Gunnar Utsond

norsk billedhugger

Gunnar Karenius[4] Utsond (født 1864 i Kviteseid, død 1950) var en norsk billedhugger.

Gunnar Utsond
Gunnar Utsond.jpg
Gunnar Utsond i 1913 .L. Szacinski/Oslo Museum
Født31. aug. 1864[1][2]Rediger på Wikidata
KviteseidRediger på Wikidata
Død27. jan. 1950[1][2]Rediger på Wikidata (85 år)
Beskjeftigelse Billedhugger[3], professor, tannlegeRediger på Wikidata
Utdannet ved Académie JulianRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Gravlagt Kviteseid gamle kirke[1]Rediger på Wikidata

Familien flyttet til Utsond i Kviteseid og tok navnet fra denne plassen. Utsond ble elev ved Tegneskolen i Oslo under Julius Middelthun allerede som 17-åring. Parallelt med kunststudiene var han student i odontologi[5], og han kom til Larvik som ferdig utdannet tannlege i 1887. I 1889 reiste han til København og studerte skulptur i tre år, med Stephan Sinding som en av sine lærere.[5]

Utsond debuterte i Christiania Kunstforening i 1894 med skulpturen «Gutt som spikker».[5] Etter denne debuten mottok han Houens legat og reiste til Paris[4] der han studerte ved Académie Julian[6] og Académie Colarossi.

Hans første store verk var en fire meter høy gruppe som ble vist i Kristiania i 1897, og som fikk tittelen «Havet gav sine døde tilbake». Temaet bygger på en dommedagsscene fra Johannes' åpenbaring. Hans mest kjente verk er nok skulpturen «Helferd» eller «Helhesten», som står ved Sjømannsskolen i Ekebergskråningen i Oslo. Verket forestiller det norrøne gudeparet Nanna og Balder som styrter ned til dødsriket Hel på ryggen av helhesten.[7] Begge disse verkene var med på Verdensutstillingen i Paris i 1900, der Utsond fikk gullmedalje for «Helhesten». «Helhesten» ble senere utstilt på Jubileumsutstillingen på Frogner i 1914, før den ble flyttet til Sjømannsskolen der den har fått en plassering som understreker tematikken i skulpturen. «Havet gav sine døde tilbake» ble imidlertid ødelagt da den skulle transporteres hjem etter Verdensutstillingen i Paris.[4][5]

Utsond har også utført flere naturalistiske portretter av kjente nordmenn. Et monument over Johan Sebastian Welhaven bærer tittelen «Det er en bitter kvide».[5] Welhaven-monumentet har fått plass på hjørnet av Skovveien og Briskebyveien i hovedstaden, ikke langt fra stedet der dikteren bodde de siste årene av sitt liv. Monumentet ble avduket i 1908, godt og vel 100 år etter Welhavens fødsel 22. desember 1807. På Rjukan står Utsonds portrett av Sam Eyde, som grunnla hjørnestensbedriften Norsk Hydro.

Utsond utformet videre preget til 2-krone minnemynten til grunnlovsjubileet i 1914.[8]

Da Kunstakademiet ble stiftet i 1909, fikk Utsond stilling som professor i skulptur. Denne stillingen hadde han fram til 1921, da han sa opp og flyttet tilbake til hjembygden Kviteseid.[9]

I 1942 vedtok okkupasjonsmyndighetene å tildele Statens kunstnerlønn til Gunnar Utsond. Da krigen var over i 1945, ble vedtaket om kunstnerlønn omgjort.

Kunstnerlig uttrykkRediger

De første årene han virket som kunstner var Utsond en nyromantiker med sterk sans for naturalismen. Senere fikk han en friere holdning til motiv og komposisjon. I hans siste år blir uttrykket hans omtalt som «grotesk symbolisme». Flere eksempler på den kunstneriske produksjonen hans i den siste fasen er å se i Utsondhalli ved Kviteseid Bygdetun i Kviteseid.

GalleriRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b c www.disnorge.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b KulturNav, KulturNav-ID 4481546d-1dae-4e0c-a65d-a40227281c44, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Union List of Artist Names, ULAN 500122079, utgitt 15. april 2005, besøkt 14. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c Østvedt, Einar (1967). Telemark i norsk billedhuggerkunst. Oluf Rasmussens forl. 
  5. ^ a b c d e «Utsond, Gunnar». Statens kunstakademi 60 år. no: Nasjonalgalleriet. 1969. s. 74. 
  6. ^ (fr)Académie Julian 1897
  7. ^ a b Norsk biografisk leksikon om Gunnar Utsond
  8. ^ Rønning, Bjørn R. (1972). Norges mynter og pengesedler etter 1874. Oslo: Universitetsforlaget. s. 21. ISBN 8200046729. 
  9. ^ Statens kunstakademi 60 år. no: Nasjonalgalleriet. 1969. s. 17. 

LitteraturRediger

  • Østtvedt, Einar. Telemark i norsk billedhuggerkunst.

Eksterne lenkerRediger