Haakon Magnus av Norge

kronprins av Norge
(Omdirigert fra «Haakon Magnus»)

Haakon Magnus (født 1973) er Norges kronprins. Han er sønn og yngste barn av kong Harald V og dronning Sonja og har en storesøster, Märtha Louise. Han er sønnesønn til kong Olav V og sønnesønns sønn til kong Haakon VII. Haakon er gift med kronprinsesse Mette-Marit. Han representerer 4. generasjon i det norske kongehuset. Til daglig benyttes bare det første av hans fornavn.[14]

Haakon Magnus av Norge
Født20. juli 1973[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (51 år)
Rikshospitalet (Oslo)
BeskjeftigelseTronarving Rediger på Wikidata
Utdannet ved
EktefelleMette-Marit av Norge (2001–) (tema for: bryllupet mellom kronprins Haakon og Mette-Marit Tjessem Høiby, bryllupssted: Oslo domkirke)[6]
FarHarald V
MorSonja av Norge[7]
SøskenMärtha Louise
BarnIngrid Alexandra av Norge
Sverre Magnus av Norge
NasjonalitetNorge
Utmerkelser
26 oppføringer
Finlands hvite roses orden
Annette Thommessens minnepris (2005)
Brobyggerprisen (2011)
Storkors med kjede av St. Olavs Orden (1991)
1. klasse av Trestjerneordenen
1. klasse av Den hvite stjernes orden
Kong Olav Vs minnemedalje
Kong Olav Vs jubileumsmedalje 1957–1982
Kong Olav Vs 100-årsmedalje
Kong Harald Vs jubileumsmedalje 1991–2016
Kongehusets 100-årsmedalje
Forsvarsmedaljen med laurbærgren
Elefantordenen (1991)[8][9]
Stara Planina-ordenen
Gjenfødelsesordenen
Serafimerordenen (1993)
Anerkjennelseskorset
Storkors i særklasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Storbånd av Krysantemumsordenen
Storkors av Republikken Italias fortjenstorden
Storkorset av Karl IIIs orden
Storkorset av Infante Dom Henriks orden[10]
Storkors av republikken Polens fortjenstorden
Adolf av Nassaus sivile og militære fortjenstorden[11]
Storkorsridder av Oranje-Nassau-ordenen[12]
Stort ærestegn i gull med bånd av Ærestegnet for fortjenester[13]
Våpenskjold
Haakon Magnus av Norges våpenskjold

Artikkelen inngår i serien om

Norges konge

Det kongelige våpen
Monarkiet i Norge

Norges statsrådHoffetGardenKronregalieneSt. Olavs OrdenFortjenstordenenKongens fortjenstmedaljeNyttårstale • «Alt for Norge» • KongesangenKongeflagget

Kongehuset

Harald VSonjaHaakonMette-MaritIngrid Alexandra

Kongerekken

Haakon VIIMaudOlav VMärthaArvefølgenValgspråkHuset GlücksburgMausoleet

Kongens boliger

SlottetBygdøyOscarshallSkaugumKongsseterenPrinsehyttenGamlehaugenStiftsgårdenLedaalKongeskipet

Andre familiemedlemmer

Märtha LouiseSverre MagnusAstrid

Biografi

rediger

Første leveår

rediger

Haakon ble født på Rikshospitalet 20. juli 1973, og tre dager senere, 23. juli 1973 informerte kong Olav regjeringen i et ekstraordinært statsråd om fødselen, hvor også navnet ble offentliggjort. Det ble gjort kjent at han skulle hete Haakon Magnus, men at kun Haakon skulle være det navn man skulle bruke til daglig. Begge navn er tett knyttet til norsk kongehistorie, idet syv norske konger har båret navnet Haakon før ham, og Magnus (latin: magnus – stor) var kongenavnet til like mange norske konger i middelalderen.

Han ble døpt i Slottskapellet 20. september 1973 av biskop Kaare Støylen. Fadderne ved dåpen var de tre skandinaviske monarker, kong Olav, kong Carl XVI Gustaf av Sverige og dronning Margrethe II av Danmark. Kronprinsen bodde i oppvekstårene på Skaugum gård i Asker kommune.

Utdannelse og tidlig voksen alder

rediger

I tråd med foreldrenes ønske om en mest mulig naturlig oppvekst, gikk både han og søsteren i vanlig offentlig barnehage og skole. I likhet med sin far gikk han de første skoleårene på Smestad skole, hvor han startet i 1980. Ungdoms- og videregående skole ble fullført på Kristelig Gymnasium i Oslo i 1992.

Etter videregående skole ble kronprinsen innrullert som befalsrekrutt ved Sjøforsvarets rekruttskole KNM «Harald Haarfagre»Madlamoen ved Stavanger. Etter aspirantkurset fortsatte han ved Befalsskolen for MarinenKarljohansvern i Horten. Senere gjennomførte han 1. avdeling av krigsskoleutdannelsen ved Sjøkrigsskolen i Bergen. Fra august 1995 avtjente han sitt praksisår, hvor han først var om bord i en MTB, senere som nestkommanderende på et større marinefartøy.

Høsten 1996 forlot Haakon Norge for å bli student i USA, hvor han valgte å studere statsvitenskap ved University of California i Berkeley, hvor han oppnådde sin BA-grad våren 1999. Samme år, i august, ble han immatrikulert ved Universitetet i Oslo, hvor han fulgte forelesninger ved det juridiske og det samfunnsvitenskapelige fakultet. Våren 2001 avsluttet han et ett-årig opphold ved Utenriksdepartementets aspirantkurs.

Høsten 2002 flyttet han og Mette-Marit til London, hvor han tok en mastergrad i internasjonal politikk med fordypning innen bistandsspørsmål ved London School of Economics and Political Science.

Ekteskap

rediger

Han giftet seg 25. august 2001 i Oslo domkirke med Mette-Marit Tjessem Høiby, som da ble kronprinsesse Mette-Marit. Kronprinsfamilien bor på Skaugum i Asker.

Kronprinsparet fikk 21. januar 2004 kl. 09.13 på Rikshospitalet i Oslo, en datter, prinsesse Ingrid Alexandra, som i kraft av å være kronprinsens eldste barn er arveprinsesse og nummer to i arverekken til tronen, etter sin far. 3. desember 2005 kl 10.45 fikk kronprinsparet sitt andre felles barn, prins Sverre Magnus.

Kronprinsen er dessuten stefar til Marius Borg Høiby (f. 13. januar 1997) som hans kone har fra et tidligere forhold med Morten Borg.

Offisielle plikter

rediger
 
Kronprins Haakon holder tale ved rosetogmarkeringen utenfor Oslo rådhus etter terrorangrepene i Norge 2011.

Kronprinsen ivaretar sammen med kronprinsessen en rekke representasjonsoppdrag i inn- og utland. Hvert år gjennomfører kronprinsparet en såkalt fylkesreise som varer i tre dager og besøker flere kommuner i samme fylke. De reiser også utenlands i følge med representanter for norsk næringsliv, kultur og myndigheter, for å bidra til å bygge relasjoner mellom Norge og andre land.

Da Haakon nådde myndighetsalder i 1991, møtte han første gang i statsråd. Han har ved flere anledninger ledet statsråd som regent, første gang ved kong Haralds utenlandsopphold i mai 1992. Han var landets regent under sin fars sykdoms- og rekonvalesensperiode 25. november 2003–13. april 2004, og holdt blant annet nyttårstalenfjernsyn. Han ble igjen kronprinsregent den 29. mars 2005, da kongen ble innlagt på sykehus på grunn av hjertesykdom, inntil 7. juni 2005. Under kongens sykefravær holdt han trontalen for første gang ved åpningen av det 165. storting 2. oktober 2020.[15]

I juni 1999 gjennomførte kronprins Haakon en lengre representasjonsrundreise i Nord-Amerika, hvor han besøkte mange norsk-amerikanske samfunn. I oktober og november 1999 var han en del av den norske delegasjon ved FNs generalforsamling i New York. Høsten 2003 ble han utnevnt til goodwill-ambassadør for FNs utviklingsprogram, UNDP, og har foretatt en rekke reiser som dette, blant annet til Botswana og Mongolia. Kronprinsen har fokusert spesielt på fattigdomsbekjempelse og FNs tusenårsmål i arbeidet sitt for UNDP.

I 2006 grunnla kronprins Haakon Global Dignity sammen med John Hope Bryant og Pekka Himanen. Grunntanken bak initiativet er alle menneskers rett til et verdig liv. Global Dignity Day arrangeres nå 20. oktober hvert år.

Militær grad

rediger

Kronprinsen er general i Hæren og Luftforsvaret og admiral i Sjøforsvaret.[16]

Kronprinsen har sin militære bakgrunn og utdannelse fra Sjøforsvaret, men skal representere hele Forsvaret og har derfor samme grad i alle de tre forsvarsgrenene.

Beskytterskap

rediger

Kronprinsen er beskytter for disse organisasjonene:[17]

Dekorasjoner

rediger

Kronprinsen er innehaver av følgende norske og utenlandske ordener, medaljer og dekorasjoner. Oversikten er basert på Kongehusets liste over dekorasjoner:[18]

Norske dekorasjoner

Utenlandske dekorasjoner


Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Crown Prince Haakon, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Crown-Prince-Haakon, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Davos 2014 Participant List, uttrykt i referansen som 1973[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000019826, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ The Peerage, The Peerage person ID p10111.htm#i101102, oppført som Haakon Magnus zu Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg, Hereditary Prince of Norway[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c d Det norske kongehuset, «H.K.H. Kronprins Haakon», besøkt 1. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ The Peerage person ID p10111.htm#i101102, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ kongehuset.dk[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Berlingske[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.ordens.presidencia.pt[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Le Quotidien[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ De Volkskrant[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ Wiener Zeitung[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ «kongehuset.no - H.K.H. Kronprins Haakon». web.archive.org. 13. juni 2015. Archived from the original on 13. juni 2015. Besøkt 25. mars 2022. 
  15. ^ «Det 165. storting er åpnet». Stortinget. 3. oktober 2020. Arkivert fra originalen 3. oktober 2020. Besøkt 3. oktober 2020. 
  16. ^ «Kronprinsen utnevnt til admiral og general - Forsvaret.no». web.archive.org. 13. juni 2015. Archived from the original on 13. juni 2015. Besøkt 25. mars 2022. 
  17. ^ «H.K.H. Kronprinsens beskytterskap». www.kongehuset.no (på norsk). Besøkt 25. mars 2022. 
  18. ^ «H.K.H. Kronprinsens dekorasjoner». www.kongehuset.no (på norsk). Besøkt 25. mars 2022. 
  19. ^ Tildeling av Kong Harald Vs jubileumsmedalje 1991–2016, Kongehuset

Biografier

rediger

Eksterne lenker

rediger
Forgjenger  Arvefølgen til den norske tronen
nr. 1
Etterfølger