Austad gård

herregård i Drammen

Austad gård er en herregård i Drammen og er i dag en del av Drammens Museum. Austad gård og hage ble i 1923 fredet som et kulturminne og som naturminne i 1964.[1][2][3]

Austad gård
Austad gård Drammen.jpg
Beliggenhet
AdresseSigurds gate 2, 3045 Drammen
Land NorgeRediger på Wikidata
StrøkStrømsø
KommuneDrammen
Historiske fakta
EierDrammens Museum
Stilretningpalladiansk klassisisme
Påbegynt1808
Ferdigstilt1813

Austad gård
59°43′48″N 10°12′21″Ø

Austad gård
Austad gård fra inngangssiden
Austad gård fra gårdsplassen

Gården er omtalt allerede på 1300-tallet, og den har vært en betydelig gård fra gammelt av. Navnet kommer av mannsnavnet "Audi" – altså "Audis gård". På 1640-tallet ble den mektige Hannibal Sehested eier av Austad. Senere var gården eid av Kronen, men i 1675 ble gården gitt til grev Peder Schumacher Griffenfeldt sammen med 20 andre drammensgårder. Da han mistet makten og ble fengslet året etter, gikk gårdene tilbake til Kronen.

I 1678 skjenket kongen gården til sin halvbror, stattholder Ulrik Fredrik Gyldenløve, som bosatte seg på Bragernes.[4]

Austad gård ble utlagt i 1697 som skattefri hovedgård for amtmannen i Buskerud, Poul Glud. I perioden gården var i Paul Gluds eie ble det oppført her et herskapelig anlegg som brant i 1807. Paul Glud skjøt og drepte sin kone på gården da han bodde her, noe han påsto var et vådeskudd. Han senere ble frikjent for.[5]

I 1719 var gården i eie av kommersråd Ole Pedersen Løche, som ble arrestert og fengslet for utpressing og skandaløs embetsførsel.[6]

I 1793 overtok Peder von Cappelen, gården gjennom ekteskap.[7]

I 1842 ble gården kjøpt av kjøpmann og skipsreder Hans Andersen Kiær.[8]

Fra 1931 var gården eid av Skoger kommune og ble brukt til kommunestyrelokaler og kontorer. I 1963 ble gården gitt til Drammens Museum i forbindelse med kommunesammenslåingen med Drammen. Drammens Museum har foretatt en oppussing og montering av innbo fra museets samlinger for å vise Austad som herskapshus på 1800-tallet. Museet leier ut gården til brylluper, selskaper og andre arrangementer.

I tillegg til hovedbygningen består gårdstunet av de fredete bygningene kuskebolig, en gammel forrådsbygning og en garasje. Disse er oppført i lignende stil som de øvrige bygningene.[9]

HovedbygningenRediger

Hovedbygningen har en fasade med fire store søyler og ligger lett synlig når en kommer kjørende over Drammensbroen fra Lier og Oslo.

Den nåværende hovedbygningen ble bygd i årene 1808-1813 på de bevarte kjellerfundamentene. Byggherre og eier var da grosserer og jernverkseier Peder Juel von Cappelen i Drammen. Han ervervet eiendommen gjennom familien til ektefellen, Christine Marie født Klein, og de brukte den som sommerbolig. Lystgården ble i 1842 kjøpt av kjøpmann og skipsreder Hans Andersen Kiær, og gården ble i hans familie fram til 1928.

Visstnok skal svenske krigsfanger ha deltatt i byggingen, og en svensk artillerikaptein var muligens arkitekten bak bygget. Huset er bygd i en typisk senempire stil, såkalt «palladiansk klassisisme», med glatt bordkledning som imiterer pusset mur. Foran fasaden er det fire, store joniske søyler, støpt på Eidsfos Jernverk[10] som bærer en tempelaktig gavl. Inngangspartiet er på baksiden, mot sørvest, og er påbygd senere. Arkitekt Lorentz Harboe Ree tegnet dette i 1918 i en nordisk nybarokk stil.

Park og hageanleggRediger

Parken er på nesten 20 dekar og har fremdeles mange elementer fra den opprinnelige parken, med springvann, lysthus fra slutten av 1800-tallet, frukthage, allé og turveier. Parken ligger på en kolle, med naturlig fall.

Hagen vender mot nordøst med god utsikt, avgrenset av en lindeallé mot nordvest. Plassen foran hovedbygningen er gruslagt. Alléen og tregruppene ble vernet som naturminne i 1964. Nordvest for gården ligger parkområdet Bikkjestykket som også er kjent som Bikkjebettan. Parkområdet strekker seg nedover mot Marienlyst stadion.[11][12]

EiereRediger

LitteraturRediger

  • Jo Sellæg: Drammen – blott til lyst, Drammen 2014, side 54-57 og 304-321, med mange bilder

ReferanserRediger