Wikipedia

Duke Ellington

amerikansk komponist og pianist

Edward Kennedy «Duke» Ellington (født 29. april 1899 i Washington D.C., USA, død 24. mai 1974 i New York City, New York, USA) var en amerikansk jazzmusiker, pianist og orkesterleder. I tillegg både komponerte og arrangerte han musikk.

Duke Ellington
The Duke, Dumpy
FødtEdward Kennedy Ellington
29. apr. 1899[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Washington D.C.[5][6]
Død24. mai 1974[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (75 år)
New York[7][6]
BeskjeftigelsePianist, komponist, selvbiograf, jazzmusiker, dirigent, orkesterleder, plateprodusent, filmmusikkomponist, arrangør, sangtekstforfatter, jazzarrangør Rediger på Wikidata
Utdannet vedArmstrong High School
EktefelleEdna Thompson
BarnMercer Ellington
NasjonalitetUSA
GravlagtWoodlawn gravlund
Medlem av
7 oppføringer
American Academy of Arts and Letters
American Academy of Arts and Sciences
Kungliga Musikaliska Akademien
Alpha Phi Alpha
Duke Ellington Orchestra[8]
Duke Ellington and his Washingtonians[9]
The Oscar Pettiford Quartet
Utmerkelser
9 oppføringer
Spingarn-medaljen (1959)[10]
Presidentens frihetsmedalje (1969)[11][12]
Æreslegionen
Grammy Lifetime Achievement Award (1966)[13]
Grammy Trustees Award (1968)
Deutscher Filmpreis/Beste Filmmusik (1957) (for: Jonas)
Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow[14]
Stjerne på Hollywood Walk of Fame
Pulitzer-prisens særskilte hederbevisninger og utmerkelser
PeriodeHarlemrenessansen
Musikalsk karriere
PseudonymDuke Ellington
SjangerJazz, swing, gospelmusikk,[15] vokalmusikk[16]
InstrumentPiano
Aktive år1922–1974
PlateselskapColumbia Records, Decca Records, Philips
Nettstedhttp://www.dukeellington.com/
IMDbIMDb
Notable verk
Just Squeeze Me (But Please Don't Tease Me), It Don’t Mean a Thing, Solitude, Black, Brown and Beige, Harlem, Diminuendo and Crescendo in Blue
Duke Ellington på Commons

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Ellington ble født i en svart overklassefamilie. Deri inngikk også pianotimer, som han begynte med i 7-8-årsalderen. I tenårene foretrakk han baseball foran musikken.

Han fikk små spillejobber på klubber og kaféer i Washington og tre måneder før han skulle være ferdig med sin yrkesskoleutdannelse sluttet han og ble profesjonell musiker.

Musikalsk karriere rediger

I 1917 startet han sitt første orkester og tok tre viktige steg mot selvstendighet – han flyttet hjemmefra, ble sin egen agent og giftet seg med Edna Thompson. Populariteten vokste sakte med sikkert for både ham og hans orkester, som spilte på mange av Washingtons eksklusive klubber. Gjennombruddet kom i 1927 da orkesteret fikk et engasjement på The Cotton Club i bydelen Harlem i New York, som ledet til radioopptredener og plateinnspillinger.

Ellingtons orkester ble verdenskjent på 1930-tallet og turnerte over hele verden i bortimot 40 år.

En lang rekke førsteklassess jazzmusikere spilte i Ellingtons orkester, noen av disse over lengre perioder. Noen av disse er trompetistene James «Bubber» Miley, Cootie Williams, Rex Stewart og Clark Terry, trombonistene Joe «Tricky Sam» Nanton og Lawrence Brown, klarinettisten Barney Bigard, altsaxofonisten Johnny Hodges, tenorsaxofonistene Ben Webster og Paul Gonsalves, barytonsaxofonisten Harry Carney og bassisten Jimmy Blanton.

Gjennom årene utviklet Ellington sitt pianospill og de siste 15 årene av sitt liv spilte han inn flere plater sammen med for eksempel Louis Armstrong, John Coltrane og Charles Mingus. Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame og i 1969 ble han tildelt Presidentens frihetsmedalje.

Besøk i Norge rediger

Han gjestet Norge flere ganger.[17] Mellom konsertene i Örebro og Karlstad den 18. og 21. april 1939 gikk turen med buss via kafestopp på Ørje til Oslo og Colosseum kino.[18][19] Til Nordstrandhallen kom Duke-bandet den 5. november 1958 med blant andre Johnny Hodges, Harry Carney, Jimmy Hamilton, Terry Clark, Ray Nance, Baker, Brit Woodman, Sam Woodyard.[20] To år etter ble hans innspilling av Peer Gynt-suiten (Grieg) forbudt utgitt i Norge der musikken til Grieg var kopibeskyttet frem til 1. januar 1967. Og, i Sverige utkom den i 1966.

I følge med impresario Per Gottschalk, ankom Ellington Njårdhallen sammen med Norman Granz den 25. januar 1967 og avholdt en konsert. I orkesteret satt trompetistene Cootie Williams, Cat Anderson og Herbie Jones, trombonistene Lawrence Brown, Buster Cooper og Chuck Connors, treblåserne Johnny Hodges, Paul Gonsalves, Jimmy Hamilton, Harry Carney og Russel Procobe, bassist John Lamb og trommeslager Sam Woodyard.[21] Så var de på et utsolgt Chateau Neuf den 8. november 1971.

Orkesteret fortsatte i en tid etter Ellingtons død i 1974, da under ledelse av Mercer Ellington.

Diskografi (utvalg) rediger

  • Black and Tan Fantasy (1927)
  • Creole Love Call (1928)
  • Mood Indigo (1931)
  • Creole Rhapsody (1931)
  • It Don’t Mean a Thing If It Ain’t Got That Swing (1932)
  • In a Sentimental Mood (1935)
  • Caravan (1937)
  • Prelude To a Kiss (1938)
  • Concerto for Cootie (1940)
  • Take the A Train (1941, komponert av Billy Strayhorn)
  • I Got It Bad and That Ain’t Good (1941)
  • Don’t Get Around Much Anymore (1942)
  • C jam blues (1942)
  • Harlem (1950)
  • Satin Doll (1958 sammen med Billy Strayhorn og Johnny Mercer)

Låter i kulturkanon rediger

Låter som av Alec Wilder regnes for å høre med i kulturkanonen den store amerikanske sangboka er blant annet «Blue Prelude».

Referanser rediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000889, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 12890, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ besøkt 26. juni 2019[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ besøkt 28. juni 2019[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.naacp.org, besøkt 6. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.whitehousehistory.org, besøkt 6. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.si.edu, besøkt 6. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ www.grammy.com, besøkt 6. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ www.amacad.org, besøkt 6. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ Montreux Jazz Festival Database; besøksdato: 24. september 2020; sjanger: gospelmusikk.
  16. ^ Montreux Jazz Festival Database, Wikidata Q99181182 
  17. ^ (no) «Duke Ellington» i Store norske leksikon
  18. ^ Tore Robert Klerud (januar 2009). «Da The Duke dukket opp» (PDF). Avisa Grenseland. Arkivert fra originalen (PDF) 10. mars 2014. Besøkt 9. mars 2014. 
  19. ^ Det sies at «Från 11 april till 1 maj 1939 turnerade Ellington i ett vintrigt Sverige. Han och hans orkester reste runt med tåg, och hann även göra en avstickare till Oslo - förutom framträdanden i Malmö, Helsingborg, Huskvarna, Göteborg, Västerås, Karlstad, Örebro, Eskilstuna, Storvik, Uppsala, Växjö, Karlskrona, Linköping, Norrköping, Varberg och Stockholm» (Sveriges Radio jazzcafe, 17.4.2010)
  20. ^ Omar Heide Midtsæter (6.11.1958). «Toppytelser av et topporkester. De gamle eldst i Duke-bandet». VG. 
  21. ^ Eivind Solberg (25.1.1967). «Duke Ellington med fint følge til byen». VG. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Duke_Ellington&oldid=23403381»