Åpne hovedmenyen
Benedicte Cappelen
Benedicte UHF C.JPG
Født4. januar 1804
Porsgrunn
Død18. november 1881 (77 år)
Skien
Ektefelle Hans Cappelen (1803–1846)
Far Ulrich Fredrich von Cappelen
Søsken Ulrik Frederik Cappelen, Nicolai Benjamin Cappelen, Jørgen Wright Cappelen
Barn Hans Cappelen, Didrik Cappelen
Nasjonalitet Norge
Fane fra Gjemsø Kloster Brug ca. 1850 med slektsvåpen Cappelen.

Benedicte Ulrikke Henriette Fredrikke von Cappelen (født 4. januar 1804 i Porsgrunn, død 18. november 1881 i Skien) var en forretningskvinne i Skien på 1800-tallet. Hun skrev navnet sitt Benedicte Cappelen og ble til dels kalt «Dicte».

FamilieRediger

Hun var datter til Ulrich Fredrich von Cappelen (død 1820) gift med Benedicte Henrikke født Aall (død 1812). Hun var søster til Ulrik Frederik Cappelen, Nicolai Benjamin Cappelen og Jørgen Wright Cappelen. Foreldrene bodde først i Skien og fra ca. 1804 på gården Frednes i Porsgrunn.

Benedicte var etter foreldrenes død i huset hos farbroren, eidsvollsmannen Didrich (von) Cappelen (død 1828) i Skien, og hans 2. ektefelle Marie S. født Blom. Benedicte ble den 26. desember 1825 gift på Mæla gård med deres sønn Hans Blom Cappelen (død 1846), til tross for noe motstand fra Didrich. Etter Didrichs død overtok Hans eiendomskomplekset Gjemsø kloster. Hans og Benedicte flyttet da fra sin bygård i Skien og inn på hovedgården på Klosterøya. De fikk foretatt en ombygging og modernisering av bygningene.

Benedictes datter Marie Diderikke (død 1913) var gift med skipsmegler «Fritz» Trampe Flood (død 1913), Porsgrunn, og den andre datteren Didrikke (død 1880) var gift med skipsfører Johannes C. Borchsenius (død 1876), Skien. Begge døtrene har etterkommere idag.

VirksomhetRediger

Benedicte overtok ved sin manns død i 1846, ledelsen av godset Gjemsø kloster, med jord- og skogbruk i Skien, Solum og Øvre Telemark, flere sagbruk, trelasthandel, skipsrederi m.v. Denne næringsvirksomheten var av de største i Telemark og hun ledet den videre under firmanavnet Hans Cappelens Enke. Benedicte hadde fem små barn da hun ble enke og var selv uten forretningsutdannelse. Selv om hun ble rådet til å selge eiendommene og virksomheten – helt eller delvis – da mannen døde, valgte hun å drive videre med gode kontormedhjelpere og oppmuntring fra familien, særlig broren Nicolai Benjamin Cappelen. Hun viste seg å være en dyktig leder, og hun holdt personlig kontakt med både bønder som drev godsets skoger, og skippere på skutene, samt med handelsforbindelser i inn- og utland. Hun forærte i 1854 Solum kirke til sognet.

Benedicte tok etter hvert opp de to sønnene Hans og Didrik Cappelen som kompanjonger i firmaet. De to overtok sammen det hele pr den 1. januar 1874 og kjøpte henne ut. Hun bodde imidlertid på hovedgården Gjemsø kloster til sin død i 1881, sammen med den yngste sønnen Hans og hans ektefelle Anna Margaretha født Schiøtt, og deres barn. Sønnene har også mange etterkommere i dag bl.a. i Norge, Sverige, USA og Østerrike.

LitteraturRediger

  • E. A. Thomle: Familien (von) Cappelen i Norge og Danmark, Christiania 1896
  • James Borchsenius: Skien før Branden 1886, Oslo 1934
  • Toralf Gjone: Solum bygds historie, bind I Bygdehistorie, Skien 1965, side 589 med flere
  • Toralf Gjone: Solum bygds historie, bind II Gårdshistorie, Skien 1962, side 198-199
  • Einar Østvedt: Nonneklosteret på Gimsøy, Oluf Rasmussen trykkeri, Skien 1970
  • Christian Borchsenius: «Cappelens Enke», Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind XXVI, side 8 ff
  • Hans Cappelen: «Gjemsø klosters faste eiendommer på 1800-tallet», Ætt og Annet. Grenland Ættehistorielags medlemsskrift nr 67, Skien 2005
  • Lambrecht Haugen: Cappelen-slekten 1627-2008, Rosendal 2008