Eigersund

kommune i Rogaland
(Omdirigert fra «Eigersund kommune (Rogaland)»)

Eigersund er en kommune i Rogaland. Den grenser i vest til kommune, i nord til Bjerkreim, Sirdal (i Agder) og Lund, og i øst til Sokndal. Området den ligger i, heter Dalane.

Eigersund

Våpen

LandNorges flagg Norge
FylkeRogaland
Statuskommune
Innbyggernavneigersunder, egersunder
Adm. senterEgersund
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann

432,48 km²[3]
387,39 km²[2]
45,09 km²[2]
Befolkning15 011[4] (2023)
Bef.tetthet38,75 innb./km²
Antall husholdninger6 336
Kommunenr.1101
MålformBokmål
Høyeste toppStore Skykula (905,8 moh.)[1]
Nettsidenettside
Politikk
OrdførerAnja Hovland (H) (2023)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Eigersund
Kart
Eigersund
58°28′42″N 6°03′47″Ø

b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Den 1. januar 1965 ble den nye Eigersund kommune skapt ved at byen Egersund ble slått sammen med Helleland og Eigersund kommuner samt deler av Heskestad kommune.

Kommunens sentrum er byen og tettstedet Egersund som fikk status som ladested fra 1798. Byen er kjent som «okka by» eller sørlandsbyen på Vestlandet, da den ikke bare er den sørligste byen i Rogaland, men også har gamle trehus og nær tilknytning til Sørlandet.[5]

Navnet Eigersund kommer fra norrønt Eikundarsund, sundet mellom eiketrær. I en folkeavstemning i 1997 om hvorvidt kommunen skulle skifte navn til Egersund, det samme som administrasjonssenteret var 54,1 % av stemmene positive til forslaget. Valgdeltakelsen var lå på 29,1 %, og kommunestyret valgte å se bort fra avstemningen.

Naturgitte forhold

rediger

Geografi

rediger

Kommunen fikk sine nåværende grenser 1. jan 1965 etter kommunesammenslåingen av Egersund, Eigersund, Helleland og deler av Heskestad.

Eigersund kommune består av fastlandet og den bebodde øya Eigerøy.

Eigersund strekker seg langs kysten fra til Sokndal og innover i landet, helt til fylkesgrensen med Vest-Agder.

Landarealet er 429,6 km², og kommunen har en kystlinje på 107 km.

Kommunen består ved kysten av lavland med barskurte og avrundete berg og lite vegetasjon, utenom rundt Egersund og tettstedene Hellvik og Helleland, hvor Egersund treplantingsselskap har drevet og plantet trær i over 100 år. I innlandet er landskapet bratt. I nordøst finnes høyder på 650–850 moh., men i sørvest er toppene lavere, og ligger på ca. 250–350 moh. Høyeste fjell i kommunen er Store Skykula (906 m) nord for Gyadalen. I området rundt Egersund derimot ligger høydene på rundt 100 moh.

Sydvest for Egersund, utenfor Eigerøy, ligger det et såkalt amfidromisk punkt, dvs. et nullpunkt i havet i forhold til tidevannet. Tidevann fra to forskjellige retninger, nemlig Den engelske kanal og nord for Skottland, treffes her og nøytraliserer hverandre. Resultatet er at det ikke er forskjell på flo og fjære i Egersund. Langs kysten av Vestlandet og Sørlandet er det på grunn av dette nullpunktet heller ikke store tidevannsforskjeller.

Innsjøer

rediger

De største innsjøene er Eiavatnet, Grøsfjellvatnet, Nodlandsvatnet og Teksevatnet. Flere av disse er regulert.

Geologi

rediger
 
Kart over geologien i Dalane og Lista. Rogaland anortosittprovins, tidligere kjent som Egersundfeltet, er en 920-932 millioner år gammel formasjon av dypbergarter, som stammer fra 1-8 km dyp. Den inneholder verdifulle mineraler som ilmenitt og apatitt.

Hele sørøstre Rogaland innenfor Dalane tilhører den 1 700 km² store Rogaland anortosittprovins, tidligere kjent som «Egersundfeltet». Dette er en magmatittisk formasjon av dypbergarter som også fortsetter utover i Nordsjøen i et tilsvarende stort område. De vanligste bergartene, er de lyse størkningsbergartene anortositt, gabbro-typene noritt og jotunitt, videre de økonomisk interessante apatitt, magnetitt og ilmenitt, samt dypbergarten mangeritt. Apatitt-feltene er rike på fosfor og kjennes på en ekstra frodig vegetasjon.[6]

Mot slutten av dannelsen av det svekonorvegiske grunnfjellskjoldet for 932 millioner år siden, steg masser fra mantelen opp fra inntil 8 km dybde. De eldre, svekonorvegiske gneis- og granittfeltene omkring anortosittformasjonen ble smeltet ned og omdannet under sterk varmepåvirkning til blant annet osumilitt i en 15-30 kilometer bred sone.

Egersund-Ogna-anortositten omkring Egersund består mest av anortositt, og litt noritt i øst. I de mer østlige hovedkroppene med Helleren-anortositten og Åna-Sira-anortositten er forholdet omvendt – lys noritt dominerer over anortiositt. Den todelte Bjerkreim-Sokndal-intrusjonen i nordøst er den yngste, med lag av dypbergarter fra 1 – 7 km opprinnelig dybde, og forekomster av jotunitt, apatitt, magnetitt og ilmenitt (FeTiO3) både i den nordlige Bjerkreim-delen og den sørlige Sokndal-delen. I sistnevnte utvinner Titania AS ilmenitt til produksjon av titan (Ti). Gruvedriften i Rogaland antrosittprovins har røtter tilbake til 1700-tallet.[7]

Eigersund kommune har kystklima, med relativt mild og kort vinter, og moderat varm sommer. Været varierer en god del fra ytre del av kommunen til den indre og østligste del som ligger noe skjermet fra havet.

Samfunn

rediger

Antall innbyggere i kommunen er 15 221 per 1. januar 2024.

Tettsteder

rediger

Innenfor Eigersunds kommunegrense ligger tettstedene Egersund med 11 629 innbyggere og Hellvik med 888 innbyggere i overensstemmelse med SSBs tall for 1. januar 2023. Tidligere ble Hestnes regnet som et eget tettsted.

Næringsliv

rediger

Egersund er kjent for fajanse og fiske. Fajansefabrikken ble nedlagt i 1979, men Egersund er fremdeles stor innen fiske og sildolje. De første næringsveiene i kommunen var knyttet til sjøen, jordbruk og fedrift. I vikingtiden var handelsvirksomhet viktig for kommunen. Hele tiden har fiske vært svært viktig for kommunen. Hele kystbefolkningens eksistens var lenge svært avhengig av fiske. Av størst betydning var vårsildfiske, men silden har vært lunefull. Silden forsvant i perioder helt fra gyteplassene og skapte nedgangstider for kommunen. Nå er Egersund en av Norges største fiskerihavner, målt i ilandført kvantum.

Egersunds næringsliv som ikke relaterer seg direkte til fiske er allikevel i stor grad relatert til sjø og båt. Det maritime industrimiljøet inkluderer lokalt drevne internasjonalt kjente bedrifter som Simrad (produsent av autopiloter og lignende, tidligere kjent som Robertson), Jeppesen Marine(tidligere C-Map, produsent av elektroniske sjøkart), Egersund Trål og en del andre trålverksteder, sildoljefabrikker og lignende. Bedrifter utenfor har også etablert seg her, bl.a. Aker Solutions.

På grunn av klimaet og jordsmonnet i Eigersund dyrkes det nesten ikke korn. Sauehold og melkeproduksjon er viktig, mens det dyrkes noe frukt og bær. Samlet jordbruksareal i drift i dag er 47 km².

Kommunikasjoner

rediger

E39 går gjennom Eigersund kommune, nordover til Sandnes, Stavanger og Bergen, og østover til Kristiansand.

Riksvei 42 er veiforbindelse østover fra E39 via Tonstad og videre til Evje og Arendal i Agder fylke.

Riksvei 44 er kystveien som går nordover gjennom Jæren til Sandnes og Stavanger, og sørover gjennom Sokndal og Jøssingfjord til Flekkefjord.

Egersund har jernbaneforbindelse flere ganger daglig til Stavanger, Kristiansand og Oslo. På strekningen Stavanger - Egersund (Jærbanen) kjøres også lokaltog. Banen trafikkeres av Go-Ahead. Vestlandets første jernbane åpnet 27. februar 1878 mellom Egersund og Stavanger, slik at reisende med kystdampbåt kunne få en mer komfortabel reise på denne utsatte havstrekningen..

Egersund ligger en times kjøring fra Stavanger lufthavn, Sola.

Egersund hadde ferjeforbindelse til Hanstholm i Danmark, som ble drevet av Fjord Line. Denne ble flyttet til Stavanger i oktober 2008. Før denne var det ferjeforbindelse med Hirtshals i Danmark, som ble drevet av Fred-Olsen Line (nåværende Color Line).

Kirker

rediger

Politikk

rediger

Se også utfyllende artikkel: Kommunestyrevalg i Eigersund.

Kommunestyrevalget 2023

rediger
Parti Prosent Stemmer Mandater Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 24,9 −8,1 1 897 −584 8 −2 3
Fremskrittspartiet 21,2 +0,5 1 613 +59 7 +1 2
Høyre 21,1 +5,1 1 607 +402 7 +2 2
Kristelig Folkeparti 9,2 +0,6 702 +52 3 1
Industri- og Næringspartiet 5,9 +5,9 447 +447 2 +2 1
Senterpartiet 5,1 −6,7 387 −499 2 −2 1
Venstre 4,5 +2,1 345 +164 1
Sosialistisk Venstreparti 4,4 −0,9 332 −65 1 −1 1
Rødt 1,6 +1,6 124 +124
Miljøpartiet De Grønne 1,1 −1,1 87 −80
Pensjonistpartiet 1,1 +1,1 85 +85
Valgdeltakelse/Total 65,9 % 7 689 31 11
Ordfører: Anja Hovland (H) Varaordfører: May Helen Hetland Ervik (Frp)
Merknader: Kilde: [8][9]

Historie

rediger
  • Eigersund stammer fra den gammelnorske betegnelsen på leia mellom Eigerøya og fastlandet som het Eikundarsund. Navnet på Eigerøya, Eikund, kommer av de rike forekomstene av Eiketrær på øya i gammel tid. Navnet er blant de eldste stedsnavn i Norge. I formen Eikundarsund finner vi det alt i Olav den helliges saga i Snorre. Fra 1000-årene lå Olav den hellige sin flåte ofte her. Vi finner også navnet i tekster og skaldekvad i Olavs saga.
  • Det har bodd mennesker i distriktet rundt Egersund helt fra steinalderen av, og man kan flere plasser finne rester etter bosettinger som kan dateres tilbake til folkevandringstiden (400–600 år e.Kr.).
  • Det lå i gammel tid en kirke her, St. Maria kirke, nevnt i 1292 i et avlatsprivilegium utstedt i Roma 5. februar 1292 av pave Nicolaus IV. Der kalles den Ecclesia beatæ Mariæ de Eikundarsund. Den var den første kirke i Eikundarsund (Egersund), og var sognekirke i Maria kirkesogn. Man tror den stod på samme sted som Egersund kirke står i dag.
  • Det sto også et kapell her, St. Laurenti kapell, nevnt i et brev av 5. februar 1308 som Ecclesia beati Laurentii de Eikundarsund, hvor pave Clemens V gir kong Håkon 5. Magnusson utstrakte privilegier vedrørende kongens 14 kapeller (deriblant St. Laurenti kapell), som var grunnlagt av ham selv eller hans far kong Magnus Lagabøte og hans bestefar kong Håkon Håkonsson. Siden disse kapellene ofte ble bygget på kongsgårder antas det å ha stått på grunn eid av Husabø gård. En gammel tradisjon går ut på at det har stått en kirke ved Strandgata 43, men den nøyaktige posisjonen er noe usikker.
  • 1623 ble den gamle kirken (sannsynligvis St. Maria kirke) jevnet med jorden og gjenreist som en ny kirke. Det er den kirken som i dag heter Egersund kirke.
  • 18. juli 1798 fikk Egersund rettigheter som ladested, med eget tolldistrikt for Egersund og Soggendal under Christiansand stiftamt.
  • 1837 valgte byens borgere å la ladestedet ha sin egen kommune, Egersund, med et omkringliggende landsogn Eigersund.
  • 1. januar 1965 ble de to kommunene slått sammen, og innlemmet Helleland og deler av Heskestad.[10]
  • 1972 ble kommunevåpenet først tatt i bruk, og er tegnet av daværende førstearkivar i Riksarkivet Hallvard Trætteberg. Ideen til motivet kommer fra Torunn Edvardsen og Torleif Tendeland fra Egersund. De ble vinnere i en idékonkurranse, med sitt forslag om et opprett eikeblad. Eikebladet henspiller på navnet Eigersund. Eika vokser over hele kommunen, til dels som ren eikeskog og større eikelunder. Som symbol blir eikeblad ofte brukt, men Eigersund er alene om å ha ett opprett eikeblad i våpenet.

Kultur

rediger

Museer

rediger
  • Dalane Folkemuseum: Dalane Folkemuseum er regionmuseum for Dalane og har bygninger og anlegg i alle kommunene i Dalane. Museets hovedanlegg er i åtte bygninger på Slettebø i Eigersund. Bygningene er i seg selv godt bevart lokalhistorie. Den store hovedbygningen er bygget rundt 1850 som sommerbolig for sorenskriver Feyer. Utstillingene av gjenstander fra liv og virke i distriktet gir et bredt og mangfoldig bilde av samfunnet i tidligere tider. Sommeren 1998 åpnet ny museumskafé og museumsbutikk i det som tidligere var vognskjulet. Museet ligger vakkert til i Feyers gamle hage, og er et velegnet besøksmål både for ung og gammel.
  • Egersund Fayancemuseum: er en avdeling av Dalane folkemuseum lokalisert i Alti. Det er Norges eneste fajansemuseum og ble åpnet i 1986 på Eie i Egersund. Steintøyindustrien, som gjennom 132 år ga levebrød til et stort distrikt, er i dag en stor kulturattraksjon. Museet markerte 150-årsjubileet i 1997 for etableringen av fayancefabrikken med ny utstilling. Her kan spesielt nevnes koppeutstillingen som viser et utvalg av fabrikkens mangfoldige produksjon gjennom tidene – både hverdagskopper og «bestekopper». Også fabrikkens siste designer Kaare Block Johansen som arbeidet fra slutten av 1950-årene er gitt en vesentlig plass.

Kulturminner i Eigersund

rediger

Se også: Liste over kulturminner i Eigersund

Dalane Tidende er lokalavis for Eigersund og kommunene Bjerkreim, Lund og Sokndal. Det var tidligere ei avis som het Egersundsposten, som var Rogalands eldste, men blei nedlagt i 1940.

Kjente eigersundere

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ «Høyeste fjelltopp i hver kommune». Kartverket. Besøkt 27. juni 2017. 
  2. ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  3. ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  4. ^ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2023». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2023. 
  5. ^ Grude, Egil Harald (1996). Strandsted og ladested. Egersund: Eigersund kommune. s. 9. 
  6. ^ Ivar B. Ramberg, Landet blir til – Norges geologi, Norsk Geologisk Forening, Oslo 2006 (2007), side 107-109.
  7. ^ Ivar B. Ramberg, Landet blir til – Norges geologi, Norsk Geologisk Forening, Oslo 2006 (2007), side 107-109.
  8. ^ valgresultat.no
  9. ^ «Møte i kommunestyret den 16.10.2023». Eigersund kommune. 
  10. ^ «Egersund – ladested og kommune». Egersund byhistoriske leksikon. Besøkt 12. mars 2018. 

Eksterne lenker

rediger
  Wiktionary: Eigersund – ordbokoppføring