For den danske regissøren og fotografen: se George Schnéevoigt.

Georg Lennart Schnéevoigt (født 8. november 1872 i Viborg, Finland (nå en del av Russland), død 28. november 1947 Malmö, Sverige) var en finsk dirigent og cellist. Han spilte cello i flere orkester rundt i Europa, og ble etterhvert også dirigent i orkestre som Münchner Philharmoniker, Stockholms Filharmoniska orkester og Helsingfors Filharmoniska orkester.

Georg Schnéevoigt
Født8. nov. 1872[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Vyborg[5]
Død28. nov. 1947[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (75 år)
Malmö
BeskjeftigelseDirigent, komponist, musikkpedagog, cellist Rediger på Wikidata
Utdannet vedHochschule für Musik und Theater Leipzig
EktefelleSigrid Sundgren-Schnéevoigt
FarErnst Schnéevoigt
SøskenSiri Schnéevoigt
NasjonalitetDet russiske keiserdømmet
Finland
GravlagtSandudds begravningsplats[6]
Utmerkelser
6 oppføringer
Ridder av Finlands hvite roses orden[7]
Kommandør av Oranje-Nassau-ordenen[7]
5. klasse av Trestjerneordenen[7]
Kommandør av St. Olavs Orden[7]
Kommandør av Æreslegionen[7]
Kommandør av Nordstjerneordenen[7]
Signatur
Georg Schnéevoigts signatur

I 1919 ble han den første dirigenten i det nystartede Filharmonisk Selskaps Orkester, senere kjent som Oslo-Filharmonien. Dirigentrollen delte han med Ignaz Neumark og Johan Halvorsen fram til 1921.

Referanser

rediger
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Georg_Schnéevoigt[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Discogs, Discogs artist-ID 4073678, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6252cxk, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Find a Grave[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c d e f The National Biography of Finland, Kansallisbiografia-ID 1521, besøkt 9. januar 2024[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

rediger
Forgjenger 
ingen
Dirigent Oslo-Filharmonien
sammen med Ignaz Neumark (1919–1921)
og Johan Halvorsen (1919–1920)

1919–1921
Etterfølger