Johan von Cappelen

Johan von Cappelen (1627–1688) var en norsk innvandrer, forretningsmann og fogd.

Johan von Cappelen
Født		3. sep. 1627 Wildeshausen Bremen-Verden
Død		22. juli 1688 (60 år) Bragernes Drammen
Beskjeftigelse		Offentlig tjenesteperson
Barn		Ulrich Friderich von Cappelen Gabriel von Cappelen
Nasjonalitet		Norge
Våpenskjold

Læretid, forretningsvirksomhet og yrke

Wildeshausen på Dietrich og Johan von Cappelens tid. Illustrasjon av Matthäus Merian fra 1647

Han gikk på regne- og skriveskole i fødebyen, deretter i Bremen hvor han så var i kjøpmannslære i 7 år hos Cort Koch. Johan von Cappelen kom i 1653 til jernverksforvalter Johan Krefting på Eidsvoll der han ble i 3 år. I 1657 fikk Johan von Cappelen selv stilling som forvalter ved Vik jernverk i Tangen (Stange), senere «malmskriver ved Skiens malmberg», forvalter av Hamar gods og så forvalter ved Bærums Verk til 1665. Han flyttet i 1665 til Bragernes og ble i 1666 forvalter for alle eiendommene i Buskerud og ellers i Sør-Norge, som tilhørte den mektige forretningsmannen Gabriel Marselis, blant annet Fossesholm. Johan von Cappelen ble i 1667 utnevnt av stattholderen Ulrik Fredrik Gyldenløve til fogd i Lier.

Johan von Cappelen kjøpte en rekke eiendommer og eiendomsparter, både på Bragernes og i Lier, bl.a. Sjåstad gård. Han drev også handelsvirksomhet mens han var fogd og lå i strid med borgerne på Bragernes som mente dette var brudd på deres handelsprivilegier. Selv påberopte han seg at hans «ringe Handel» i hovedsak bare var en følge av at han måtte motta skatter i naturalia som han så måtte avhende. Han fikk kongens tillatelse til å fortsette med handelen mot å betale vanlig skatt av inntekten. Hans dødsbos verdier utgjorde netto 5742 riksdaler, mens årslønnen som fogd var 140 riksdaler.

Personlig

Informasjonene om Johan von Cappelen i tiden før han kom til Norge, er fra en håndskrevet beretning som skal stamme fra ham selv. Hans forbindelse med Wildeshausen er for tiden ikke kjent fra andre kilder, men farens stilling, foreldrenes navn og slekten i Wildeshausen er godt dokumentert.

Johan von Cappelen mistet i 1632 faren, borgermester Dietrich von Cappelen i Wildeshausen. Faren døde mens han var tatt som gissel av svenske tropper under tredveårskrigen. Moren, Margaretha Poppe, mistet han som 7 år gammel. Han hadde imidlertid en del familie i Wildeshausen og en søster gift i Bremen.

Det er ukjent om han selv tok initiativet til å komme til Norge, eller om han ble oppfordret av Johan Krefting som selv hadde slektninger i Bremen.

Johan von Cappelen ble i 1657 gift med Bodil (også skrevet: Boel) Ottesdatter (død 1693). Navnene til hennes foreldre er ukjente, men trolig var de norske. Johan og Bodil hadde 6 sønner og 1 datter, men bare 4 sønner overlevde faren: fogden Johan von Cappelen den yngre (1658–1698), Lier, Otto von Cappelen (1659–1742), Bragernes, Ulrich Friderich von Cappelen (1668–1722) Hamburg og deretter i Skien, og Gabriel von Cappelen (1674–1758), Fossesholm. Johan, Ulrich Friderich og Gabriel er stamfedre for hver sin gren av den norske slekten Cappelen.

Segl og våpen

Johan von Cappelens våpenskjold i hans segl i fogderegnskapene fra 1682, tegnet ca. 1990 av Hans Cappelen.

Johan von Cappelen den eldre tok først i bruk et segl med bare et skjold. I skjoldet er det tre roser med stilker og blad som vokser fra jorden eller en trestamme. Fra 1682 brukte han et segl med et fullt våpenskjold. I våpenet er skjoldet vannrett delt i to; i øvre felt en pelikan som hakker seg til blods for ungene i redet, og i nedre felt tre naturlige roser som vokser på en jordhaug. Som hjelmtegn er det den symbolske kvinnefiguren Fortuna. Johan von Cappelen har ikke etterlatt noen forklaring på hvorfor han valgte disse våpenfigurene. Pelikanen symboliserte ofte oppofrenhet for andre mennesker, mens Fortuna var et symbol for bl.a. handel.

Familie

Johan von Cappelens familie i Wildeshausen besto av håndverkere som var borgermestere, rådmenn, satt i byrådet og er kjent tilbake til 1400-tallet. Slekten antas å stamme fra det lille stedet Cappeln (i middelalderen også skrevet Cappelen) ca. 30 km fra Wildeshausen. Slekten finnes etter ca. år 1800 ikke lenger i Wildeshausen. I norsk slektslitteratur er det nevnt at andre steder Cappeln i Tyskland var slektens hjemsted, men det er ikke grunn til å anta at slekten kommer fra disse stedene.

I tysktalende områder finnes flere slekter med lignende navn, men de har andre våpenskjold. Eventuelle forbindelser til disse slektene er ukjent, bl.a. til den kjente borgerslekten von Cappeln i Bremen og Danmark, den utdødde middelalderslekten von Cappelen på «Haus Cappeln», Westerkappeln, Tyskland, og den tyskfødte svenske obersten Dietrich von Cappeln og hans familie.

Johan von Cappelen har en lang rekke etterkommere i vår tid, bosatt i Norge og flere andre land.

Litteratur

• Hans Cappelen: Familien Cappelens tyske opprinnelse. Noen antagelser og hypoteser, Norsk slektshistorisk tidsskrift, bind XXXI, hefte IV, side 378-396, med kildehenvisninger bl.a. til trykte dokumenter fra Wildeshausens byarkiv.
• Lambrecht Haugen: Cappelen-slekten 1627-2008, Rosendal 2008