Planke er et langt, smalt og flatt trestykke som er sagd, kløyvd eller kilt ut av en tømmerstokk på langs. En planke kan være grov skurlast eller høvellast, det vil si høvlet og justert til nøyaktige mål og plane flater etter tørking.

Plansje som viser tyske tømrere omkring 1880 som sager og kløyver stokker og bjelker for å lage planker og bord.

Planke og bord rediger

 
Del av værbitt og slitt veggplanke.
 
Plankekjøring med hest på Youngstorget i Oslo 1866

I norsk, og en del andre språk, har en tradisjonelt skilt mellom betegnelsene planke og bord. En planke er nokså tykk, minst 1,5 tommer, mens et bord er like bredt, men tynnere, helst ikke mer enn 1 tomme. Planke blir av andre definert som trevirke som er mellom 4 og 10 cm tykt og 25 cm bredt, atter andre oppgir at trestykket skal ha tverrsnitt fra 38 x 98 mm og oppover og være mer enn dobbelt så bredt som tykt. Det er derfor en flytende overgang mellom begrepene planke og bord. Tidligere var det også spesielbetegnelser på ulike plankestørrelser, som blant annet totoms og battens (skåret trelast som er 50–100 mm tykk og 150–200 mm bred). En planke er likevel alltid tynnere enn en bjelke. I dag blir imidlertid ordet bord i betydningen «tynn planke» som regel erstattet med ordet planke. I robåtbygging snakker man derimot nesten bare om bord og bordgang.

En bordplanke er for øvrig «tykk bordplate laget av planke».

svensk brukes plank i dag helst om «frittstående trevegg eller tett gjerde av grove bord». På engelsk er plank oftest en teknisk betegnelse på kløyd, gjerne høvlet, trevirke i motsetning til board som blir sagd.

Trelasttyper
Trelast blir i Norge solgt og sortert i dimensjoner etter Norsk Standard
Navn Fra størrelse Til størrelse
Listverk Fra 9 mm × 9 mm 58 mm × 145 mm
Rekker eller lekter Fra 11 mm × 23 mm 75 mm × 75 mm
Planke Fra 36 mm × 98 mm 100 mm × 225 mm
Bord Fra 12 mm × 98 mm 32 mm × 225 mm
Firkantbjelke Fra 73 mm × 98 mm 200 mm × 225 mm

Etymologi (ordbakgrunn) rediger

Ordet planke kommer fra det gammelnorske planka som er lånt fra tysk planke og fransk planche som igjen stammer fra det latinske planca, som også har gitt opphav til ordet plansje.

Se også rediger

 
Konstruksjon av «Plank road» eller «Puncheon», en veitype som ble lagd av bjelker og planker og særlig brukt i nordre deler av USA først på 1900-tallet.
  • Bakhon - det ytterste stykket av trestokken som er blitt saget opp til plank og bord
  • Bord – avlangt, skåret og høvlet trestykke som er inntil 38 mm tykt og fra 75 mm bredt, altså trevirke som er tynnere enn planke
  • Bjelke – trevirke med tverrsnitt 125x175 mm og grovere, det vil si kraftigere enn planke
  • Trelast – bord, planker og andre materialer, både uhøvlet skurlast og høvlet og justert høvellast, som blir skåret eller sagd fra tømmerstokkene
  • Gå planken – straffemetode til sjøs
  • Plankeadel – trelastpatrisiat, overklasse fra 1700-tallet som tjente penger på investeringer i trelasthandel
  • Plankekjøring – å frakte planker, eller i overført betydning arbeid som er lett, men som kan være kjedelig eller ensformig
  • Plankebyen – historisk kallenavn på Fredrikstad
  • Plankegitarelektrisk gitar uten resonanskasse

Eksterne lenker rediger

Søk på ordet «planke» i Søk etter planke i Bokmålsordboka og Nynorskordboka eller i Det Norske Akademis ordbok