Joséphine Baker
Joséphine Baker, født Freda Josephine McDonald (1906–1975) var en amerikansk-fransk danser, sanger og varietéartist. Hun ble fransk statsborger i 1937. I 2021 ble hun hedret av den franske president med få en gravplass i Panthéon i Paris.
| Joséphine Baker | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Freda Josephine McDonald 3. juni 1906[1][2][3][4]  St. Louis, Missouri[5][6][7] | ||
| Død | 12. apr. 1975[1][2][3][8] (68 år) La Salpêtrière[9][10] | ||
| Beskjeftigelse | 11 oppføringer
Sanger[11], Vedete, filmskuespiller, gateartist, danser[11], jazzmusiker, modell, skuespiller, offiser (1944–1945)[12], etterretningsoffiser (1939–)[12], skribent
|
||
| Ektefelle | Jo Bouillon (1947–1961) |
||
| Nasjonalitet | USA (–1937), Frankrike (1937–) |
||
| Gravlagt | Monaco Cemetery (1975–)[13][14], Panthéon (2021–)[15] |
||
| Utmerkelser | Ridder av Æreslegionen (1957)[12], Croix de guerre 1939–1945 (1957)[12], Médaille de la Résistance (1946)[12], Médaille commémorative des services volontaires dans la France libre, Den franske minnemedaljen for krigen 1939–1945 |
||
| Signatur | |||
.png) | |||
Liv og virkeRediger
Joséphine Baker var av delvis indiansk-afrikansk opphav, og vokste opp i meget fattige kår. Hun var uekte barn av vaskekonen Carrie McDonald og den jødiske trommeslager Eddie Carson.
Hun ble etter å ha giftet seg (for andre gang) med Willie Baker, med i vaudeville som 15-åring i St. Louis (1921).
Dette brakte henne til Broadway og Plantation Club der hun umiddelbart ble med i musikaler som Shuffle Along (1921) and The Chocolate Dandies (1924). Hun ble en nær venn av Eubie Blake og en av flere datidens mest kjente jazzvokalister. Baker fikk i denne tiden tilnavnet «Black Venus», «Black Pearl» og «Creole Goddess»
Hennes berømmelse for lettkledd dansing startet etter permanent flytting til Paris, som del av oppsetningen Revue Negre ved Théâtre des Champs-Élysées (1925) og senere ved Folies Bergère.
På en Wien-initiert europaturne (1928) var hun også i København og Oslo, med sitt bananskjørt og fremføring av sin udødelige vise J'ai deux amours – mon pays et Paris.
Senere ble hun stjerne i filmene Den sorte Venus (1934), Princesse Tamtam (1935), Moulin Rouge (1941), Falsk alarm (1940), An jedem finger zehn... (1954) og Carosello del varietà (1955). Hun hadde også et kortvarig engasjement i New York, i oppsetningen av Ziegfeld's Follies (1936).
Etter andre verdenskrig etablerte hun «World Willage» med et ti-tall adopterte barn, noe som feilet i 1960-årene grunnet finansielle problem. I USA var hun aktiv sammen med Martin Luther King, blant annet i marsjen mot Washington i 1963. Hun hadde variete i Oslo i 1957, og så sent som i 1972 var hun i NRK for å støtte innsamlingsaksjoner. Et hjerteinfarkt i 1964 avkortet hennes karriere, og kort tid etter comeback i Carnegie Hall i 1975 døde hun av hjerneslag. Det ble derpå etablert «Place Josephine Baker» i Montparnasse.
UtmerkelserRediger
Hun mottok Croix de Guerre for sitt motstandsarbeid under den andre verdenskrig. I november 2021 ble det kunngjort at hun ville få en plass i Panthéon i Paris. Kun fem av de 80 som er stedt til hvile der er kvinner, hun blir den sjette, og den første svarte.[16]
FilmografiRediger
ReferanserRediger
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Josephine Baker, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Josephine-Baker, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ NNDB, NNDB 705/000024633[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ dødsattest[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, oppført som Josephine Baker, Munzinger IBA 00000001136, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.tandfonline.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 78725, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e www.servicehistorique.sga.defense.gouv.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.lefigaro.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.lepoint.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.elysee.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Josephine Baker: The first Black woman to be inducted into France's Pantheon». Deutsche Welle. 30. november 2021. Besøkt 30. november 2021. «Of the 80 people buried in the storied mausoleum, only five are women. Baker is now the sixth female, and the first Black woman in history.»
Eksterne lenkerRediger
- (en) Offisielt nettsted
- (en) Joséphine Baker – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Josephine Baker – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Joséphine Baker på Internet Broadway Database
- (en) Joséphine Baker på Internet Movie Database
- (sv) Joséphine Baker i Svensk Filmdatabas
- (da) Joséphine Baker på Filmdatabasen
- (fr) Joséphine Baker på Allociné
- (en) Joséphine Baker på AllMovie
- (en) Joséphine Baker hos The Movie Database
- (en) Joséphine Baker hos Internet Broadway Database
- (en) Joséphine Baker på Discogs
- (en) Joséphine Baker på MusicBrainz
- (en) Joséphine Baker på MusicBrainz
- (en) Joséphine Baker på MusicBrainz
- (en) Joséphine Baker på AllMusic
- nekrolog Arkivert 4. oktober 2006 hos Wayback Machine. over Erik Bye viser ham i intervju med Baker (1971).