Laura Gundersen
Laura Sofie Coucheron Gundersen (født Svendsen 27. mai 1833 i Bergen, død 25. desember 1898 i Kristiania) var en norsk skuespiller.[3]
| Laura Gundersen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 27. mai 1832[1] Bergen | ||
| Død | 25. des. 1898[1] (66 år) Christiania | ||
| Beskjeftigelse | Skuespiller | ||
| Ektefelle | Sigvard Gundersen (1864–)[2] | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vår Frelsers gravlund | ||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerLaura Gundersens foreldre, Jacob Buchmann Svendsen (1792–1840) og Beate Marie Coucheron (1799–1837), døde begge tidlig, og hun ble oppfostret hos fremmede.
Karriere
redigerI 1849, 17 år gammel, kom hun til Christiania som korsanger i en gjestende italiensk teatertrupp. Hun ble som første norske ansatt ved det danske etablissementet Christiania Theater, og i 1850 debuterte hun som Regisse i den romantiske tragedien Svend Dyrings hus med tekst av Henrik Hertz og musikk av Henrik Rung.[3] Hun var ved Christiania Theater størstedelen av karrieren, bare avbrutt av et engasjement ved det Bjørnstjerne Bjørnson-ledede Møllergatens Teater i 1870 til 1872.
En periode var Gundersen forlovet med politikeren Ole Richter, men hun giftet seg i 1864 med skuespilleren Sigvard Gundersen fra Kristiansand.[3] Ekteparet er gravlagt sammen på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Ved Christiania Theater spilte Gundersen en rekke store roller i klassiske tragedier og romantiske dramaer, og ble regnet som landets største scenekunstner. Hun skapte flere minneverdige roller i dramaer av Shakespeare, Ibsen, Goethe og Bjørnson. Blant annet urfremførte hun Bjørnsons melodrama Bergljot til musikk av Edvard Grieg på Christiania Theater 1885.
Ettermæle
redigerGundersens danskinspirerte, romantiske spillestil gikk etter hvert ut på dato, og hun fikk færre roller da teateret orienterte seg mot en mer realistisk, «norsk» stil. Hun forsøkte å finne fram til en norsk, kvinnelig spillemåte, et arbeid som Johanne Dybwad gjenopptok på 1900-tallet.
Det finnes en Laura Gundersens gate både i Oslo og i Bergen.
Æresbevisninger og utmerkelser
redigerI 1875 feiret Laura Gundersen sitt 25-årsjubileum som skuespiller. I den anledning ble hun tildelt den svensk-norske kongelige medaljen «Litteris et Artibus». En portrettbyste av Laura Gundersen ble i 1880 avduket i foajeen på Kristiania Teater.[4]
Litteratur
rediger- Christian Krohg: 12 af vore samtidige, Kristiania, 1895.
Referanser
rediger- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Laura Sofie Coucheron Gundersen, Norsk biografisk leksikon ID Laura_Gundersen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Nordisk familjebok , Gundersen, Laura Sofie Coucheron
- ^ «Laura Sofie Coucheron Gundersen (1832 - 1898)». Flickr. Salmonsens konversationsleksikon. Besøkt 5. april 2017. «Ved sit 25-aars Jubilæum fik hun Medaillen Litteris et Artibus, og hendes Buste i Marmor blev opstillet i Teatret ved 30-aars Jubilæet.»
Eksterne lenker
rediger- (no) Laura Gundersen hos Sceneweb
- (no) Bilde av Laura Gundersen, Oslo Museums Byhistorisk samling
- «(no) Laura_Gundersen» i Norsk biografisk leksikon.
- (no) Henrik Ibsens skrifter, ibsen.uio.no