Hans Cappelen (1842–1924)
Hans Blom Cappelen (født 1842, død 1924), Solum (nå Skien), var en norsk ingeniør og banksjef. Han var døpt Hans Blom Cappelen, men brukte bare Hans Cappelen.
| Hans Cappelen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 28. juni 1842[1] | ||
| Død | 14. mars 1924[2] (81 år) | ||
| Beskjeftigelse | Forretningsdrivende | ||
| Far | Hans Cappelen (1803–1846) | ||
| Mor | Benedicte Cappelen | ||
| Søsken | Didrik Cappelen | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Utdannelse og arbeid rediger
Hans Cappelen var utdannet ingeniør i Lausanne og Paris. Han var deretter ansatt ved forskjellige jernbaneanlegg til 1868. Senere ble han med i komiteene for anlegg av jernbane i Telemark.
Hans Cappelen overtok i 1873 eiendomskomplekset Gjemsø kloster sammen med broren Didrik Cappelen (1836-1914). Brødrene foretok i 1880-1890-årene flere store og mislykkede investeringer i industrivirksomhet i Skien og Grenland. De måtte derfor gradvis selge eiendommene inntil de avsluttet hele virksomheten med en privat akkord.
Hans Cappelen var med og opprettet Skiensfjordens Kreditbank der han var styreleder 1882-1897. Han medvirket til å danne Skiens Arbeiderakademi, Skien Tekniske Aftenskole, Skiensfjordens mekaniske Fagskole og Skien Telemark Turistforening. Han ble i 1897 administrerende direktør for Skien og Opland Privatbank.
Hans Cappelen var suppleant til Stortinget fra Skien 1874-1876, medlem av Skien formannskap 1875-1882 og ordfører i Solum 1886-1897.
Familie rediger
Hans Cappelen var sønn til konsul Hans Cappelen (1803-1846), Gjemsø kloster, gift med kusinen Benedicte Cappelen.
Hans ble i 1874 gift med Anna Margaretha Schiøtt (1859–1929). De bodde først sammen med Hans' mor på herregården Gjemsø kloster, som til dels ble kalt for «Storeklosteret». Da hun døde i 1881, flyttet broren Didrik med familie til herregården, mens Hans med familie flyttet til eiendommen Lilleklosteret i Solum hvor han ble boende til sin død. Hans og Anna Margaretha har en lang rekke etterkommere som bor i Norge og flere andre land.
Sønnen Hans ble overrettssakfører i Hamar samt var far til bl.a. sosialrådmann Hans Cappelen (1910–1986), Oslo, ambassadør Johan Zeier Cappelen (1913–2007), Oslo, og justitiarius og statsråd Andreas Zeier Cappelen (1915–2008), Stavanger.
Hans Cappelens to andre sønner Ulrik og Thorvald var forretningsmenn og bodde henholdsvis i Paris og USA, mens sønnen Fredrik var ingeniør og ble leder for konsernet Borregaards eiendommer i Sverige, og datteren Benedicte ble gift med forretningsmannen Henry Melhuus.
Galleri rediger
-
Herregården Gjemsø kloster ca. 1850 -
Lilleklosteret ca. 1880 -
Hans Cappelens gravplate, Solum kirkegård -
Anna Margaretha Cappelens gravplate, Solum kirkegård
.JPG)
Litteratur rediger
- E. A. Thomle: Familien (von) Cappelen i Norge og Danmark, Christiania 1896, side 96
- James Borchsenius: Skien før Branden 1886, Oslo 1934, side
- Toralf Gjone: Solum bygds historie, bind I Bygdehistorie, Skien 1965, side 589 med flere
- Toralf Gjone: Solum bygds historie, bind II Gårdshistorie, Skien 1962, side 198-199
- Einar Østvedt: Nonneklosteret på Gimsøy, Oluf Rasmussen trykkeri, Skien 1970
- Einar Østvedt: «Tradisjonsrike bygninger i Skien», Byminner 15, Skien 1978, side 67-77
- Lambrecht Haugen: Cappelen-slekten 1627-2008, Rosendal 2008, side 109 (bilde) og 112
Referanser rediger
- ^ Folketellingen i Norge i 1910, www.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Morgenbladet, utgitt 15. mars 1924[Hentet fra Wikidata]