Åpne hovedmenyen

Bratsberg gård ved Skien i Telemark var i sagatiden eid av bl.a. lendermennene Dag Eilivsson og Gregorius Dagsson. Dag fikk antakelig bygd den nærliggende kirken på Kapitelberget som nå eksisterer som ruin, og som hørte til gården. Sammen med Bratsberg gård hørte også omfattende jordeiendommer.

I 1156 ble Gregorius Dagsson overfalt på gården av Øystein Haraldsson, som også brente gården.[1] Bratsberg gård lå fra 1398 under Gimsøy kloster,[2] men eiendommen var kommet under kronen iallfall fra 1400-tallet. Etter brannen på Gimsøy kloster i 1546 ble gården brukt som residens for lensherrer i Bratsberg amt (som stort sett tilsvarer dagens Telemark), blant annet Iver Jensen «Jernskjegg», før han kjøpte Fresje ved Larvik, samt de opprinnelig danske adelsmennene Peder Bildt og Ove Gjedde (død 1660). Fra Ove Gjedde og ektefellen Dorthe Urne finnes i Gjerpen kirke to messing lysestaker med deres slektsvåpen (disses våpen finnes også i Tjølling kirke).

Skjold med gjedde og hjelmtegn med vesselhorn, for lensherren Ove Gjedde gravert på lysestake i Tjølling kirke
Skjold og hjelmtegn med ørnefot for Dorthe Knutsdatter Urne fra Tjølling kirke.

I lenstiden hadde bøndene i Gjerpen arbeidsplikt på eiendommen for lensherren.

Gården har hatt en bebyggelse som storgård fra middelalderen, med flere hus bygd av tømmer og rundt et gårdstun. I lange tidsrom var bebyggelsen dårlig vedlikeholdt og mindre egnet som bolig for lensherrene. I stedet bodde lensherren i kronens gård på Eidet i Skien, mens Bratsberg tjente som "ladegård" eller "avlsgård". I 1640 måtte Ove Gjedde la utføre store utbedringer og moderniseringer av bebyggelsen på Bratsberg. Allerede hans forgjenger Eiler Urne hadde funnet bebyggelsen så dårlig at han mente den var ubeboelig. På 1800-tallet eksisterte det en to etasjes hovedbygning i treverk. Den ble revet og i 1880 ble det oppført en ny hovedbygning i sveitserstil, etter tegninger av ingeniør Johan Christie som eide «Lagmannsgården» ved Skien. Den nye, store hovedbygningen brant ned i 1911 og ble ikke gjenoppbygd.

Kongen solgte i 1662 Bratsberg sammen med Gjemsø kloster til lensherren, general Jørgen Bjelke. Denne solgte snart eiendommene til Christoffer Gabel, som i 1666 solgte dem til admiral Cort Adeler. Eiendommene ble holdt sammen og solgt av Adelers etterkommere til eidsvollsmannen Didrich (von) Cappelen (død 1828), Skien. Ved arveoppgjøret etter Cappelen, ble Bratsberg og Gjemsø skilt fra hverandre. Bratsberg ble arvet av hans datter Marie Elisabeth (død 1834), gift med Christopher H. Blom (død 1879). Deres sønn Didrik Cappelen Blom (1834–94), eide og bodde på gården, samt fikk oppført den nye hovedbygningen i 1880. Han var far til Dorothea Blom, gift med godseier Harald Løvenskiold (1868–1934), Vækerø.

Didrik C. Bloms sønn, cand.jur. Christopher Blom (1870-1909), delte opp eiendommen og solgte den som bruk, parseller og tomter. Han var gift med Louise Høyer, datter av konsul Nils P. Høyer og Sophia Christiane Hielm. Christopher Blom solgte hovedbygningen til amtmann Viggo Ullmann. Bratsberg amt overtok hovedbygningen etter Ullmanns død, men den sto tom da den brant i 1911. Idag eksisterer ikke lenger eiendommen som gårdsbruk og herregård.

ReferanserRediger

  1. ^ Haakon Nyhuus, red. (1907). «Bratsberg herregaard». Illustreret norsk konversationsleksikon. I. Kristiania: H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard). s. 1297. 
  2. ^ Øystein Aslakssons jordebok (I). s. 26

LitteraturRediger