Wikipedia

National Football League

amerikansk fotballiga
(Omdirigert fra «American Professional Football Association»)

National Football League (NFL) er en profesjonell amerikansk fotballiga bestående av 32 lag som er fordelt likt mellom National Football Conference (NFC) og American Football Conference (AFC). NFL er en av de fire store sportsligaene i Nord-Amerika og det høyeste nivået av amerikansk fotball i verden,[5] samt den mest velstående profesjonelle idrettsligaen basert på omsetning.[6].

National Football League
Tidligere navnAmerican Professional Football Conference (1920)
American Professional Football Association (1920–1921)
ForkortelseNFL
IdrettAmerikansk fotball
Stiftet17. september 1920; 103 år siden (1920-09-17)[1][2]
KommissærRoger Goodell
LandUSA[a]
Antall lag32
Regjerende mesterKansas City Chiefs
(4. tittel)
Flest titlerGreen Bay Packers
(13 titler)[b]
TV-partner(e)CBS
Fox
NBC
ESPN (ABC, ESPN2)
NFL Network
Telemundo Deportes
ESPN Deportes[4]
Offisiell nettsidewww.nfl.com
Amerikansk fotball NFL-sesongen i 2024

Seriespillet varer i 18 uker fra tidlig september til begynnelsen av januar, hvor alle lagene spiller 17 kamper og har én «bye». Syv lag fra hver conference (fire divisjonsvinnere og tre wildcardlag) går videre til sluttspillet, som utspilles som en single-elimination turnering som avsluttes med Super Bowl, som vanligvis avholdes på den andre søndagen i februar og utspilles mellom vinnerlaget i NFC og AFC.

NFL ble stiftet i 1920 som American Professional Football Association (APFA), men skiftet navn til National Football League før 1922-sesongen. Til å begynne med ble ligamesteren bestemt basert på sesongresultatene, før et sluttspillsystem ble implementert i 1933 som kulminerte i et NFL Championship Game frem til 1966. Etter sammenslåingen av AFL og NFL ble det første Super Bowl avholdt i 1967 mellom de beste laget fra hver av ligaene for å avgjøre mesteren. Dette har forblitt den siste kampen i en sesong siden sammenslåingen var ferdigstilt i 1970.[7] Per i dag har NFL de høyeste gjennomsnittlige tilskuertallene (67 591) av noen profesjonell liga i verden[8] og er den mest populære ligaen i USA.[9] Super Bowl er et av de største sportsarrangementene i verden[10] og kampene er noen av de mest sette TV-programmene i amerikansk historie, Nielsen's Top 5 for mest sette TV-sendinger i USA før 2015 består kun av Super Bowl-kamper.[11]

Green Bay Packers har flest ligatitler kombinert med 13, ni før Super Bowl ble introdusert og fire siden. Pittsburgh Steelers og New England Patriots har like mange mesterskapstitler i Super Bowl-ærean med seks. Kansas City Chiefs er regjerende mestre etter å ha slått San Francisco 49ers i Super Bowl LVIII, 24–22 den 11. februar 2024.

Historie rediger

Utdypende artikkel: National Football Leagues historie

Grunnleggelse og historie rediger

Den 20. august 1920 ble det avholdt et møte med representanter fra Akron Pros, Canton Bulldogs, Cleveland Indians, og Dayton Triangles i showroomet for Jordan og Hupmobile i Canton, Ohio.[12] Dette møtet resulterte i grunnleggelsen av American Professional Football Conference (APFC), en grupp som ifølge Canton Evening Repository ønsket å heve nivået på profesjonell fotball på alle muliget måter, hindre budrunder på spillere mellom rivaliserende klubber, og sikre samarbeid i utforming av program.[13]

Den 17. september samme år ble et annet møte avholdt med representanter fra lagene i fire stater - Akron, Canton, Cleveland og Dayton fra Ohio; Hammond Pros og Muncie Flyers fra Indiana; Rochester Jeffersons fra New York; og Rock Island Independents, Decatur Staleys, og Racine (Chicago) Cardinals fra Illinois.[14][15] Ligaen byttet navn til American Professional Football Association (APFA).[13] Ligaen valgte Jim Thorpe som sin første president, og bestod av 14 lag (Buffalo All-Americans, Chicago Tigers, Columbus Panhandles, og Detroit Heralds ble med i ligaen senere på året). Massillon Tigers fra Massillon, Ohio deltok også på møtet, men stilte ikke med lag i 1920. Bare to av disse lagene, Decatur Staleys (nå Chicago Bears) og Chicago Cardinals (nå Arizona Cardinals) er fremdeles med i ligaen.[16]

 
Akron Pros vant den første APFA-tittelen.

Selv om ligaen ikke holdt en offisiell tabell for sin første sesong i 1920, og lagene spilte mot lag som ikke engang var med i ligaen, tildeldte APFA mesterskapstittelen til Akron Pros, som hadde gått 8–0–3 (S-U-T).[17] Ligaens første kamp var den 26. september 1920, da Rock Island Independents slo et lag som ikke var med i ligaen, St. Paul Ideals, 48-0 i Douglas Park.[12][18] Ligaens avholdt sin første fulle uke den 3. oktober 1920.[19][20] Chicago Staleys vant den neste sesongen på kontroversielt vis mot Buffalo All-Americans.[21] Den 24. juni 1922 skiftet ligaen navn til National Football League (NFL).[22][23]

Ved sesongslutt i 1932 var det uavgjort mellom Chicago Bears (6–1–6) og Portsmouth Spartans (6–1–4).[24] På den tiden ble alle lagene rangert på én tabell, og laget med høyest vinnprosent (ikke inkludert uavgjort) ved slutten av sesongen ble erklært mesteren; dersom det var uavgjort og de to lagene som spilte uavgjort hadde to kamper mot hverandre den sesongen ville resultate av den andre kampen avgjøre hvem som vant mesterskapstittelen (dette var årsaken for kontroversen i 1921). Denne metoden hadde vært i bruk siden ligaen ble stiftet, men situasjonen hadde aldri oppstått før. Ligaen bestemte at det skulle spilles en sluttspillkamp mellom de to lagene for å avgjøre vinneren. Lagene skulle egentlig spille kampen, som ville telle som en seriespillkamp og påvirke tabellen, i Wrigley Stadium i Chicago, men en kombinasjon av snø og ekstrem kulde flyttet kampen innendørs til Chicago Stadium, som ikke hadde en fotballbane med riktig størrelse. Med alternative regler vant Bears kampen 9-0, og dermed også mesterskapstittelen. Det var såpass høy interesse for mesterskapskampen at NFL bestemte seg for at ved begynnelsen av sesongen i 1933 skulle ligaen splittes inn i to divisjoner med en mesterskapskamp på slutten mellom divisjonsvinnerne.[25] 1934-sesongen var også den første av tolv sesonger hvor det ikke var noen afroamerikanske spillere i ligaen. I 1946 ble forbudet løftet, etter press fra offentligheten samt at Major League Baseball løftet et lignende forbud samme år.[26]

NFL har alltid vært den største ligaen for profesjonell amerikansk fotball i USA, men hadde rivaliserende ligaer på 30- og 40-tallet. Dette inkluderer tre forskjellige ligaer med navnet American Football League og All-America Football Conference (AAFC), i tillegg til flere regionale ligaer av forskjellig størrelse. Tre NFL-lag kan spores tilbake til en av disse rivaliserende ligaene, inklulder Los Angeles Rams (som kom fra AFL-ligaen fra 1936) og Cleveland Browns og San Francisco 49ers (som kom fra AAFC). Innen 1950-tallet hadde NFL stort sett et monopol på profesjonell fotball i USA; den eneste konkurransen i Nord-Amerika var canadisk fotball, som ble samlet under Canadian Football League (CFL) i 1958. Siden canadisk fotball spilles med noen andre regler enn amerikansk fotball, etablerte CFL seg i et nisjemarked i Canada, og eksisterer fremdeles som en uavhengig liga.

En ny profesjonell liga, den fjerde American Football League (AFL), begynte kampene sine i 1960. Dette ble en utfordring for det etablerte NFL i forhold til popularitet, etter at de fikk lukrative TV-kontrakter og begynte en aggressiv budgivning med NFL over frie spillere og draft picks. De to ligaene annonserte en sammenslåing 8. juni 1966, som skulle tre i effekt i 1970. I mellomtiden hold de to ligaene felles draft og mesterskapskamp. Kampen, Super Bowl, ble holdt fire ganger før sammenslåingen, hvori NFL vant Super Bowl I og Super Bowl II, mens AFL vant Super Bowl III og Super Bowl IV.[27] Etter sammenslåingen ble ligaen omorganisert til to conferences: National Football Conference (NFL) som for det meste bestod av lag som hadde vært i NFL, og American Football Conference (AFC) som bestod av alle AFL-lagene samt tre fra NFL.[28]

I dag er NFL den mest populære sportsligaen i Nord-Amerika; mye av veksten kan tilegnes tidligere kommissær Pete Rozelle, som ledet ligaen mellom 1960 og 1989. Årlige tilskuertall økte fra 3 millioner i begynnelsen av hans periode til 17 millioner mot slutte, og 400 millioner så på Super Bowl XXIII i 1989. NFL etablerte NFL Properties i 1963. NFL Properties er ligaens lisensieringsgruppe, og tjener inn milliarder av dollar i året; NFL Charities ble også opprettet under Rozelle, samt et nasjonalt samarbeid med United Way.[29] Paul Tagliabue ble valgt til kommissær etter Rozelle; hans 17-årige periode som ble avsluttet i 2006 så en stor økning i TV-kontrakter samt fire nye lag,[30] samt introduksjonen av et initiativ for å øke antallet minoriteter i ligaen og i lederroller.[31] Ligaens nåværende kommissær, Roger Goodell, har fokusert på å redusere antallet ulovlige taklinger og å gjøre sporten tryggere, hovedsakelig ved å utstede bøter eller suspensjoner til spillere som bryter reglene.[32] Disse handlingene er blant flere andre NFL har tatt for å redusere antallet hjernerystelser og forbedre spillersikkerhet.[33] Frem til 2021 hadde NFL justert utbetalinger for spillere rammet av demens basert på hudfarge, noe som ble kritisert frem til ligaen avsluttet praksisen.[34][35]

Utvikling av sesongen og sluttspillet rediger

Utdypende artikkel: Liste over NFL-sesonger

Fra 1920 til 1934 hadde ikke NFL et bestemt antall kamper hvert lag måtte spille, men satte istedenfor en minimumsgrense. Ligaen etablerte et 12-kampers seriespill for hvert lag ved begynnelsen av 1935-sesongen, men minket dette til 11 kamper i 1937 og videre til 10 i 1943, i hovedsak på grunn av andre verdenskrig. Etter krigen var over ble antallet kamper økt til 11 igjen i 1946 og til 12 i 1947. I 1961 økte det videre til 14 kamper i sesongen, og i 1978 ble det økt til 16 kamper, som er det antallet kamper som spilles i ligaen nå.[36] I mars 2021 tok NFL offisielt i bruk en terminliste med 17 kamper i en sesong etter å ha fått i stand en avtale med National Football League Players Association (NFLPA).[37]

Med et ujevnt antall kamper i seriespillet får halvparten av lagene ni hjemmekamper og den andre halvparten får kun åtte hjemmekamper. For å minimere konkurransefordelene med en ekstra hjemmekamp blir den ekstra hjemmekampen rotert mellom de to conferencene hvert år. Dette er fordi turer til sluttspillet fordeles basert på conference, så alle lagene i en conference har det samme antallet hjemmekamper.

NFL hadde et to-conference system fra 1933 til 1966, hvor vinnerne i hver conference møttes i NFL Championship Game. Dersom to lag var uagjort i sin conference møttes de i én sluttspillkamp for å avgjøre mesteren. I 1967 ble ett nytt lag med i ligaen, som nå hadde 16 lag. Istedenfor å jevne ut de to conferencene ved å legge det nye laget, New Orleans Saints til Western Conference, som da hadde 7 lag, omorganiserte NFL conferencene og delte dem inn i two divisjoner med fire lag hver. Vinnerne i de fire divisjonene møttes i sluttspillet i NFL, som spilles over two runder.[38] NFL arrangerte også Playoff Bowl (offisielt kalt The Bert Bell Benefit Bowl) fra 1960 til 1969. Dette var stort sett en kamp for tredje plass hvor lagene som kom på andre plass i hver conference spilte mot hverandre, men ligaen har alltid sett på Playoff Bowl som en treningskamp som ikke var en del av sluttspillet. Ligaen sluttet å arrangere Playoff Bowl i 1970 fordi det ble sett på som en kamp for taperene.[39]

Etter at AFL-lagene ble med i NFL i 1970 splittet NFL de to conference inn i tre divisjoner hver. Den utvidede ligaen, nå med 26 lag,[28] hadde også et utvidet sluttspill med åtte lag - vinnerne av de tre divisjonene fra hver conference samt ett 'wild card'-lag (laget med den beste vinnprosenten) fra hver conference. I 1978 fikk hver conference ett ekstra wild card-lag, som økte antallet lag i sluttspillet til ti. I 1990 ble det lagt til to til wild card-lag, som førte til sluttspill med tolv lag. Da NFL utvidet til 32 lag i 2002 omorganiserte de igjen, og endret antallet divisjoner fra tre til fire i hver conference. Siden vinneren av hver divisjon går til sluttspillet ble antallet wild card-lag per conference senket fra tre til to.[40] Sluttspillet ble igjen utvidet i 2020, da det ble lagt til to wildcard-lag, som gir 14 lag totalt i sluttpillet.[41]

Bedriftsstruktur rediger

 
NFLs kommissær Roger Goodell

På bedriftsnivået anser National Football League seg selv som en bransjeorganisasjon, bestående av og finansiert av sine 32 lag.[42] Frem til 2015 var ligaen en ideell organisasjon under seksjon 501(c)(6).[43] 501(c)(6) gir bl.a. fotballigaer som ikke er organisert for profitt fritak fra føderal inntektsskatt.[44] Hvert lag (utenom Green Bay Packers som er en ideell organisasjon)[45] betaler skatt da de alle tar utbytte.[46]

I 2015, etter kritikk fra offentligheten, ga NFL opp sin status som skattefrie. I en melding sendt ut til klubbeierne beskrev kommissær Roger Goodell det som en «distraksjon», og sa at alle inntekter generert gjennom TV-rettigheter, lisensavtaler, sponsoravtaler, billettsalg og alt annet er inntjent av de 32 lagene, og er skattbare der. Endringen gjør at ligaen kan skylde US$10 millioner i inntektsskatt, men må ikke lenger avsløre hvor mye konsulenter tjener.[47]

Ligaen har en kommissær, sekretær og kasserer. Hver conference har en president, som er en stort sett en æresstilling med svært lite makt og stort sett seremonielle oppgaver, som overrekkelsen av troféet til conference-vinneren.

Kommissæren velges gjennom et valg hvor man trenger 2/3 eller 18 (det høyeste antallet) av stemmene fra ligaens medlemmer, mens presidenten for hver conference trenger 3/4 eller ti av stemmene fra conference-medlemmene.[48] Kommissæren velger sekretæren og kassereren og har autoritet i konflikter mellom klubber, spillere, trenere og ansatte. Han er klubbens øverste konsulent[49] og har autoriteten til å ansette, forhandle TV-kontrakter, disiplinere individer som eier deler av eller hele NFL-lag, klubber eller ansatte individer i en NFL-klubb hvis de bryter noen av ligaens regler eller har oppført seg på måter som kan være skadende for ligaen eller profesjonell fotball.[49] Kommissæren kan suspendere individer, utstede bøter på opp til US$500 000, kansellere kontrakter med ligaen, og utdele eller fjerne draft picks.[49]

I ekstreme tilfeller kan kommissæren tilby anbefalinger til NFLs hovedstyre opp til og inkludert kansellering[49] av en klubbs franchise. Kommissæren kan også dele ut sanksjoner opp til et livstidsforbud fra ligaen dersom et individ med tilknytninger til NFL vedder på et lag eller ikke sier fra til NFL dersom de vet om planer om å vedde eller kampfiksing.[49] Den sittende kommissæren for National Football League er Roger Goodell, som ble valgt inn i 2006 etter at den forrige kommissæren, Paul Tagliabue, gikk av med pensjon.[50]

Lag rediger

  Vis alle koordinater  : OSM eller | WikiMap

NFL består av 32 lag delt inn i to conferences med 16 lag hver. Hver conference er videre delt inn i fire divisjoner med fire lag i hver divisjon. Under seriespill kan hvert lag ha maksimum 55 spiller i spillerstallen sin, kun 48 av disse kan være aktive (kan spille) på kampdager.[51] Hvert lag kan også ha en treningsstall med 16 spillere, separert fra hovedstallen[52]

Hver klubb i NFL blir tildelt en franchise, ligaens autorisasjon for at laget kan operer i hjembyen sin. Denne franchisen dekker 'Home Territory' (75 miles rundt bygrensene eller, dersom laget er innen 100 miles av en annen ligaby, halvparten av distansen mellom de to byene) og 'Home Marketing Area' (Home Territory pluss resten av state klubben oprerer i, samt området laget opererer treningsleiren sin i, mens leiren er i gang). Hvert NFL-medlem har eksklusive rettigheter til å avholde profesjonelle fotballkamper innen its Home Territory, og eksklusive rettigheter til å reklamere og avholde arrangementer innen sitt Home Marketing Area. Det finnes noen unntak for denne regelen, lag som operer i samme by (New York City og Los Angeles) eller samme stat (California, Florida og Texas) deler rettigheter til byens Home Territory og til statens Home Marketing Area.[53]

Ifølge Forbes er Dallas Cowboys trolig det mest verdifulle laget i NFL og det mest verdifulle sportslaget i verden, verdt omtrent US$58nbsp;milliarder.[54] 26 av ligaens 32 lag er blant de 50 mest verdifulle idrettslagene i verden;[55] 16 av NFLs eiere er også inkludert på Forbes 400, som er mer enn i noen annen idrettsliga eller organisasjon.[56]

Divisjon[57] Klubb[57] By Stadion[58] Kapasitet Første sesong[59] Hovedtrener
American Football Conference
East   Buffalo Bills Orchard Park, New York Highmark Stadium 71 608 1960 (AFL), 1970 (NFL) Sean McDermott
  Miami Dolphins Miami Gardens, Florida Hard Rock Stadium 64 767 1966 (AFL), 1970 (NFL) Mike McDaniel
  New England Patriots Foxborough, Massachusetts Gillette Stadium 65 878 1960 (AFL), 1970 (NFL) Jerod Mayo
  New York Jets East Rutherford, New Jersey MetLife Stadium[c] 82 500 1960 (AFL), 1970 (NFL) Robert Saleh
North   Baltimore Ravens Baltimore, Maryland M&T Bank Stadium 71 008 1996[d] John Harbaugh
  Cincinnati Bengals Cincinnati, Ohio Paycor Stadium 65 515 1968 (AFL), 1970 (NFL) Zac Taylor
  Cleveland Browns Cleveland, Ohio Cleveland Browns Stadium 67 895 1946 (AAFC), 1950 (NFL)[d] Kevin Stefanski
  Pittsburgh Steelers Pittsburgh, Pennsylvania Acrisure Stadium 68 400 1933 Mike Tomlin
South   Houston Texans Houston, Texas NRG Stadium 71 995 2002 DeMeco Ryans
  Indianapolis Colts* Indianapolis, Indiana Lucas Oil Stadium 63 000 1953 Shane Steichen
  Jacksonville Jaguars Jacksonville, Florida EverBank Stadium[e] 67 814 1995 Doug Pederson
  Tennessee Titans* Nashville, Tennessee Nissan Stadium 69 143 1960 (AFL), 1970 (NFL) Brian Callahan
West   Denver Broncos Denver, Colorado Empower Field at Mile High 76 125 1960 (AFL), 1970 (NFL) Sean Payton
  Kansas City Chiefs* Kansas City, Missouri GEHA Field at Arrowhead Stadium 76 416 1960 (AFL), 1970 (NFL) Andy Reid
  Las Vegas Raiders* Paradise, Nevada Allegiant Stadium 65 000 1960 (AFL), 1970 (NFL) Antonio Pierce
  Los Angeles Chargers* Inglewood, California SoFi Stadium[f] 70 240 1960 (AFL), 1970 (NFL) Jim Harbaugh
National Football Conference
East   Dallas Cowboys Arlington, Texas AT&T Stadium 80 000 1960 Mike McCarthy
  New York Giants East Rutherford, New Jersey MetLife Stadium[c] 82 500 1925 Brian Daboll
  Philadelphia Eagles Philadelphia, Pennsylvania Lincoln Financial Field 69 176 1933 Nick Sirianni
  Washington Commanders Landover, Maryland FedExField 62 000 1932 Dan Quinn
North   Chicago Bears† Chicago, Illinois Soldier Field 61 500 1920 Matt Eberflus
  Detroit Lions* Detroit, Michigan Ford Field 65 000 1930 Dan Campbell
  Green Bay Packers Green Bay, Wisconsin Lambeau Field 81 441 1921 Matt LaFleur
  Minnesota Vikings Minneapolis, Minnesota U.S. Bank Stadium 66 860 1961 Kevin O'Connell
South   Atlanta Falcons Atlanta, Georgia Mercedes-Benz Stadium 71 000 1966 Raheem Morris
  Carolina Panthers Charlotte, Nord-Carolina Bank of America Stadium 75 523 1995 Dave Canales
  New Orleans Saints New Orleans, Louisiana Caesars Superdome 73 208 1967 Dennis Allen
  Tampa Bay Buccaneers Tampa, Florida Raymond James Stadium 65 618 1976 Todd Bowles
West   Arizona Cardinals*† Glendale, Arizona State Farm Stadium 63 400 1920 Jonathan Gannon
  Los Angeles Rams* Inglewood, California SoFi Stadium[f] 70 240 1936 (Andre AFL), 1937 (NFL) Sean McVay
  San Francisco 49ers Santa Clara, California Levi's Stadium 68 500 1946 (AAFC), 1950 (NFL) Kyle Shanahan
  Seattle Seahawks Seattle, Washington Lumen Field 69 000 1976 Mike Macdonald
* viser klubber som har flyttet i løpet av sin eksistens
† viser at klubben var et medlem av NFL da ligaen ble stiftet

Sesongformat rediger

Utdypende artikkel: Liste over National Football League-sesonger

En NFL-sesong består av en tre uker lang sesongoppkjøring, et 18 uker langt seriespill (hvert lag spiller 17 kamper), og et sluttspill bestående av 14 lag som avsluttes med Super Bowl, ligaens mesterskapskamp.

Sesongoppkjøring rediger

Utdypende artikkel: Sesongoppkjøring i NFL

NFLs sesongoppkjøring begynner med Pro Football Hall of Fame Game, som utspilles i Tom Benson Hall of Fame Stadium i Canton, Ohio.[67] Hvert NFL-lag må spille tre kamper i sesongoppkjøringen, hvor NFC må spille minst to på hjemmebane i oddetallsår og lag i AFC må spille minst to på hjemmebane i partallsår. Lagene som spiller i Hall of Fame-kampen samt lag som spilte i en American Bowl-kamp spiller fire kamper i ligaens sesongoppkjøring.[68] Kampene som spilles i sesongoppkjøringen ses på som treningskamper, og teller ikke mot totalen i seriespillet.[69] Siden kampene ikke teller så mye pleier lag vanligvis ikke å fokusere på å vinne, men blir heller brukt for å evaluere lagene og la spillere få vise frem ferdighetene sine, både til motstanderlag og til andre lag dersom de blir kuttet ut av spillerstallen før sesongen begynner.[70] Kvaliteten på treningskampene har mottatt kritikk fra noen tilhengere, som mener at det er urettferdig at de er nødt til å betale full pris for billetter,[71] samt fra noen spillere og trenere som ikke setter pris på skaderisikoen i kampene, mens andre ser på sesongoppkjøringen som en nødvendig del av NFL-sesongen.[70][71]

Seriespill rediger

Utdypende artikkel: Seriespill i NFL

POS AFC East AFC North AFC South AFC West
1. Bills Bengals Titans Chiefs
2. Patriots Steelers Colts Raiders
3. Dolphins Browns Texans Chargers
4. Jets Ravens Jaguars Broncos
POS NFC East NFC North NFC South NFC West
1. Cowboys Packers Buccaneers Rams
2. Eagles Vikings Saints Cardinals
3. Commanders Bears Falcons 49ers
4. Giants Lions Panthers Seahawks
Tabellen over stillingen i 2021-sesongen viser hvordan NFL planlegger kamper. Los Angeles Rams (i grønt) avsluttet på førsteplass i NFC West. Dette betyr at laget i 2022 spiller to kamper mot hver av sine divisjonsrivaler (i blått), en kamp mot hvert lag i NFC South og AFC West (i gult), én kamp mot førsteplass i NFC East og NFC North (i oransje) og én kamp mot laget som havnet på førsteplass i AFC East (i rosa).

Per i dag møter hvert lag sine 14 motstandere i et 17 kamper langt seriespill hvor terminlisten blir bestemt basert på en formel.[72] Seriespillet varer i 18 uker med 272 kamper. Siden 2021 har sesongen begynt uken etter Labor Day (første mandag i september) og konkludert uken etter nyttår.[73] Sesongen åpkningskamp er vanligvis en hjemmekamp for lagets regjerende mester, avholdt på en torsdag.[74]

De fleste NFL-kampene spilles på søndager, men det er vanligvis også én mandagskamp og én torsdagskamp i uken i tillegg.[74] NFL-kamper spilles vanligvis ikke på fredager eller lørdager før mot slutten av seriespillet, da føderal lov hindrer profesjonelle fotballigaer å konkurrere med college eller high school-fotball. Siden disse kampene vanligvis avholdes henholdsvis på fredager og lørdager, er det sjelden at NFL spiller kamper på fredager, og sist det skjedde var på 1. juledag i 2020.[75] NFL-kamper spilles sjelden på tirsdag eller onsdag, dette har kun skjedd tre ganger: i 2010 ble en søndagskamp flyttet til en tirsdag på grunn av en snøstorm, i 2012 ble Kickoff-kampen flyttet fra torsdag til onsdag for ikke å kollidere med Democratic National Convention,[76][77] og i 2020 ble en kamp utsatt fra søndag til tirsdag etter at spillere testet positivt for koronaviruset.

NFLs terminliste for seriespill blir satt opp ifølge en formel. Innen en divisjon spiller alle fire lagene 14 av sine 17 kamper mot de samme motstandrene - to kamper (hjemme og borte) spilles mot de andre tre lagene i divisjonen, mens én kamp holdes mot alle medlemene fra en av divisjonene i NFC og en av divisjonene fra AFC, basert på en roterende syklus (tre år for conferencen laget er i, og fire år for den de ikke er i). To av de andre kampene er intraconference-kamper, bestemt basert på resultatene fra fjoråret - om et lag avslutter på førsteplass i sin divisjon spiller det mot to av de andre lagene som havnet på førsteplass i sin conference, et lag som endte på siste plass spiller mot to lag som endte på sisteplass i samme conference. Den siste kampen er interconference og basert på fjorårets sesongresultat.[78] Hvert lag spiller totalt 17 kamper med bye-uke hvor de ikke spiller en kamp.[79]

Selv om et lags borte- og hjemmemotstandere er kjent ved slutten av fjorårets seriespill blir ikke datoene og klokkeslette avgjort før mye senere, da NFL må gjøre rede for sluttspillet i Major League Baseball samt eventuelle lokale arrangementer som kan havne i konflikt med NFL-kamper. For 2010-sesongen ble over 500 000 potensielle terminlister produsert av en datamaskin, hvorav 5 000 ble sett på som «spillbare» og ble vurdert av NFL. Etter å ha funnet det beste alternativet av de 5 000 ble nesten 50 mulige terminlister utviklet for å forsikre seg om at den valgte terminlisten var den beste.[80]

Sluttspill rediger

Utdypende artikler: Sluttspill i NFL, Super Bowl og Pro Bowl

 
Sluttspillet i NFL ut 2020-sesongen

Etter seriespillet utspilles sluttspillet i NFL med 14 lag. Syv lag velges fra hver conference: vinnerne fra hver av de fire divisjonene samt tre wildcard-lag (de tre gjenværende lagene med best resultat). Disse lagene blir plassert i henhold til sesongstatistikken, som vil si at divisjonsmestrene alltid rangerer høyerer enn wildcard-lagene.[81] Det beste laget fra hver conference får en bye-uke, mens de resterende seks spiller mot hverandre i første runde av sluttspillet - andre seed spiller mot syvende, tredje seed spiller mot sjette, fjerde mot femte. Vinnerne av denne runden går videre til divisjonsrunden, hvor laget med lavest seeding spiller mot laget med første seed, og laget med høyere seeding spiller mot laget med andre seed. Vinnerne av disse kampene spiller da i Conference Championships. Vinnerne av disse kampene spiller så mot hverandre i Super Bowl for å avgjøre ligaens mester.

Det eneste andre arrangementet for NFL i sluttspillet er Pro Bowl, ligaens all-star game. Siden 2009 har Pro Bowl blitt avholdt en uke før Super Bowl; tidligere ble den avholdt uken etter, men for å øke seertallene ble kampen flyttet til uken før.[82] På grunn av dette er spillere fra lagene som deltar i Super Bowl ikke nødt til å delta i kampen. Pro Bowl blir ikke sett på som så kompetitiv som en kamp i seriespillet, da det viktigste for lagene er å unngå at spillerne blir skadet.[83]

Trofeer og priser rediger

Utdypende artikkel: Liste over priser i National Football League

Lagtrofeer rediger

National Football League har brukt tre forskjellige trofeer for å beære mestrene sine siden ligaen ble opprettet. Det første trofeet, Brunswick-Balke Collender Cup ble donert til NFL (da APFA) i 1920 av Brunswick-Balke Collender Corporation. Trofeet skulle være en vandrepokeal og ikke bli permanent før et lag hadde vunnet tre titler. Akron Pros fikk tildelt trofeet da de vant den første sesongen i 1920, men ligaen sluttet å bruke trofeet og det er uvisst hvor det befinner seg nå.[84]

Det andre trofeet, Ed Thorp Memorial Trophy, ble utdelt av NFL fra 1934 til 1967. Ed Thorp var en dommer i ligaen og en god venn av flere av de tidlige lageierne; da han døde i 1934 skapte ligaen trofeet i hans ære. I tillegg til hovedtrofeet, som skulle være en vandrepokal, delte ligaen ut mindre versjoner av trofeet til hver vinner, som de fikk beholde for alltid. Også dette trofeet var lenge forsvunnet[85], men befinner seg nå i Green Bay Packers Hall of Fame.[86]

Det nåværende trofeet i ligaen er Vince Lombardi Trophy. Super Bowl-trofeet fikk sitt nye navn i 1970 etter Vince Lombardi, som var hovedtrener for Green Bay Packers i deres seiere i de første to utgavene av Super Bowl. I motsetning til de tidligere trofeene blir det delt ut et nytt trofe hvert år til vinneren av Super Bowl, som får beholde trofeet permanent. De blir laget av Tiffany & Co. av sterlingsølv og kan ha en verdi mellom $25 000 og $300 000.[87] Alle spillerne, trenerene og annet personale på vinnerlaget mottar også en Super Bowl ring. Vinnerlaget velger hvilket selskap som skal lage ringene, og designet varierer. NFL har noen spesifikasjoner, som at Super Bowl-logoen må være synlig på minst en av sidene på ringen.[88] Det tapende laget får også ringer som ikke kan være verdt mer enn halvparten så mye som vinnerlagets ringer, men disse blir nesten aldri brukt.[89]

Conferencemestrene får også trofeer. Vinnerne av NFC får George Halas Trophy,[90] oppkalt etter grunnleggeren av Chicago Bears, George Halas, som også blir sett på som en av grunnleggerne av NFL. Vinneren av AFC får Lamar Hunt Trophy,[91] oppkalt etter Lamar Hunt, grunnleggeren av Kansas City Chiefs og grunnleggeren av American Football League. Spillere på vinnerlaget får også en ring.[92][93]

Spiller- og trenerpriser rediger

NFL anerkjenner flere priser til spillere og trener under sitt årlige NFL Honors. Den mest prestisjefylte prisen er National Football League Most Valuable Player Award (MVP).[94] Andre store priser inkluderer AP Offensive Player of the Year, AP Defensive Player of the Year, AP Comeback Player of the Year, og AP Offensive and Defensive Rookie of the Year.[95] En annen prestisjetung pris er Walter Payton Man of the Year Award, som anerkjenner spilleres arbeid både på og av bannen.[96] NFL Coach of the Year er den høyeste prisen utdelt for trenere.[97] NFL deler også ut ukentlige priser, som FedEx Air & Ground NFL Players of the Week[98] og Pepsi MAX NFL Rookie of the Week.[99]

Mediedekning rediger

I USA har National Football League TV-kontrakter med syv nettverk over seks mediepartnere: ESPN/ABC, CBS, Fox, NBC, Prime Video og NFL Network. Ligaen tilbyr medierettigheter i pakker til mulige partnere. Disse kan variere avhengig av conference, sendingstidspunkt eller begge. CBS sender ettermiddagskamper fra AFC og Fox sender ettermiddagskamper fra NFC.[100] Siden 2011 har ligaen reservert muligheten til å gi søndagskamper som, ifølge kontrakten, skulle vises på ett nettverk til et annet nettverk[101] Den eneste måten man kan lovlig se på kamper som ikke vises på lokale tilknyttede selskap er å kjøpe NFL Sunday Ticket, som fra 2023-sesongen er tilgjengelig på YouTube TV.[102] Ligaen tilbyr også NFL RedZone, som klipper sammen de mest relevante delene av kamper mens de utspilles.

I tillegg til regionale kamper har ligaen pakker som sendes nasjonalt. NBC sender Sunday Night Football, som inkluderer NFL Kickoff game samt NFL on Thanksgiving Day. ESPN har hovedansvar for Monday Night Football-pakken, og ABC sender utvalgte kamper enten sammen med ESPN eller eksklusivt. Amazon har gjennom strømmetjenesten Prime Video eksklusive rettigheter til Thursday Night Football-pakken. NFL Network, en betalingskanal på kabel-TV i USA som ligaen selv eier, sender utvalgte kamper under tittelen NFL Network Exclusive Game Series. Disse kampene består vanligvis av NFL International Series og utvalgte lørdagskamper. I 2023 stod NFL for de tre høyeste prisene for 30-sekunder med reklame: $882 079 for Sunday Night Football, $562 524 for Monday Night Football og $440 523 for Thursday Night Football.[103]

Ligaen har i nyere tid utvidet TV-dekninger til å inkludere strømmetjenester. Siden 2002 har Amazon hatt eksklusive rettigheter til Thursday Night Football-pakken.[104] Før dette strømmet Amazon kamper fra samme pakke samtidig som kamper ble sendt på TV (først gjennom CBS og NBC og senere med Fox) og kaleb-TV (gjennom NFL Network).[105][106][107] Amazon hadde også strømmet kamper gratis på Twitch siden 2018.[107] CBS strømmer kamper fra sin pakke på Paramount+ samtidig som de sendes på CBS.[108][109] NBC strømmer Sunday Night Football og utvalgte eksklusive kamper på Peacock.[108][110][111] ESPN strømmer sine kamper på ESPN+ samtidig som de sendes på ESPN og/eller ABC.[108][112] ESPN holder også eksklusive rettigheter for en internasjonal søndagskamp i tidlig sendevindu på ESPN+.[112]

Rettighetene for Super Bowl roteres hvert år mellom CBS, Fox, NBC og ESPN/ABC. NFLs siste kontrakforhandling om medierettigheter ble annonsert 18. mars 2021 og var aktiv fra 2023-sesongen av. Forhandlingene førte til en fornyelse av tidligere rettighetsavtaler mellom NFL og nettverkene, og gav Amazon Thursday Night Football-pakken. ESPN/ABC skal igjen inkluderes i rotasjonen for Super Bowl og sender kampen i USA i 2026, 20 år etter nettverkets siste sending av tittelkampen med Super Bowl XL. Digitale- og strømmerettigheter ble utvidet slik at CBS kunne strømme sine kamper på Paramount+, NBC kunne strømme Sunday Night Football på Peacock og ESPN/ABC kunne strømme i tillegg til dekning på TV eller eksklusivt på ESPN+. ESPN/ABC betaler $2,6 milliarder i året; CBS, Fox og NBC betaler over $2 milliarder i året og Amazon betaler $1 milliard i året. Den nåværende avtalen varer ut 2033-sesongen.[108]

Ligaen har også avtaler med de spanskspråklige nettverkene NBC Universo, Fox Deportes og ESPN Deportes, som sender de samme kampene de sender på søsternettverket, men på spansk.[113][114] Ligaens kontrakter dekker ikke sesongoppkjøringskamper, som lagene selv kan selge direkte til lokale stasjoner; et fåtall av sesongoppkjøringskampene blir distribuert blant ligaens nationale TV-partnere.

Frem til 2014-sesongen hadde NFL en «blackout policy» hvor kamper ikke ble sendt på lokal-TV i hjemmelagets område hvis arenaen ikke var utsolgt. Klubber kunne velge å sette kravet til bare 8%, men måtte da gi mer av billettinntektene til det besøkende laget; lag kunne også søke om å få fritak fra NFL for kampene. Mesteparten av NFL-kampene ble ikke påvirket av den nye regelen, bare 6% av kampene i 2011-sesongen ble påvirket,[115] og bare to kamper ble påvirket i 2013, og ingen i 2014.[116] I mars 2015 annonserte NFL at de ville fjerne regelen før 2015-sesongen.[116] Ifølge Nielsen har seriespill siden 2012 blitt sett av minst 200 millioner individer, som representerer 80% av alle hus med TV i USA og 69% av alle potensielle seere i USA. Kamper fra NFLs seriespill utgjorde 31 av de 32 mest sette programmene for høsten, og en NFL-kamp var det mest sette på TV for alle 17 ukene av seriespillet. På lokalt nivå utgjorde NFL-kamper 92% av de mest sette programmene.[117] Super Bowl-kamper utgjør de 22 mest sette programmene i amerikansk historie, inkludert en rekord på 167 millioner seere for Super Bowl XLVIII som konkluderte 2013-sesongen.[118]

I tillegg til at hvert lag har egne radionettverk blir noen NFL-kamper sendt nasjonalt på Westwood One (kjent som Dial Global i 2012-sesongen). Disse kampene sendes på over 500 nettverk, som gir full dekning for kamper som sendes i beste sendetid. NFLs avtale med Westwood One ble forlenget i 2012, og varte ut 2017.[119]

NFL står for noen innovasjoner innen kringkasting, enten ved å introdusere dem eller popularisere dem. Blant dem ble Skycam-systemet først tatt i bruk i en direktesending under en sesongoppkjøringskamp i 1984 i San Diego mellom Chargers og 49ers, som ble sendt på CBS.[120] Kommentator John Madden brukte en telestrator (en videomarkør som lar en tegne på skjermen) i kamper mellom tidlig 1980-tall til midten av 2000-tallet, og tok del i å popularisere bruken.[121]

Draft rediger

Utdypende artikkel: National Football League Draft

 
Panthers quarterback Bryce Young, valgt først i NFL Draft i 2023.

Hvert år i april (utenom i 2014 da det var i mai) avholdes det et draft av spillere i collegefotball. Draftet består av syv runder hvor hvert lag får ett pick hver runde.[122] Rekkefølgen for lag som ikke nådde sluttspillet avgjøres av sluttresultatene i seriespillet; blant lagene i sluttspillet blir lag først rangert basert på hvilken runde av sluttspillet de nådde, før de blir rangert etter resultatene i seriespillet. For eksempel, et lag som når divisjonsrunden i sluttspillet får et høyrere pick enn et lag som nådde mesterskapskampen for Conferences, men får et lavere pick enn et lag som ikke nådde divisjonsrunden. Vinnerne av Super Bowl får alltid siste pick, og taperene i Super Bowl får nest-siste.[123] Alle kandidater for draftingen må ha avsluttet high school for minst tre år siden for å være kvalifisert.[124] Personer som er i første eller andre år av college må sende inn en søknad til NFL innen 15. januar hvor de frasier seg retten til å fullføre college.[125] Klubber kan bytte vekk sine picks for fremtidige draft picks, men kan ikke bytte rettighetene til spillere de har valgt i tidligere drafts.[126]


I tillegg til 7 picks for hver klubb blir ekstra draft picks gitt til lag som har mistet flere free agents enn de har inntjent. Disse er spredd utover runde 3 til 7, og totalt 32 blir utdelt.[127] Klubber må gjøre sitt valg innen en forhåndsspesifisert tidsperiode, avhengig av hvilken runde av draftet det gjelder. Dersom de ikke leverer sitt valg i tide kan lagene bak dem begynne å lever sine picks, men det betyr ikke at laget som ikke leverte i tide mister sitt pick. Dette skjedde i 2003 da Minnesota Vikings ikke leverte i tide. Jacksonville Jagues og Carolina Panthers fikk gjort sine picks for Vikings fikk brukt deres.[128] Valgte spillere har kun lov til å inngå kontraktforhandlinger med laget som valgte dem, men dersom de bestemmer seg for å ikke skrive kontrakt kan de delta i neste års draft.[129] Alle kontrakter til spillere som velges under draftet må være fire-årige, men klubber kan foreslå fem-årige. Det finnes begrensninger på hvor mye penger kontraktene kan tilby, som avgjøres av hvilket pick som ble brukt på spilleren.[130] Spillere som kunne draftes, men ikke ble valgt kan skrive kontrakt med hvilken som helst klubb.[122]

NFL arrangerer flere andre drafts i tillegg til NFL Draft. Det avholdes et supplerende draft årlig. Klubber sender da inn mail til ligaen med navnene på spillere de ønsker å velge, og hvilken runde de ønsker å velge dem i, og laget med det høyeste budet vinner rettighetene til den spillere. Den eksakte rekkefølgen blir avgjort i et lotteri som arrangeres før draftet, og et vellykket bud på en spiller resulterer i at ligaen gir fra seg rettighetene til et pick i tilsvarende runde under neste NFL Draft.[131] Spillere er kun kvalifisert til de supplerende draftet dersom NFL tillater det.[132] Ligaen arrangerer et ekstra draft dersom et nytt lag blir med i ligaen, som sist ble avholdt i 2002 da Houston Texans ble innlemmet i NFL.[133] I 1950 ble det arrangert et draft for å finne en ny plass for spillere fra den da avviklede All-America Football Conference[134] og i 1984 ble det avholdt et supplerende draft for å gi lag rettighetene til spillere som var kvalifisert til NFL Draft, men ikke hadde blitt draftet da de hadde skrevet kontrakter med United States Football League eller Canadian Football League.[135]

I likhet med de andre store sportsligaene i USA har NFL muligheten for et katastrofedraft. Dersom det forekommer en 'nær katastrofe' (mindre enn 15 spillere drept eller funksjonshemmet) som førte til at laget mistet en quarterback, kan de drafte en fra et lag som har minst 3 quarterbacks. Dersom det forekommer en 'katastrofe' (15 eller flere spillere drept eller funksjonshemmet) som fører til at en klubbs sesong blir kansellert, vil det avholdes et draft for å fylle opp lagets spillerstall igjen. Et slikt draft har ikke blitt avholdt enda.[136]

Free agency rediger

Free agent i National Football League deles inn i «restricted free agent», som har vært i tre sesonger, men har en utgått kontrakt, og «unrestricted free agent», som har fire eller flere sesonger og har en utgått kontrakt. Sesonger defineres her som seks eller flere kamper i seriespill på en klubbs aktive eller inaktive liste, som reservert, skadet eller fysisk utilgjengelig.[137] Restricted free agents kan forhandle med andre klubber, men deres forrige klubb har retten til å matche ethvert tilbud. Dersom de velger å ikke gjøre det blir de kompensert med et draft pick. Unrestricted free agents kan skrive kontrakt med hvilken som helst klubb, og deres forrige klubb får ingen kompensasjon dersom spilleren signerer kontrakt med en annen klubb.[137]

Klubber får en «franchise tag» som de kan tilby en unrestricted free agent. Dette er en en-årig avtale hvor spilleren får betalt det høyeste av 120% av hans forrige kontrakt, eller ikke mindre en gjennomsnittet av de fem best betalte spillerne i hans posisjon. Det finnes to typer franchise tags: exclusive tags, som ikke tillater spilleren å forhandle med andre klubber, og non-exclusive tags, som lar spilleren forhandle med andre klubber, men gir sin forrige klubb retten til å matche alle tilbud og to draft picks i første runde dersom de velger å ikke matche et tilbud.[138]

Lag kan også bruke en «transition tag», som ligner på en non-exclusive franchise tag men ikke tilbyr kompensasjon dersom klubben velger å ikke matche tilbudet.[139] Denne tas sjelden i bruk,[140] selv etter at «poison pill»-strategien ble fjernet (å tilby en kontrakt med bestemmelser det forrige laget ikke kunne match) som stort sett avsluttet bruken av tagen i ligaen.[141] Klubbene har en øvre lønnsgrense som ble satt til $188.2 millioner for 2019-sesongen,[142] en økning på $11 millioner fra 2018.[142].

Medlemmer av klubbenes treningsstaller, til tross for at de blir betalt og er ansatt av sin respektive klubb, ses også på som free agents som kan skrive kontrakt med andre klubbers aktive spillerstall (forutsett at deres nye klubb ikke er derres forrige klubbs motstander innen et visst antall dager) uten at deres forrige lag får kompensasjon; spillere i treningsstallen kan ikke skrive kontrakt med en annen klubbs treningsstall med mindre de først blir frigitt fra deres original klubb.[143]

Se også rediger

Noter rediger

Type nummerering
  1. ^ Alle lagene er basert i USA, men kamper spilles tidvis i andre land.
  2. ^ Green Bay Packers har NFL-titler før Super bowl ble introdusert, og fire Super Bowl-seiere etter.[3]
  3. ^ a b The New York Jets og New York Giants deler MetLife Stadium.[60]
  4. ^ a b På grunn av en avtale med Cleveland som en del av Cleveland Browns' flyttekontrovers måtte laget bytte navn og farger, og lagets historie ble reservert for et nytt Cleveland Browns. Lagets spillere og personale fikk lov til å flytte til Baltimore.[61] Ravens ble derfor med i ligaen i 1996, mens nåværende Cleveland Browns ble grunnlagt i 1946, ble med i NFL i 1950, var inaktive fra 1996 til 1998, og igjen begynte å spille i 1999.[59][62]
  5. ^ Jaguars begynte å spille en hjemmekamp i Wembley Stadium hver sesong i 2013 og skal fortsette med det ut 2020. I 2020 skulle laget originalt spille to hjemmekamper i Wembley, men disse ble avlyst på grunn av koronaviruspandemien.[63][64][65]
  6. ^ a b Los Angeles Chargers og Los Angeles Rams deler SoFi Stadium.[66]

Referanser rediger

  1. ^ Battista, Judy (16. september 2020). «Remembering the NFL's humble origins on its 100th birthday» (engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 4. mars 2022. 
  2. ^ «NFL founded in Canton». ProFootballHOF.com (engelsk). NFL Enterprises. 1. januar 2005. Besøkt 4. mars 2022. 
  3. ^ «History: NFL Champions». ProFootballHoF.com (engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 20. februar 2019. 
  4. ^ Gordon, Grant (18. mars 2021). «NFL announces new broadcast deals running through 2033 season» (engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 7. mars 2022. 
  5. ^ Jozsa, Frank P. (2004). Sports Capitalism: The Foreign Business of American Professional Leagues. Ashgate Publishing. s. 270. ISBN 978-0-7546-4185-8. «Since 1922, [the NFL] has been the top professional sports league in the world with respect to American football» 
  6. ^ Garcia, Ahiza (19. april 2018). «Premier League revenues hit record high $6.4 billion». CNN Business (engelsk). Besøkt 8. mai 2020. 
  7. ^ Gulizia, Anthony; Willis, Jeremy (14. august 2019). «How the NFL took over America in 100 years». ESPN.com (engelsk). Besøkt 27. januar 2020. 
  8. ^ «NFL is world's best attended pro sports league». ABS-CBN News. Agence France-Presse. 6. januar 2013. Besøkt 20. februar 2019. 
  9. ^ «Pro Football is Still America's Favorite Sport» (engelsk). Harris Interactive. 26. januar 2016. Arkivert fra originalen 29. januar 2016. Besøkt 20. februar 2019. 
  10. ^ Harris, Nick (31. januar 2010). «Elite clubs on Uefa gravy train as Super Bowl knocked off perch». The Independent (engelsk). Arkivert fra originalen 19. november 2012. Besøkt 20. februar 2019. 
  11. ^ «Super Bowl XLV Most Viewed Telecast in U.S. Broadcast History» (engelsk). Nielsen Company. 7. februar 2011. Arkivert fra originalen 8. februar 2011. Besøkt 20. februar 2019. 
  12. ^ a b «NFL founded in Canton - Pro Football Hall of Fame Official Site». www.profootballhof.com (engelsk). 1. januar 2005. Besøkt 20. februar 2019. 
  13. ^ a b «Happy Birthday NFL?» (PDF). The Coffin Corner (engelsk). Professional Football Researchers Association. 2 (8). 1980. Arkivert fra originalen (PDF) 6. februar 2009. Besøkt 20. februar 2019. 
  14. ^ «1920 - AMERICAN PROFESSIONAL FOOTBALL CONFERENCE IS FORMED» (engelsk). Besøkt 20. februar 2019. 
  15. ^ Battista, Judy (16. september 2020). «Remembering the NFL's humble origins on its 100th birthday». NFL.com (engelsk). Besøkt 18. september 2020. 
  16. ^ «National Football League (NFL)». Encyclopædia Britannica. Arkivert fra originalen 20. juni 2013. Besøkt 20. februar 2019. 
  17. ^ «Past Standings» (PDF) (engelsk). National Football League. s. 27. Arkivert fra originalen (PDF) 25. september 2013. Besøkt 21. februar 2019. 
  18. ^ «St. Paul Ideals at Rock Island Independents - September 26th, 1920 - Pro-Football-Reference.com». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 21. februar 2019. 
  19. ^ «1920 APFA Standings & Team Stats - Pro-Football-Reference.com». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 21. februar 2019. 
  20. ^ «1920 Rock Island Independents Schedule & Game Results - Pro-Football-Reference.com». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 21. februar 2019. 
  21. ^ Snyder, Gib (6. januar 2012). «Buffalo: A city cursed with bad sports luck». The Observer (engelsk). Ogden Newspapers. Arkivert fra originalen 29. juli 2013. Besøkt 21. februar 2019. 
  22. ^ «Sept. 17, 1920 – The Founding of the NFL» (engelsk). Pro Football Hall of Fame. 1. januar 2005. Arkivert fra originalen 26. september 2013. Besøkt 21. februar 2019. 
  23. ^ «1922 American Professional Football Association changes name to National Football League» (engelsk). Pro Football Hall of Fame. Besøkt 21. februar 2019. 
  24. ^ «Past Standings» (PDF) (engelsk). National Football League. s. 26. Arkivert fra originalen (PDF) 25. september 2013. Besøkt 21. februar 2019. 
  25. ^ Carroll, Bob. «The 60-Yard Circus» (PDF) (engelsk). Professional Football Researchers Association. Arkivert fra originalen (PDF) 29. september 2010. Besøkt 21. februar 2019. 
  26. ^ Finkelman, Paul, red. (2. februar 2009). Encyclopedia of African American History, 1896 to the Present: From the Age of Segregation to the Twenty-first Century (engelsk). 1. Oxford University Press. s. 235. ISBN 978-0195167795. Besøkt 21. februar 2019. 
  27. ^ Cross, B. Duane (22. januar 2001). «Off-the-field competition yields game-changing merger» (engelsk). CNNSI. Arkivert fra originalen 15. februar 2001. Besøkt 21. februar 2019. 
  28. ^ a b «History: 1961–1970». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 21. februar 2019. 
  29. ^ Bartlett, Roger; Gratton, Chris; Rolf, Christer, red. (26. oktober 2009). Encyclopedia of International Sports Studies (engelsk). Routledge. s. 932–933. ISBN 978-0415561471. Besøkt 21. februar 2019. 
  30. ^ Evans, Thayer (2. februar 2008). «The Legacy of Tagliabue?». The New York Times (engelsk). Besøkt 21. februar 2019. 
  31. ^ Lapchick, Richard (17. august 2006). «Report Card: Tagliabue's legacy includes new model for racial hiring» (engelsk). ESPN.com. Besøkt 21. februar 2019. 
  32. ^ Taylor, Jean-Jacques. «Roger Goodell's authority takes a hit» (engelsk). ESPN.com. Besøkt 21. februar 2019. 
  33. ^ Brady, Erik; Mihoces, Gary (16. september 2013). «Violent hits keep coming, so is NFL changing culture?». USA Today (engelsk). Besøkt 21. februar 2019. 
  34. ^ Dale, Maryclaire (20. oktober 2021). «NFL agrees to end race-based brain testing in $1 billion settlement». The Washington Times (engelsk). Besøkt 17. november 2021. 
  35. ^ «NFL, Players Agree to End ‘Race-Norming’ in $1 Billion Settlement». Claims Journal (engelsk). 22. oktober 2021. Besøkt 17. november 2021. 
  36. ^ «NFL Regular Season Games Played per Season» (engelsk). Pro Football Hall of Fame. 1. januar 2005. Besøkt 21. februar 2019. 
  37. ^ «NFL season to feature 17 regular-season games per team». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises. 30. mars 2021. Besøkt 3. juli 2021. 
  38. ^ «Lady Luck and the Lombardi legend» (engelsk). Cold Hard Football Facts. Football Nation. 12. oktober 2005. Arkivert fra originalen 13. mai 2013. Besøkt 21. februar 2019. 
  39. ^ King, Steve (7. januar 2013). «This Day in Browns History – Jan. 7». ClevelandBrowns.com (engelsk). NFL Enterprises. Arkivert fra originalen 11. januar 2013. Besøkt 21. februar 2019. 
  40. ^ «History of the Wild Card» (engelsk). Pro Football Hall of Fame. Arkivert fra originalen 3. januar 2013. Besøkt 21. februar 2019. 
  41. ^ «NFL Expands Postseason to 14 Teams Beginning With 2020 Season». NFL.com (engelsk). 31. mars 2020. Besøkt 26. juni 2020. 
  42. ^ Wilson, Doug (11. august 2008). «N.F.L. Executives Hope to Keep Salaries Secret». The New York Times (engelsk). Besøkt 21. februar 2019. 
  43. ^ Schrotenboer, Brent (30. mai 2013). «To tax or not? The NFL's relationship with the IRS». USA Today (engelsk). Besøkt 21. februar 2019. 
  44. ^ 26 U.S.C. § 501(c)(6)
  45. ^ «Community: Shareholders». Packers.com. NFL Enterprises, LLC. Besøkt 21. februar 2019. «Green Bay Packers Inc., has been a publicly owned, nonprofit corporation since Aug. 18, 1923, when original articles of incorporation were filed with Wisconsin's secretary of state.» 
  46. ^ «NFL targeted by Oklahoma senator for 'not-for-profit' tax status». Sports Illustrated (engelsk). 5. mars 2012. Arkivert fra originalen 27. november 2012. Besøkt 21. februar 2019. 
  47. ^ Myers, Gary (18. april 2015). «NFL no longer non-profit after giving up tax exempt status». New York Daily News (engelsk). Besøkt 21. februar 2019. 
  48. ^ NFL Bylaws, s. 26–27.
  49. ^ a b c d e NFL Bylaws, p. 28–35.
  50. ^ Maske, Mark (9. august 2006). «Owners Pick Goodell as NFL Commissioner». The Washington Post (engelsk). Besøkt 21. februar 2019. 
  51. ^ Battista, Judy (15. mars 2020). «NFL players approve CBA: Impact on league in 2020 and beyond». NFL.com (engelsk). Arkivert fra originalen 16. april 2020. Besøkt 16. mars 2020. 
  52. ^ Volin, Ben (15. mars 2020). «The NFL has a new CBA. Here are its biggest changes». BostonGlobe.com (engelsk). Besøkt 16. mars 2020. 
  53. ^ «Article IV–Territorial Rights» (PDF). Constitution and By-Laws of the National Football League (engelsk). NFL Enterprises, LLC. 1. februar 1970. Arkivert fra originalen (PDF) 9. september 2015. Besøkt 22. februar 2019. 
  54. ^ Ozanian, Mike (22. august 2022). «NFL Team Values 2022: Dallas Cowboys Are The First Franchise Worth $8 Billion». Forbes (engelsk). Besøkt 13. juli 2023. 
  55. ^ Badenhausen, Kurt (22. juli 2019). «The World's 50 Most Valuable Sports Teams 2019». Forbes (engelsk). Besøkt 17. januar 2020. 
  56. ^ Badenhausen, Kurt (2. oktober 2019). «America’s Richest Sports Team Owners 2019: Steve Ballmer Leads As David Tepper Leaps Atop NFL List». Forbes. «David Tepper ($12 billion) is the second-richest American sports owner and the wealthiest of the 16 NFL owners on the Forbes 400...» 
  57. ^ a b «Teams» (engelsk). Pro Football Hall of Fame. Besøkt 22. februar 2019. 
  58. ^ Breer, Albert (6. juli 2012). «NFL stadiums go from boom to swoon in span of a decade». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 22. februar 2019. 
  59. ^ a b «History of NFL franchises, 1920–present» (engelsk). Pro Football Hall of Fame. Besøkt 22. februar 2019. 
  60. ^ Borden, Sam; Shipigel, Ben (22. desember 2011). «Preparations Different for a Home-and-Home Contest». The New York Times (engelsk). Besøkt 22. februar 2019. 
  61. ^ Morgan, Jan (9. februar 1996). «Deal clears NFL path to Baltimore». The Baltimore Sun (engelsk). Arkivert fra originalen 1. september 2012. Besøkt 22. februar 2019. 
  62. ^ Gossi, Tony (12. september 1999). «Rival Pittsburgh gives Cleveland a brutal welcome in 43–0 drubbing». The Plain Dealer (engelsk). Arkivert fra originalen 13. mai 2013. Besøkt 22. februar 2019. 
  63. ^ Pengelly, Martin (21. august 2012). «Jacksonville Jaguars to play four NFL 'home' games at Wembley». The Guardian (engelsk). London. Besøkt 22. februar 2019. 
  64. ^ «NFL, Jaguars extend agreement to play at Wembley through 2020». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. 22. oktober 2015. Besøkt 22. februar 2019. 
  65. ^ «Jacksonville Jaguars to host regular-season game in United Kingdom in each of next four years». Jaguars.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. 21. august 2012. Arkivert fra originalen 19. september 2015. Besøkt 22. februar 2019. 
  66. ^ Wharton, David (22. januar 2020). «SoFi Stadium rises to a new level as Inglewood prepares for its impact». Los Angeles Times (engelsk). Besøkt 25. januar 2020. 
  67. ^ «NFL/Hall of Fame Game» (engelsk). Pro Football Hall of Fame. Besøkt 22. februar 2019. 
  68. ^ NFL Bylaws, s. 114.
  69. ^ Bowen, Matt (29. august 2012). «Exhibition finale biggest game of year for players on bubble». The Chicago Tribune (engelsk). Besøkt 22. februar 2019. 
  70. ^ a b Maske, Mark (29. august 2013). «NFL preseason is long and often meaningless but a solution isn't apparent to league, players». The Washington Post (engelsk). Arkivert fra originalen 1. september 2013. Besøkt 22. februar 2019. 
  71. ^ a b Smith, Michael David Smith (14. august 2013). «Jim Irsay to fans: You don't really pay full price for preseason tickets» (engelsk). Pro Football Talk. NBC Sports. Besøkt 22. februar 2019. 
  72. ^ «2012 Opponents Determined» (PDF) (engelsk). NFL. 2. januar 2012. Besøkt 23. februar 2019. 
  73. ^ Issacson, Melissa (25. desember 2005). «Ghost of Christmas past: Sports-free TV». The Chicago Tribune (engelsk). Besøkt 23. februar 2019. 
  74. ^ a b «2012 NFL Schedule Announced» (engelsk). NFL Communications. 17. april 2012. Arkivert fra originalen 1. november 2012. Besøkt 4. februar 2013. 
  75. ^ Sensei, Andrew. «Sports Law». Tulane University Law School. Arkivert fra originalen 25. september 2013. Besøkt 23. februar 2019. 
  76. ^ «Blizzard forces postponement of Vikes-Eagles game to Tuesday». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. 26. desember 2010. Besøkt 23. februar 2019. 
  77. ^ «NFL season opener to be held Wednesday, Sept. 5». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. 28. februar 2012. Besøkt 23. februar 2019. 
  78. ^ «Realignment for 2002». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Arkivert fra originalen 26. desember 2016. Besøkt 23. februar 2019. 
  79. ^ Florio, Mike (8. november 2011). «Unusual bye format traces to lockout» (engelsk). Pro Football Talk. NBC Sports. Besøkt 23. februar 2019. 
  80. ^ Ourand, John (26. april 2010). «NFL schedule navigated World Series, other conflicts» (engelsk). Sports Business Daily. Archived from the original on 5. juli 2017. Besøkt 23. februar 2019. 
  81. ^ «Tie-breaking procedures». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 23. februar 2019. 
  82. ^ «Pro Bowl set for Jan. 27 in Honolulu, week before Super Bowl». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. 30. mai 2012. Besøkt 23. februar 2019. 
  83. ^ «NFC reels in five picks to throttle AFC in Pro Bowl». ESPN.com (engelsk). ESPN Internet Ventures, LLC. 30. januar 2011. Besøkt 23. februar 2019. 
  84. ^ Price, Mark J. (25. april 2011). «Local history: Searching for lost trophy». Akron Beacon Journal (engelsk). Arkivert fra originalen 2. juli 2011. Besøkt 23. februar 2019. 
  85. ^ Terl, Matt (28. juli 2008). «Inside Redskins Park: The Other Championship Trophy» (engelsk). Official Redskins Blog. Besøkt 23. februar 2019. 
  86. ^ Christi, Cliff (28. januar 2017). «The mystery of the Ed Thorp Memorial Trophy». Packers.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Arkivert fra originalen 28. januar 2017. Besøkt 23. februar 2019. 
  87. ^ Horovitz, Bruce (30. januar 2002). «Football's super prize reaches icon status». USA Today (engelsk). Besøkt 23. februar 2019. 
  88. ^ «45 Years of Super Bowl Rings». ESPN.com. Besøkt 23. februar 2019. 
  89. ^ Neel, Eric. «Super Bowl from A to Z». ESPN.com. Besøkt 23. februar 2019. 
  90. ^ Jensen, Sean. «NFC's Halas trophy has new look». Chicago Sun-Timesdato=20. januar 2011 (engelsk). Arkivert fra originalen 22. januar 2011. Besøkt 23. februar 2019. 
  91. ^ Tafur, Vic (26. januar 2013). «O.J. Brigance inspires Ravens». San Francisco Chronicle (engelsk). Arkivert fra originalen 31. januar 2013. Besøkt 23. februar 2019. 
  92. ^ Pollack, Austin (14. juni 2012). «Patriots Receive AFC Championship Rings From Owner Robert Kraft» (engelsk). New England Sports Network. Besøkt 23. februar 2019. 
  93. ^ «Seahawks receive NFC championship rings» (engelsk). ESPN.com. 7. juni 2006. Besøkt 23. februar 2019. 
  94. ^ Klis, Mike (2. februar 2013). «MVP in NFL: Peyton Manning or Adrian Peterson, it's a two-horse race». The Denver Post (engelsk). Besøkt 23. februar 2019. 
  95. ^ «NFL Honors». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 23. februar 2019. 
  96. ^ Watkins, Calvin (2. februar 2013). «Jason Witten wins Walter Payton NFL Man of the Year award». ESPN.com (engelsk). ESPN Internet Ventures, LLC. Besøkt 23. februar 2019. 
  97. ^ Brinson, Will (2. februar 2013). «Bruce Arians wins 2012 Coach of the Year Award» (engelsk). CBS Sports. Arkivert fra originalen 27. september 2013. Besøkt 23. februar 2019. 
  98. ^ «Peyton Manning and Adrian Peterson named 2012 FedEx Air & Ground NFL Players of the Year at '2nd Annual NFL Honors'». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Arkivert fra originalen 16. februar 2013. Besøkt 23. februar 2019. 
  99. ^ «Seattle Seahawks QB Russell Wilson named 2012 Pepsi MAX NFL Rookie of the Year». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Arkivert fra originalen 17. februar 2013. Besøkt 23. februar 2019. 
  100. ^ «The tradition continues: NFL to remain on broadcast TV». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. 14. desember 2011. Besøkt 23. februar 2019. 
  101. ^ Florio, Mike (1. desember 2011). «Flexible schedule flexes Broncos-Vikings from CBS to FOX» (engelsk). Pro Football Talk. NBC Sports. Besøkt 23. februar 2019. 
  102. ^ «NFL, Google announce agreement to distribute NFL Sunday Ticket on YouTube TV, Primetime Channels». NFL.com (engelsk). 22. desember 2022. Besøkt 27. september 2023. 
  103. ^ Herren, Parker (31. oktober 2023). «What Primetime TV Ads Cost In Fall 2023». AdAge (engelsk). Besøkt 29. desember 2023. 
  104. ^ «NFL Announces Amazon Prime Video as Home of Thursday Night Football Beginning in 2022». NFL Football Operations (engelsk). National Football League. 3. mai 2021. Besøkt 29. desember 2023. 
  105. ^ Mal:Kidle www
  106. ^ Wingfield, Nick (4. april 2017). «Amazon Will Stream N.F.L.’s Thursday Night Games». The New York Times (engelsk). Besøkt 29. desember 2023. 
  107. ^ a b Spangler, Todd (26. april 2018). «NFL Renews Amazon Streaming Deal for 'Thursday Night Football' for 2018-19 Seasons». Variety (engelsk). Besøkt 31. desember 2023. 
  108. ^ a b c d «NFL completes long-term media distribution agreements through 2033 season». NFL.com (engelsk). 18. mars 2021. Besøkt 29. desember 2023. 
  109. ^ Kerschbaumer, Ken (18. mars 2021). «NFL Rights Deals: ViacomCBS Details New NFL Package; Paramount+ Streaming Rights Kick in Next Season». Sports Video Group (engelsk). Besøkt 31. desember 2023. 
  110. ^ «NBCUniversal and NFL Reach 11-Year Extension & Expansion for Sunday Night Football, Primetime TV'S #1 Show». NBC Sports Pressbox (engelsk). 18. mars 2021. Besøkt 31. desember 2023. 
  111. ^ Toonkel, Jessica; Flint, Joe (15. mai 2023). «Peacock to Carry One NFL Playoff Game Exclusively Next Season». The Wall Street Journal (engelsk). Besøkt 31. desember 2023. 
  112. ^ a b Volner, Derek (18. mars 2021). «The Walt Disney Company, ESPN and National Football League Reach Landmark Long-Term Agreement». ESPN Press Room (engelsk). Besøkt 31. desember 2023. 
  113. ^ Molloy, Tim (30. august 2011). «Telemundo Extends Deal With NFL Through 2013» (engelsk). Arkivert fra originalen 20. juni 2013. Besøkt 23. februar 2019. 
  114. ^ Kirkendall, Josh (8. september 2011). «NFL And ESPN Reach Major Media Rights Deal» (engelsk). Cincy Jungle. SB Nation. Besøkt 23. februar 2019. 
  115. ^ «NFL eases local TV blackout restrictions for upcoming season». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. 30. juni 2012. Besøkt 23. februar 2019. 
  116. ^ a b «NFL to suspend TV blackout policy» (engelsk). ESPN.com. 24. mars 2015. Besøkt 23. februar 2019. 
  117. ^ «NFL 2012 TV Recap» (engelsk). NFL Communications. 3. januar 2003. Arkivert fra originalen 29. januar 2013. Besøkt 23. februar 2019. 
  118. ^ Bibel, Sara (4. februar 2014). «Sunday Final Ratings: 'New Girl' & 'Brooklyn Nine Nine' Adjusted Up & Final Super Bowl Numbers (Updated)» (engelsk). Zap2it. Arkivert fra originalen 22. februar 2014. Besøkt 23. februar 2019. 
  119. ^ «NFL and Dial Global Agree on New Multi-Year Extension» (engelsk). Dial Global. 19. september 2012. Arkivert fra originalen 25. april 2013. Besøkt 23. februar 2019. 
  120. ^ Cone, Lawrence L. (oktober 1985). «Skycam: An Aerial Robotic Camera System». BYTE. s. 122. Besøkt 23. februar 2019. 
  121. ^ Oaks, Chris (22. januar 1999). «John Madden on Grid Iron Tech» (engelsk). WIRED magazine. Besøkt 23. februar 2019. 
  122. ^ a b Love, Tim (23. april 2009). «What's the NFL draft all about?». BBC Sport (engelsk). Besøkt 23. februar 2019. 
  123. ^ «Complete order of first round of 2011 NFL Draft determined». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. 27. mars 2012. Besøkt 23. februar 2019. 
  124. ^ Smith, Michael David (1. januar 2013). «NFL draft rules a bad deal for Jadeveon Clowney» (engelsk). Pro Football Talk. NBC Sports. Besøkt 23. februar 2019. 
  125. ^ «NFL officially grants draft eligibility to 65 underclassmen». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. 19. januar 2012. Besøkt 23. februar 2019. 
  126. ^ Schrager, Peter (31. mars 2011). «Addressing NFL draft trade rules, times» (engelsk). Fox Sports. Besøkt 23. februar 2019. 
  127. ^ Aiello, Greg; McCarthy, Brian; Signora, Michael (26. mars 2012). «NFL Announces 32 Compensatory Draft Choices to 15 Clubs» (PDF) (engelsk). NFL Labor. Besøkt 23. februar 2019. 
  128. ^ Black, James C. (29. mai 2003). «Offseason overview: Minnesota Vikings» (engelsk). ESPN.com. Besøkt 23. februar 2019. 
  129. ^ Flatter, Ron (9. mars 2006). «Bo knows stardom and disappointment» (engelsk). ESPN.com. Arkivert fra originalen 20. januar 2013. Besøkt 23. februar 2019. 
  130. ^ Badenhausen, Kurt (24. april 2012). «NFL Draft Picks More Valuable Than Ever Under New System». Forbes (engelsk). Besøkt 23. februar 2019. 
  131. ^ Jeremiah, Daniel (11. juli 2012). «Supplemental draft primer: Josh Gordon has NFL teams buzzing». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 23. februar 2019. 
  132. ^ Schefter, Adam (15. august 2011). «Terrelle Pryor remains in draft limbo» (engelsk). ESPN.com. Besøkt 23. februar 2019. 
  133. ^ «Building Block» (engelsk). ESPN.com. 12. februar 2002. Besøkt 23. februar 2019. 
  134. ^ «Allocation Draft» (PDF) (engelsk). Professional Football Researchers Association. Arkivert fra originalen (PDF) 5. mai 2012. Besøkt 23. februar 2019. 
  135. ^ «1984 Supplemental Draft» (engelsk). Pro Football Hall of Fame. Arkivert fra originalen 12. mai 2013. Besøkt 23. februar 2019. 
  136. ^ Drehs, Wayne (10. april 2001). «'God forbid it should ever be needed'» (engelsk). ESPN.com. Besøkt 23. februar 2019. 
  137. ^ a b «Questions and answers for 2012 free agency». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. 11. mars 2012. Besøkt 23. februar 2019. 
  138. ^ Reynolds, Neil (16. februar 2012). «NFL Explained: The Franchise Tag» (engelsk). NFLUK. Arkivert fra originalen 18. februar 2012. Besøkt 23. februar 2019. 
  139. ^ Nogle, Kevin (28. desember 2012). «NFL Franchise Tags and the Miami Dolphins». ThePhinsider.com (engelsk). SB Nation. Besøkt 23. februar 2019. 
  140. ^ Breer, Albert (23. februar 2012). «New wrinkles to franchise tag, salary cap happened for reason». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 23. februar 2019. 
  141. ^ Myers, Keith (16. februar 2008). «The Poison Pill is dead» (engelsk). 12th Man Rising. SI.com. Besøkt 23. februar 2019. 
  142. ^ a b Gordon, Grant (1. mars 2019). «NFL salary cap for 2019 season set at $188.2M». NFL.com (engelsk). Besøkt 25. juni 2019. 
  143. ^ Chassen, Alexis (6. september 2015). «Everything you need to know about NFL practice squads» (engelsk). SB Nation. Besøkt 23. februar 2019. 

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=National_Football_League&oldid=24314035»