Folketeatret (bygning)
Folketeatret, eller Folketeaterbygningen, er en bygning som ligger mellom Storgata og Youngstorget i Oslo. Bygningen var tegnet av arkitektene Christian Morgenstierne og Arne Eide, og stod ferdig i 1935. De første leietagerne flyttet imidlertid inn i bygningen allerede høsten 1934.[1] Den offisielle innvielsen fant sted 2. april 1935.[1]
Folketeatret (bygning) | |||
---|---|---|---|
Land | Norge | ||
Sted | Oslo kommune | ||
Historiske fakta | |||
Arkitekt | Christian Morgenstierne | ||
Ferdigstilt | 1935 | ||
Etasjer | 12 | ||
Kart | |||
Folketeatret 59°54′51″N 10°45′02″Ø | |||
Nettsted | |||
Nettsted | Offisielt nettsted (no) | ||
Bygningen består av tre sammenbundne bygg: et høybygg på tolv etasjer med fasade mot Youngstorget, en forretningsgård mot Storgata og et teaterhus midt i.[1]
Høybygget mot Youngstorget
redigerI høybygget har Arbeiderpartiet hatt sitt sentrale partikontor siden 1935.[1] På toppen av bygget ligger «Stratos», som var restaurant frem til 1945. I 1945 gjenåpnet Stratos som avholdsrestaurant. Stratos brant i 1957, men gjenåpnet og fortsatte driften. Etablissementet kalte seg for øvrig «Kafeen på byens tak».[1] Etter årevis med økonomiske problemer ble Stratos nedlagt i 1986, og Oslo-avdelingen av Arbeidernes Opplysningsforbund startet et studiesenter i Stratos' gamle lokaler i byggets 11. og 12. etasje.[1] Etter flere år gjenåpnet Stratos som serveringssted i sommerhalvåret, og med utleievirksomhet for ulike arrangementer.[2]
Blant høybyggets øvrige leietagere var Tiden Norsk Forlag og ulike andre virksomheter tilknyttet Arbeiderbevegelsen, deriblant Arbeiderbladet.[1]
Teaterlokalene
redigerSalen hadde 1200 sitteplasser, men på grunn av dårlig økonomi ble lokalene benyttet som kino (Verdensteatret) frem til teatervirksomheten kunne starte opp. Kinoen åpnet dørene i desember 1935.[1]
Først i 1952 kunne teaterselskapet Folketeatret starte sin virksomhet. På grunn av stadig dårligere økonomi, ble det etter noen år klart at selskapet ikke maktet å fortsette driften. Folketeatret fusjonerte med Det Nye Teater i 1959, og slik oppstod Oslo Nye Teater. Bygningen var tilholdssted for Den Norske Opera fra 1959 inntil Operahuset i Oslo sto ferdig i 2008. Oslo Nye Teater fortsatte likevel teaterdriften i Folketeaterbygningen opp gjennom 1960-årene med en utstrakt barneteatervirksomhet, også etter at Den Norske Opera var etablert i lokalene.
I mars 2009 åpnet Folketeateret som et privat teater, med musikalen Mamma Mia! på plakaten. Salen har nå (2018) 1400 sitteplasser.
I desember 2009 ble bygningen fredet.[3]
Teaterselskapet Folketeatret
redigerDet opprinnelige teaterselskapet Folketeatret var i drift 1952–1959. Ideen om å etablere et godt teater for arbeiderklassen i Oslo ble utformet i 1918 av et privat andelsselskap, og med økonomisk støtte både fra privat og offentlig hold ble Folketeaterselskapet konstituert 1921.
Den første planen var å reise en folketeaterbygning på Ankertorget, men dette ble forhindret da Gassverket trengte tomten. Deretter kjøpte Folketeaterselskapet en tomt på Hammersborg, men byggeplanene her måtte vike for Hovedbrannstasjonen. Til slutt endte selskapet med en tomt på Basarhallenes, Basserallene på folkemunne, grunn mellom Storgata og det nåværende Youngstorget.
En arkitektkonkurranse ble utlyst i 1926 og vunnet av Christian Morgenstierne og Arne Eide. Byggearbeidene ble utført av entreprenørfirmaet F. Selmer. I 1929 ble Folketeaterforeningen dannet. Hensikten med foreningen var å skape et publikum for det kommende teateret, og foreningens medlemmer fikk abonnementsbilletter til reduserte priser ved de andre teatrene i byen.
Da man skulle gå i gang med byggingen av Folketeatret hadde imidlertid de dårlige tidene begynt å gjøre seg gjeldende, og det kom til politisk strid om prosjektet. For Arbeiderpartiet ble det en prestisjesak å få reist et folketeater, og etter flere års drakamp kom byggearbeidene i gang i 1932.
Kinodrift
redigerBygningen sto ferdig i 1935. Salen hadde 1 200 sitteplasser, men på grunn av dårlig økonomi ble lokalene benyttet som kino (Verdensteatret) frem til teaterselskapet Folketeatret kunne åpne dørene til sin første premiere i 1952.[1]
Teaterdrift 1952–1959
redigerUtdypende artikkel: Folketeatret (1952–1959)
Fra 1952 til 1959 holdt teaterselskapet til i bygningen. I 1959 ble Folketeatret og Det nye teater slått sammen. Formelt gikk Folketeatret sammen med Det Nye Teater og dannet Oslo Nye Teater, og fortsatte driften i Folketeaterbygningen opp gjennom 1960-årene med en utstrakt barneteatervirksomhet, også etter at Den Norske Opera var etablert i lokalene fra 1959.
Operadrift
redigerFra 1959 til 2008 holdt Den Norske Opera og Ballett til i Folketeaterbygningen.
Annen bruk av teaterlokalene i nyere tid
rediger- I årene 1988-2007 var det årlige Operaball i Folketeaterbygningen. Det var selskapet Tårnfalkene som leide lokalene til dette formålet, og en stor andel av balldeltagerne var fra byens studentmiljøer.
- Siden 2014 ble sesong 4 og 5 av programmet I kveld med YLVIS Live sendt direkte fra Folketeatrets scene.
Kulturminne
redigerFolketeaterbygningen ble fredet av Riksantikvaren i 2009. Fredningen omfatter selve bygningen med fasader, inkludert Teaterpassasjen med butikker.
Referanser
rediger- ^ a b c d e f g h i Egil Helle (1994). «En høyborg for kultur og politikk : Folketeaterbygningen 60 år». urn.nb.no (på norsk). Besøkt 28. januar 2018.
- ^ «Om Stratos». Stratos Konferanse og Selskapslokaler (på norsk). Besøkt 28. januar 2018.
- ^ Freder Folketeateret - Dagsavisen, 7. desember 2009[død lenke]
Kilder
redigerLitteratur
rediger- Kristiansen, Tove: Folketeaterbygningen i Oslo. I Byminner nr.2-2007, s.16-29
- Helle, Egil: En høyborg for kultur og politikk : Folketeaterbygningen 60 år Stiftelsen Folketeaterbygningen; Tiden forlag (1994)
Eksterne lenker
rediger- (no) Offisielt nettsted
- (en) Folketeatret (Oslo) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Folketeatret på Facebook
- (no) Folketeatret på Instagram
- (no) Folketeatret på X (tidligere Twitter)
- (no) «Folketeaterbygningen». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.