Åpne hovedmenyen
Christian Sinding
Christian August Sinding
Christian Sinding OB.F06421a.jpg
FødtChristian August Sinding
11. januar 1856
Kongsberg
Død3. desember 1941 (85 år)
Oslo
Far Wilhelm Mathias Sinding
Søsken Otto Sinding, Stephan Sinding, Johanna Sinding
Utdannet ved Hochschule für Musik und Theater Leipzig
Beskjeftigelse Komponist, akademisk musiker, musikkforsker
Parti Nasjonal Samling (–1941*)
Nasjonalitet Norge
Utmerkelse St. Olavs Orden
Sjangre/
former
opera, symfoni
Instrumentfiolin

Christian August Sinding (født 11. januar 1856Kongsberg, død 3. desember 1941) var en norsk komponist. Han komponerte mange lyriske pianostykker og sanger, blant annet stykket Frühlingsrauschen (norsk: Vårbrus).

Innhold

Liv og virkeRediger

 
Feiring av Sindings 85-årsdag i 1941. Ved siden av komponisten sitter Nasjonal Samlings «propagandaminister» (kultur- og folkeopplysningsminister) Gulbrand Lunde.
 
Gruppebilde av Christian Sinding, Gunnar Heiberg og Knut Hamsun; utført av Henrik Lund, 1926

Sinding ble født på Kongsberg. Han var bror av billedhuggeren Stephan Sinding, kunstmaleren Otto Sinding og billedhuggeren Johanna Sinding. Maleren Elisabeth Sinding var hans kusine.

Sinding studerte først musikk i Oslo, før han flyttet til Tyskland og studerte under Salomon Jadassohn ved Landeskonservatorium der Musik zu Leipzig. Han bodde det meste av sitt liv i Tyskland, men fikk regelmessig økonomisk støtte fra Norge.

I 1920 og 1921 var han i USA for å undervise i komposisjon ved Eastman School of Music i [[Rochester (New York)[Rochester]] i New York.

Sinding og konen Augustas første faste bopel var Statens æresbolig Grotten i Oslo, hvor de flyttet inn i 1924. Sinding var den første som fikk Grotten som æresbolig.

Hans mange lyriske pianostykker og sanger, fikk mange til å se på Sinding som Edvard Griegs etterfølger. Sinding huskes i dag best for ett av disse stykkene, Frühlingsrauschen (norsk: Vårbrus) fra 1896. Blant hans andre verker — som sjelden spilles i dag — er fire symfonier, tre fiolinkonserter, en pianokonsert, kammermusikk og en opera, Det hellige Bjerg fra 1914.

Han ble innmeldt i Nasjonal Samling (NS), Quislings nasjonalistiske fascistparti, etter den tyske invasjonen i Norge i 1940. Det hersker tvil rundt Sindings bevissthet om medlemskapet i NS under krigen, blant annet på grunn av hans høye alder og fysiske og psykiske tilstand. Blant annet ble medlemsskjemaet ikke utfylt av ham selv.[1]

Sinding mottok flere utmerkelser. Han ble blant annet utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1899 og mottok storkors av samme orden i 1938.

Den norske sangeren Per Vollestad tok i 2002 doktorgraden ved Norges musikkhøgskole på Sindings verker.

Verker i utvalg med originaltittelRediger

 
Norske komponister ved Musikkfesten i Bergen, 1898: Fra venstre: Christian Cappelen, Catharinus Elling, Ole Olsen, Gerhard Rosenkrone Schjelderup, Iver Holter, Agathe Backer Grøndahl, Edvard Grieg, Christian Sinding, Johan Svendsen og Johan Halvorsen

Scenisk musikkRediger

  • Opera Der heilige Berg, op. 111 (1910–1912)

OrkestermusikkRediger

SymfonierRediger

  • Symfoni nr. 1 i d-Moll, op. 21 (1894)
  • Symfoni nr. 2 i D-Dur, op. 83 (1907)
  • Symfoni nr. 3 i F-Dur, op. 121
  • Symfoni nr. 4 "Vinter og vår", op. 129 (1936)

KonserterRediger

  • Konsert for klaver og orkester i D-Dur, op. 6
  • Konsert for fiolin og orkester nr. 1 i A-Dur, op. 45
  • Konsert for fiolin og orkester nr. 2 i D-Dur, op. 60
  • Konsert for fiolin og orkester nr. 3 i a-Moll, op. 119

Andre komposisjonerRediger

  • Abendstimmung for fiolin og orkester, op. 120a
  • Feststemning i Skorpen for orkester, op. 120b

KammermusikkRediger

med klaverRediger

  • Kvintett for klaver, 2 fioliner, bratsj og cello i e-Moll, op. 5 (1882–1884)
  • Trio for klaver, fiolin og cello nr. 1 i D-Dur, op. 23 (1893)
  • Trio for klaver, fiolin og cello nr. 2 i a-Moll, op. 64 (1902)
  • Trio for klaver, fiolin og cello nr. 3 i C-Dur, op. 87 (1908)

uten klaverRediger

  • Kvartett for 2 fioliner, bratsj og cello i a-Moll, op. 70 (1904)

Musikk for soloinstrumentRediger

OrgelRediger

  • Hymnus, op. 124

KlaverRediger

  • Suite, op. 3
  • Etude, op. 7
  • Frühlingsrauschen, op. 32 nr. 3
  • Melodies Mignonnes, op. 52
  • Quatre Morceaux Caractéristiques op. 53
  • 4 Morceaux de Salon, op. 54
  • 10 Studien und Skizzen, op. 82
  • Sonate i h-Moll, op. 91
  • 10 Jugendbilder', op. 110
  • Am Spinett, op. 122
  • 5 Compositions, op. 128a

FiolinRediger

  • Suite i d-moll, op. 123 (1919)

SangerRediger

  • Alte Weisen, op. 1
  • Ranker og Roser, op. 4
  • 10 Digte af 'Sangenes Bog', op. 13
  • Til Molde, til et dikt av Bjørnstjerne Bjørnson, op. 16, München 1884
  • Galmandssange, op. 22
  • Rytmeskvulp, op. 29
  • Tonar, op. 37
  • 6 Lieder von Per Sivle : für eine Singstimme mit Pianoforte, Op.38 Leipzig 1897
  • Strengjeleik, op. 40
  • 14 Danske Viser og Sange, op. 50
  • Nemt, Frouwe, Disen Kranz, op. 57 (på middelaldertysk)
  • 4 songar, op. 68
  • 5 songar, op. 69
  • 7 Gedichte, op. 77
  • No dalar soli, op. 80/5
  • 3 Blomstersange, op. 95
  • 4 Balladen und Lieder, op. 107
  • 4 Balladen und Lieder, op. 109
  • Barcarole, op. 128/4
  • Farvel, op. 130/2

Priser og hedersbevisninger (utvalg)Rediger

ReferanserRediger

  1. ^ NRK. «- Sinding ble lurt av nazistene». NRK (norsk). Besøkt 24. august 2017. 

LitteraturRediger

  • Kortsen, Bjarne: Sindings vokalsonate «Efteraar»; notater fra en brevveksling mellom Sinding og Grieg, i: Norsk musikktidsskrift 1965:2, s. 81-83
  • Ringen, Lars Erik: "Sinding ble lurt av nazistene". https://www.nrk.no/kultur/--sinding-ble-lurt-av-nazistene-1.541223 . (03.01.2006)
  • Vollestad, Per: Jeg bærer min hatt som jeg vil! Christian Sinding – en komponist og hans sanger Avhandling for doktorgraden ved Norges musikkhøgskole. Utgitt som NMH 2002:5. (2002)
  • Vollestad, Per: Christian Sinding 1856-1941, Solum forlag (2005)

Eksterne lenkerRediger