Joséphine Baker
| Joséphine Baker | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Freda Josephine McDonald 3. juni 1906[1][2][3][4]  St. Louis[5][6] | ||
| Død | 12. april 1975[1][2][3][4] (68 år) La Salpêtrière[7][8] | ||
| Gravlagt | Monaco |
||
| Barn | Jean-Claude Baker |
||
| Beskjeftigelse | 8 oppføringer
Sanger, Vedete, filmskuespiller, gateartist, danser, jazzmusiker, modell, skuespiller
|
||
| Nasjonalitet | USA (–1937), Frankrike (1937–) |
||
| Utmerkelser | Ridder av Æreslegionen, Croix de guerre 1939–1945, Médaille de la Résistance |
||
Joséphine Baker (født Freda Josephine McDonald 3. juni 1906 i St. Louis, Missouri, USA, død 12. april 1975) var en amerikansk-fransk danser, sanger og varietéartist. Hun ble fransk statsborger i 1937.
Liv og virkeRediger
 Josephine Baker i sitt berømte bananskjørt på 1920-tallet. Det ble først tatt i bruk i debutrevyen La Folie du Jour på revyteateret Folies Bergère i Paris 1926. BakgrunnRedigerJoséphine Baker var av delvis indiansk-afrikansk opphav, og vokste opp i meget fattige kår. Hun var uekte barn av vaskekonen Carrie McDonald og den jødiske trommeslager Eddie Carson. Hun ble etter å ha giftet seg (for andre gang) med Willie Baker, med i vaudeville som 15-åring i St. Louis (1921). KarriereRedigerDette brakte henne til Broadway og Plantation Club der hun umiddelbart ble med i musikaler som Shuffle Along (1921) and The Chocolate Dandies (1924). Hun ble en nær venn av Eubie Blake og en av flere datidens mest kjente jazzvokalister. Baker fikk i denne tiden tilnavnet «Black Venus», «Black Pearl» og «Creole Goddess» Hennes berømmelse for lettkledd dansing startet etter permanent flytting til Paris, som del av oppsetningen Revue Negre ved Théâtre des Champs-Élysées (1925) og senere ved Folies Bergère. På en Wien-initiert europaturne (1928) var hun også i København og Oslo, med sitt bananskjørt og fremføring av sin udødelige vise J'ai deux amours – mon pays et Paris. Senere ble hun stjerne i filmene Den sorte Venus (1934), Princesse Tamtam (1935), Moulin Rouge (1941), Falsk alarm (1940), An jedem finger zehn... (1954) og Carosello del varietà (1955). Hun hadde også et kortvarig engasjement i New York, i oppsetningen av Ziegfeld's Follies (1936). Hun mottok Croix de Guerre for sitt motstandsarbeid under den andre verdenskrig. Derpå etablerte hun «World Willage» med et ti-tall adopterte barn, noe som feilet på 60-tallet grunnet finansielle problem. I USA var hun aktiv sammen med Martin Luther King, blant annet i marsjen mot Washington i 1963. Hun hadde variete i Oslo i 1957, og så sent som i 1971 var hun i NRK for å støtte innsamlingsaksjoner. Et hjerteinfarkt i 1964 avkortet hennes karriere, og kort tid etter comeback i Carnegie Hall i 1975 døde hun av hjerneslag. Det ble derpå etablert «Place Josephine Baker» i Montparnasse. |
FilmografiRediger
ReferanserRediger
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Josephine Baker, biography/Josephine-Baker
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, 26. apr. 2014
- ^ a b Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11889929q
- ^ a b Czech National Authority Database, 23. nov. 2019, ola2002150857
- ^ Gemeinsame Normdatei, 11. des. 2014
- ^ http://www.nytimes.com/theater/show/42001/The-Sensational-Josephine-Baker/overview
- ^ Gemeinsame Normdatei, 31. des. 2014
- ^ http://www.tandfonline.com/doi/pdf/10.1080/01439680701443085
Eksterne lenkerRediger
- Offisielt nettsted
- (en) Kategori:Joséphine Baker – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Josephine Baker – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Joséphine Baker på Internet Broadway Database
- (en) Joséphine Baker på Internet Movie Database
- (sv) Joséphine Baker i Svensk Filmdatabas
- (da) Joséphine Baker på Filmdatabasen
- (en) Joséphine Baker på AllMovie
- (en) Joséphine Baker hos Internet Broadway Database
- (en) Joséphine Baker på Discogs
- nekrolog over Erik Bye viser ham i intervju med Baker (1971).