Iver Jenssøn til Fritsø

Iver Jenssøn til Fritsø (ca. 1500–1570) var lensherre og berghøvedsmann, og den første av de såkalte «jernskjeggene» på Fresje. Han skrev seg først som Iver Jenssøn til Hovin – som viser til Helgøya i Mjøsa. Det var før han kjøpte gården Fresje ved Farris i 1541. Han var egentlig av slekten Baden og var sønn av bispelensmann i Ellinge i Danmark, Jens Lauridsen til Oddenstrup og Karen Graa, kalt Karen Marcusdatter i likprekenen til sønnen Peder.

Iver Jenssøn til Fritsø
Født		1500-årene
Død		19. feb. 1570 Fritzøe
Ektefelle		Karen Olavsdatter Galle (1534–)
Barn		Peder Iversøn til Fritsø Katrine Ivarrsdottir Baden
Nasjonalitet		Norge
Gravlagt		Hedrum kirke
Våpenskjold
Baden – våpen på gravplata til Iver Jenssøn i Hedrum kirke Foto: Arnstein Rønning</small
Iver Jenssøn til Fritsø på Commons

Jernskjegg - Baden

Iver Jenssøn til Fritsø og sønnen Peder er begge blitt tillagt slektsnavnet Jernskjegg. Det kan ikke dokumenteres at disse brukte dette som slektsnavn – det gjorde heller ikke samtidens offentlige skrivere.

Våpenet til Iver Jenssøn var likt med det som ble ført av den danske adelsslekten Baden, dvs liggende gul måne over et hvitt kamskjell på blå bunn. Slekten Jernskegg hadde kun kamskjellet – hvitt på blå bunn. Det er påstått at slekten i Larvik er blitt tillagt navnet Jernskjegg på grunn av at nevnte Iver hadde fru Edle Jernskjegg som fadder. Denne slekten var utdødd på mannssiden i 1513. Påstanden finnes i NST (Norsk Slektshistorisk Tidsskrift) – uten kildeangivelse. Edle tilhørte Skjoldenæs eller Ellinge-linjen.

Baden er det offisielle slektsnavnet for Ivers slekt, og den danske adelsdamen Lisbet Bryske benyttet dette i si våpenbok fra ca. 1650. Se også artiklene Hedrum kirkes heraldikk og Tanum kirkes heraldikk.

Akershus slott – Gimsøy kloster – Frøland skibrede

Akershus slott og festning

Iver utførte tjenester i ledende stilling for Akershus slott 1528-29 – hos Mogens Gyldenstjerne. Iver var forøvrig onkel til admiral Hans Lauridsen (Baden), som var gift med Karen Knudsdtr Gyldenstjerne. Denne Hans ble også bl.a. lensmann i Brunla en periode.

Iver hadde allerede i 1529 blitt forlenet med Gimsøy kloster:

Iver Jenssøn fik Livsbrev paa Kongens og Norges Krones Kloster Gimsø pro servitio facto et faciendo, mod tilbørlig Tjeneste og slig Tyngde og Afgift baade til Jomfruerne, som i samme Kloster ere, og andensteds, som der pleier at gjøres af, bygge og forbedre Klostret, holde de dertil liggende Tjenere ved Lov og Ret o.s.v. Gottorp Søndag Invocavit [14. febr] 1529. I Randen tilføiet: Det blev forbrudt, og Kgl. Maj. Undte ham et andet Len, ul sequitur.

Laurits Jenssøn Væbner til Ramløse har berettet for Kongen, at hans Broder Iver Jenssøn, som havde Gimsø Kloster i Forlening, blev greben af Kong Christiern nu han der i Riget kom, og blev nødt til at sige Kong Christiern Tjeneste imod sin Vilje; da efter slig Leilighed har Kongen undt og givet ham Leide at komme til Kongen og Danmarks Riges Raad for sig at forantvorde og fordagtinge (Vaaren 1532).

Iver Jenssøn fik Følgebrev ad gratiam til Bønder og Almue i Frøland Skibrede i sædvanlig Form. Tirsdag eft. Petri ad vincula [6. august] 1532. Iver Jenssøn fik Brev paa Frølands Skibrede med al Kongelig Rente og Rettighed, al den Stund han beviser sig med Troskab og villig Tjeneste mod Kongen og Riget, og giør deraf tilbørlig Tjeneste og Afgift. Onsdag eft. Bartholomæi [28. aug] 1532.

Selv om det langt tilbake hadde vært både stamper og kverner i Farriselva, eller Nannarå som den ble kalt i 1399, så må man vel kunne si at det var Iver Jenssøn som startet industrieventyret ved Farriselva i 1539, da han dette året startet moderne sagbruk her. Noen år tidligere hadde man i Norge begynt å ta i bruk oppgangssaga, noe som gjorde det mulig å utnytte vannkraft og sage mekanisk. Tidligere var det håndsagskjæring og bjelkehugging for hånd.

Overtar gårdene Fresje, Nanset og Rolsrud 1541

Her ved Farris og Farriskilen, nord for Bøkeskogen i Larvik lå den gamle gården Fresje

Iver Jensøn makeskifter med Kronen gårdene Fresje, Nanset og Rolsrud – brev datert 21. mars 1541. Han kaller seg ved denne anledningen:

Jegh Juer Jensson aff wobenn tiill Hoffuyn og skriver videre …haffuer hans kon: mats giort eth iorde skiiffte meth megh som hans naades høgmectuge breff ther om vdt ydermere wdtuisser ath ieg her effther skall til euerdeliigh eyghe myn hustruff och begges vore arffuinghe skulle beholle och ffølge thesse eptherscreffne gorde som er Ffresse Nannesetther och Rolsrudh meth alle synne reetthe tiill liigelsze…

I Norske Rigsregistranter (NRR) finner vi denne hendelsen beskrevet slik:

Iver Jenssøn fik Mageskiftebrev paa efternævnte Kongens og Norges Krones Gaarde til sig og sine Arvinger til evig Tid: Fressegaard i Brunla Len i Hedrum Sogn, som skylder 4 Løber Smør, Nannesetter sammesteds 2 Løber Smør, 1 Kohud, Rolsrud sammesteds 1 Løb Smør, 4 Kalvskind, Kvernefossen skylder 3 Skippund Bygmel, af Laxefisket i Elven 1 Tønde Lax;

og haver han derimod udlagt til Kronen følgende Gaarde og Gods: Vestren i Hedrum Sogn i Brunla Len, skylder 3 Løber Smør, Esbernsrud sammesteds, skylder 2 Løber Smør, Ostdal i Nes paa Hedemarken 1 Pund Rugmel, 2 Landsgaarde i Ringsager Sogn, skylder hver 1 Pund Rugmel, 4 Skind af en Ødegaard, Foss i Tofte [Tuft] Sogn i Lagerdal 1 1/2 Pund Bygmel, Hauge i Rygge Sogn, skylder 3 Pund Salt til aarlige Landgilde; cum. claus. consv.,

dog saa, at naar Kongen selv kommer til Norge, og erfarer, at samme Gods er Norges Krone saa beleiligt, at det ikke fra Kronen undværes kan, da skal det staa paa begge Siider frit, at hver maa annamme sit Eget. Kjøbenhavn Mandag efter Søndag Oculi [21. mars] 1541.

Iver Jenssøn startet antakelig ganske raskt med byggingen av den såkalte Fresjeborgen.

Berghøvedsmann i Norge 1545

Baden – våpen i Tanum kirke.

I NRR finner vi følgende:

Iver Jenssøn fik Brev, da han har sagt Kongen Tjeneste for en Berghøvedsmand i Norge, og skal troligen tilhjælpe og forfordre det, saa det fanger en god Fremgang, og ingen Umage spare deri,

har Kongen for denne Tjeneste undt og forlenet ham Skien Len, Skiens Syssel, Gimsø Kloster og Frølands Skibrede med al deres rette Tilliggelse, Bønder, Tjenere, Biskoprente med al anden kongelig Rente og Rettighed, Intet undtaget uden alene Langesund, at have, bruge og beholde, saalænge han er Berghøvedsmand, og have det i Befaling, dog at han af alle de nævnte Len aarligen til gode Rede af al visse og uvisse Rente giver 200 Daler og dem hvert Aar inden Pintsedag lader yde paa Kjøbenhavns Slot i Daler og "nerst" Klæde, Stykket for 4 Daler beregnet, og desforuden troligen tjener og forfordrer Bergverk og Bergfolk og holder Kongens Gaard Bratsberg, som samme Len tilliggendes er, ved skjellig Bygning og Godset der tilligger ved Hævd og Magt, og Tjenerne ved Norges Lov og Ret og ingen af dem uforretter, beskatter eller fratager, og tilholder Bønderne og Tjenerne at førdre Bergverket baade med Baade, Heste, Slæder og i anden Maade, og at hugge Tømmer til Kongens Skibes Last og anden tilbørlig Tjeneste, naar Behov gjøres.

Han skal og være pligtig til paa Kongens Vegne at lade opbære og til sig med klare Registre annamme hvis Told, Sise, Vrag, Forkjøb og anden Rettighed, som Kongen med rette bør og tilfalder i Langesund og andensteds under alt Skienssyssel, og aarligen gjøre Kongen godt Regnskab derfor og samme Told med klare Registre fra sig antvorde og hvert Aar følge de 200 Dalers Afgift, og skal han hvert Aar skikke sit Skib til Kjøbenhav efter Korn og Fetalie, som behøves til Bergverkets Underholdning, paa sin egen Fragt og Hyre og paa Kongens Eventyr gjennom Søen, og han maa bruge den gamle Kreier dertil, som ligger for Skien. Koldinhuus Tirsdag efter Midfaste Søndag (17. mars) 1545.

Påbud om borgerskap i Skiens len 1545

Badenvåpen - i gravkjelleren Hedrum kirke. Badenvåpen med rød bunn er ikke kjent fra tidligere.

Samtidig med at han blir berghøvedsmann skal han iverksette følgende påbud fra kongen, jfr NRR:

Brev til Iver Jenssøn, at mange Udlændiske fordriste sig til at bygge og bo i Skien og Skiens Len, der bruge Kjøbmandshandel baade med Indlændiske og Udlændiske under Borgernes Skin og Frihed, og ikke ere Kongen svorne eller gjøre Bergverket nogen Tilføring; men hvis Kjøbmandskab de bruge det føre de af Landet og der bruge deres Næring, og dog beraabe sig paa Bjergverkets Frihed, desligeste gjøre andre af Undersaaterne der i Riget Forkjøb paa hvis Vare der falder i Lenet baade hos Indlændiske og Udlændiske.

Alle og Enhver, Indlændiske og Udlændiske, forbydes derfor herefter at bygge og bo i Skien eller bruge nogen Handel eller Landkjøb der i Lenene omkring, uden de have svoret Berghøvedsmanden Iver Jenssøn og have Borgerskab, uden hvis de gjøre Bergverket Tilføring, saafremt Berghøvedsmanden ikke skal straffe derover. 17. mars 1545.

Perioden 1545-1553

Det ble drevet et myntverk på Gimsøy klosters grunn 1543–46. Mange av gårdene i Brunlanes var forøvrig klosterets eiendom.

Iver bodde først på Gimsøy, men da klosteret brant i 1546, skal han ha flyttet han over til Bratsberg gård. Iver skal for øvrig ha plaget nonnene i klosteret – "beskjemmet" dem. Hamarbispen klaget på dette og mente at han også hadde et «skalkerykte» i Borgsyssel. Et annet sted står at Oslobispen (Reff/Rev) klaget på at Iver hadde «utformet» jomfruene. Han hadde fått Gimsøy i len av Fredrik 1. «mod slig tyngde og afgift til nonnene, som det er skik.»

Det er ikke så sikkert at han flyttet til Bratsberg, for i juni samme år som brannen, blir det tilsatt ny Berghauptmand:

Følgebrev til Indbyggerne i Skienssyssel, der pleie at tjene til Bratsberg, som Iver Jenssøn hidtil har havt i Befaling, at Kongen nu har forordnet Høvedsmanden paa Agershuus Peder Hanssøn til at være øverste Berghauptmand over alle Bergverker, og Hans Dringelberg at være Foged og Tilsynsmand paa Bratsberg og til efter Peder Hanssøns Underviisning at skaffe Bergfolkene Kul og anden Nødtørft, som de have Behov. Thorsdag efter Pintsedag (17. juni) 1546.

Iver mistet vel samtidig Frølands Skibrede, men året etter (1547) kan vi lese at:

Iver Jenssøn fikk Brev ad gratiam paa Frølands Skibrede at have, nyde og beholde efter Kong Fredriks Brevs lydelse som han derpaa har, paa tilbørlig Tjeneste og ikke besvære Bønderne med noget nyt Paalæg eller Huusbondshold eller Indfæstning. Thorsd. efter St. Andræa.

Iver var høvedsmann på Akershus i fraværet til Jesper Friis i 1552.

Perioden 1553 til Ivers død i 1570

Gravplate i Hedrum kirke for Iver Jenssøn til Fritsø

1553:

Da han har berettet, at Iver Jenssøn, er syg og skrøbelig, og derfor ikke kan drage den Reise til Island, sender Kongen et Brev til Oluf Kalips (svigersønnen), at denne skal reise i hans Sted. Instructioner medfølge lydende paa dem begge.

Tønne Galde får forleningsbrev på Frølands Skibrede (Edsberg, Thrygstad og Rakkestad Sogne) som Iver Jenssøn hertil i Forlening havt har. 28. sept 1559. ...men Ivar Jenssøn fik [på nytt] Forleningsbrev paa Frølands Skibrede ad gratiam, eftersom os elskelige Tønne Galde nu udi Værge har. 4. juli 1560. Iver Jenssøn eide det gamle skriftet «Eirspennil», som bl.a. inneholder slutten av Snorres kongesagaer – skrevet rundt 1280.

Iver Jenssøn til Fritsø døde 19. feb 1570 – visstnok i "fruerstuen" i Fritzøe Stenhus.

Gift med Karine Olavsdatter Galle/Galde

Galde – Karine Galles far var Olav Galle

Friis – Karine Galles mor var Ulvhilde Friis

Iver var gift med fru Karine Olavsdotter Galle, som var "frenke" (slektning) til jomfru Karine Alvsdotter «Tre roser» til Grefsheim ved Hamar – like nord for Hovingården som Iver skrev seg til. Karine arvet Bugården i Sandefjord etter henne. Året 1536 (DN I nr. 1086) kan vi lese om dette:

…ath vy tha hørdhæ ath ærligh och velburdigh iomffrv, iomffrv Karinæ Al(f)sdotther gaff syn kære ff(r)ænckæ ffrw Karine Olufftzdotther tiil ewærligh eyghæ vndher fforne ffrw Karine och hyndes arffwinghæ en hyndes gordh lygyndes paa Vestfollen vdti Sandæ soghen som hædher Baagaardh…

Karine Galle var datter av Olav Svensson Galle til Tomb og Ulvhilde Henriksdatter Friis. Olav Galle til Tomb i Råde var lensherre i Akershus og stattholder sønnafjells 1525-27. Karine Galle døde på Fresje 12. april 1565.

Iver Jenssøn til Fritsø hadde 7 barn

1. Birgitte (Berette), f 1536 på Hofvin, død 1566, gift med Oluf Kalips. Bosatt på Tose gård i Østfold. Oluf Kalips ble adlet som væpner i 1550 og ble seinere Norges kansler. Birgitte var hans første hustru. Etter hennes død, giftet han seg på nytt med Inger Jørgensdatter Litle. Begge ekteskapene var barnløse, og da Oluf døde i 1592, ble det strid om det såkalte Kalipsgodset.
2. Jacob død som liten.
3. Karen f 1538 paa Hofvin, død 8. nov 1587, efterat have ligget syg i 3 uger, begraven i Sems krk, gift 1560 med Henrik Ugerup (Urup), sønn av lensherre i Tønsberg, Erik Ugerup og Anne Nielsdatter Gyldenløve (datter av Inger til Austrått). Karen og Henrik bodde på Skjærsnes i Stokke. Absalon Pederssøn Beyer skriver i sin dagbok i april 1572:

Komme tidender til Bergen att Lagmanden i Tønsberg Jørgen Clawesson haffuer belegit salig Henrick Wgerups froe och afled it barn med henne oc kommit en hofkarl oc en pige til at løbe bort ligeruis som barnit var deris, oc faa dage der effter gick hun til brøllups, siden var det openbared da rømde lagmanden oc sette ild paa sin egen gaard, nu sigis han igen fangen oc sider paa sin hals, war froen Iffuer Jenssons dotter

1. Ulvilde til Meløe født 1542 på Fresje om St Hanstid – døde ugift på Melau i Hedrum 8. april 1614. Hun fikk Meløe som adelig hovedgård og eide bl.a. Jomfruøya i Lågen. Den er antakelig oppkalt etter henne (dette er ikke Jomfruhalvøya i Farris). Langene opprettholdt Melau som hovedgård.
2. Oluf født 1544/1546. Han deltok i 7-årskrigen, ble tatt til fange i 1565 og døde av pest i fengselet.
3. Kristine født 1545, død 5. okt 1604 begravet 14. i Gjerpen kirke. Gift i Tønsberg 1560 (15 år gml) – samme dag som søsteren – med lensherre i Nedenes, Pros Lauritzsøn (Hørby) til Nørholm.
4. Peder født 1551, se Peder Iversøn til Fritsø

Litteratur

• Oscar Albert Johnsen. Larviks Historie, artikkel av Einar Blix, Larvik 2. utg. 1962.
• Per Nyhus. Larvik A-Å, Østlandsposten, Larvik 1999 ISBN 82-990835-3-2.
• Odvar Schrøder Jensen. Jernskjeggene i Larvik 2004 ISBN 82-90526-1-2

Eksterne lenker

• Norske Rigs-registranter Første Bind 1523-1571 NRR-1