Vaudeville

musikalsk variert teater, lystspill eller syngespill

Vaudeville er musikalsk variert teater, lystspill eller syngespill. Underholdningsformen er også beslektet, og blir ofte forvekslet, med varieté, farse og revy. Den kom opprinnelig fra Frankrike1700-tallet, og betegnet da et avsluttende sangnummer i et skuespill.

Amerikansk vaudeville-teater i Buffalo ca. 1900. Underholdningsformen var særlig populær i USA og Canada fra 1880-tallet fram til 1930-tallet.

Den store vaudeville-dikteren i Danmark var Johan Ludvig Heiberg (1791–1860). Hans vaudeviller ble jevnlig framført på Det Kongelige Teater, og gjerne med Johanne Luise Heiberg i sentrale roller. Også i Norge ble det skrevet og fremført vaudeville, blant annet av Henrik Wergeland (1808–1845), som for øvrig kunne være kritisk mot de heibergske vaudeviller. Diktet «Paa en Kirkegaard» i hans lyriske debut, Digte. Første Ring (1829, åpner slik:

«Min Harpes Sprog / bliver kun en Monolog:
Ingen skatter, Ingen fatter / det for Vaudeville-latter.»

Opprinnelsen til ordet «vaudeville» er uviss, men har vært forklart med de franske ordene voix de ville (= «byens stemme»). En annen mulig etymologi er stedsnavnet Vau de Vire, en dal i Normandie, som fra middelalderen var kjent for sine satiriske sanger om aktuelle emner.[1]

Etter 1920 ble interessen for vaudeviller etter hvert erstattet av kino, radio og fjernsyn. Vaudeville i USA på 1800- og tidlig 1900-tall inneholdt gjerne minstrel show, komiske musikkinnslag og annen underholdning der hvite eller svarte artister opptrådte med overdreven blackface-sminke, det vil si utkledd som karikerte «negre».

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ «Vaudeville». Merriam-Webster's Online Dictionary. Besøkt 15. februar 2008. 

Eksterne lenkerRediger