Didrich von Cappelen

norsk politiker (1761-1828)
(Omdirigert fra «Didrich (von) Cappelen»)

Didrich von Cappelen (1761–1828) var en norsk grosserer, trelasthandler, gods- og brukseier, skipsreder m.m. i Skien. Han var representant fra Skien til riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814.

Didrich von Cappelen
Født21. juli 1761[1]Rediger på Wikidata
Skien
Død30. apr. 1828[1]Rediger på Wikidata (66 år)
Mæla gård i Gjerpen
BeskjeftigelsePolitiker, grunneier, trelasthandler, forretningsdrivende Rediger på Wikidata
Embete
EktefelleMaria Plesner (17871800)[2]
Marie Severine Blom (18001828)[2]
FarDiderich von Cappelen
SøskenPeder Juel von Cappelen
Ulrich Fredrich von Cappelen
BarnDiderik von Cappelen (1795–1866)
Hans Cappelen (1803–1846)
Mariane Didrikke von Cappelen
Maria Elisabeth von Cappelen
NasjonalitetNorge
GravlagtLunde kirkegård

Vanligvis brukte han navneformen Didrich von Cappelen eller Diderich von Cappelen, men bl.a. på Grunnloven i 1814 brukte han ikke «von». På hans gravplate på Johannes kirkegård, Skien, er han betegnet som «Diderik von Cappelen».

Virksomhet

rediger

Didrich von Cappelen var blitt opplært i farens store virksomhet og fikk i 1787 sitt eget borgerskap i Skien som kjøpmann og trelasthandler. Allerede mens faren levde hadde han drevet egen handelsvirksomhet og kjøpt flere skip. I en periode etter farens død i 1794, eide han og broren Ulrich Fredrich von Cappelen sammen opp til 15 skip og 38 sager. Dette samarbeidet tok imidlertid slutt ca. 1803, da broren flyttet til Porsgrunn. Didrich drev videre alene og utvidet stadig virksomheten; bl.a. eide han i 1814 syv og senere ti fartøyer. Han drev dette fra sin bygård i Skien – gården lå på samme sted som den senere «Baggergården» ved «Mudringen». Bygården brant i 1813 og han flyttet da med familien til Mæla gård i Gjerpen som han hadde brukt som sommerbolig. Gården hadde han fått på dødsboskiftet etter faren.

Didrich von Cappelen eide bl.a. seks hus, sjøbod, losseplass, to kornmøller, 32 sager, brennevinsbrenneri, reperbane m. m. i Skien, diverse bruk og eiendommer i Porsgrunn, skoger og gårdene Kolstad, Sanna, Dorholt og Grini i nåværende Nome kommune, med skoger, sager, teglverk og møllebruk m.m.

Didrich von Cappelen kjøpte dels i 1800 og dels i 1823, godseiendommen Gjemsø kloster av Cort Adelers etterkommere. Til godset hørte herregårdenKlosterøya, jord og skog i daværende Solum, Solum kirke med tilhørende eiendommer, Bratsberg gård og andre eiendommer i Gjerpen, samt betydelige skogeiendommer i øvre Telemark, bl.a. i Tinn, Hovin, Gransherad og Lisleherad. I kortere tid eide Didrich også Borgestad gård i Gjerpen, Frydendal gård ved Risør og andre eiendommer.

Didrich von Cappelens mange virksomheter kom velberget gjennom flere økonomiske kriser på begynnelsen av 1800-tallet, da flere av hans slektninger og forretningsforbindelser (bl.a. Niels Aall, Bent Blehr og Jacob Aall på Borgestad) fikk store problemer.

Didrich von Cappelen var Skiens største skatteyter i lang tid og helt fram til han døde i 1828.

På Eidsvoll 1814

rediger
 
Våpenskjold tegnet av Hans Cappelen etter Didrich von Cappelens segl på Grunnloven av 17. mai 1814.
 
Side av 17. mai Grunnloven med Didrich von Cappelens underskrift og segl nederst til høyre.

Didrich von Cappelen ble valgt den 4. mars 1814 i Skiens kirke som byens representant til riksforsamlingen. Han reiste den 6. april 1814 fra Skien sammen med amtmann Severin Løvenskiold som var representant for Bratsberg amt. De overnattet på veien til Eidsvoll hos Didrichs bror Peder von CappelenAustad gård ved Drammen. Der møtte de justisråd Peder Jørgen Cloumann og bonden Talleiv Olsen Huvestad som også var representanter for Bratsberg amt. De dro videre til Peder AnkerBogstad gård og Christiania. De dro fra Christiania og ankom Eidsvoll den 9. april 1814 om aftenen[3][4]

Under den første felles middagen for alle representantene på Eidsvoll, fungerte Peder Anker som visevert i den ene stuen og Didrich von Cappelen i den andre. Løvenskiold karakteriserte i sin dagbok denne middagen som «desværre Forsamlingens første og sidste fortroelige og muntre Samling»[5]

Eidsvoll tilhørte Didrich von Cappelen grupperingene rundt Herman Wedel Jarlsberg, Peder Anker og Severin Løvenskiold. Didrich kjente disse gjennom forretningsvirksomhet og slektskapsbånd. Han ble medlem av finanskomiteen og ved voteringene tok han standpunkt mot «selvstendighetspartiet». Didrich var med i en gruppe som ble kalt for «vestpartiet», sammen med 17 representanter for byene og bygdene fra Bratsberg amt til Mandals amt.[6] Han gjorde seg imidlertid ikke spesielt bemerket gjennom innlegg i forsamlingens debatter og ordskifter. Didrich stemte den 16. april 1814 mot forslaget til forfatningsgrunnsetningene, og han stemte mot eidsvollsgarantien for statsgjelden.

Da Christian Frederik ble valgt til konge den 19. mai, presiserte Didrich at han gikk med på dette fordi han bøyde seg for flertallet. Mer positiv var en uttalelse til kongen som Didrich var med og undertegnet den 22. juli 1814. Der er det bl.a. gitt uttrykk for «den største Glæde over Deres Majestæts Thron-Bestigelse».

Under forhandlingene på Eidsvoll skrev Didrich von Cappelen flere brev hjem til Skien der brevene gikk på rundgang i byen. Han sendte også den 9. mai 1814 hjem avskrifter av grunnlovsutkastene. Brevene var som nokså tørre referater, men med enkelte personlige uttalelser, bl.a. ros av Severin Løvenskiold («med den ham egne Styrke og Veltalenhed») og kritikk mot Jonas Rein («en Tale der kun aandede Galde og Bitterhed»). Brevene ble redigert av prokurator Pavels Hielm før de ble sendt rundt i husene i Skien.

På grunnloven 17. mai 1814 underskrev han med Did. Cappelen, og brukte et segl med slektsvåpenet som figurmotiv i et ovalt skjold.

Personlig

rediger

Didrich von Cappelen var i 1779-80 på Kingswood School utenfor Bristol i England. Der hørte han den berømte presten John Wesley som hadde vært misjonær i Amerika, og som i 1784 grunnla den første metodistmenigheten. Det er fra den tiden bevart noen av Didrichs brev som er i svært religiøse ordelag. Han ble så religiøst grepet at han tenkte på å bli misjonær, ifølge et brev han langt senere skrev til nevøen Jørgen Wright Cappelen da denne forberedte seg på å bli misjonær (noe heller ikke han ble).

Didrich von Cappelen ga utstrakt økonomisk hjelp til både slektninger og fattige i Skien. Han fikk opprettet en håndarbeidsskole for fattige piker i Skien, og ga store bidrag til opprettelse av borgerskole i 1812 og latinskole i 1822. Han var veiinspektør i byen og bekostet både veiarbeider og brolegging. Dessuten var han borgerrepresentant i Skien og forstander for byens skole- og fattigkommisjoner.

Mæla gård gjorde han til et mønsterbruk for jordbruket i distriktet, «som en ekte sønn av fysiokratismen».[7] Til bøndene i Tinn ga han et bygdemagasin for korn m.v., og til opprettelsen av det første norske universitetet i 1811 ga han 10 000 riksdaler.

Didrich von Cappelen ble i 1822 tildelt borgerdådsmedaljen i sølv, etter å ha blitt innstilt av amtmannen med mange rosende ord, bl.a. «aldrig henvender man sig forgjæves til Cappelen, hvor det almene Vel eller en enkelt nyttig Indretning kræver Opoffrelse af Forskud, Tilskud eller Umage»[8]

En del av Didrich von Cappelens privat- og forretningsarkiv er i behold og overført til Riksarkivet. Det finnes flere samtidige portretter av ham: både malerier og silhuetter.

Mæla gård er fortsatt bevart, men fikk hevet tak etter en ombygning på slutten av 1800-tallet.

Familie

rediger

Didrich von Cappelen var sønn til Diderich von Cappelen (1734–1794) i ekteskap med Petronelle Juell, og bror til bl.a. grosserer og jernverkseier Peder von Cappelen, Drammen, grosserer Ulrich Fredrich von Cappelen, Porsgrunn, Cathrine von Cappelen gift med statsråd Carsten Tank, Rød herregård, og Realf von Cappelen, Borgestad gård. Didrich hadde bl.a. gjennom ektefellen til broren Ulrich Fredrich, Benedicte Henrikke Aall, nær tilknytning til slekten Aall med hennes brødre Jacob, Niels og Jørgen Aall. Stattholder Severin Løvenskiold var deres fetter gjennom moren, Benedicte Henriette Løvenskiold født Aall.

Didrich von Cappelen var gift første gang med Maria Plesner (1768–1800) og andre gang med Marie Severine Blom (1778–1832).

Maria født Plesner var søster til Johanne Plesner gift 1. gang med skipperen Henrich Ibsen, og Didrich var fadder ved dåpen den 13. oktober 1797 til nevøen, kjøpmann Knud Ibsen som var dikteren Henrik Ibsens far.[9] Johanne Plesner ble gift 2. gang med skipperen Ole Paus.

Marie Severine Blom var datter av kjøpmann i Skien Hans Christophersen Blom. Hun var også søster til Christine Johanne Blom (1782–1868) gift med statsråd Niels Aall (1769–1854), Ulefoss Hovedgård. Søstrenes bror Christopher Hansen Blom (1800–1879) ble i 1823 gift med Didrich von Cappelens datter i første ekteskap, Marie Elisabeth.

Didrich von Cappelen hadde i sine to ekteskap bl.a. følgende fem døtre og to sønner:

Diderik von Cappelen var far til bl.a. jernverkseier Severin Diderik Cappelen og maleren August Cappelen (1827–52), samt farfar til kammerherre Diderik Cappelen.

Hans Blom Cappelen var far til bl.a. brukseier Didrik Cappelen og banksjef Hans Cappelen som er farfar til bl.a. statsråd Andreas Cappelen.

Eidsvollsmannen Didrich von Cappelen har mange etterkommere, bl.a. med slektsnavn Cappelen, Andreassen, Anker, Arnesen, Arstal, Berggrav, Bjørnland, Blich, Blom, Borchsenius, Borgfjord, Eriksen, Finne, Flood, Groth, Herlofson, Jansen, Krefting, Løvenskiold, Langaard, Lund, Mortensen, Nicolaysen, Nissen, Norby, Ryvarden, Schultz, Skaugen, Skirbekk, Skråmestø, Svee, Smitt-Amundsen og Aall.

Referanser

rediger
  1. ^ a b Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 159[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gjerløw side 64
  4. ^ (no) Biografisk informasjon om Didrich von Cappelen i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør
  5. ^ Gjerløw side 69
  6. ^ Østvedt, bd II, side 52
  7. ^ Østvedt, bd II, side 52
  8. ^ Thomle, side 75
  9. ^ Schneider bind III, side 241

Litteratur

rediger
  • E. A. Thomle: Familien (von) Cappelen i Norge og Danmark, Christiania 1896
  • Haagen Krog Steffens: Slægten Aall, Kristiania 1908
  • J. A. Schneider: Fra det gamle Skien. Skildringer og oplysninger til byens historie, bind III, Skien 1924
  • Olaf Gjerløw: Stattholder Severin Løvenskiold, Oslo 1948
  • Einar Østvedt: Skiens historie, bind II og III (navneregister), Skien 1958–59
  • Hans Cappelen: «En nøktern forretningsmann på Eidsvoll – Didrich von Cappelen (F.1761 D. 1828)», Aftenposten, Oslo den 16. mai 1964, og gjengitt i medlemsbladet Ætt og Annet, utgave 93, Grenland Ættehistorielag, Skien 2014, side 24-26
  • Einar Østvedt: Nonneklosteret på Gimsøy, Oluf Rasmussen trykkeri, Skien 1970
  • Hans Cappelen: «Våpensegl og slektspapirer fra Skiens-distriktet». Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind 35, Oslo 1996. [1] Arkivert 29. april 2013 hos Wayback Machine. (med hans segl)
  • Lambrecht Haugen: Cappelen-slekten 1627-2008, Rosendal 2008.
  • Stortinget: Grunnlovsjubileet 1814-2014 - Kongeriget Norges Grundlov af 17.de Mai 1814,Oslo 2014. ISBN 978-82-991819-4-5 (faksimileutgave som viser eidsvollsmannens underskrift og segl)
  • Hans Cappelen: "80. Didrich von Cappelen" i Anders Bjønnes m.fl. (redaktører):Eidsvollsmennene – Hvem var de? Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med hans aner og andre slektsopplysninger, samt bilde med beskrivelse av seglet hans på Grunnloven 17. mai 1814
  • Ellen Rodvang: "Diderik von Cappelen og Store Mæla i Skien", i Jørn Holme (redaktør): De kom fra alle kanter – eidsvollsmennene og deres hus, Oslo 2014, s. 268-272. ISBN 978-82-02-44564-5
  • Madeleine von Essen m. fl.: Fangen på Bogstad, Messel Forlag, Oslo 2014, 222 s., ISBN 978-82-7631-120-4, med kort omtale av Didrich von Cappelen
  • Hans Cappelen: "To brødre fra Skien på engelsk skole",'Ætt og Annet nr. 119, Grenland Ættehistorielag, Skien 2023, side 51–55

Eksterne lenker

rediger