Django Reinhardt

fransk jazz-gitarist
Django Reinhardt
Django Reinhardt (Gottlieb 07301).jpg
Født23. januar 1910[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Pont-à-CellesRediger på Wikidata
Død16. mai 1953[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (43 år)
Samois-sur-SeineRediger på Wikidata
Gravlagt Cimetière de Samois-sur-SeineRediger på Wikidata
Søsken Joseph ReinhardtRediger på Wikidata
Barn Henri Baumgartner, Babik ReinhardtRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Gitarist, komponist, banjospiller, jazzmusiker, jazzgitaristRediger på Wikidata
Nasjonalitet BelgiaRediger på Wikidata
Musikalsk karriere
Pseudonym(er)Django
SjangerJazz
InstrumentGitar
Aktive år1928
IMDbIMDb

Jean «Django» Reinhardt (født 23. januar 1910[5] i Liberchies i Belgia, død 16. mai 1953 i Fontainebleau i Frankrike) var en fransk jazzmusiker (gitar), kjent for virtuos sigøynerjazz, oppvokst utenfor Paris i manouche-miljøet. Han regnes som en av jazzens mest innflytelsesrike artister og er en av jazzens første gitarsolister. Også sønnene Babik Reinhardt og Henri Baumgartner (eller Louson Reinhardt) var jazzgitarister.

Liv og virkeRediger

Reinhardt ble født i en sigøynervogn (roulotte) ved veien utenfor byen Liberchies i Belgia. Han ble døpt tre dager senere i Saint-Pierre-de-Liberchies. Faren var Jean Eugene Weiss (som til dels også brukte etternavnet Reinhard) og moren var Laurence Reinhardt. Foreldrene reiste med årstidene og oppholdt seg i Frankrikes Midi-Pyrénées om sommeren og reiste nordover til Paris og Belgia til vinteren.[5]

Ti år gammel behersket han banjo.[5] Hans første innspillinger var som akkompagnatørbanjo (1928). 2. november 1928 tok det fyr i campingvognen Django bodde i. Han ble liggende på sykehus i nesten ett år, mest på ryggen uten å kunne snu seg. Venstre side var kraftig forbrent, og legen ville amputere beinet. Venstrehånden var helt forkrøplet, men Django klarte å trene opp tommelen og enda to fingre. Han gikk over fra banjo til gitar, men måtte oppfinne nærmest naturstridige måter å spille på, og hans vibrato er det fremdeles ingen som har klart å kopiere. Naboen i hjørnehuset Rue Damrémont 83 i Paris, der Django bodde etter sykehusoppholdet, fortalte at gitaristen lå på ryggen og spilte gitar, noe som ellers regnes som umulig.[6]

I 1934 debuterte strengekvartetten Hot Club de Paris, som i 1935 ble utvidet til kvintett under navnet Le Quintette du Hot Club de France (QHCF): Stéphane Grappelli fiolin, broren Joseph Reinhardt gitar, Roger Chaput gitar og Louis Vola bass.

Reinhardt var en av jazzens storheter.[7] Han spilte da også med Duke Ellington,[8] Coleman Hawkins, Benny Carter, Rex Stewart og Louis Armstrong. Han minnes årlig gjennom prisene Django d'Or og flere musikkfestivaler, som Django Reinhardt Festival i New York og Djangofestivalen i Oslo (som er verdens eldste Djangofestival, arrangert hvert år fra og med 1980), samt Festival de Jazz Django Reinhardt i hjembyen Samois-sur-Seine. Musikk inspirert av Django refereres ofte i dag til som String Swing, Jazz Manouche, Gypsy Swing, etc.

Django Reinhardt og QHCF holdt en konsert i Norge 8. februar 1939 i den Gamle Logen i Oslo. Konserten ble anmeldt i Dagbladet av komponisten/musikkanmelderen Pauline Hall neste dag.[9]

Hot Club de Norvège med gitaristen Jon Larsen i spissen har formidlet Djangos musikk i Norge siden 70-tallet. Internasjonalt fikk Django-musikken sin renessanse på slutten av 1980-tallet, blant annen gjennom Hot Club Records flere hundre plateutgivelser med Django-inspirert musikk.

 
Minneplakett for Django Reinhardt i Samois-sur-Seine.

Den norske visesangeren Lillebjørn Nilsen gjør med sin sang Tanta til Beate en hyllest til artisten Django Reinhardt. Sangteksten omhandler artisten,[10] og musikken er også inspirert av Reinhardts jazz-stil.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Django Reinhardt, biography/Django-Reinhardt
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 9. apr. 2014
  3. ^ a b Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb13898907n
  4. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, 9. okt. 2017, Django Reinhardt, reinhardt-django
  5. ^ a b c Dregni, M., Antonietto, A., & Legrand, A. (2006). Django Reinhardt and the illustrated history of gypsy jazz. Fulcrum Publishing.
  6. ^ Jon Larsen: Stjernejeger (s.19) forlaget CappelenDamm, Oslo 2018, ISBN 12010610851001
  7. ^ https://syncopatedtimes.com/profiles-in-jazz-django-reinhardt/
  8. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 20. desember 2016. Besøkt 9. desember 2016. 
  9. ^ https://www.nrk.no/kultur/djangofestival-i-30-ar-1.6445163
  10. ^ https://genius.com/Lillebjrn-nilsen-tanta-til-beate-annotated

Eksterne lenkerRediger