråkteater. Nordic Black Theatre satser på skuespillere med bakgrunn fra den tredje verden.

Oslo har en rekke scener der det spilles revy, musikaler og ulike show, gjerne på prosjektbasis. De viktigste er Chat Noir, Edderkoppen, Dizzie Showteater, Christiania Theater og Chateau Neuf. Fra 2004 er Latter etablert som scene for stand up-komikere.

Hovedstaden er sete for Statens teaterhøgskole, som nå er en del av Kunsthøgskolen i Oslo. Her utdannes skuespillere og instruktører. Etter hvert har det kommet til flere private scenekunstskoler, blant før nevnte Nordic Black.

Som alle storbyer har Oslo et variert og omfattende tilbud av amatørteater. Det som legges mest merke til, er nok de årlige skolerevyene. Nærmere 30 stykker i Oslo og nabokommunene har premiere i januar og februar.

Opera og ballettRediger

 
Operahuset i Bjørvika huser Den Norske Opera & Ballett, og åpnet i 2008.

Den første operaforestillingen i Oslo skal ha funnet sted i 1749, et italiensk gjestespill under ledelse av komponisten Christoph Willibald Gluck. I 1810 ble Det musikalske Lyceum stiftet. Det hadde årlige framføringer av syngespill. Videre utover var operaer, operetter og syngespill hyppig på repertoaret til byens teatrer. I 1918 ble selskapet Opera Comique etablert. Det presenterte 26 operaer før årene ble lagt inn høsten 1921. Det var videre en rekke planer for opera og operahus, men disse ble ikke endelig realisert før Den norske Opera hadde sin første forestilling i Folketeatret ved Youngstorget i februar 1959.

Operaen flyttet i 2008 til et eget operabygg i Bjørvika, og har opplevd en kraftig økende interesse for virksomheten. Operabygningen har blitt et viktig turistmål, og i den første sesongen i nytt bygg ble det solgt 285 000 billetter, noe som utgjorde 99,6 prosent av de tilgjengelige setene.[1]

Et profesjonelt ballettensemble var en del av operaen, da den startet i 1959. I 1993 fikk dette navnet Nasjonalballetten, og etter innflyttingen i nytt hus heter institusjonen Den Norske Opera & Ballett.

De vanlige teatrene setter nå ikke opp operaer, men både Det norske teatret og Oslo nye teater har jevnlig musikaler på spilleplanen, både norske versjoner av utenlandske show og egenproduksjoner. Musikaler er også vanlig materiale for privatteatrene.

I 2007 ble Dansens hus etablert på Vulkan-området på Grünerløkka. Dette er en nasjonal scene for dans, som presenterer både egenproduksjoner og gjestespill.

Statens operahøgskole og Statens balletthøgskole er nå begge integrert i Kunsthøgskolen i Oslo. Den norske balletthøyskole er en separat institusjon som trekker linjene tilbake til Jorunn Kirkenærs ballettskoler. En annen skole innen sang og dans er Bårdar Akademiet, som gir tilbud mer rettet mot moderne musikkteateroppsetninger.

MusikkRediger

Oslo har et rikt og aktivt musikkliv som spenner over de aller fleste genere og aldersgrupper. Utøverne er både profesjonelle og amatører.

KlassiskRediger

 
Oslo Konserthus

Oslo-Filharmonien er byens profesjonelle symfoniorkester. Det ble stiftet i 1919 under navnet Filharmonisk Selskaps Orkester, og holder nå til i Oslo Konserthus i Vika. Orkesteret vant internasjonal anerkjennelse under Mariss Jansons' ledelse (1979–2002), og det har beholdt det høye nivået også under André Previn (2002–06), Jukka-Pekka Saraste (2006–) og Vasily Petrenko (2013–)[2]. Andre større profesjonelle orkestre i byen er Operaorkesteret og Kringkastingsorkestret, mens Oslo symfoniorkester er basert på amatørmusikere.

En kjent arena for klassisk musikk i Oslo er Oslo Kammermusikkfestival, som er Norges første kammermusikkfestival. Den har blitt arrangert hvert år siden 1989, med Arve Tellefsen som kunstnerisk leder.

KorRediger

Oslo har en rekke kor av høy kvalitet.

Operakoret, med 53 sangere, er Norges eneste profesjonelle kor, med sangere ansatt i faste heltidsstillinger med sangutdannelse på høyeste nivå. Operakorets sangere er en del av det faste ensemblet av sangere ved Den Norske Opera & Ballett. En operakorist opererer som sanger og skuespiller på samme tid i operaens kor, og må daglig levere korsang og skuespill av høyeste kvalitet. Enkelt engasjeres også som solister for å komplementere rollebesetninger i enkelt produksjoner. Repertoaret strekker seg fra den klassiske operalitteraturen til det moderne og nyskrevne, fremført scenisk. Enkelte ganger byr operakoret også på konsertante fremføringer av operaer. Kirkemusikk og annen korlitteratur på et høyt nivå omfattes også av Operakorets repertoar.

Det Norske Solistkor er det andre profesjonelle koret i Oslo. Solistkoret engasjerer imidlertid sangere på freelancebasis i deltidsstillinger, med fokus på urfremføringer og klassisk konsertant korsang. Solistkoret er et elitekor bestående av 26 sangere på et høyt profesjonelt nivå, der antall sangere varierer i forhold til hvilket type repertoar som fremføres. I tillegg til konserter i Oslo har Solistkoret også utstrakt turnévirksomhet.

Schola Cantorum, Oslo Domkor, Ensemble 96 og Uranienborg vokalensemble er eksempler på Oslo-baserte amatørkor som holder et høyt nivå, og som har hatt og har suksess innenfor den tradisjonelle kortradisjonen med vekt på klassisk kirkemusikk samt moderne kormusikk - både a capella og verker med orkester.

Oslo fagottkor, Oslo Gospel Choir og Gli Scapoli er Oslobaserte kor på høyt nivå med stor suksess innenfor sine respektive musikkgenere.

Oslo fagottkor har siden starten i 2004 markert seg noe helt nytt innen korvirksomheten i Norge, ettersom korets konserter har utviklet seg til å bli et kultfenomen, med publikumstall man ikke har sett maken til i nyere tid. Koret fremfører sceniske showkonserter med bredt repertoar, men oppsummert er det en blanding av musikkteater, musikk-komikk og klassisk korsang fremført og presentert i helt ny drakt. Ved bruk av sceniske, tekstlige og musikalske virkemidler når de frem til publikums emosjoner på en direkte, ny og unik måte.

Oslo Gospel Choir er en nyere etablering (fra 1988) med over 20 plateutgivelser og er de det norske koret med størst internasjonal suksess i tillegg til å være det mestselgende koret på platemarkedet gjennom tidene.

Selv om Gli Scapoli ble oppløst i 1998, hører de med i en oversikt over Oslos kulturliv på grunn av sin unike suksess i tidsrommet 1992-1998.

Oslo Filharmoniske Kor (med rundt 100 sangere) er knyttet til Oslo Filharmoniske Orkester, men har også egne produksjoner.

Frimurernes Sangforening ble stiftet i 1842 og er dermed Norges eldste. Den norske Studentersangforening (DnS) ble stiftet i 1845, mens Cæciliaforeningen kom til i 1879. Oslo Domkor er ledende innen kirkemusikk.

For den yngre garde av sangere kan nevnes Sølvguttene (NRKs guttekor), Det norske jentekor (tidligere NRKs jentekor), St. Hallvard-guttene og Oslo Domkirkes Guttekor – og tidligere Olavsguttene og Sanct Johannes-Guttene.

Oslo har videre en rekke amatørkor, ofte knyttet til menigheter og organisasjoner.

JazzRediger

 
Louis Armstrong (1901-1971).

Jazzen ser ut til å ha kommet til Oslo (og Norge) i eller like før 1920.[3] Musikkformen ble raskt populær, særlig blant ungdommen. I 1934 gjestet Louis Armstrong byen med konserter i den gamle losjen, og dette førte til et gjennombrudd for jazzen. Det ble stiftet jazzklubber, og stadig flere utesteder hadde jazz som sin foretrukne musikkform. Av de sentrale etter andre verdenskrig har vært Big Chief Jazz-Club, Penguin Club, Metropol Jazz Club, Club 7 og Amalienborg Jazzhus.

I 2006 ble Nasjonal jazzscene etablert på Cosmopolite. Denne flyttet i 2008 over til Victoria, en tidligere kino på Karl Johan. Oslo jazzfestival arrangeres hvert år i august siden 1986.

Rock og popRediger

Rockemusikken kom til Norge og Oslo i 1956, da filmen Rock Around the Clock ble vist på Sentrum kino. Hovedstaden har i dag et rikt konserttilbud innen rock og pop. De aller mest populære artistene opptrer gjerne på kombinerte arenaer som Oslo Spektrum, Valle Hovin stadion og Vallhall. På nivået under ligger de som klarer å fylle reine konsertlokaler som Rockefeller Music Hall og Sentrum Scene (som tidligere var den ovennevnte kinoen). I tillegg til dette finnes et stort og varierende antall klubber og kafeer som presenterer musikk (levende eller i opptak) i ulike sjangrer.

Den første større rockefestivalen i Oslo var Ragnarock i 1973. (I nabokommunen Bærum hadde en imidlertid hatt Kalvøyafestivalen siden 1971.) De viktigste festivalene innen populærmusikk i dag er Norwegian Wood i Frognerparken og Øya i Middelalderparken. I 2009 er det under etablering et opplevelsessenter for populærmusikk i Schous kulturbryggeri, en institusjon som også vil innbefatte kulturskole, øvingshotell og en riksscene for nasjonal og internasjonal folkemusikk, joik og folkedans.

JanitsjarkorpsRediger

Norge har en rik tradisjon innen janitsjarkorps, noe som i stor grad kan knyttes til skolekorpsbevegelsen. Møllergata skoles musikkorps er landets eldste. Det ble opprettet av William Farre i 1901. Han er hedret med en byste foran skolen.

Norges Musikkorps Forbund har om lag 120 medlemskorps i Oslo, herav 2/3 skolekorps. Kampen Janitsjarorkester, stiftet 1929, regnes som byens fremste voksenkorps.

Forsvaret har to korps i Oslo. Stabsmusikken er Norges største profesjonelle blåseorkester med 39 fast ansatte musikere. Gardemusikken, som er besatt av vernepliktige, har rundt 80 deltakere.

UtdanningRediger

 
Norges musikkhøgskole

Norges musikkhøgskole ligger på Majorstuen og er Norges fremste utdanningssted innen musikk. Skolen har røtter tilbake til Ludvig Mathias og Peter Lindemans organistskole, som ble stiftet i 1883, og Østlandets Musikkonservatorium. Den har 475 studieplasser (2009) og arrangerer rundt 300 offentlige konserter årlig.

Barratt Due musikkinstitutt er en privat stiftelse som gir musikkundervisning fra barnehage- til høyskolenivå.

Foss, Hartvig Nissen og Manglerud er videregående skoler i Oslo med musikklinje. Ingrid Bjørnov og Benedicte Adrian er blant elevene som har gått på Manglerud videregående skoles musikklinje.

KinoRediger

Norges første filmframvising fant sted i 1896 under en varieté i Kristiania, og kortere filmsnutter var etter dette et vanlig innslag i underholdningsforestillinger. Den første kinoen var Kinematograf-Teatret i Stortingsgata 12, som åpnet i 1904. De følgende tiårene ble det etablert mer enn tjue kinoer i byen, alle private. I 1918 vedtok imidlertid bystyret at det skulle være kommunalt kinomonopol (Oslo kinematografer), og dette var et faktum fra 1926. Den første kommunale kinoen var Rosenborg Teater i Bogstadveien 12, som åpnet i 1921. Eldorado i Torggata var den første kinoen i landet som ble klargjort for lydfilm (1929).

På 1920- og 1930-tallet ble det åpnet en rekke nye kinoer. Ved kommunesammenslåingen med Aker i 1948 overtok kommunen flere kinoer, og ved utbyggingene i Groruddalen og i sørøst ble det etablert drabantbykinoer. Fjernsynets gjennombrudd – og senere videoen – krevde imidlertid nye driftsmodeller. En rekke kinoer, både i sentrum og i boligområdene, ble nedlagt. Samtidig ble flere kinoer bygget om fra en enkelt kinosal til flersals kinosenter. Den første av disse var Saga. Deretter ble Eldorado gjort om til kinosenter. I begge disse ble den gamle kinosalen fjernet erstattet av flere mindre saler. Klingenberg og Colosseum har også fått flere saler, men her har hovedsalen blitt beholdt etter en kraftig oppgradering. Det er også opprettet flere nye kinosenter. Det nyeste er Ringen på øvre Grünerløkka, som åpnet i 2008.

Colosseum er verdens største THX-kino og har byens største kinosal, 978 seter.

Filmens Hus ligger i Dronningens gate 16. Det har en rekke leietakere i filmbransjen, blant annet Norsk filminstitutt. Her er også Filmmuseet og spesialkinoen Cinemateket.

BilledkunstRediger

Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design ligger i Oslo. Det er resultatet av fusjon i 2003 mellom blant annet: Nasjonalgalleriet (etablert 1842, i nåværende bygg på Tullinløkka fra 1882), Museet for samtidskunst (etablert 1988), Kunstindustrimuseet (etablert 1876) og Arkitekturmuseet (etablert 1975). Sistnevnte flyttet inn i nye lokaler i Kvadraturen i 2008, mens de tre øvrige er planlagt samlokalisert i et nytt bygg bak Vestbanen. I tillegg til utstillingene i Oslo har institusjonen ansvaret for vandreutstillinger gjennom Riksutstillinger.

 
Munch-museet på Tøyen.

Oslo kommune har store egne kunstsamlinger. Mye av dette vises i MunchmuseetTøyen og i Stenersenmuseet i Vika. Disse museene planlegges samlokalisert i et nybygg ved siden av Operaen i Bjørvika.

Det største private kunstgalleriet er Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst, som åpnet i 1993. Et nybygg på Tjuvholmen er under planlegging.

Oslos mest kjente kunstanlegg i friluft er Vigelandsanlegget med 214 av Gustav Vigelands skulpturer. Hans atelier like ved parken er nå museum/galleri.

Byen har ellers en rekke frittstående skulpturer og minnesmerker. Her nevnes bare noen. Haakon VII-statuen på 7. juni-plassen (av Nils Aas), Karl Johan-monumentet (av Brynjulf Bergslien), en rekke statuer ved Nationaltheatret, Universitetet og Stortinget, Krohgstøtten, Abelmonumentet (av Gustav Vigeland), Helhesten (av Gunnar Utsond), Nasjonalmonumentet for ofrene fra andre verdenskrig (av Gunnar Jansson) og Large Arch (av Henry Moore).

Boligfeltene som er utbygd av Olav Selvaags firmaer er ofte utsmykket med skulpturer. Den største samlingen her er kanskje Peer Gynt skulpturparkLøren.

Ekebergparken med feminint tema åpnet i september 2013 i Ekebergskråninga.[4]

ReferanserRediger

  1. ^ Kolsrud, Kjetil (19. mai 2009). «Vår tids monumenter». Aftenposten. Besøkt 21. mai 2009. 
  2. ^ «Sjefdirigent». Ofo (norsk). Besøkt 28. juli 2019. 
  3. ^ Olav Angell, Jan Erik Vold og Einar Økland (red.): Jazz i Norge, Gyldendal 1975
  4. ^ Ekebergparkens nettsted (besøkt 26. september 2013)