Trelast er en fellesbetegnelse på skurlast og høvellast laget av treverk. Trelast kategoriseres etter dimensjon. De viktigste typene er planker, bord, rekker, lekter, firkantbjelker (tidligere box) og listverk. Skurlast lages av rundt tømmer, mens høvellast etter tørking i tillegg blir høvlet og justert slik at de blir helt plane, glatte og eventuelt får en profil.

Trelast av ask.

Dimensjoner for trelast er med et fuktighetsinnhold på 20 % for skurlast og 17 % for høvellast. Prosenten er uttrykt ved treets innhold av vann, målt i masse i tørr tilstand. Dimensjonene for justert skurlast er 2 mm mindre enn for skurlast.[1]

SorteringRediger

Trelast blir i Norge solgt og sortert i dimensjoner etter Norsk standard.

  • C14 blir brukt til forskalingsarbeid og i stillas.
  • C18 og C24 blir brukt i byggverk. En C24-bjelke tåler om lag 10 % lengre spenn (lysåpning) enn en C18-bjelke.
  • C30 blir brukt i takstoler. En C30-bjelke tåler om lag 15 % lengre spenn (lysåpning) enn en C18-bjelke.
  • C40 blir mest brukt til produksjon av limtredragere.

Trelast blir solgt i fallende lengder eller justert i 30 centimeters intervall.

Trelasttyper
Navn størrelse
Listverk Fra 9 mm × 9 mm til 58 mm × 145 mm
Rekker eller lekter Fra 11 mm × 23 mm til 75 mm × 75 mm
Planke Fra 36 mm × 98 mm til 100 mm × 225 mm
Bord Fra 12 mm × 98 mm til 32 mm × 225 mm
Firkantbjelke Fra 73 mm × 98 mm til 200 mm × 225 mm

BeskyttelseRediger

Trelast er et naturprodukt, og derfor utsatt for angrep av skadedyr og mikroorganismer som kan finne næring i veden. Sopper og skadedyr finnes over alt. I Norge er de viktigste treslagene til bygningsbruk gran og furu, som er lite motstandsdyktige.[1]

Det er to hovedmåter å beskytte treverket på: Konstruktiv beskyttelse og kjemisk beskyttelse. Konstruktiv beskyttelse vil si å bygge slik at treverket aldri får over 20 % fuktighet, for ved langvarig fuktig tilstand er faren for soppangrep til stede. Hvis man vet at treverket kan bli fuktig, så bruker man kjemisk beskyttelse. Dette er en av to metoder, enten impregnering eller overflatebehandling.

Omregning fra tommemål til millimetermålRediger

Tidligere var det vanlig å angi tømmer i tommemål, men dette brukes ikke lengre av fagfolk og industrien har gått over til millimeter. Nedenfor er en omregningtabell for de vanligste størrelsene.[2] Merk tommemålene til venstre (og konverteringene i parentes) er omtrenglige, mens millimetermålene ellers i tabellen er eksakte i henhold til trelast-standarden.[trenger referanse]

Det som før ble kalt «2x4 toms» kalles nå «48x98 mm», som er de faktiske målene for akkurat samme trelast. Forøvrig har man i Australia istedet valgt å redefinere størrelsene til runde metriske tall, for eksempel 50x100.

Tommemål til millimetermål
Tidligere tommemål Skurlast Justert skurlast Justert kledning Høvellast
Tykkelse Bredde Tykkelse Bredde Tykkelse Bredde Tykkelse Bredde
1/2 13 9 9
58 " (16 mm) 16 12 12
34 " (19 mm) 19 17 16 15 15
78 " (22 mm) 22 19 18 18
1 " (25 mm) 25 25 23 22 21 21
1 14 " (32 mm) 32 30 29 28 28
1 12 " (38 mm) 38 38 36 36 34 34
1 34 " (44 mm) 44 42
2 " (51 mm) 50 50 48 48 45 45
2 12 " (64 mm) 63 63 61 61 58 58
3 " (76 mm) 75 75 73 73 73 70
4 " (100 mm) 100 100 98 98 98 95
4 12 " (110 mm) 115 113 113 110
5 " (130 mm) 125 123 123 120
5 12 " (140 mm) 140 138 138 135
6 " (150 mm) 150 148 148 145
6 12 " (170 mm) 165 163 160
7 " (180 mm) 175 173 173 170
8 " (200 mm) 200 198 198 195
9 " (230 mm) 225 223 223 220
10 " (250 mm) 250 248

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b Konrad M. Viestad: Egen hytte : praktisk håndbok og oppslagsbok for hytteeiere og selvbyggere (1982), Oslo : Teknologisk forlag, ISBN 82-512-0216-7
  2. ^ FRA TOMME TIL MILLIMETER | Bergene Holm - Beste valg på tre - Bergene Holm

Eksterne lenkerRediger