Wikipedia

Gamle Logen

(Omdirigert fra «Den gamle logen»)

Gamle Logen (uttale: gamle losjen) på Grev Wedels plass 2 i Oslo er et konsert- og selskapslokale som ble oppført i tiden fra 1836 til 1839 etter initiativ fra grev Herman Wedel-Jarlsberg. Det ble oppført som kombinert frimurerlosje, festivitetslokale, konsertlokale og kommunalt møtelokale, med kommunal delfinansiering.

Gamle Logen
Beliggenhet
AdresseGrev Wedels pl. 2
LandNorge
OmrådeSentrum
StedOslo
Historiske fakta
FormålMøte- og festivitetslokale
Påbegynt1836
Ferdigstilt1839
Kart
Kart
Gamle Logen
59°54′25″N 10°44′29″Ø
Nettsted
Nettsted Offisielt nettsted
Gamle Logen på Commons
Oslo Symfoniorkester spiller i Store Sal på Operaballet 2007

Logens rike festtradisjoner[1] går helt tilbake til innvielsen av bygningen 28. januar 1839, da det ble avholdt borgerball med kong Karl III Johan og kronprins Oscar som æresgjester. I 1844 ble Gamle Logens Store Sal innviet med sin senempirestil. Bygningen huset også byens fineste restaurant og første teaterkafé, senere kalt på folkemunne for «Sumpen», hvor byens kunstnere møttes.

Logen spilte en viktig rolle i utviklingen av den norske kulturidentitet gjennom 1800-tallet. Kjente og internasjonale kunstnere hadde sitt virke her: Edvard Grieg, Henrik Ibsen, Ole Bull, Johan Svendsen, Halfdan Kierulf, Henrik Wergeland og Bjørnstjerne Bjørnson.

I bygningens store sal holdt bystyret i Kristiania sine møter i mange år, og den fungerte også som byens beste konsertlokale til Universitetets Aula ble oppført. Her feiret Stortinget sitt 50-årsjubileum for unionen med Sverige, og kong Haakon VII sitt 25-årsjubileum som Norges konge. Rettssaken mot Vidkun Quisling ble i 1945 holdt i Logens store sal.

I mellomkrigstiden hadde Det Norske Studentersamfund møter her. Den 9. april 1940 stod det på dagsordenen i Oslo kommune en sak om å overdra den Gamle Logen til velferdshus for studentene.[2] Under krigen ble bygningen brukt av tyskerne, og Logens arkiv gikk tapt. Verdifullt inventar som lysekronene ble borte. Det Norske Studentersamfund var på befaring i 1946, men hadde ikke midler til å overta oppussingsarbeidene som var påkrevet på Logen. Gamle Logen gjennomgikk mange år med forfall, og den ble lenge brukt av Oslo Laste- og Losseforening til fordeling av arbeidsoppgaver for bryggearbeidere. Etter en omfattende rehabilitering ble Logen igjen åpnet som konsert- og møtelokale i 1988.

Operaball i Gamle Logen, 2005
Statsminister Erna Solberg holder åpningstale under Mental Helse sin 40-årsjubileumskonferanse, arrangert i Gamle Logen i 2018.
Filharmonisk Selskaps Orkester og Georg Schnéevoigt avbildet i Gamle Logen en gang mellom 1919 og 1921
Foto: Narve Skarpmoen. Eier: Nasjonalbiblioteket

1850-årene – da julelagene og maskefestene florerte rediger

I Gamle Logen ble byens store ball holdt i det 19.århundre. Ballselskapet af 28.december 1838 holdt sine danseselskaper i Logen[3] I februar-mars lokket avisenes avertissementer med stadig nye maskeball. Studentenes maskeradeball ble store begivenheter fra 1850-tallet. Ti år senere ble det første kunstnerkarneval i Logens Store Sal holdt – den 26. februar 1863, og i flere år konkurrerte studentene og kunstnerkarnevalet om det beste maskeballet.[4] Johan Svendsens Festpolonese ble urfremført her i 1874. Siden gjenåpningen i 1988 har det igjen vært årlige ball i Logens store sal – «Operaballene» i regi av studentforeningen Tårnseilerne.

Historiske datoer rediger

 
Historisk dans på Operaballet 1990
 
Festningsplassen og Gamle Logen fotografert mellom 1863 og 1883.
Foto: Ole Tobias Olsen / Oslo Museum
 
Bygningen fotografert i 1929.
Foto: Anders Beer Wilse / Oslo Museum

Arkivene til Gamle Logen forsvant under krigen, her er noen historiske datoer som har funnet sted i Gamle Logen.

1839 og 1840-årene rediger

  • 1839 konsert 21. september av Willmers, som ble den første som tok lille sal i bruk som konsertsal. Christiania Theaters orkester og dirigent August Schrumpf. Senere samme høst holdt han konsert med fiolinisten Eduard d'Aubert[5] Det gikk nesten en hel sesong før det dukket opp nye kunstnere i frimurerlokalet[6]
  • I Begyndelsen af 1840-Aarerne var det gjort forsøg med at afholde offentlige Baller – saakaldte 40-Skillingsballer i Frimurerlogens nye Festivitetslokale, for en videre selskabelig kreds[7]
  • 1840 17. august ble kjellerrestauranten – Norges første teaterkafe – innviet.[8][9]
  • 1840 8. november ga "Harzverein" kafekonsert à la Strauss i Sannes og Loranges nye etablissement (kjellerrestauranten)[10] Harzverein spilte soireer to til tre ganger i uken med et repertoire på 225 melodier: Vals, galopp og polonaise, men likesågjerne ouverturer og populære operautdrag. Fra september 1840 til mai 1841 ga orkesteret mer enn 80 konserter i Logen. I fastetiden var det karnevalsuke med maskerade. Musikktilbudet ble gjerne supplert med innslag av tryllekunstnere og akrobater.
  • 1841 januar Harpisten Antoine Pratte holdt konsert i Logens lille sal [11]. Maskerade i lille sal 31.1.[12]
  • 1842 december Ole Bull ga konserter i Logens lille sal, utsolgt tross den "temmelige høie Entreepris" på en speciedaler.
  • 1842 16. December gir Ole Bull konsert i Logens Store Sal og er dermed den første som gir konsert i denne salen, før den egentlig står ferdig.
  • 1842 Etter Bulls opptreden blir store sal straks tatt i bruk til andre formål. Konsertmester Albert Schrumpf og cellisten Albert Pettersen startet noen dager senere en konsertserie med påfølgende ball. Ballet begynte kl 21 og varte til kl 2 på natt.
  • 1843 Våren 1843 ble det hver måned arrangert konserter med påfølgende ball. På programmet stod ouvertyrer av Mozart, Mendelssohn, Aubert, Halevy og Rossini. Kongens fødselsdag ble feiret 26.1.1843 med Borgerball i lille sal
  • 1844 8. mars døde Kong Carl Johan. Store sal ble tatt i bruk under hoffsorgen, selv om den enda ikke var helt ferdig.
  • 1844 innvies Store Sal i Gamle Logen, ofte kalt Logens Festivitetssal (samme år ble de rituelle frimurerlokaler innviet under ledelse av statsråd Krog. Biskop Sørensen holdt festtalen, og det ble fremført en kantate av Henrik Anker Bjerregaard
  • høsten 1844 spiller fiolinisten Michael Hauser fra Bratislava i lille sal, senere sammen med danserinnen Augusta Nilsen og Fiolinisten Weinholdt holdt konsert med orkesterouvertyrer og instrumentalstykker.
  • Etter 1844 ble årlige pasjonskonserter lagt til Logens store sal. Dette var oratorier og kor med dirigent Riessiger i påsken, men lot seg ikke spille i kirken fordi musikken var katolsk og de norske protestanter var ikke vant til å høre operamusikk i kirken[13][14]
  • 1845 9. februar inviterte Georg F.Pettersen til Stor Maskerade i Logen [15]
  • 1846 Den norske musikforening innbyr til abonnementskonserter i Logens Lille sal, med ouvertyrer av Lumbye, Lahitzhy og Strauss. I januar spilte fiolinisten August Möser fra Berlin etpar utsolgte konserter i lille sal. Den franske cellisten Lise Christiani gjestet logen i juni 1846 og de tre døtrene Berwald holdt en konsert. 9 år gamle William Hervig spilte, og fikk penger til videre studier av dronningen. I oktober spilte Thomas Tellefsen i store festivitetssal med kongehuset til stede.
  • 1847: Velgjørenhetsball i Gamle Logen under Markedsdagene (vanligvis 3-4 dager i februar), beskrevet av Halfdan Kjerulf [16]
  • 1847 17. april Den første konserten til Det philharmoniske selskab fant sted i Logens Store sal. Grunnleggerne var Ludvig Mathias Lindeman og Georg Andreas Gehrmann stiftet selskapet i 1846. I begynnelsen var konsertene kun for medlemmer og konsertene videre var i Hotel du Nord, logen var for dyr[17]
  • 1847 Thomas Tellefsen holdt en Concert-tombola, der flygelet som var gitt av Fr.Chopin og George Sand ble utloddet etter konserten.[18]
  • 1847 6. desember holder Therese Atmer sangkonsert med operautdrag i Logens lille sal.
  • 1848: 26. februar var det en sørgefest i anledning Chr. Fredriks begravelse
  • 1848 22. mai holdt pianisten og komponisten Carl Arnold konsert med sin cellist-sønn. For første gang stod Beethoven-sonater på programmet.
  • 1848 10. august ble David Thranes opera Skredderen, som uriktig ble kalt Norges første opera, fremført i logen av Therese Atmer og hennes sangelever.
  • 1848 25. november holder Ole Bull den første av fire konserter i Logen i løpet av november og december[19]
  • 1848 10.december Etter den tredje konserten til Ole Bull inviterer Studentersamfundet Ole Bull til en Sexa i Logens lille sal. I takketalen betonte han nødvendigheden av et Nationaltheater og benyttelse av vaare norske kunstskatte. Han ble båret til sin bolig i triumf, og om takk til minne om festen lover han å komponere en fantasi. Til minne om 10.december skriver han Sæterjentens søndag, urfremført 10. mars 1849, som lenge var kjent som bare 10. December 1848[20]
  • 1849: 15. januar konserten med "Myllarguten" Thorgeir Audunsson i Logens Store sal "med Assistance af Ole Bull" 1600 mennesker var til stede
  • 1849 tradisjonen med Concert à la Strauss ble tatt opp igjen, men nå med en interessant programutvidelse: midt i programmet, mellom marsjer, valser og polonaiser, kunne en høre en Beethoven symfoni eller Mozarts symfoni i g-moll
  • 1849 Kunstnerforeningen ble stiftet i Gamle Logen

1850-årene rediger

  • 1850: 16. februar: Minnefest til Adam Oehlenschläger – en høitdelighet, hvis make byen ikke tidligere hadde sett
  • 1850 pasjonskonsertene i påsken fortsetter under Saolo Sperati, etter Riessiger fikk sparken.[21]
  • 1850: Byens tre sangforeninger (Handelsstandens, Haandværkernes og Studentenes) ga konsert til inntekt for studentenes velferdshus i mai
  • 1851: Barneball 6.jan (arr: den venskabelige foreningen). 1. pinsedag talte N.F.S. Grundtvig til «halvandet tusinde» ved det nordiske studentermøtet. «ja, nu staaer jeg her da virkelig i Norge». «Den hvithaarede skald, med Nordens ungdom lyttende ved hans fødder, udtalte:saalænge hans gamle Øine kunde skue Solens Lys, vilde han aldrig glemme denne Sommers Ungdomsmøde i Norge.»
  • 1851: 15. oktober arrangerte studentene en musikalsk aftenunderholdning til fordel for det norske teater i Bergen i protest mot at Stortinget hadde «negtet understøttelse» til Ole Bulls Den Nationale Scene i Bergen. Det var fullt hus i Logen: Henrik Ibsen skrev prologen og utbyttet ble over 300 SpD, som samfundet oversendte teatret i Bergen. 10 dager senere var Henrik Ibsen ansatt som teaterdikter i Bergen!
  • 1852 28. februar Maskeradeball i Gamle logen, det ble åpnet med hardingfelespill og oppvisning av halling
  • 1852: Afskedsfest i frimurerlogen ved studentermøtet i Kristiania i pinsen
  • 1853: 23. februar holdt studentene maskeradeball for å skaffe inntekter til nytt studenterhus. Det skal ha vært 1100 deltagere i salen og to herolder red foran på hester i polonaisen i Logens store sal
  • 1853 28. oktober holdt 13 år gamle Alexander Rancheraye konsert. Han hadde holdt konserter i byene rundt christiania i påvente av at koleraen i hovedstaden skulle gi seg
  • 1853: 30. desember holdt studentene maskerade med Déjeuner musical, dramatique & dansant givet af Hs Excellence Statsminister von Hasenpflug og Gemalinde, året etter (1854) var rammen Gaardbruger Mons Thorsen Bjørnebæks og velagte Hustru Birthe Gurine Gudbrandsdatter Bjørnebæks Sølvbryllup og i mars 1855 foranstaltet man den største tilstelning av dem alle, hvor rammen var et marked i Kähwinkel.
  • 1854: 4. november Folkefest i Store Sal i anledning feiringen av 40-årsdagen for Norges og Sveriges forening
  • 1854: 1. september fest i Logen til feiring av åpningen av Norsk Hovedjernbane fra Christiania til Eidsvold[22]
  • 1855: april spontan fest i logen for engelskmennene ombord i dampskipet "Courier" som befridde det innefrosne Christiania etter langvarig isblokade
  • 1857 J.G. Conradi og Kierulf startet høsten 1857 Abonnementskoncerter i Logen med 650 abonnenter første sesong. På en av konsertene dirigerte Conradi Beethovens 5. symfoni, den 17-årige Johan Svendsen var til stede og ble yr av begeistring- og kvelden ble avgjørende for hans senere kunstnerliv
  • 1857 Maskeball 25. februar, arr. den venskabelige foreningen [23] 30. juli: den 16 årige fiolinvirtuosen Maria Serato holdt avskjedskonsert i logen etter 2 måneder i christiania og de tre vidunderbarna i familien Neruda (14,17 og 19) med cellisten Franz og søsteren Wilma holdt konsert
  • 1858 6. november medvirket Myllarguten på Ole Bulls avskjedskonsert
  • 1859: 9. april stiftes H.M.den gyldne gris, en ordenspromosjon for medlemmer av studentersamfundet som har utmerket seg i samfunnet. H.M. Grisen er studentenes symbol, en sparegris.
  • 1859: november Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson stifter Det Norske Selskab

1860-årene rediger

  • 1860: Fire Gange hver Vinter kom dertil endnu balselskabet Foreningens Fester. Der maatte man være med for at kunne henregnes til den selskabelige Kreds. Foreningen var Kringla og havde overlevet Wergelands Dage. Sjælen i dens Ledelse var Ceremonimester Harald Holst, Universitetssekretærens høitidelige og formelle Broder. Disse Baller gaves i Frimurerlogens lille Sal og var alltid meget pene. Kong Carl kom der gjerne, naar han var i Byen[24]
  • 1860 7. mai holdt den tsjekkisk-jødiske fiolinisten Ferdinand Laub konsert[25]
  • 1860 17. mai 400 herrer med stortingspresidenten i spissen feirer dagen med en utsøkt diner – og de "fæstligkledte damer" måtte sitte på galleriet. "og se på de etende og drikkende menn mens de viftet seg og nød duften av steken".
  • 1861 Myllarguten holder Afskedsconcert – og må holde til ekstrakonserter i lille sal i logen.
  • 1863: 26. februar det første kunstnerkarneval (kunstnerforeningen), det kostet 1 speciedaler. Kunstnerkarnevalene ble årlige arrangement i Logen frem til 1890-årene, men det var ikke hvert år kunstnerforeningen våget seg utpå det. Fra 1905 overtok rokokkosalen på Grand Hotell)[26]
  • 1864: 17. mai Festsoupe i Logen i anledning 50-årsjubileet for grunnloven, samme dag som fedrelandssangen Ja, vi elsker, ble fremført for første gang. Prins Oscar var æresgjest og odelstingspresident Johan Sverdrup hovedtaler. Damer i krinoliner måtte stå på galleriet.[27]
  • 1865 Vikingen skriver om kunstnerkarnevalet
Ja, der var prægtie løier, min Bror, Paa Karnevalsfesten i forgaars. En opera var der med Sange og Chor, langt bedre end nogen af Borgaars:
Keisere, Konger og Fyrster der var, Franske Marschaller, ja Bismarck saagar; Jo, der var prægtige Løier, min Bror, paa Karnevalsfesten i forgaars
  • 1865 30. november startet Bøhn, Hennum og Ursin kammermusikk- soareer i lille sal.
  • 1866 høsten 1866 sørger Kjerulf for å engasjere Edvard Grieg som fast dirigent i det philharmoniske selskab og fra den tiden ble Logen hans arbeidsværelse og konsertsaler.
  • 1867 2. februar Grieg fremfører sin første konsert som dirigent av det philharmoniske selskab, med 18 musikere og 80 i koret og blant annet Beethovens 5. symfoni på programmet. Den neste konsert var 23. mars 1867 med tre satser av Griegs symfoni og en klaverkvintett av Mozart og den siste konserten den sesongen var 13. april 1867 der Otto Winter-Hjelm urfremførte sin 2. symfoni mens Grieg dirigerte det øvrige programmet. På selskabets generalforsamling ble det besluttet å nedlegge selskapet, men Grieg tilbød en ny sesong i egen regi. 12. desember spilte han Mozarts g-moll symfnoi og Beethovens Egmont. 18. februar 1868 var det ouverturen fra Tannhauser og Schumanns b-dur symfoni, og 17. mars gikk seriens siste konsert med Beethovens 8.symfoni og Agathe Backer-Grøndahl spilte Beethovens klaverkonsert i ess-dur. Den fjerde orkesterkonserten var 4. april med Mendelssohns a-moll konsert.
  • 1868 Grieg innbød til fire nye abonnementskonserter, men en konflikt om leie og honorar brøt ut, han tok ikke sjanse på underskudd og han avlyste konsertene. våren 1869 mottok Grieg et statsstipend og han var ikke tilbake i Christiania før i 1870.[28]
  • 1869 Under Griegs Roma opphold klarte Otto Winter-Hielm å samle kor og orkester til nye abonnementsorkester: 11. desember åpnet de med Svendsens 1. symfoni og siste konsert var 4. mars 1870 med Bach sin konsert for tre klaver

1870-årene rediger

  • 1870 Grieg kom tilbake fra Roma og 26. november dirigerte han igjen abonnementskonserter. Han åpnet med Lohengrin av Wagner. Otto Winter-Hjelm startet sin egen abonnementsserie med symfoniorkester i store sal i konkurranse med Grieg. Han tok 36 skilling per konsert, mens Grieg tok 60. 17. desember holdt Grieg konsert i store sal i anledning Beethoven-jubileet, med A-dur symfonien, Egmont ouvertyren, medvirkende var Nina Grieg og Erika Lie.
  • 1871 Christiania Musikforening, den direkte forløper til Oslo-Filharmonien, ble stiftet av Edvard Grieg i 1871, og musikkinteresserte ble oppfordret til å tre inn i denne. Den var ment som en videreføring av Det Philharmoniske Selskab. Musikforeningens første konsert ble holdt 2. desember med Beethovens 2. symfoni, en konsert i g-moll av Handel.
  • 1872 I 1872 var Grieg mer optimistisk enn noen gang. Han hadde 60 musikere og 150 korister på scenen. På høsten kom Johan Svendsen tilbake og Grieg delte sesongens konserter med ham.
  • 1873 Svendsens Festpolonese for orkester (1873) Op. 12 ble uroppført 6. august 1873, og Norsk Kunstnerkarneval den 13.dec. Sesongen 1873-1874 ga Musikforeningen 11 konserter.
  • 1874 Svendsen og Grieg fikk begge kunstnerlønn og året ble et høydepunkt i deres Christiania-periode.
  • 1874: 17. mars Mottoet for karnevalet var «Prins Karnevals formæling med Dovregubbens datter», og Johan Svendsen ledsaget karnevalsopptoget. Han dirigerte selv et 80-manns orkester på galleriet. Op. 14, Norsk Kunstnerkarneval for orkester (1874) ble uroppført. Knud Bergslien var Dovregubbe og Brynjulf var Prins Karneval.
  • 1876 I perioden frem til 1876 fortsatte Johan Svendsen alene som dirigent for Musikforeningen.
  • 1877 våren 1877 avsluttet Grieg sitt faste engasjement med Musikforeningen. Han var blitt 33 år.
  • 1877-1880 var Ole Olsen dirigent for Musikforeningen.

1880- og 90-årene rediger

  • 1881 2. april setter Johan Svendsen opp Beethovens 9. symfoni: Da hadde det gått 13 år siden orkestermiljøet i byen hadde klart å spille de 8 første symfoniene (Grieg spilte den 8. i 1868).
  • 1883 Kunstnerkarnevalets tema var dronning SemiRamis østerlandske prakt (beskrevet som tiårets virkelig store karneval)[29]
  • 1885 Karneval ved Kristiania Kunstnerforenings 25-årsjubileum
  • 1886 Kunstnerkarnevalet hadde tema Peking, i 1890 "orientalist-kongressen.

I 1883-86 var musikforeningens dirigent komponisten Johan Selmer, og han tok initiativ til dannelse av orkesterforeningen. Fra 1886-1911 var dirigenten Iver Holter

  • 1889 urfremførelse av Grieg og Bjørnsons operafragment Olav Trygvason
  • 1890-91 Logen ble ombygget av brannhensyn, med inngang bak og utbygg foran.

På 1890-årene vokste byen Christiania voldsomt, og flere konsertsaler kom til. Grieg åpnet Cirkus – salen i 1890. Likevel kom Musikforeningen tilbake til Logen i 1892.

  • 1893 Johannes Haarklou arrangerte en serie filharmoniske konserter i Logen

På 1890-årene flyttet kunstnerkarnevalene noen år til Grand, og i 1895 gikk Kunstnerkarnevalet på galeien – Tordenskiold og Løwendahls galei med karneval i sjøheltens tegn, men i 1898 var karnevalet tilbake i Logen med tema "et marked i Nürnberg". A.Bloch og Jens Wang var i 1898 dekoratører, etter mange år med Bergslien.

  • 1896 2. mai gjestet Berlin-filharmonikerne Logen, med Beethovens 5.symfoni, Danse Macabre av Saint-Seans og Tannhauser ouvertyre
  • 1897 29. mars Jubilee singers holdt konsert med Negro Spirituals i Logen "Slavernes folkesange, der aldrig før har været hørt i Norge".
  • 1898-99 ble et merkeår for norsk musikk, med fire komposisjonsaftener. På 1880-tallet hadde Johan Svendsen, Johannes Haarklou og Iver Holter gitt egne komposisjonsaftener, men nå var det ikke romanseaftener, men store orkesterkonserter. Komposisjonsaftenene fortsatte 18. mars 1899 med at Johan Halvorsen presenterte seg som fiolinist, dirigent og komponist.

1900 - rediger

I 1894 flyttet frimurerne til egen bolig, og en ny era tok til. Bygningen ble overtatt av Oslo kommune, Bystyret og formannskapet flyttet inn, slik at Logen en periode fungerte som Oslo rådhus. En periode hadde Oslo bystyre sine møter her. I 1940 okkuperte tyskerne bygningen og Gamle logen var Nazi-offisersmesse. Sommeren 1940 var norske offiserer blitt holdt internert i Logen. Fra 1945-47 var Logen igjen kommunelokale, deretter overlatt Oslo losse- og lastekontor. Lille sal ble brukt som lønningskontor, Store sal som kantine og oppropslokale.

  • 1919 Filharmonisk Selskaps Orkesters første konsert fant sted i Logens Store Sal 27. september 1919, med 59 musikere på podiet og med Georg Schnéevoigt som dirigent.[30]
  • 1920-tallet Filharmonisk orkester vekslet med imponerende oppslutning mellom aulaen (1100 plasser) og logen (900 plasser). Aulaen ble etter hvert hovedarena, men logen fortsatte som prøvesal og for lørdagskonserter
  • 1923 konsert med Fritz Kreitsler, fiolinvirtuos, han spilte igjen i Logen for annen gang i 1939, 64 år gammel.
  • 1925 debutkonsert til Robert Riefling, 14 år gammel pianist
  • 1926 19. november, debut for Eivind Groven som komponist. Medv. Melvin Simonsen (pianist) og Dagny Sandvi (sanger)
  • 1927 2. september satt Nina Grieg selv ved flygelet i Logens store sal, 60 år etter hun først hadde fylt denne sal med sang. Hun var 82 år gammel. Hun akkompagnerte romanser av Grieg sunget av Nina Grieg-Halvorsen og spilte Griegs 4-hendige norske danser med Fridtjov Backer-Grøndahl. Kongefamilien var til stede.

Jazzen gjorde sitt inntog i 1920-årene. The Manhattan Five orkester spilte i logens restaurant i 1924. I 1930 spilte et stort sigøynerorkester i logen, en måned senere spilte Jose Padilla slageren "Valencia". Louis Armstrong var på besøk høsten 1933 og spilte i Logen 2. november. Noen uker senere ga Joséphine Baker cabaretforestilling i Logens store sal. I 1937 spilte Jimmie Lunceford og i 1938 Nat Gonella. Duke Ellington og hans orkester har også stått på scenen i Logens store sal.

Den siste ordinære konsert i Logen var i april 1939, med Bergliot av Grieg og operafragmentet Olav Tryggvason, frimurernes orkester og dirigent Per Nordsjø.

I april 1940 holdt Jens Book-Jenssen en konsert i Gamle logen. Alle de tilstedeværende var Norske offiserer. De var internert av tyskerne. I 1945 ble Eidsiva lagmannsrett satt i Store sal da tiltalebeslutningen mot vernepliktig major Vidkun Quisling ble lest opp. Den lød på høyforræderi.

I 1947 ble bygningen kontor og kantine for Oslo laste- og losseforening. I 1970- og 80-tallet ble det mønstret interesse for å ta vare på bygningen. I 40 år var det byens sjauere, bryggens lossearbeidere som huset bygningen. I 1986 ble stiftelsen Den gamle logebygningen opprettet av Oslo kommune. 11. oktober 1988 ble Gamle Logen innviet på ny.

I august 1993 spilte Svjatoslav Richter to konserter i Logens store sal til ære for 150-årsjubilanten Edvard Grieg, som i 11 år hadde sitt virke i Gamle Logen.

Ballene rediger

Siden gjenåpningen i 1988 er det igjen årlige ball i Gamle Logen, studentene ved Universitetet i Oslo gjenopptok tradisjonen som bygningen alt har sett i 150 år: første historiske kostymeball var i januar 1989. Opptil 700 deltagere i maskeradens kveld og fyller Logens underverden med intime kamre med korrupte kortlag, spilleglade pianister, sangere og rabiate poeter.[31]

Kunstnere som har opptrådt i Gamle Logen[32] rediger

Norske Komponister
1844-1865 Carl Arnold, Ole Bull, Halvdan Kierulf, Ludv. Math. Lindemann, Rikard Nordraak
1865-1895 Otto Winter-Hjelm, Edvard Grieg, Johan Svendsen, Agathe Backer-Grøndahl
1895-1940 Johan Halvorsen, Christian Sinding, Eyvind Alnæs, Sigurd Lie, David Monrad Johansen, Bjarne Brustad
Norske pianister Thomas D.A. Tellefsen, Edmund Neupert, Erika Nissen Lie, Martin Knutzen, Fridtjof Backer-Grøndahl
Norske sangere Thorvald Lammers, Nina Grieg, Johan H. Behrens, Cally Monrad, Kirsten Flagstad
Strykere: Myllarguten, Gudbrand Bøhn, Gustav Fr. Lange, Hans Nielsen, Arve Arvesen
Billedkunstnere Fearnley, Gude, Chr.Krogh
Scenekunstnere Laura Gundersen, Johs. Brun, Johanne Dybwad, Lillebil Ibsen, Ernst Rolf
Forfattere Henrik Anker Bjerregaard, Wergeland, Ibsen, Bjørnson, Vinje, Øverland
Internasjonalt. Anton Rubinstein (1882), Henryk Wieniawski (1870 og 1876), Pablo de Saraste (1878), Kristina Nilsson, David Popper
Jazz Louis Armstrong, Fats Waller, Django Reinhardt, Josephine Baker

Salenes navn i Selskapslokalene i Logen rediger

  • Lille sal ble omdøpt til Strangersalen til ære for tidligere ordfører Rolf Stranger ved H.M.Grisens ordenspromosjon i 1990
  • Kringla var et navn Henrik Wergeland ga til ballselskapet "Selskabet av 28.dec.1838" som holdt danseselskaper i Logen. Det er også navnet på et skuespill Henrik Wergeland skrev.[33] Siden selskapet var alkoholfritt, skrev Wergeland at serveringen utelukkende bestod av småkaker, boller, kringler og te[34] og kalte det for et teselskap eller "Kringla"
  • Hoffpensjonisten var et kallenavn på Henrik Wergeland. Før han ble utnevnt til riksantikvar mottok han et lite gratiale fra Kong Karl Johan.[35] Wergeland tok imot og så på pengene som lønn for folkeopplysningsarbeid, og det var denne lønnen som satt ham i stand til å gifte seg. Men mange gamle venner vendte seg fra ham, og oppfattet det som et svik mot den republikanske saken. Wergeland tok det tungt at han ble kalt «hoffpensjonist».
  • Statsraaden er oppkalt etter statsråd Krog, som ledet frimurerlosjen ved åpningen av Store Sal i 1844.[36] Han var statsråd fra 1821 og førstestatsråd 1836-1855
  • Amaldus er oppkalt etter sørlandsmalerenAmaldus Nielsen etter hans maleri hang der i mange år
  • H.M.Grisens sal er til ære for studentenes symbol, en sparegris, til innsamling for et velferdshus og møtelokale som ble innstiftet her den 9. april 1859. Studentene hadde i nærmere 10 år holdt ball og konserter til inntekt for eget hus (grunnsteinen til universitetsgata 26 ble nedlagt i 1859, festsalen stod ferdig til universitetets 50-årsjubileum i 1861). I senere perioder holdt studentersamfundet i mange år offentlige møter i Gamle Logen.

Salenes navn er lagt i bladgull over inngangen til hver sal

Referanser rediger

  1. ^ (no) «Gamle Logen» i Store norske leksikon
  2. ^ Det Norske Studentersamfund fra 1813 til i dag
  3. ^ av Henrik Wergeland omdøpt til "Kringla"
  4. ^ Mentz Schulerud Norsk kunsterliv 1963
  5. ^ Salongen er fortræffeligt bygget for Musik; den er desuten ret elegant, Entreen såre bekvem og 3 mark ingen udgift tatt i betraktning det meget Gode man faar for Pengene anmeldelse i den Constitutionelle, 1839
  6. ^ Et hus i Europa, red. Dag Andersen 1994 s 88
  7. ^ "En Christianiensers erindringer fra 1850- og 60-aarene" av Yngvar Nielsen Utgitt i Kristiania i 1910
  8. ^ "Sannes og Loranges nye Etablissement i Frimurerlogens nye Locale" som Henrik Wergeland skriver
  9. ^ Restauranten, kalt Sumpen, ble drevet frem til 1857, da restauratør Engebret Christophersen flyttet out av Logen og åpnet Engebrets Cafe på Bankplassen
  10. ^ "Historien om Harz-Musikverein", i Studia Musicologica Norvegica 14, Oslo 1988
  11. ^ kunngjøring i Den Constitusjonelle 1843.01.22
  12. ^ referert i den Constitutionelle 17.2.1841
  13. ^ Riessiger hadde dannet et sanginstitutt i 1843, og fremførte deler av Haydns Skapelsen våren 1843 i Logen
  14. ^ etter skjærtorsdag 1. april 1847 ble Beethovens Oratorium "Christus paa Olieberget" fremført sammen med en salme av Mendelsshon, i 1848 Grauns Pasjon, i 1849 oratoriet Paulus og i 1850 Riessigers eget Requiem
  15. ^ Den Constitusjonelle 1845.02.07
  16. ^ Den Constitusjonelle 1847.02.04 "Maskeraden i frimurerlogen 3.markedsdag begynner kl 8. Billetter til den samme a 60Sk erholdes Onsdagen den 3ie og Torsdagen den 4de Februar i Hr A.Flühs Tobaksudsalg, Østregade 21 samt i min Restauration. Christiania den 1.Februar 1847 W.Nielsen"
  17. ^ Første konsert hadde program av Beethoven, Tryllefløyten av Mozart, Gluck og Schultz Et hus i Europa. Dag Andersen, red. 1994 s 93 og 118
  18. ^ vinner ble bokhandler Johan Dahl
  19. ^ Biljettane kostad 2 krunur, og alltid var det fullt bus. (Oddmund Vik: Ole Bull Bergen 1890 Litlere) Leie av store sal kostet 40 speciedaler og et forværelse "til deri at opbevare Reisetøiet" kostet 10 speciedaler
  20. ^ Hvorfor skulle ikke på solen jeg ser være komponert på en av årets korteste dager: Per Egil Hegge "Logen og det norske. De som bygde landet" Et hus i Europa Dag Andersen (red) 1994
  21. ^ Sperati holdt en konsert i kirken, men avisene skrev det var galt å holde kirkekonserter som det tok inngangspenger for, og konsertene fortsatte i logen
  22. ^ Aasmund Olavsson Vinje skriver i korrespondanse at han har vært med og feiret vedtaket om å legge en jernbane fra Eidsvold til Christiania med champagne i Logen
  23. ^ Kunngjøring i Morgenbladet 20.2.1858
  24. ^ Yngvar Nielsen
  25. ^ ein reint makalaus spilemann ... men Bull .. vil alltid tala mest gugsamt til det mennesklege hjarta Aasmund Olavsson Vinje
  26. ^ Aasmund Olavsson Vinje var også med på fester i Logen, på et kunstnerkarneval opptrådte han som gud Amor
  27. ^ Ved store kongemiddager i Logen ble det servert 11-12 rettes middager med vin til hver rett
  28. ^ Konflikten førte til at Bjørnson skrev en stor hyllest til Grieg i Norsk Folkeblad
  29. ^ Mentz Schulerud, Norsk Kunstnerliv s 279 1963
  30. ^ På programmet var Rikard Nordraaks «Ja, vi elsker», Johan Svendsens Festpolonaise, Christian Sindings Symfoni nr. 1, Edvard Griegs Klaverkonsert i a-moll og til slutt «Landkjenning», med operasangeren Erik Bye som barytonsolist, og med Den norske Studentersangforening og Christiania Handelsstands Sangforening i korpartiene
  31. ^ Fugl Fønix flyr Fritt. Den lille gullalderen av Terje Strøm-Olsen i Et hus i Europa, Dag Andersen 1994, s152
  32. ^ Utarbeidet av Dag Andersen som forslag til galleri/Kunstnertrapp i Gamle Logen til 150 års jubileet i 1994
  33. ^ Henrik Wergeland (1839). Selskabet "Kringla" (norsk). Christiania. 
  34. ^ Dette skyldtes at selskapet var åpent for kvinnelige medlemmer og av den grunn måtte avstå fra alkoholholdige drikkevarer
  35. ^ s. 221 i Tore Pryser: Norsk historie 1814-1860 Det Norske Samlaget 1999, ISBN 82-521-5547-2
  36. ^ Statsråd Krog var ordførende mester i St Olaus til den hvide Leopard ved grunnsteinsnedleggelsen for Logen i 1836. Nøyaktig 50 år etter innvielsen av store sal ble frimernes nye loge ved Stringet høytidelig åpnet av kong Oscar II (1894)

Litteratur rediger

  • Ibsen, Henrik: «Kortfattet oversigt over samfundets historie» – Samfundsbladet 15. februar 1851
  • Conradi, Johan Gottfried Kortfattet oversikt over Musikens udvikling og nuværende standpunkt i Norge Christiania 1878
  • Arvesen, Olaus Oplevelser og erindringer fra 1830-årene og utover, Kristiania 1812
  • Wallem, F.: Det Norske Studentersamfund gjennom hundrede år 1813-1913, Aschehoug 1916
  • Andersen, D. (red): Et hus i Europa. Gamle Logen 150 år, Oslo, 1994
  • Herresthal, H. Det philharmoniske selskaps historie 1840-69, ms
  • Herresthal, H.: Med Spark i Gulvet og Quinter i Bassen. Musikalske og politiske bilder fra nasjonalromantikkens gjennombrudd i Norge, Oslo 1993
  • Schulerud, Mentz: Norsk Kunstnerliv, Oslo 1963
  • Schulerud, Mentz: "Gamle Logens fortid og fremtid", St. Halvard nr 4 38-49 Oslo 1986

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Gamle_Logen&oldid=23302946»