Wikipedia

Super Bowl I

Det første AFL-NFL World Championship Game i profesjonell amerikansk fotball, senere kjent som Super Bowl I og referert til i samtiden, inkludert radiodekningen, som The Super Bowl,[3] ble spilt den 15. januar 1967 i Los Angeles Memorial Coliseum i Los Angeles i California. Green Bay Packers, som vant National Football League (NFL), slo Kansas City Chiefs, vinnerne i American Football League (AFL) 35–10.

Super Bowl I
Kansas City Chiefs
(AFL)
(11–2–1) 		Green Bay Packers
(NFL)
(12–2)
10 35
Hovedtrener:
Hank Stram		 Hovedtrener:
Vince Lombardi
1 2 3 4 Totalt
KC 0 10 0 0 10
GB 7 7 14 7 35
Dato 15. januar 1967
Stadion Los Angeles Memorial Coliseum, Los Angeles, California
MVP Bart Starr, quarterback
Dommere Norm Schachter
Tilskuere 61 946[1]
Hall of Famere
Chiefs: Lamar Hunt (eier), Hank Stram (hovedtrener), Bobby Beathard (personnel administrator), Bobby Bell, Buck Buchanan, Len Dawson, Johnny Robinson, Emmitt Thomas
Packers: Vince Lombardi (hovedtrener), Herb Adderley, Willie Davis, Forrest Gregg, Paul Hornung, Henry Jordan, Jerry Kramer, Ray Nitschke, Dave Robinson, Bart Starr, Jim Taylor, Willie Wood
Seremonier
Nasjonalsang Korps fra University of Arizona og Grambling State University
Myntkast Norm Schachter
Halftime-show Al Hirt med korps fra University of Arizona og Grambling State University[2]
TV/Radio
TV-kanal (USA) CBS og NBC
TV-kommentatorer CBS: Ray Scott, Jack Whitaker og Frank Gifford
NBC: Curt Gowdy og Paul Christman
Radiokanal (USA) CBS Radio og NBC Radio
Kommentatorer (radio) CBS: Jack Drees og Tom Hedrick
NBC: Jim Simpson og George Ratterman
  Super Bowl I II > 

Før kampen var det en god del fiendtlighet mellom AFL og NFL, og lagene som representerte de to ligaene (henholdsvis Kansas City og Green Bay) følte et ekstra stort press for å sikre seieren. Chiefs hadde avsluttet AFL-sesongen i 1966 11–2–1 og slo Buffalo Bills 31–7 i AFL Championship Game. Packers avsluttet 1966-sesongen 12–2 og slo Dallas Cowboys 34–27 i NFL Championship Game. Flere sportsjournalister og tilhengere mente at hvilket som helst lag i NFL, en eldre liga, var klart bedre enn lagene i det nye AFL, og forventet derfor at Green Bay kom til å vinne overlegent.[4][5]

Den første halvdelen av kampen var kompetitiv, hvor Chiefs hentet inn flere yards enn Packers, 181–164, og holdt tritt med Green Bay til pause med en stilling på 14–10. Tidlig i tredje kvarter fikk Green Bay safety Willie Wood en interception på en pasning som han returnerte 50 yards til 5-yard linjen.[6][7][8] Packers fulgte det opp med å score 21 strake poeng i andre halvdel. Green Bays quarterback Bart Starr, som fullførte 16 av 23 pasningsforsøk for 250 yards og to touchdowns med én interception, ble utpekt til MVP.

Kampen forblir det eneste Super Bowl som har blitt sendt på to nettverk samtidig i USA. NBC hadde rettighetene for nasjonal dekning av AFL-kamper og CBS holdt rettighetene for nasjonal dekning av NFL-kamper; begge fikk tillatelse til å dekke kampen.[9]

Bakgrunn rediger

Opphav rediger

Utdypende artikkel: Sammenslåingen av AFL og NFL

Da den 41. sesongen av NFL begynte i 1960 hadde det dukket opp en ny og uønsket rival: American Football League. NFL hadde klart å kvitte seg med flere andre rivaliserende ligaer før, og den eldre ligaen valgte derfor først å ignorere nykommeren og de åtte lagene, som de trodde kom til å bestå av spillere som ikke klarte å finne en karriere i NFL, og NFL antok at tilskuere kom til å foretrekke NFL. I motsetning til NFLs tidligere rivaler overlevde derimot AFL, tildels ved å signere spillere som ikke klarte seg i NFL, men som viste seg å ha talent som ikke hadde blitt oppdaget av NFL-lagene. Ikke lenge etter begynte en massiv budkrig mellom ligaene for de beste free agentene og college-spillerne. Originalt var det en stille usagt avtale mellom ligaene om at de ikke skulle signere spillere som allerede var under kontrakt med et lag fra den andre ligaen. Dette gikk derimot bort tidlig i 1966 da NFLs New York Giants signerte placekickeren Pete Gogolak, som da hadde kontrakt med AFLs Buffalo Bills. AFLs eiere så på dette som en krigserklæring og svarte umiddelbart med å signere flere spillere med NFL-kontrakter, inkludert åtte av ligaens beste quarterbacks.

NFL hadde eventuelt fått nok og begynte å forhandle med AFL for å løse problemet. Forhandlingene resulterte i at ligaene signerte en avtale om å slås sammen den 9. juni 1966. Ifølge avtalen skulle ligaene ha et draft sammen for å få en slutt på budkrigen, og etter 1969-sesongen skulle de to ligaene slås sammen til én. I tilleg ble det etabliert et «AFL-NFL World Championship Game» hvor vinnerlaget fra hver liga skulle møtes i en kamp etter sesongen for å finne ut hvem som hadde det beste laget.[10]

 
Los Angeles Coliseum på kampdagen

Kampen ble ikke tildelt Los Angeles før 1. desember, under syv uker før avspark;[11] selve datoen ble ikke satt før den 13. desember.[9] Ettersom at AFL Championship Game originalt var lagt til mandag 26. desember og NFL Championship Game søndag 1. januar ble det foreslått at denne nye tittelkampen skulle avholdes søndag 8. januar. Den 1. januar ble det arrangert en doubleheader, hvor AFL Championship Game ble direktesendt fra Buffalo på NBC og NFL Championship Game ble direktesendt fra Dallas på CBS tre timer senere.

Det var en del fiendtlighet mellom ligaene før kampen, og begge lagene kjente på det store presset for å sikre en seier og vise en gang for alle hvilken liga som var den beste. Flere sportsjournalister mente derimot at kampen var særs ujevn, og at hvilket som helst av lagene fra den mer etablerte NFL kunne slå det beste laget fra AFL.

Spillerne på vinnerlaget fikk $15 000 hver, og spillerne på taperlaget fikk $7 500.[12] Dette kom i tillegg til pengene spillerne fikk for å vinne sine respektive ligatitler to uker tidligere: Packers fikk $8 600 hver[13] og Chiefs fikk $5 308 hver.[14][15]

Kansas City Chiefs rediger

Utdypende artikkel: Kansas City Chiefs i AFL-sesongen 1966

Chiefs gikk inn i kampen med et seriespillresultat på 11–2–1. I AFL championship Game slo de Buffalo Bills 31–7.

Kansas Citys angrep ledet AFL i poeng (448) og yards på løp (2 274). Lagets tre running backs Mike Garrett (801 yards), Bert Coan (521 yards) og Curtis McClinton (540 yards) var alle blant de ti beste på løp i AFL. Quarterback Len Dawson var den høyest rangerte passeren i AFL med 159 fullførte pasninger av 284 forsøk (56 %) for 2 527 yards og 26 touchdowns. Wide receiver Otis Taylor fungerte som en dyp trussel for laget og tok imot 58 pasninger for 1 297 yards og åtte touchdowns. Chris Burford tok imot 58 pasninger for 758 yards og åtte touchdowns, og tight end Fred Arbanas, som tok imot 22 pasninger for 305 yards og fire touchdowns, var en av de fire angrepsspillerne for Chiefs som ble utnevnt til All-AFL.

Chiefs hadde også et solid forsvar, med All-AFL-spillerne Jerry Mays og Buck Buchanan som anker. Linebacker Bobby Bell, som også ble utvalgt til All-AFL, var solid både på å stoppe løp og pasninger. Forsvarets hovedstyrke var derimot lagets secondary, ledet av All-AFL safety Johnny Robinson og Bobby Hunt, som begge hadde 10 interceptions, og defensive back Fred Williamson som hadde fire four. Lagets hovedtrener var Hank Stram.[16]

Green Bay Packers rediger

Utdypende artikkel: Green Bay Packers i NFL-sesongen 1966

På dette punktet var Packers et dynasti i NFL, fra å ha vært et tapende lag kun åtte år tidligere. Laget hadde avsluttet 1958-sesongen 1–10–1 før den legendariske hovedtreneren Vince Lombardi ble ansatt i januar 1959. «Their offense was like a conga dance,» skrev en idrettsjournalist. «1, 2, 3 and kick.»[17]

Lombardi var fast bestemt på å bygge opp et vinnerlag. I sesongoppkjøringen signerte han Fred "Fuzzy" Thurston etter at han hadde blitt kuttet fra tre andre lag, som endte opp med å bli en All-Pro left guard for Green Bay. I tillegg gjorde Lombardi et stort bytte med Cleveland Browns hvor han hentet inn tre spillere som kom til å forankre forsvaret: linemen Henry Jordan, Willie Davis og Bill Quinlan.

Lombardis harde arbeid lønnet seg og Packers forbedret til 7–5 i 1959. De overrasket ligaen året etter ved å nå NFL Championship Game. Selv om Packers tapte mot Philadelphia Eagles 17–13 i kampen, hadde det fått satt sine spor. Green Bay fortsatte med å vinne NFL Championships i 1961, 1962, 1965 og 1966.

Packers' quarterback, veteranen Bart Starr, var den høyest rangerte quarterbacken i NFL i 1966 og ble utpekt NFL Most Valuable Player Award. I sesongen fullførte han 156 av 251 pasninger (62,2 %) for 2 257 yards (9,0 per forsøk), 14 touchdowns og kun tre interceptions. Hans hovedmål for pasninger var wide receiverne Boyd Dowler og Carroll Dale, som samlet otk imot 63 pasninger for 1 336 yards. Fullback Jim Taylor ledet laget på løp med 705 yards og fire touchdowns, og tok også imot 41 pasninger for 31 yards og to touchdowns. Før sesongen hadde Taylor informert laget om at han ikke kom til å returnere til Packers i 1967 og heller bli en free agent for å signere med det nye laget New Orleans Saints. Lombardi, som var forbannet over Taylors mangel på lojalitet, nektet å snakke med Taylor gjennom sesongen.[18] Lagets startende halfback Paul Hornung ble skadet tidlig i sesongen og ble erstattet av running back Elijah Pitts, som sanket 857 yards. Packers' offensive line spilte også en stor rolle i lagets suksess, under ledelse av All-Pro guards Jerry Kramer og Fuzzy Thurston samt tackle Forrest Gregg.

Green Bay hadde også et solid forsvar som fikk vist seg frem i NFL Championship Game, hvor de stanset Dallas Cowboys fire plays på rad fra Packers 2-yard linje på siste drive for å sikre seieren. Lionel Aldridge hadde erstattet Quinlan, men Jordan og Davis var fremdeles ankeret for forsvaret; linebacker Ray Nitschke var solid på å stanse løp og dekke opp for pasninger og lagets secondary var ledet av defensive backs Herb Adderley og Willie Wood. Wood var nok et eksempel på hvordan Lombardi klarte å finne talenter hvor ingen andre kunne. Wood var en quarterback i college og ble ikke plukket opp i draftet. Da Wood ble en del av Packers i 1960 ble han konvertert til en free safety og ble en All-Pro ni ganger i løpet av sin 12-årige karriere.[19]

Merknader før kampen rediger

Mange så på det som passende at Chiefs og Packers skulle spille i det første AFL-NFL World Championship Game. Chiefs' eier Lamar Hunt hadde stiftet AFL og Green Bay ble sett på som et av de beste lagene i NFLs historie (selv om de ikke var blant de første lgaene i ligaen ettersom at Packers ble med i NFL i 1921, året etter at ligaen ble stiftet). Lombardi hadde stort press på seg fra hele NFL for å sørge for at Packers ikke bare vant kampen, men helst med stor margin for å vise at NFL var en klart bedre liga. CBS-kommentatoren Frank Gifford, som intervjuet Lombardi før kampen, sa at Lombardi var så nervøs at «he held onto my arm and he was shaking like a leaf. It was incredible.»[20] Chiefs så på kampen som en mulighet for dem å vise at de var gode nok til å stille opp mot et lag fra NFL. En spiller som virkelig så frem til kampen var Len Dawson, som i tre år hadde vært en reservespiller i NFL før han gikk til Chiefs. Chiefs var derimot også nervøse. Linebacker E.J. Holub sa, «the Chiefs were scared to death. Guys in the tunnel were throwing up.»[10][20]

I uken før kampen tiltrakk Chiefs' cornerback Fred "The Hammer" Williamson oppmerksomhet ved å skryte om at han kom til å bruke sin «hammer»–en overarm mot hodet–for å slå Packers' receivere, og sa «Two hammers to (Boyd) Dowler, one to (Carroll) Dale should be enough.»[21]

De to lagene spilte med forskjellige fotballer; Chiefs brukte AFL-ballen som var en noe smalere og lengre J5V produsert av Spalding, og Packers spilte med NFLs «The Duke», produsert av Wilson.[2]

AFLs regel om 2-point conversions var ikke i bruk; NFL la til en slik regel først i 1994 og den ble brukt i sitt første Super Bowl samme sesong, Super Bowl XXIX i januar 1995.[22]

Dette er også det eneste Super Bowl hvor yard-markørene var fem yards fra hverandre istedenfor 10 som har vært tilfellet siden. Fra 1972 ble det ulovlig å ha markører som endte i sifferet "5" for å standardisere markørene gjennom ligaen.[23]

Over to måneder i 2015 så Slates Justin Peters alle Super Bowlene frem til Super Bowl 50. Han nevnte at det første Super Bowl hadde «two dudes in rocket packs who flew around the stadium. I can forgive a lot of bad football as long as the game features two dudes in honest-to-God rocket packs.»[24]

Mediedekning rediger

Denne kampen er det eneste Super Bowl som har blitt sendt på to nettverk i USA samtidig (ingen kamper har siden blitt sendt på mer enn ett nettverk frem til 29. desember 2007 da New England Patriots møtte New York Giants i en kamp som ble sendt på NBC, CBS og NFL Network). NBC holdt rettighetene til AFL-kamper og CBS holdt rettighetene til NFL-kamper. Begge nettverkene fikk tillatelse til å dekke kampen. I løpet av uken oppstod det fiendtligheter mellom ansatte i de to nettverkene (som lenge hadde vært erkerivaler) som begge hadde lyst til å vinne krigen om seertallene, og det ble nødvendig å sette opp et gjerde mellom nettverkenes lastebiler.[25]

NEttverkene brukte egne kommentatorer: CBS hadde Ray Scott (hovedkommentator i første halvdel), Jack Whitaker (hovedkommentator i andre halvdel) og Frank Gifford, mens NBC brukte Curt Gowdy og Paul Christman.[26] Selv om Rozelle lot NBC dekke kampen bestemte han at de ikke skulle bruke egne kameramenn eller teknisk personell, og heller bruke CBS' videofeed,[27] ettersom at Coliseum var hjemmebane for NFLs Rams.

Super Bowl I var det eneste Super Bowl som ikke ble utsolgt, til tross for ligaens blackoutregler i Los Angeles (det var påkrevd at kampen ikke ble sendt på TV i området til tross for at det var et nøytralt stadion og ikke ble utsolgt), som førte til at store deler av markedet i Los Angeles samt kanalene KNXT (CBS; nå KCBS-TV) og KNBC (NBC) ikke viste kampen. Av de 94 000 tilgjengelige setene i stadionet ble 33 000 ikke solgt.[28] Noen dager før kampen publiserte lokale aviser ledere om de høye billettprisene på $12 ($92,18 i 2019), og skrev om hvordan seere kunne få inn kampen fra stasjoner i nærliggende mediemarkedet som Bakersfield, Santa Barbara og San Diego.

CBS hadde en rating på 22,6 og en marketsandel på 43 for sin sending, som ble sett av 26,75 millioner. NBC hadde en rating på 18,5 og en markedsandel på 36 for sin dekning, som ble sett av 24,43 millioner. Kombinert hadde kampen en markedsandel på 79 og nådde 51,18 millioner seere.[29]

Alle de kjente innspillingene av sendingen ble etter kampen slettet av både NBC og CBS for å spare penger, noe som var vanlig i TV-industrien på tiden ettersom at videokassettene som ble brukt var dyre (en halv time med video kostet rundt $300, som tilsvarte $2 260 i 2019), og ingen forutså hvor stor kampen kom til å ende opp med å bli.[30]

I flere år var det kun to små biter av TV-sendingen som var funnet, Max McGees touchdown og Jim Taylors touchdown. Begge ble vist i HBOs Play by Play: A History of Sports Television i 1991 og før Super Bowl XXV pregame show.[30]

I januar 2011 ble det rapportert at en ufullstendig innspilling av CBS' dekning hadde blitt funnet på et loft i Pennsylvania og restaurert av Paley Center for Media i New York.[30] Innspillingen er den mest fullstendige utgaven av sendingen som er funnet, og mangler kun halftime-showet og størsteparten av tredje kvarter. NFL eier opphavsretten til sendingen og har blokkert salg eller distribuering. Etter å ha holdt seg anonym og kun kommunisert med media gjennom advokaten sin kom eieren av innspillingen, Troy Haupt, frem til The New York Times i 2016 for å fortelle sin side av hendelsen.[31] Paley Center fullførte restaurereingen og digitaliseringen av video, som ble presenterte 10. februar 2024 som del av utstillingen «Beyond the Big Game» i samarbeid med NFL og Pro Football Hall of Fame.[32][33]

NFL Films hadde kameraer tilstede og har en god del av film fra kampen i sine arkiver, hvorav noe har blitt publisert i ligaens egne produksjoner. Et eksempel var NFL's Greatest Games-episoden The Spectacle of a Sport som handlet om kampen (også navnet for høydepunktsfilmen for Super Bowl I).[34]

Den 11. januar 2016 annonserte NFL at «in an exhaustive process that took months to complete, NFL Films searched its enormous archives of footage and were able to locate all 145 plays from Super Bowl I from more than a couple dozen disparate sources. Once all the plays were located, NFL Films was able to put the plays in order and stitch them together while fully restoring, re-mastering, and color-correcting the footage. Finally, audio from the NBC Sports radio broadcast featuring announcers Jim Simpson and George Ratterman was layered on top of the footage to complete the broadcast. The final result represents the only known video footage of the entire action from Super Bowl I.» Ligaen annonserte så at NFL Network skulle sendte denne nylig sammensatte filmen den 15. januar 2016, på 49-årsjubileumet for kampen.[35]

Seremonier og underholdning rediger

Los Angeles Ramettes, en heiagjeng som fremførte under alle Rams’ hjemmekamper, stod for underholdning før kampen og etter hvert kvarter. University of Arizonas korps hadde også laget et omriss av det kontinentale USA på midten av banen før kampen, og Anaheim High Schools drillgruppe plasserte bannere for alle lagene fra NFL og AFL på kartet.

UNder halftime spilte trompetisten Al Hirt og korpsene fra University of Arizona og Grambling State University, 300 duer og 10 000 ballonger ble sluppet løs, og der var en presentasjon av hydrogen-peroksid-drevne Bell Rocket Air Men.[2][27][36]

Presentasjonen av Vince Lombardi-troféet etter kampen ble utført av CBS’ Pat Summerall og NBCs George Ratterman. Summerall og Ratterman måtte dele én mikrofon.[26]

Kampreferat rediger

Begge ligaenes baller ble tatt i bruk–når Chiefs var på angrep ble den offisielle AFL-ballen (Spalding J5V) tatt i bruk, og når Packers var på angrep ble den offisielle NFL-ballen (Wilsons «The Duke») tatt i bruk. Det ble også brukt dommere fra begge ligaene, ledet av NFLs Norm Schachter.

Første kvarter rediger

Begge lagenes første drives endte i punts, før Packers tok en tidlig 7–0 ledelse etter å ha flyttet ballen 80 yards på seks plays. Starrs pasningsspill på drivet var et høydepunkt, med 11 yards til Marv Fleming, 22 yards til Elijah Pitts etter en scramble, og 12 yards til Carroll Dale. På drivets siste play kastet Bart Starr en pasning til reserven Max McGee, som hadde erstattet den skadete starteren Boyd Dowler tidligere i drivet (Dowler hadde skadet skulderen to uker tidligere etter å en touchdown i tredje kvarter; Cowboys’ defensive back Mike Gaechter hadde taklet ham flere skritt etter scoringen). McGee kom seg forbi Chiefs cornerback Willie Mitchell, tok imot ballen med én hånd på 23-yard linjen, og sprang deretter inn for en 37-yard touchdown. (McGee hadde også tatt imot en touchdownpasning etter å ha erstattet Dowler i tittelkampen i NFL). På neste drive flyttet Chiefs ballen til Green Bays 33-yard linje, men kicker Mike Mercer bommet på et 40-yard field goal.

Andre kvarter rediger

Tidlig i andre kvarter flyttet Kansas City ballen 66 yards på seks plays, inkludert en 31-yard pasning til mottakeren Otis Taylor, som med en 7-yard pasning til Curtis McClinton fra quarterback Len Dawson utlignet til 7–7. Packers svarte kjapt på neste drive, da de flyttet ballen 73 yards og scoret med et løp på 14 yard av fullback Jim Taylor på lagets kjente Packers sweep play. Taylors touchdown var den første touchdownen på løp i Super Bowls historie. Starrs pasningsspill var nok en gang drivets høydepunkt. Han traff McGee for 10 yards på en tredje down med 5 yards igjen; Dale for 15 yards på tredje og ti; Fleming for 11 på tredje og fem; og Pitts for 10 på tredje og syv, som gjorde det klart for Taylor å springe inn i målsonen på neste play.

 
Defensive linemen Willie Davis (venstre) og Henry Jordan (høyre) med under en sack på quarterback Len Dawson

Dawson ble sacked for åtte yards på første play av Chiefs’ neste drive, men fulgte det opp med fire fullførte pasninger på rad for 58 yards, inkludert en 27-yard pasning til Chris Burford. Mercer scoret deretter et 31-yard field goal som utlignet til 14–10 til halftime.

På halvveispunktet virket det som om Chiefs hadde en sjanse til kampen. Mange av seerne var overrasket over hvor jevn stillingen var og hvor solide AFL-mesterne var på banen. Kansas City hadde fått flere yards en Green Bay, 181 mot 164, og hadde 11 første downs sammenlignet med Packers’ 9. Stemingen i Chiefs’ garderobe var sprudlende. Hank Stram sa senere, «I honestly thought we would come back and win it.»"[20] Packers var skuffet over kvaliteten på sitt eget arbeid på banen i første halvdel. «The coach was concerned», sa defensive end Willie Davis senere.[20] Lombardi fortalte dem at planen de hadde lagt for kampen var solid, men at de måtte endre noen småting og gjennomføre planen bedre.[37]

Tredje kvarter rediger

På første drive av andre halvdel nådde Chiefs sin egen 49-yard linje. Under et pasningsspill på tredje down klarte linebackers Dave Robinson og Lee Roy Caffey å kollapse Chiefs’ pocket. Robinson, tackle Henry Jordan og Packer right end Lionel Aldrige nådde Dawson som kastet en svak pasning mot tight end Fred Arbanas. Willie Wood snappet pasningen opp for en interception.[8] Wood løp 50 yards til Kansas Citys 5-yard linje før Mike Garrett taklet han bakfra. Starr skrev senere at dette var «the biggest play of the game».[37] På første play etter turnoveren scoret running back Elijah Pitts på et 5-yard løp som gav Packers en 21–10 ledelse. Stram sa seg enig i at dette var kampens vendepunkt.[6][7] Packers’ forsvar dominerte Chiefs’ angrep ut kampen, og lot dem kun krysse midtbanen én gang, og da kun for ett play. Chiefs måtte gå bort fra den originale planen for kampen, noe som endte opp med å skade dem. I tredje kvarter klarte Kansas Citys angrep kun å flytte ballen 12 yards, og Dawson fullførte bare fem pasninger for 59 yards.

Green Bay tvingte Kansas City til å punte fra egen 2-yard linje etter to sacks på Dawson på rad, og fikk ballen tilbake i en god posisjon på egen 44-yard linje (til tross for en straffe på returnen). McGee tok imot tre pasninger på rad for 40 yards på et drive som kun strakk seg over 56 yards. Taylor løp for én første down, Starr traff McGee for 16 yards på tredje og 11, og Taylor løp ballen for åtte yards for en første down på Kansas Citys 13-yard linje. Drivet ble avsluttet med en 13-yard touchdownpasning fra Starr til McGee.

Fjerde kvarter rediger

Halvveis inn i fjerde kvarter fullførte Starr en 25-yard pasning til Carroll Dale og en 37-yard pasning til McGee, som plasserte ballen på Chiefs’ 18-yard linje. Fire plays senere fikk Pitts sin andre touchdown med et 1-yard løp, som sikret Packers en 35–10 seier. I fjerde kvarter ble Fred Williamson, som hadde skrytt over sin «hammer» før kampen, slått i svime da hodet hans traff running back Danny Anderson i kneet, og knakk deretter en arm da Chiefs linebacker Sherrill Headrick falt oppå ham.[20] Williamson hadde tre taklinger i kampen.

Hornung var den eneste spilleren for Packers som ikke var på banen. I fjerde kvarter spurte Lombardi ham om han ville gå på banen, men Hornung hadde takket nei fordi han hadde problemer med en nerve i nakken. McGee, som kun tok imot fire pasninger for 91 yards og en touchdown i løpet av sesongen, avsluttet Super Bowl I med syv mottakelser for 138 yards og to touchdowns. Etter kampen spurte en reporter Vince Lombardi om han syns at Kansas City var et bra lag. Lombardi sa at han syntes Kansas City var et fantastisk lag med gode trenere, men at flere lag i NFL, som for eksempel Dallas, var bedre.[38]

Box score rediger

Super Bowl I: Green Bay Packers 35, Kansas City Chiefs 10
1 2 34Totalt
Chiefs (AFL) 0 10 0010
Packers (NFL) 7 7 14735

i Los Angeles Memorial Coliseum, Los Angeles, California

  • Dato: 15. januar 1967
  • Starttidspunkt: 13:15 p.m. PST
  • Vær: 72 °F (22 °C) og sol[39]
Scoringsoppsummering
Kvarter Tid Drive Lag Scoringsinformasjon Scoring
Plays Yards BI KC GB
1 6:04 6 80 3:06 GB Max McGee 37-yard touchdownpasning fra Bart Starr, Don Chandler spark – scoring 0 7
2 10:40 6 66 3:44 KC Curtis McClinton 7-yard touchdownpasning fra Len Dawson, Mike Mercer spark – scoring 7 7
2 4:37 13 73 6:03 GB Jim Taylor 14-yard touchdown på løp, Chandler spark – scoring 7 14
2 0:54 7 50 3:43 KC 31-yard field goal av Mercer 10 14
3 12:33 1 5 0:09 GB Elijah Pitts 5-yard touchdown på løp, Chandler spark – scoring 10 21
3 0:51 10 56 5:25 GB McGee 13-yard touchdownpasning fra Starr, Chandler spark – scoring 10 28
4 6:35 8 80 4:13 GB Pitts 1-yard touchdown på løp, Chandler spark – scoring 10 35
"BI" = ballinnehav. For terminologi brukt i amerikansk fotball, se ordbok for amerikansk fotball. 10 35

Kampstatistikker rediger

Kilder: Super Bowl I - Kansas City Chiefs vs. Green Bay Packers - January 15th, 1967

Statistikksammenligninger rediger

Kansas City Chiefs Green Bay Packers
Første downs 17 21
Første downs på løp 4 10
Første downs fra pasninger 12 11
Første downs fra straffer 1 0
Effektivitet på tredje down 3/13 11/15
Effektivitet på fjerde down 0/0 0/0
Yards på løp 72 133
Forsøk på løp 19 34
Yards per løp 3,8 3,9
Fullførte pasninger/forsøk 17/32 16/24
Sacks–yards mistet 6–61 3–22
Interceptions kastet 1 1
Yards fra pasninger 167 228
Yards samlet 239 361
Punt returns–yards totalt 3–19 4–23
Kickoff returns–yards totalt 6–130 3–65
Interceptions–yards fra return 1–0 1–50
Punts–yards i snitt 7–45.3 4–43.3
Fumbles–mistet 1–0 1–0
Straffer–yards 4–26 4–40
Ballinnehav 28:35 31:25
Turnovers 1 1

Note: Ifølge NBC Radios Jim Simpsons rapport under halftime ledet Kansas City 11–9 i første downs, 181–164 i yards totalt og 142–113 i pasningsyards (Green Bay ledet 51–9 i yards på løp). Bart Starr fullførte åtte av 13 forsøk uten interceptions, og Len Dawson fullførte 11 av 15 uten interceptions. Green Bay ledet 14–10 til pause. Green Bay hadde ballen fem ganger, men bare i omtrent et minutt den siste gangen; de hadde en punt på første drive, en touchdown på andre, punt på trede, touchdown på fjerde, og hadde ballen da kampen nådde halftime. Kansas City hadde ballen fire ganger; Chiefs puntet på firste drive, bommet på et field goal på andre, scoret en touchdown på tredje og scoret et field goal på fjerde.

Dette betyr at i andre halvdel ledet Green Bay 12–6 i første downs, 197–58 i yards totalt, 115–25 i pasningsyards og 82–33 i yards på løp. Starr og Zeke Bratkowski, som erstattet ham sent i kampen, fullførte åtte av 11 pasninger og hadde én interception; Dawson og Pete Beathard, som erstattet ham sent i kampen, fullførte kun seks av 17 med en interception. Begge lagene hadde ballen syv ganger, men Green Bays første drive var kun ett play og deres syvende var kort ettersom at kampen ble avsluttet. Green Bay scoret en touchdown på deres første drive, puntet på andre, scoret en touchdown på tredje, kastet en interception på Kansas Citys 15-yard linje på fjerde (Starrs fjerde interception hele sesongen), scoret en touchdown på femte, puntet på sjette, og hadde ballen da kampen ble avsluttet. Kansas City kastet en interception på første drive og puntet på alle de seks neste.

Individuelle statistikker rediger

Chiefs pasningsspill
F/FOR1 Yds TD INT Rating
Len Dawson 16/27 211 1 1 80,9
Pete Beathard 1/5 17 0 0 41,3
Chiefs på løp
Løp Yds TD Lg2 Yds/Løp
Len Dawson 3 24 0 15 8,00
Mike Garrett 6 17 0 9 2,83
Curtis McClinton 6 16 0 6 2,67
Pete Beathard 1 14 0 14 14,00
Bert Coan 3 1 0 3 0,33
Chiefs mottakelser
Mot3 Yds TD Lg2 Target4
Chris Burford 4 67 0 27 10
Otis Taylor 4 57 0 31 9
Mike Garrett 3 28 0 17 5
Curtis McClinton 2 34 1 27 2
Fred Arbanas 2 30 0 18 3
Reg Carolan 1 7 0 7 1
Bert Coan 1 5 0 5 1
Packers pasningsspill
F/FOR1 Yds TD INT Rating
Bart Starr 16/23 250 2 1 116,2
Zeke Bratkowski 0/1 0 0 0 39,6
Packers på løp
Løp Yds TD Lg2 Yds/Løp
Jim Taylor 17 56 1 14 3,29
Elijah Pitts 11 45 2 12 4,09
Donny Anderson 4 30 0 13 7,50
Jim Grabowski 2 2 0 2 1,00
Packers mottakelser
Mot3 Yds TD Lg2 Target4
Max McGee 7 138 2 37 10
Carroll Dale 4 59 0 25 8
Elijah Pitts 2 32 0 22 3
Marv Fleming 2 22 0 11 2
Jim Taylor 1 −1 0 −1 1

1Fullførte pasninger/forsøk
2Løp
3Lengste
4Mottakelser
5Antall ganger kastet til

Rekorder etablert rediger

Ettersom at dette var det første Super Bowl ble en ny rekord satt i alle kategoriene. Disse er inkluert i NFL Fact Book 2016.[40] Følgende rekorder ble satt i Super Bowl I ifølge NFL og Pro-Football-Reference.com.[41]
Noen rekorder må møte NFLs minimum for antall forsøk for å bli anerkjent.[40] Minstekravet vises (i parentes).

Spillerrekorder etablert[41]
Flest poeng, kamp 12 Max McGee
Elijah Pitts
(Green Bay)
Flest poeng, karriere 12
Flest touchdowns, kamp 2
Flest touchdowns, karriere 2
Lengste scoring 37-yard pasning Max McGee
(Green Bay)
Pasningsrekorder
Flest forsøk, kamp 27 Len Dawson
(Kansas City)
Flest forsøk, karriere 27
Flest fullførte, kamp 16 Len Dawson
(Kansas City)
Bart Starr
(Green Bay)
Flest fullførte, karriere 16
Flest interceptions kastet, kamp 1
Flest interceptions kastet, karriere 1
Høyest passer rating, kamp 116,2 Bart Starr
(Green Bay)
Høyest prosentandel fullførte pasninger,
kamp (20 forsøk)		 69,6 %
Flest pasningsyards, kamp 250 yards
Flest pasningsyards, karriere 250 yards
Lengste pasning 37 yards
Flest yards per pasning i snitt,
kamp (20 forsøk)		 10,87 yards (23–250)
Flest touchdownpasninger, kamp 2
Flest touchdownpasninger, karriere 2
Rekorder på løp
Flest yards, kamp 56 yards Jim Taylor
(Green Bay)
Flest yards, karriere 56 yards
Flest forsøk, kamp 17
Flest forsøk, karriere 17
Lengste touchdown på løp 14 yards
Lengste løp 15 yards Len Dawson
Flest yards på løp, kamp, quarterback 24 yards
Flest touchdowns, kamp 2 Elijah Pitts
Flest touchdowns, karriere 2
Flest yards per løp,
kamp (10 forsøk)		 4,0 yards (11–45)
Rekorder, mottakelser
Flest yards, kamp 138 yards Max McGee
Flest yards, karriere 138 yards
Flest mottakelser, kamp 7
Flest mottakelser, karriere 7
Lengste mottakelse 37 yards
Lengste mottatte touchdownpasning 37 yards
Flest yards per mottakelse,
kamp (3 mottakelser)		 19,7 yards (7–138)
Flest touchdowns, kamp 2
Flest touchdowns, karriere 2
Kombinerte rekoder†
Flest forsøk, kamp 18 Jim Taylor
Flest forsøk, karriere 18
Flest yards, kamp 138 Max McGee
Flest yards, karriere 138
Fumbles
Flest fumbles, kamp 1 Jim Grabowski
(Green Bay)
Curtis McClinton
(Kansas City)
Flest fumbles, karriere 1
Forsvar
Flest interceptions, kamp 1 Willie Wood
(Green Bay)
Willie Mitchell
(Kansas City)
Flest interceptions, karriere 1
Flest yards fra interceptions, kamp 50 yards Willie Wood
Flest yards fra interceptions, karriere 50 yards
Lengste interception return 50 yards
Flest sacks, kamp‡ 1,5 Henry Jordan
(Green Bay)
Willie Davis
(Green Bay)
Flest sacks, karriere‡ 1,5
Special Teams
Lengste kickoff return 31 yards Bert Coan
(Kansas City)
Flest kickoff returns, kamp 4
Flest kickoff returns, karriere 4
Flest kickoff return yards, kamp 87 yards
Flest kickoff return yards, karriere 87 yards
Flest yards i snitt fra
kickoff returns, kamp (3 returns)		 21,8 yards (4–87)
Flest yards i snitt fra
kickoff returns, karriere (4 returns)		 21,8 yards (4–87)
Lengste punt 61 yards Jerrel Wilson
(Kansas City)
Flest punts, kamp 7
Flest punts, karriere 7
Flest yards per punt, kamp (4 punts) 43,3
(7–317)
Flest punt returns, kamp 3 Donny Anderson
(Green Bay)
Flest punt returns, karriere 3
Flest punt return yards, kamp 25
Flest punt return yards, karriere 25
Lengste punt return 15
Flest yards fra punt returns
i snitt, kamp (3 returns)		 8,3 yards (3–25)
Flest forsøk på field goals, kamp 2 Mike Mercer
(Kansas City)
Flest forsøk på field goals, karriere 2
Flest field goals, kamp 1
Flest field goals, karriere 1
Lengste field goal 31
Flest ekstrapoeng fra spark, kamp 5 Don Chandler
(Green Bay)
Flest ekstrapoeng fra spark, karriere 5
  • † Kategorien inkluderer yards fra løp og mottakelser samt returns av interceptions, punts, kickoffs og fumbles.[42]
  • ‡ Sacks har vært en offisiell statistikk siden Super Bowl XVII. Sacks var oppført som «Tackled Attempting to Pass» i NFLs offisielle referat for Super Bowl I.[43]
Lagrekorder etablert[41]
Flest Super Bowls 1 Packers
Chiefs
Flest seiere i Super Bowl 1 Packers
Flest nederlag i Super Bowl 1 Chiefs
Super Bowl-seier med ingen
hjemmekamper i sluttspillet		 2 kamper Packers
Poeng
Flest poeng, kamp 35 Packers
Færrest poeng, kamp 10 Chiefs
Størst seiersmargin 25 Packers
Flest poeng, første halvdel 14 poeng
Flest poeng, andre havldel 21 poeng
Flest poeng
i ett kvarter		 14 poeng (3.)
Flest poeng, første kvarter 7
Flest poeng, andre kvarter 10 Chiefs
Flest poeng, tredje kvarter 14 Packers
Flest poeng, fjerde kvarter 7
Størst ledelse, etter første kvarter 7
Størst poengforskjell til halftime 4
Størst ledelse, etter tredje kvarter 18
Færrest poeng, første halvdel 10 Chiefs
Færrest poeng, andre halvdel 0
Touchdowns, PATs, field goals
Flest touchdowns, kamp 5 Packers
Færrest touchdowns, kamp 1 Chiefs
Lengste touchdowndrive 80 yards Packers
Flest (1-poengs) PATs 5 Packers
Flest forsøk på field goals 2 Chiefs
Flest field goals 1 Chiefs
Yards totalt
Flest yards totalt,
løp og pasninger		 361 Packers
Færrest yards totalt,
løp og pasninger		 239 Chiefs
Løp
Flest forsøk på løp 34 Packers
Færrest forsøk på løp 19 Chiefs
Flest yards fra løp 133 Packers
Færrest yards på løp 72 Chiefs
Flest yards per løp 3,9 yards Packers
(133–34)
Færrest yards per løp 3,8 yards Chiefs
(72–19)
Flest touchdowns på løp 3 Packers
Færrest touchdowns på løp 0 Chiefs
Pasningsspill
Flest pasningsforsøk 32 Chiefs
Færrest pasningsforsøk 23 Packers
Flest fullførte pasninger 17 Chiefs
Færrest fullførte pasninger 16 Packers
Høyest prosentandel fullførte
pasninger (20 forsøk)		 69,6 % Packers
(16–23)
Lavest prosentandel fullførte
pasninger (20 forsøk)		 53,1 % Chiefs
(17–32)
Flest pasningsyards 228 Packers
Færrest pasningsyards 167 Chiefs
Flest yards i snitt
per pasningsforsøk		 9,9 yards Packers
(228–23)
Færrest yards i snitt
per pasningsforsøk		 5,2 yards Chiefs
(167–32)
Flest interceptions kastet 1 Packers
Chiefs
Flest ganger sacked 6 Chiefs
Færrest ganger sacked 3 Packers
Flest touchdownpasninger 2 Packers
Færrest touchdownpasninger 1 Chiefs
Første downs
Flest første downs 21 Packers
Færrest første downs 17 Chiefs
Flest første downs på løp 10 Packers
Færrest første downs på løp 4 Chiefs
Flest første downs fra pasninger 12 Chiefs
Færrest første downs fra pasninger 11 Packers
Flest første downs fra straffer 1 Chiefs
Færrest første downs fra straffer 0 Packers
Forsvar
Flest interceptions 1 Packers
Chiefs
Flest yards fra
interception returns		 50 yards Packers
Flest sacks, kamp 6 Packers
Færrest sacks, kamp 3 Chiefs
Færrest yards tillatt 239 Packers
Flest yards tillatt 358 Chiefs
Flest yards tillatt i en seier 239 Packers
Fumbles
Flest fumbles, kamp 1 Packers
Chiefs
Flest fumbles mistet, kamp 0
Flest fumbles plukket opp, kamp 1
Turnovers
Flest turnovers, kamp 1 Packers
Chiefs
Færrest turnovers, kamp 1
Kickoff returns
Flest kickoff returns, kamp 6 Chiefs
Færrest kickoff returns, kamp 3 Packers
Flest yards, kamp 130 Chiefs
Færrest yards, kamp 65 Packers
Flest yards per kickoff return,
kamp (3 returns)		 21,7 yards Packers (65–3)
Chiefs (130–6)
Punts
Flest punts, kamp 7 Chiefs
Færrest punts, kamp 4 Packers
Flest yards per punt,
kamp (4 punts)		 45,3 yards Chiefs
Punt returns
Flest punt returns, kamp 4 Packers
Færrest punt returns, kamp 3 Chiefs
Flest yards, kamp 23 Packers
Færrest yards, kamp 19 Chiefs
Flest yards per punt return,
kamp (3 returns)		 6,3 yards Chiefs
(19–3)
Straffer
Flest straffer, kamp 4 Packers
Chiefs
Flest straffeyards, kamp 40 Packers
Færrest straffeyards, kamp 26 Chiefs

Turnovers er definert som antallet ganger et lag mister ballen som følge av en interception eller fumble.

Rekorder etablert, begge lag kombinert[41]
Total Green
Bay		 Kansas
City
Poeng, begge lag
Flest poeng 45 35 10
Flest poeng, første halvdel 24 14 10
Flest poeng, andre halvdel 21 21 0
Flest poeng, første kvarter 7 7 0
Flest poeng, andre kvarter 17 7 10
Flest poeng, tredje kvarter 14 14 0
Fleste poeng, fjerde kvarter 7 7 0
Touchdowns, PATs, field goals, begge lag
Flest touchdowns 6 5 1
Flest (1-poengs) PATs 6 (5–5) (1–1)
Flest forsøk på field goals 2 0 2
Flest field goals 1 0 1
Yards totalt, begge lag
Flest yards,
løp og pasninger		 600 361 229
Løp, begge lag
Flest forsøk på løp 53 34 19
Flest yards på løp 205 133 72
Flest touchdowns på løp 3 3 0
Pasningsspill, begge lag
Flest pasningsforsøk 55 23 32
Flest fullførte pasninger 33 16 17
Flest pasningsyards 395 228 167
Flest ganger sacked 9 3 6
Flest ganger interceptioned 2 1 1
Flest touchdownpasninger 3 2 1
Første downs, begge lag
Flest første downs 38 21 17
Flest første downs på løp 14 10 4
Flest første downs fra pasninger 23 11 12
Flest første downs fra straffer 1 0 1
Forsvar, begge lag
Flest interceptions 2 1 1
Flest yards fra
interception returns		 50 50 0
Flest sacks, kamp 9 6 3
Fumbles, begge lag
Flest fumbles 2 1 1
Flest fumbles mistet 0 0 0
Turnovers, begge lag
Flest turnovers 2 1 1
Kickoff returns, begge lag
Flest kickoff returns 9 3 6
Flest yards fra kickoff returns 195 65 130
Punting, begge lag
Flest punts, kamp 11 4 7
Punt returns, begge lag
Flest punt returns, kamp 7 4 3
Flest yards fra punt returns, kamp 42 23 19
Penalties, begge lag
Flest straffer, kamp 8 4 4
Flest straffeyards 66 40 26

Kampstartere rediger

Kilde:[44]

Hall of Fame ‡

Kansas City Position Green Bay
Angrep
Chris Burford SE Carroll Dale
Jim Tyrer LT Bob Skoronski
Ed Budde LG Fuzzy Thurston
Wayne Frazier C Bill Curry
Curt Merz RG Jerry Kramer ‡
Dave Hill RT Forrest Gregg ‡
Fred Arbanas TE Marv Fleming
Otis Taylor FL Boyd Dowler
Len Dawson ‡ QB Bart Starr ‡
Mike Garrett HB Elijah Pitts
Curtis McClinton FB Jim Taylor ‡
Forsvar
Jerry Mays LE Willie Davis‡
Andy Rice LT Ron Kostelnik
Buck Buchanan ‡ RT Henry Jordan ‡
Chuck Hurston RE Lionel Aldridge
Bobby Bell ‡ LLB Dave Robinson ‡
Sherrill Headrick MLB Ray Nitschke ‡
E.J. Holub RLB Lee Roy Caffey
Fred Williamson LCB Herb Adderley ‡
Willie Mitchell RCB Bob Jeter
Bobby Hunt LS Tom Brown
Johnny Robinson‡ RS Willie Wood ‡

Dommere rediger

  • Referee: Norm Schachter (NFL)
  • Umpire: George Young (AFL)
  • Head Linesman: Bernie Ulman (NFL)
  • Line Judge: Al Sabato (AFL)
  • Back Judge: Jack Reader (AFL)
  • Field Judge: Mike Lisetski (NFL)
  • Alternate Referee: Art McNally (NFL)
  • Alternate Umpire: Paul Trepinski (AFL)
  • Alternate Head Linesman: Burl Toler (NFL)
  • Alternate Line Judge: Harry Kessel (AFL)
  • Alternate Back Judge: Charley Musser (AFL)
  • Alternate Field Judge: Herman Rohrig (NFL)

Kilde:[45][46]

Note: NFL brukte et system med seks dommere fra 1965 og ut 1977.

Ettersom at dommerne i NFL og AFL brukte forskjellige uniformer ble det utformet et nøytralt design for denne kampen. Disse uniformene hadde sorte og hvite striper, men ermene var helt sorte med dommernes offisielle numre. Designet ble også brukt i Super Bowl II, men ble fjernet etter det da AFLs dommere begynte å bruke uniformer som var identiske med de brukt i NFL i 1968-sesongen, i avvente av sammenslåingen av AFL og NFL i 1970.[47][48]

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ «Super Bowl Winners». NFL.com (engelsk). Arkivert fra originalen 7. januar 2019. Besøkt 7. oktober 2021. 
  2. ^ a b c Beschloss, Michael (24. januar 2015). «Before the Bowl Was Super». New York Times (engelsk). Besøkt 7. oktober 2021. 
  3. ^ MacCambridge, Michael (4. februar 2011). «Five myths about the Super Bowl». The Washington Post (engelsk). Arkivert fra originalen 21. januar 2016. Besøkt 7. oktober 2021. 
  4. ^ Felser, Larry (2008). Birth of the New NFL: How the 1966 NFL/AFL Merger Transformed Pro Football. Guilford, CT: Lyons Press. s. 31. ISBN 978-1-59921-762-8. 
  5. ^ Gruver, Ed (1997). The American Football League: A Year-by-Year History, 1960–1969. Jefferson, NC: McFarland. s. 218. ISBN 0-7864-0399-3. 
  6. ^ a b Kuechle, Oliver E. (16. januar 1967). «Interception vital». Milwaukee Journal (engelsk). s. 15, del 2. Arkivert fra originalen 7. mars 2016. Besøkt 7. oktober 2021. 
  7. ^ a b «Wood's steal changed our plans: Stram». Milwaukee Sentinel (engelsk). 16. januar 1967. s. 1, del 2. Arkivert fra originalen 7. mars 2016. Besøkt 7. oktober 2021. 
  8. ^ a b Clines, Frank (3. august 1989). «Wood shrugs off interception». Milwaukee Journal (engelsk). s. 6C. Arkivert fra originalen 7. mars 2016. Besøkt 7. oktober 2021. 
  9. ^ a b «Football's Super Bowl scheduled Jan. 15 at Los Angeles». Lewiston Morning Tribune (engelsk). Idaho. 14. desember 1966. s. 10. Arkivert fra originalen 28. juni 2019. Besøkt 7. oktober 2021. 
  10. ^ a b Rappoport, Ken (2010). The Little League That Could: A History of the American Football League. Lanham, MD: Taylor Trade Publishing. ISBN 978-1589794627. 
  11. ^ «Football's Super Bowl game will be played at Los Angeles». Lewiston Morning Tribune (engelsk). Idaho. 2. desember 1966. s. 16. Arkivert fra originalen 25. februar 2021. Besøkt 7. oktober 2021. 
  12. ^ «Record team payoff seen for grid play». Spokane Daily Chronicle (engelsk). Washington. 2. desember 1966. s. 14. Arkivert fra originalen 24. februar 2021. Besøkt 7. oktober 2021. 
  13. ^ «Starr guns Packers to wild title victory». Spokesman-Review (engelsk). Spokane, Washington. 2. januar 1967. s. 16. Arkivert fra originalen 12. mai 2017. Besøkt 7. oktober 2021. 
  14. ^ «Chiefs ready for Packers». Lawrence Daily Journal-World (engelsk). Kansas. 2. januar 1967. s. 14. Arkivert fra originalen 26. april 2016. Besøkt 7. oktober 2021. 
  15. ^ «K.C. splits pot 51 ways». Lawrence Daily Journal-World (engelsk). Kansas. 2. januar 1967. s. 14. Arkivert fra originalen 24. april 2016. Besøkt 7. oktober 2021. 
  16. ^ «1966 Kansas City Chiefs». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 7. oktober 2021. 
  17. ^ Brenner, Richard (1996). The Complete Super Bowl Story. ISBN 978-0943403311. 
  18. ^ Peary, Danny (1997). «Bart Starr, Super Bowl I». Super Bowl: The Game of Their Lives. Macmillan. ISBN 0-02-860841-0. 
  19. ^ «1966 Green Bay Packers». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 7. oktober 2021. 
  20. ^ a b c d e Herskowitz, Mickey (1990). «Winning the Big I». The Super Bowl: Celebrating a Quarter-Century of America's Greatest Game (engelsk). Simon and Schuster. ISBN 0-671-72798-2. 
  21. ^ Jackson, Kevin; Merron, Jeff; Schoenfield, David. «100 Greatest Super Bowl Moments». ESPN.com (engelsk). Besøkt 7. oktober 2021. 
  22. ^ «Super Bowl History: San Francisco 49ers 49 vs. San Diego Chargers 26». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 7. oktober 2021. 
  23. ^ «Bilde av banen på kampdagen» (engelsk). Arkivert fra originalen 17. februar 2016. Besøkt 7. oktober 2021. 
  24. ^ Peters, Justin (4. februar 2016). «Every Super Bowl, Ranked». Slate (engelsk). Besøkt 7. oktober 2021. 
  25. ^ Myslenski, Skip (26. januar 1986). «Super Bowl I: CBS vs. NBC». Chicago (engelsk). Besøkt 7. oktober 2021. 
  26. ^ a b Deninger, Dennis (2012). Sports on Television: The how and why Behind what You See. New York: Taylor & Francis. ISBN 978-0415896757. 
  27. ^ a b Klein, Christopher (19. oktober 2018). «10 Things You May Not Know About the First Super Bowl» (engelsk). Arkivert fra originalen 29. mai 2016. Besøkt 7. oktober 2021. 
  28. ^ Weiner, Evan (3. februar 2011). «Vince Lombardi wanted no part of the Super Bowl». The Sports Digest (engelsk). Arkivert fra originalen 2. mai 2021. Besøkt 7. oktober 2021. 
  29. ^ «Historical Super Bowl Nielsen TV Ratings, 1967–2009 – Ratings» (engelsk). TV by the Numbers. 18. januar 2009. Arkivert fra originalen 22. desember 2015. Besøkt 7. oktober 2021. 
  30. ^ a b c Roth, David; Diamond, Jared (5. februar 2011). «Found at Last: A Tape of the First Super Bowl». Wall Street Journal (engelsk). Besøkt 7. oktober 2021. 
  31. ^ Sandomir, Richard (2. februar 2016). «Out of a Rare Super Bowl I Recording, a Clash With the N.F.L. Unspools». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Arkivert fra originalen 2. februar 2016. Besøkt 7. oktober 2021. 
  32. ^ Miller, Joshua Rhett (25. januar 2024). «How the first Super Bowl was saved from being forgotten forever». New York Post (engelsk). Besøkt 26. januar 2024. 
  33. ^ «Beyond the Big Game» (engelsk). The Paley Center. Besøkt 26. januar 2024. 
  34. ^ Hill, Jeffrey (3. februar 2008). «Winning Is Gut Pride: A Look at the NFL Super Bowl Films». Slant Magazine (engelsk). Besøkt 7. oktober 2021. 
  35. ^ «NFL Network to re-air Super Bowl I for first time» (engelsk). National Football League. 11. januar 2016. Besøkt 7. oktober 2021. 
  36. ^ Rothman, Michael; Jacobson, Lindsey (6. februar 2016). «The Story Behind Super Bowl I». ABC News (engelsk). Besøkt 8. oktober 2021. 
  37. ^ a b Glazer, Jay (7. august 2008). «Packers trade Favre to Jets». Fox Sports (engelsk). Arkivert fra originalen 22. august 2008. Besøkt 8. oktober 2021. 
  38. ^ «Best of AFL Inferior, Says Lombardi». Chicago Tribune (engelsk). 16. januar 1967. Arkivert fra originalen 6. oktober 2016. Besøkt 8. oktober 2021. 
  39. ^ «Super Bowl Game-Time Temperatures» (engelsk). Pro Football Hall of Fame. Besøkt 8. oktober 2021. 
  40. ^ a b «2016 NFL Factbook» (PDF) (engelsk). NFL. Besøkt 8. oktober 2021. 
  41. ^ a b c d «Super Bowl I - Kansas City Chiefs vs. Green Bay Packers - January 15th, 1967». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 8. oktober 2021. 
  42. ^ «Super Bowl definitions» (engelsk). Arkivert fra originalen 4. mai 2018. Besøkt 8. oktober 2021. 
  43. ^ «Super Bowl History». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Sports Reference LLC. Besøkt 8. oktober 2021. 
  44. ^ Neft, David S., Cohen, Richard M., and Korch, Rick. The Complete History of Professional Football from 1892 to the Present. 1994 ISBN 0-312-11435-4
  45. ^ «List officials for big pro game today». Chicago Tribune (engelsk). 15. januar 1967. s. 2, seksjon 2. Arkivert fra originalen 2. mai 2021. Besøkt 8. oktober 2021. 
  46. ^ «Super Bowl Officials». The Terre-Haute Tribune (engelsk). Terre Haute, Indiana. 15. januar 1967. s. 56. Besøkt 8. oktober 2021. 
  47. ^ «American Football League: On Field Officials». RememberTheAFL.com (engelsk). Arkivert fra originalen 2. juli 2015. Besøkt 8. oktober 2021. 
  48. ^ Brulia, Tim (februar 2012). «Super Bowl Trivia Answers». The Gridiron Uniform Database (engelsk). Arkivert fra originalen 10. juni 2015. Besøkt 8. oktober 2021. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Super_Bowl_I&oldid=24259976»