Teater Manu

Teater Manu er et norsk riksdekkende turnéteater som har fokus på tegnspråklig scenekunst. Teatret har hovedkontor og teatersal i Oslo. Siden 1. august 2000 har Mira Zuckermann vært teatersjef.

Teater Manu
Teater Manu holder til på Grunerløkkas hus i Schleppegrells gate 32
Sted		Oslo, Norge
Område		Oslo kommune
Direktør		Janne Langaas (2022–)
Posisjonskart Teater Manu Teater Manu (Oslo)
Teater Manu 59°55′39″N 10°45′55″Ø

Teatret ble stiftet av Norges Døveforbund i 2003, men selve fødselen regnes for å være i 2001, da teatret ble bestemt opprettet av Stortinget. Teatret feiret derfor sitt 10-årsjubileum desember 2011. I teatrets strategidokument heter det at teatret skal bli det beste teatret i verden med utspring i døves kultur og miljø.

Teater Manu får bevilgninger fra en fast plass i statsbudsjettet og har et styre oppnevnt av Norges Døveforbund og Kulturdepartementet. Teatersjef fra 1. januar 2022 er Janne Langaas.

Teater Manus publikumsinngang i Christies Gate

Teatrets plassering

Teater Manu holder i dag til på Grunerløkka, med kontoradresse Schleppegrells gate 32, og teaterinngang på motsatt side, i Christies gate 5. Schleppegrellsgate 32 er en del av boligkvartalet Fagerheimen fra 1932, som ble tegnet av arkitektene Henrik Nissen d.y.og Gunnar Brynning. Bygningen var opprinnelig i drift som «Grünerløkka Folkets hus». Da den ble solgt av Folkets Hus-bevegelsen, skiftet bygget navn til «Grünerløkkas hus». Teaterlokalene ble pusset opp i 2016 og 2017, og gjenåpnet i april 2017.

I Teatrets nærområde ligger blant annet Birkelunden park, Dælenenga fotballbane, The Shamrock pub og Black Box teater.

Historikk

Bakgrunn

Starten på tegnspråkmiljøet

Det første tegnspråkmiljøet startet i Norge i 1815 da den døve Andreas Christian Møller (1796–1874) ga privatundervisning til fire døve elever i Trondhjem. Ti år senere ble det etablert en offentlig døveskole i byen, og fra 1848 dukket det også opp tegnspråkmiljøer i Kristiania, Bergen og Kristiansand.

På døveskolene er det interessante eksempler på barnekultur: Eldre døve fortalte til yngre døve barn. I fortellingen kunne det være sakprosa, eventyr, vitsefortellinger, poetiske innslag og pantomimisk dramatisk fremføring. Døvekulturen er den visuelle opplevelsen av tilværelsen, noe som er sprunget ut fra det sosiale liv blant døve, tuftet på tegnspråk.

Et av tegnspråkets vesentlige egenskaper er ikonisitet: muligheten for at tegnene kan gjengi i språklige symboler noe av tingenes form eller bevegelse. Nå har talespråkene også ikonisitet, men på andre språklige nivåer. Tegnspråket beskriver verden på en visuell måte.

Teaterlivet blant døve fra 1890-tallet av

De eldste skriftlige dokumentene man har funnet forteller at døve i Kristiania spilte teater i 1891. Stykket var Nei av Johan Ludvig Heiberg, og det ble spilt av de døve amatørskuespillerne maler Axel Fleischer, tegnelærerinne Hermana Bergh, papirhandler Charles Leisner og typograf Bjune. Stykket L’enfant terrible ble spilt med tegn og tale i 1893 med døve skuespillere i Det Norske Studentersamfund, Tivoliteatret i Klingenberggata i Kristiania, så i Moss og til slutt i Drammen. Det hørende publikummet viste sitt bifall, ikke med håndklapp, men ved å vifte med lommetørkle, for de visste at skuespillerne var døve.

Elevene på døveskolene har gjennom tidene fortalt hverandre historier. Underholdningen kunne skje i frikvarterene eller på internatet. Tegnspråket levde og blomstret, selv om det ble fordrevet fra klasserommene ved den orale undervisningsmetoden fra 1890-årene av – det levde videre i internat, forening, sportsklubb og kirke.

Gjennom årene har det vært regelmessige teaterforestillinger i døveforeningene. Det kunne være skuespill, sketsjer og deklamasjoner.

Teater Manu tar form

Grunnlaget legges

Det var naturlig at Norges Døveforbund satte i gang kulturdager for døve fra hele landet. På disse årlige kulturdagene fra 1967 av, har det blant annet vært oppført teaterforestillinger. De siste 40 årene har døve kunne se teaterforestillinger på tegnspråk med skuespillere fra hele landet. De var riktignok amatører, men de skapte en forståelse for at det var mulig for døve å spille teater og sketsjer – alt på tegnspråk. I Norges Døveforbund var det en visjon om mer kunstnerisk utdanning av døve skuespillere, men det strandet på økonomiske midler.

Kulturpolitikken var der, og pioneren blant norske døve teaterfolk er Mira Zuckermann. Hun var en amatørskuespiller som hadde visjon om et profesjonelt tegnspråkteater. Hun ivret sterkt for at Norges Døveforbund skulle ta kontakt med myndighetene for å skape et slikt teater. Da Guds forsømte barn ved Trøndelag Teater i 1982 trengte en som kunne spille rollen som den døve kvinnen Sarah Norman, fikk Zuckermann rollen.

I 1987 fikk Norges Døveforbund til en avtale med Riksteatret om å lage en utredning, og den ble skrevet av Zuckermann. I 1988 spilte hun i stykket Den sterkeste av August Strindberg på Riksteatret, og ble dermed den første profesjonelle døve skuespiller i Norge.

Departementet bestilte en ny utredning i 1997, tegnspråkteater i Norge, skrevet av Gry Wie, Terje Hartviksen og Einar Dahl, med Dahl som forprosjektleder. Også denne utredningen viste at det var et stort behov for et profesjonelt tegnspråkteater. Det ble understreket sterkt at det var et behov for et teatertilbud for døve, ettersom døve var en

...gruppe mennesker som dessverre har en erfaring som preges av isolasjon, tilsidesettelse, og ja, til og med overgrep. Men de utstråler en voldsom entusiasme og et sterkt håp om å få sitt eget teater. ...Vi aner ut fra dette en fare for at man av sosialpolitiske, pedagogiske eller omsorgsårsaker ser behovet for å støtte et tegnspråkteater.

Sitat fra utredningen

Utredningen understreket sterkt at man skulle satse på kunst på døves premisser. Utrederne var i kontakt med 45 sentrale personer i og utenfor døvemiljøet og i Sverige.

I 1998 ble den første budsjettsøknaden sendt til Kulturdepartementet.

Teater på prøve

Fra 1. januar 1999 til 31. desember 2001 ble det gjennomført et treårig prosjekt for å skape et profesjonelt tegnspråkteater. Prosjektet ble etablert ved Ål Folkehøyskole og kurssenter for døve. Det ble bevilget 3,5 millioner kroner det første året. Målet var kunstnerisk kvalitet og profesjonalitet, tegnspråk som kunstnerisk språk, og drama på tegnspråk. Man skulle vise visuelt teater av litterære teatertekster oversatt til tegnspråk, eller egenproduserte skuespill på tegnspråk. I år 2000 fikk man bevilget 6,1 millioner til tegnspråkteatret i et samarbeid med Riksteatret, Kunsthøgskolen i Oslo (den tidligere Teaterhøgskolen), Norges Døveforbund, Ål Folkehøgskole og Døves Media (tidligere Døves Video). Mira Zuckermann ble ansatt som teatersjef i prosjektperioden, fra 1. august 2000.

I prøveprosjektperioden ble det spilt en rekke forestillinger med stykket Hjelp, vi får gjester! (1999). Dette var den første profesjonelle fremføringen av skuespill på tegnspråk i Norge. Stortinget bestemte i 2001 at teatret hadde livets rett, og at det skulle etableres i Oslo. Det nye teaterets første faste tilholdssted var i Sven Bruns gate 7, og dette markerer også starten for Teater Manu.

Teaterstiftelsen

Torsdag 16. januar 2003 klokken 14 ble stiftelsen Det Norske Tegnspråkteater opprettet av Norges Døveforbund. Startkapitalen var på 10.000 kroner. Mira Zuckermann ble ansatt som teatersjef fra 2003. i 2004 endret man navn til Teater Manu, og flyttet inn i teatret til Grünerløkkas kulturhus i Schleppegrells gate 32. Zuckermann forble teatersjef frem til hun gikk av med pensjon 31. desember 2021. Som ny teatersjef etter Zuckermann ansatte teaterets styre i februar 2021 Janne Langaas.

Administrasjon

Styre

Teater Manus styre bestod per 18. desember 2021 av:

• Emnet Kebreab, styreleder (Kulturdepartementet)
• Thomas Blix, nestleder (Norges Døveforbund)
• Hilde Gjermundrød, styremedlem (Norges Døveforbund)
• Rune Opdahl, styremedlem (Kulturdepartementet)
• Debbie Z. Rennie, styremedlem (Norges Døveforbund)
• Katinka Rydin Berge, vara (Kulturdepartementet)
• Tom Harald Isakka-Dahl, vara (Norges Døveforbund)

Per 25. oktober 2018 bestod teaterets styre av:

• Jon Evang, styreleder (Kulturdepartementet)
• Brit Sæther Liltvedt, nestleder (Norges Døveforbund)
• Thomas Blix, styremedlem (Norges Døveforbund)
• Emnet Gaim Kebreab, styremedlem (Kulturdepartementet)
• Hilde Gjermundrød, styremedlem (Norges Døveforbund)
• Steinar Vestli, vara (Kulturdepartementet)
• (Erstatter oppnevnes i 2019), vara (Norges Døveforbund)

Per 1. september 2017 besto styret av:

• Jon Evang, styreleder (Kulturdepartementet)
• Brit Sæther Liltvedt, nestleder (Norges Døveforbund)
• Thomas Blix, styremedlem (Norges Døveforbund)
• Elisabeth Egseth Hansen, styremedlem (Kulturdepartementet)
• Kristin Fuglås Våge, styremedlem (Norges Døveforbund)
• Steinar Vestli, vara (Kulturdepartementet)
• Hanne Kvitvær, vara (Norges Døveforbund)

Formål, hovedmål og visjon

Teater Manus formål er å være et turnerende teater som spiller på tegnspråk for barn, ungdom og voksne.

Teater Manus hovedmål er å styrke og utvikle tegnspråk som scenespråk gjennom forestillinger av høy kvalitet. Teater Manu skal øke interessen for tegnspråkteater og synliggjøre døves kultur.

Teaterets visjon er at det skal bli verdens beste tegnspråkteater.

Finansiering

Teater Manu mottar offentlig støtte over fast post i statsbudsjettet under kap. 323. I 2017 mottok teatret 15,46 millioner kroner i støtte.

Kunstnerisk virksomhet

Publikumstilbudet

Teatrets forestillinger foregår på tegnspråk. Hørende teatergjengere får de tegnspråklige forestillingene tolket av hørende stemmeskuespillere. Teater Manus mål er å være et teater for alle, enten man kan tegnspråk eller ikke.

Teatret arrangerer kulturkafeer hvor publikum får møte skuespillerne, få informasjon om bestemte teaterstykker, møte regissører og enkelte dramaforfattere. Det er også foredrag, filmvisninger og diskusjonstemaer.

Samarbeid med andre teatre

Teater Manu har også samarbeid med ulike teatre i Norge og i utlandet. I Norge har teatret samarbeidet med Riksteatret i flere år. Teatret har også samarbeidet med Tyst Teater i Sverige, Glad Teater i Danmark og Deaf West Theatre i USA.

Teatret har også deltatt i forskjellige internasjonale festivaler, blant annet på Deaf Way II i 2002, Deaf Art Now i 2004, Clin d´oeil I 2005–2017 og Nonstop Internasjonale teaterfestival i 2018.^{[trenger referanse]}

Teaterets stab

Teater Manu er en tegnspråklig arbeidsplass der døve er i flertall. Kommunikasjonen foregår på tegnspråkets premisser, og hørende medarbeidere får opplæring i tegnspråk. Teatret har også tegnspråktolker som tolker kommunikasjonen mellom døve og hørende som ikke kan tegnspråk. Teater Manu er flerkulturelt og har blant annet hatt ansatte og skuespillere med israelsk, polsk, tyrkisk, finsk, svensk, tsjekkisk, islandsk og amerikansk opprinnelse.

Utdannelse og forskning

For å sikre skuespillerrekruttering til flere generasjoner med teatergjester har teatret arrangert teaterverksted for barn og unge som vil stå på scenen. Det ble arrangert verksted i skoleåret 2005/2006, 2007/2008, 2013/2014 og 2016/2017. Flere av skuespillerne fra slike verksteder har blitt plukket ut til å spille i teatrets senere oppsetninger.

Teater Manu har også arrangert kompetansegivende kurs i samarbeid med Kunsthøgskolen i Oslo (tidligere Statens Teaterhøgskole). Kurset Fra dramatisk tekst til scenisk tegnspråk ga 10 studiepoeng.

Tegnspråk som scenespråk har også blitt forsket på. Live Herheim skrev hovedfagsoppgaven: Kunne det vært annerledes? Teater Manu – Norsk Tegnspråkteater, et tradisjonelt og litterært teater (2004). Rolf Piene Halvorsen og Svein Arne Petersson skrev: Fra skrift til tegn. Om å oversette fra Peer Gynt til Norsk tegnspråk, i boken Tegn som språk – En antologi om tegnspråk.

Priser og utmerkelser

Teater Manu har mottatt flere hedersutmerkelser for sine oppsetninger.

• I 2010 ble teatret nominert til hele tre Heddapriser for forestillingen Pinocchio (2009): nominert i kategorien «Årets kvinnelige hovedrolle»: Ipek D. Mehlum; nominert i kategorien «Særlig kunstnerisk innsats»: Kjersti Fjeldstad, samt en nominasjon i kategorien «Beste barne- og ungdomsforestilling».

• Teatret vant avisen NATT&DAGs pris for «Årets scenekunst» i 2011 for stykket Jeg var Fritz Moen. Dette stykket var en samproduksjon mellom Teater Manu og Riksteatret.

• I 2012 ble teatret nominert til Hedda-pris for forestillingen Jeg var Fritz Moen (2011), som var regissert av Kjersti Horn.

• I 2013 vant Teater Manu Heddaprisen i kategorien «Årets beste audiovisuelle design» for Jack og bønnestengelen, en produksjon fra 2012.

Litteratur

• Schröder, Odd-Inge, Historien om Teater Manu, norsk tegnspråkteater i Teater Manus jubileumsalbum (2011)

Eksterne lenker

• Norges Døveforbund
• Teater Manu