Apatitt er navnet på en gruppe mineraler som alle er kalsiumfosfater som danner heksagonale krystaller. Navnet 'apatitt' er fra det greske ordet 'apate' som betyr 'bedrag' og -itt, da mineralet er lett å ta feil av. Fluor-apatitt er det vanligste mineralet i apatitt-gruppen. Apatitt er den viktigste kilden for fosfor i naturen og blir også fasettslipt til bruk i smykker. Bildet viser apatittkrystaller i moderstein.

Apatitt
Apatitt
Generelt
FormelCa5(PO4)3(F,Cl,OH)
GruppeFosfat
Identifikasjon
FargeFargeløs og i nyanser av hvitt, blått, gult, rødt, brunt og grønt
KrystallsystemHeksagonal
KløvDårlig
Hardhet (Mohs)5
StrekfargeHvit
Tetthet3,2
Andre egenskaperFettglans, løselig i HCl
Andre mineraler
Liste over mineraler

Apatitt er vanlig også i Norge og det har vært gruvedrift etter apatitt som råstoff til gjødselsindustrien i mange forekomster i Norge. På begynnelsen av 1880-årene var prisene på apatitt høye og utvinning av mineralet var Norges største næring innen bergverksdrift. Store funn av fosfater bl.a. i USA førte til at prisene på apatitt raste og mange av gruvene i Norge ble liggende uvirksomme. Under 1. verdenskrig var det vanskelig å få importert fosfor til produksjon av kunstgjødsel. Staten valgte derfor å beslaglegge flere apatittgruver.[1]

De største gruvene var ved Ødegården Verk i Bamble kommune, Telemark. Det fantes også flere apatittgruver i Aust-Agder. Den hvite hydroksylapatitten fra OksøykollenModum er berømt og ettertraktet. Disse hvite krystallene har vært kjent i over 150 år og finnes i alle store steinsamlinger over hele verden.

Varianter

rediger
 
Slipt apatittkrystall

Apatitt inneholder fosfor og brukes av kunstgjødselindustrien til å produsere fosfat som er en viktig bestanddel i kunstgjødsel. Apatitt blir også slipt og brukt som smykkestein.

Funn i Norge

rediger

I Norge er apatitt funnet på en rekke lokaliteter:

Referanser

rediger

Kilder

rediger
  • Norsk steinbok: norske mineral og bergartar av Torgeir T. Garmo, Universitetsforlaget, 1995

Eksterne lenker

rediger