Åpne hovedmenyen

Nicolai Benjamin Cappelen

norsk politiker
Nicolai Benjamin Cappelen
Nicolai Benjamin Cappelen.JPG
Født15. september 1795[1]
Død28. januar 1866[2] (70 år)
Far Ulrich Fredrich von Cappelen
Søsken Ulrik Frederik Cappelen, Benedicte Cappelen, Jørgen Wright Cappelen
Beskjeftigelse Advokat, dommer, politiker
Nasjonalitet Norge

Nicolai Benjamin Cappelen (født 1795, død 1866) var en norsk jurist og stortingsrepresentant.

BiografiRediger

Han tilhørte den såkalte «Skiensgrenen» i den norske slekten Cappelen, var ugift og uten barn. Han var sønn til grosserer og skipsreder Ulrich Fredrich von Cappelen (død 1820) gift med Benedicte H. Aall (død 1812), Porsgrunn. Nicolai Cappelen var oppkalt etter morfaren Nicolai Benjamin Aall (død 1798), og var bror til bl.a. forlagsbokhandler Jørgen Wright Cappelen (1805–1878) , samt til amtmann Ulrik Frederik Cappelen (død 1864) og forretningskvinnen Benedicte Cappelen (død 1881), Gjemsø kloster, som han var en god støtte for da hun ble enke i 1846 og drev godset videre.

Nicolai Cappelen ble cand. jur. i 1817 og prokurator 1819. Han prøvde, men lyktes ikke i å bli høyesterettsadvokat. Han var byfogd i Skien fra 1831 til 1847, da han ble etterfulgt av Christian Cornelius Paus. Deretter var Nicolai Cappelen sorenskriver i Bamble med bolig i Skien. Han ble valgt til stortingsrepresentant i 1839 for Skien og Porsgrunn, og var sekretær i Stortingets militærkomité.

BoksamlerRediger

Nicolai Cappelen var også boksamler og etterlot en stor boksamling dels til Skien skole og dels til fetterens sønn Erik Johan Cappelen, Borgestad gård. Byhistorikeren, overlærer J. A. Schneider, skriver i forordet til «Fra det gamle Skien» (1914) at han ble inspirert til å skrive dette bokverket av «at den højere skoles bibliotek gjemte en usedvanlig samling av ældre avislitera­tur, tidsskrifter m. m.» som var «arven efter bokelskeren og samleren, sorenskriver N. B. Cappelen».

Nicolai Cappelen omfattende privat- og forretningsarkiv ble ca. 1970 overført til Riksarkivet.

Han fikk bygd og bodde i en stor bygård, Lundegt.6 ved Skien prestegård, senere kalt «Sangernes Hus» og nå revet. Dessuten kjøpte han flere andre eiendommer bl.a. Strømdal i Gjerpen med skog og fiskerier.

ReferanserRediger

  1. ^ Stortinget og statsraadet: 1814-1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, 161
  2. ^ Stortinget og statsraadet: 1814-1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, 162

LitteraturRediger

  • E. A. Thomle: Familien (von) Cappelen i Norge og Danmark, Christiania 1896
  • J. A. Schneider: Fra det gamle Skien, Skien 1914, Bind 1, forordet
  • James Borchsenius: Skien før Branden 1886, Oslo 1934, side 130-132
  • Einar Østvedt: Tradisjonsrike bygninger i Skien, Byminner 15, Skien 1978, side 102-113
  • John Olsen («Johno»): Skiens gater i våre hjerter, Skien 1996, side 22-23
  • Lambrecht Haugen: Cappelen-slekten 1627-2008, Rosendal 2008, side 141

Eksterne lenkerRediger