Skogsmaskin
Skogsmaskin er en maskin som benyttes til å drive frem tømmer eller for å legge forholdene tilrette for å plante skog. Enkelte skogsmaskiner utfører bare en arbeidsoperasjon, mens andre er kombimaskiner som utfører mange operasjoner.
Artikkelen inngår i serien om |
---|
Produkter |
Skog • Tømmer • Sagbruk • Trelast • Treforedling • Papirmasse • Ved |
Skog |
Barskog • Gran • Furu • Bjørk • Gammelskog • Urskog • Bonitet • Hogstklasse |
Skogsdrift |
Hogst • Foryngelse • Bærekraftig skogbruk • Tømmerfløting • Skogsmaskin • Motorsag |
Skogbruk i Norge |
Norges skoger • Norges Skogeierforbund • Norskog • Det norske Skogselskap |
Mye av utviklingen innen skogsmaskiner ble utført i Sverige, Finland, Canada og USA. I Sverige, men også i Finland, er det vanlig å felle, kviste og kappe tømmeret og deretter transportere det frem til skogsbilvei med lastebærande maskiner (sv: skotare). I Nord-Amerika er det vanlig å benytte spesialbygde stammelunnere for å dra ut passende store lass med heltømmer etter toppen.
Norge
redigerI Norge førte det ulendte terrenget og eierstrukturen, med mange små skogeiere og små teiger, til at mekaniseringen av skogbruket kom senere i gang og utviket seg noe annerledes enn i Sverige og Finland. For de små eierne var det ikke økonomisk å kjøpe spesialiserte skogsmaskiner, så det ble til at landbrukstraktorer ble utstyrt med skogsutstyr. Det ulendte terrenget førte til at det var nødvendig å benytte vinsj eller kabelbane for å få frem tømmeret. Mens svenskene bygde skogsbilveier var skogsveier for traktor det vanligste i Norge. Tømmeret ble ofte felt og kvistet med motorsag og ført fram til bilvei som ukappet virke med traktor. Med unntak av størrelsen på maskinene, liknet driftsformen derfor mer om den nordamerikanske enn den svensk/finske driftsformen. Men skogsmaskinene har i de seneste tiårene blitt mer vanlige i Norge, særlig på de flate skogsområdene på Østlandet.
Mekaniseringen begynte med landbrukstraktorer for opprettelse av vinterveianlegging og tømmertransport i etterkrigstiden, da man gav traktorene utstyr for halvbeltedrift. Men ettersom terrenget i deler av det norske skoglandskapet er krevende for skogsmaskiner som i utgangspunktet var ment for å skåne skogen/skogsterrenget for uønskede konsekvenser av skogshugging, har Norge vært lite prioritert for utvikling av generelle moderne skogsmaskiner til tross for at noen av de meste innovative utviklere av skogsmaskiner befant seg i det svenske nabolandet. Hestebruk fortsetter dermed i de meste utilgjengelige skog som finnes, selv om hogstmaskinene kan forkorte arbeidsinnsatsen ganske betydelig i sammenligning med manuell arbeid og lunning.[1]
Forskjellige kjøretøyer og maskiner
rediger- Stammelunner
- Lastetraktor (skogsmaskin)
- Tømmerklo
- Tømmerkran
- Tømmerhenger
- Kabelkran
- Vinsj
- Barkemaskin
- Plantemaskin
Referanser
rediger- ^ Olsen, s. 148
Litteratur
rediger- Ken Drushka, Hannu Konttinen; Tracks in the Forest - The Evolution of Logging Machinery Timberjack Group Oy 1997 ISBN 952-90-8616-4
- Svein Magne Olsen; Hesten - i handel, industri og bergverk Dreyer Bok 2001 ISBN 978-82-7096-431-4