Wikipedia

Cleveland Browns

Cleveland Browns er et et profesjonelt amerikansk fotballag basert i Cleveland, Ohio. Laget konkurrer i National Football League (NFL) i ligaens American Football Conference (AFC) i AFC North-divisjonen. Browns spiller hjemmekampene sine i Cleveland Browns Stadium, som åpnet i 1999,[8][9] med hovedkvarter og treningsfasiliteter i Berea, Ohio. Lagets offisielle farger er brun, oransje og hvit.[10] De skiller seg ut fra de andre lagene i NFL i at de ikke har en logo på hjelmene sine.[11][12]

Cleveland Browns
Amerikansk fotball Cleveland Browns i NFL-sesongen 2023
Cleveland Browns
Cleveland Browns
Drakter
Maskot Chomps, SJ, Brownie the Elf
Lagfarger Brun, oransje, hvit[1][2]
              
Laginformasjon
Stiftet 4. juni 1944; 79 år siden (1944-06-04)[3]
By USAs flaggCleveland

Ohios flaggOhio

Kallenavn
Conference American Football Conference
Division AFC North
Ledelse
Eier Jimmy Haslam
Dee Haslam[4][5]
General manager Andrew Berry[6][7]
Hovedtrener Kevin Stefanski
Laghistorie
  • Cleveland Browns (1994–1995, 1999–nå)
  • Inaktiv (1996–1998)
Meritter
  • Ligamesterskap: (8)
AAFC-titler (4)
1946, 1947, 1948, 1949
NFL Championships (4)
1950, 1954, 1955, 1964
  • Conference-titler: (11)
NFL American: 1950, 1951, 1952
NFL Eastern: 1953, 1954, 1955, 1957, 1964, 1965, 1968, 1969
  • Divisjonstitler: (12)
AAFC Western: 1946, 1947, 1948
NFL Century: 1967, 1968, 1969
AFC Central: 1971, 1980, 1985, 1986, 1987, 1989
  • Sluttspill: (30)
AAFC: 1946, 1947, 1948, 1949
NFL: 1950, 1951, 1952, 1953, 1954, 1955, 1957, 1958, 1964, 1965, 1967, 1968, 1969, 1971, 1972, 1980, 1982, 1985, 1986, 1987, 1988, 1989, 1994, 2002, 2020, 2023
Hjemmebane
Cleveland Browns' hjemmebane
Stadionnavn Cleveland Browns Stadium
Bygget 1999
Kapasitet 67 895

Laget ble stiftet i 1945 av forretningsmannen Arthur B. McBride og hovedtrener Paul Brown som et oppstartslag i All-America Football Conference (AAFC). Browns dominerte ligaen og hadde en karrierestilling på 47–4–3 i ligaens fire sesonger, hvor de vant mesterskapstittelen hvert år.[13] Da AAFC ble oppløst etter 1949-sesongen ble Browns med i National Football League sammen med San Francisco 49ers og Baltimore Colts. Browns vant mesterskapet i den første sesongen, og igjen i 1954, 1955 og 1964 og nådde mesterskapskampen hver sesong i lagets ti første år. Fra 1965 til 1995 nådde de sluttspillet 14 ganger, men de vant aldri en mesterskapstittel eller nådde et Super Bowl i den perioden.

I 1995 annonserte Art Modell, som hadde kjøpt laget i 1961, planer om å flytte laget til Baltimore. Etter trusler om å ta Modell til retten nådde partene et kompromiss i begynnelsen av 1996 som tillot Modell å etablere Baltimore Ravens som et nytt lag, hvor han beholdt kontraktene for alle ansatte. Lagets navn, logoer, treningsfasiliteter og historie ble beholdt av byen, og laget ble sett på som på pause av NFL, og det ble planlagt å etablere laget på ny i 1999, enten ved introduksjonen av et nytt lag eller å flytte et annet. Browns ble annonsert som et nytt lag i 1998 og begynte å konkurrere igjen i 1999.[14]

Siden laget ble etablert igjen i 1999 har det slitt med å finne suksess. De har kun hatt fire positive sesonger (i 2002, 2007, 2020 og 2023), nådd sluttspillet tre ganger (2002, 2020 og 2023), og har vunnet én kamp i sluttspillet, med seier i omtrent en tredjedel av kampene deres. Laget har vært kjent for ustabilitet i forhold til hovedtrenere (10 på fulltid og to midlertidige) og quarterbacks med 38 spillere i posisjonen siden 1999. Fra 2003 til 2019 gikk Browns 17 sesonger uten å nå sluttspillet før de kvalifiserte seg i 2020-sesongen.[15][16]

Historie rediger

Se også: Liste over Cleveland Browns’ sesonger
 
En Cleveland Browns-trøye fra mesterskapsåret 1964 signert av lagets spillere

Cleveland Browns’ historie begynte i 1944 da taximagnaten Arthur B. "Mickey" McBride sikret et lag til Cleveland for den nye ligaen All-America Football Conference (AAFC). Paul Brown ga navnet sitt til laget og var hovedtrener. Browns begynte å spilte i AAFC i 1946. Laget vant mesterskapstittelen fire sesonger på rad før ligaen ble oppløst i 1949. Laget flyttet da over til det mer veletablerte National Football League (NFL), hvor de fortsatte å dominere. Mellom 1950 og 1955 nådde Cleveland NFL Championship Game hvert år, og vant tre av gangene.

McBride og partnerne hans solgte laget til en gruppe forretningsmenn i Cleveland i 1953 for $600 000, før det ble solgt igjen til en gruppe under ledelse av Art Modell. Modell gav Brown sparken før 1963-sesongen, men bak running back Jim Brown fortsatte laget å vinne. Browns vant mesterskapet i 1964 og nådde finalekampen sesongen etter, hvor de tapte mot Green Bay Packers.

Da AFL og NFL ble sammenslått i forkant av 1970-sesongen ble Cleveland en del av American Football Conerence (AFC). Browns nådde sluttspillet i 1971 og 1972, men fikk problemer på midten av 70-tallet. Med quarterback Brian Sipe klarte Brown å vinne et par kamper hvor de lå under i de siste minuttene, og fikk kallenavnet "Kadiac Kids". Browns klarte derimot aldri å komme seg forbi første runde i sluttspillet. Quarteback Bernie Kosar, som Browns draftet i 1985, ledet laget til AFC Championship-kamper tre ganger på slutten av 80-tallet, men de tapte hver gang mot Denver Broncos.

I 1995 annonserte Modell at han skulle flytte Browns til baltimore, som førte til en blanding av sinne og bitterhet blant Clevelands dedikerte tilhengerskare. Forhandlinger og rettslige tvister førte til en avtale hvor Modell fikk flytte laget og ta med seg personalet til Baltimore som et nytt lag, Baltimore Ravens,[17] men Cleveland behold lagets navn, logo og historie for et eget lag som måtte begynne å spille senest innen 1999.[18]

Etter tre år uten et lag mens Cleveland Stadium ble demontert og Cleveland Browns Stadium ble bygd opp på samme eiendom, begynte Browns å spille igjen i 1999 under den nye eieren Al Lerner. Laget slet gjennom 2000- og 2010-tallet, med et resultat på 101–234–1 (.302) siden de begynte å spille igjen i 1999. Laget har kun hatt tre positive sesonger og to turer til sluttspillet (2002 og 2020). Lagets problemer har økt siden 2012 da Lernerfamilien solgte laget til forretningsmannen Jimmy Haslam. I seks sesonger under Haslam gikk laget gjennom fire hovedtrenere og fire general managers, hvor ingen av dem oppnådde suksess. I 2016 og 207 under hovedtrener Hue Jackson gikk Browns 1–31 (.031 (inkludert en sesong uten en eneste seier i 2017), det verste to-årige strekket i NFLs historie, og fikk draft pick #1 totalt i begge årene. Etter en seier over Pittsburgh Steelers i uke 17 og et sesongresultat på 11–5, kvalifiserte Browns seg til sluttspillet i 2020, for første gang siden 2002.[15]

Logoer og uniformer rediger

 
Kampprogram med illustrasjon av Brownie-alven, lagets maskot i de tidlige år

Logoer rediger

Browns er det eneste laget i National Football League om ikke har en logo på hjelmen. Den logoløse hjelmen er også Browns’ offisielle logo. Organisasjonen har brukt flere forskjellige logoer opp gjennom årene; spillernes numre var malt på hjelmene fra 1957 til 1960; og en ubrukt "CB"-logo[19] ble utformet i 1965,[20] For mesteparten av lagets historie har hjelmene vært en blank, mørk oransje arge med en toppstripe i mørk brun med en hvit stripe i midten.

Laget har brukt forskjellige promosjonelle logoer opp gjennom årene, som "Brownie Elf"-maskoten eller en brun "B" i en hvit fotball. Art Modell kvittet seg med Brownie Elf på midten av 60-tallet da han syns den var for barnslig, men nåværende eiere har tatt den i bruk igjen. Dawg Pound-seksjonen på First Energy Stadiums popularitet har ført til at en brun og oransje hund har blitt brukt i sammenheng med forskjellige Browns-arrangementer. Det er fremdeles den oransje, blanke hjelmen som er lagets hovedmerke. Laget har brukt forskjellige logoer for å markere viktige hendelser i enkelte sesonger, som i 1999 for å feire at laget var tilbake i NFL, i 2006 for å feire lagets 60-årsdag, og i 2021 for å feire lagets 75-årsdag.[21]

Den 24. februar 2015 offentliggjorde laget sin nye logo og tekstlogo, hvor den eneste forskjellen var små endringer på fargene på hjelmen, mens selve designet ble beholdt som før.[10][11][22] En sekundær logo ble introdusert i 2023 med en bullmastiff som var utformet av Houston Mark og vant en avstemning blant tilhengere. Logoen inkluderer referanser til Cleveland, delstaten Ohio og lagetrs historie.[23][24]

Etter en avstemning før 2022-sesongen for lagets tilhengere ble det avgjort at lagets alvelogo skal prege midtbanen i First Energy Stadium.[25]

Uniformer rediger

 
Browns ble oppkalt etter hovedtrener Paul Brown

Lagets originale design for trøyer, bukser og sokker er stort sett likt som det alltid har vært, men hjelmene gikk gjennom flere oppdateringer gjennom årene. Den første store endringen til uniformene kom før 2015-sesongen.

Trøyer:

  1. Brun: Brun (offisielt "selbrun") med oransje numre og tekst, og en oransje-hvit-oransje stripe på armene.
  2. Hvit (Borte): Hvit med oransje numre og tekst, med en brun-oransje-brun stripe.
  3. Oransje: Oransje med hvite numre og tekst, og en brun-hvit-brun stripe.

Bukser:

  1. Brun: Brune bukser med oransje-hvit-oransje strip ned 2/3 av bukselengden. Den siste tredjedelen er ordet "BROWNS", skrevet i oransje.
  2. Hvit: Hvite bukser med brun-oransje-brun stripe. "BROWNS" er skrevet i oransje.
  3. Oransje: Oransje bukser med en brun-hvit-brun stripe. "BROWNS" er skrevet i brunt.

Sokker:

  1. Brun.
  2. Hvit.
  3. Oransje.

Hjelmer: Hvite (1946-1949), hvit for kamper på dagen og oransje for kamper på kvelden (1950-1951); oransje med en enkelt hvit stripe (1952-1956); oransje med en enkelt hvit stripe og brune tall på sidene (1957-1959); oransje med en brun-hvit-brun stripe og brune tall på sidene (1960); ornsje med en brun-hvit-brun stripe (1961-1995 og 1999-nå).

Over årene har Browns hatt periode hvor de har brukt hvitt for hjemmekamper i hovedsak på 70- og 80-tallet, samt tidlig 2000-tall etter at laget kom tilbake til NFL. Browns var lenge det eneste laget nord for Mason-Dixon-linjen som brukte hvitt på hjemmebane ofte.

TV-numre dukket først opp på skjorteermene i 1961. Over årene har stripene på ermene gått gjennom små endringer, først i 1968 (brune skjorte ble brukt tidlig i sesongen) og 1969 (hvite og brune skjorter) da uniformene begynte å ha striper i silke som var separert fra hverandre for å unngå at fargene skulle blø over i hverandre. De standard fem stripene har forblitt uendret (med unntak i 1984-sesongen). En nylig endring la til intialene "AL" til ære for lageieren Al Lerner som døde i 2002; dette ble fjernet igjen i 2013 da Jimmy Haslam tok over laget.

Oransje bukser med brun-hvit-brun stripe ble brukt mellom 1975 og 1983 og ble symbolisk i "Kardiac Kids"-perioden. Oransje bukser ble brukt tidvis i 2003 og 2004.

Utenom hjelmene fikk hjelmene et helt nytt design i 1984-sesongen. Nye stripemønstere ble lagt til på de hvite skjortene, brune skjortene og buksene. Brune sokker ble brukt med brune skjorter og ornsje sokker ble brukt med hvite skjorter. De brune tallene på de hvite skjortene fikk en oransje ytterlinje. De hvite numrene på de brune skjortene fikk en dobbel ytterlinje, i brun og oransje. (Oransje nummer med dobbel ytterlinje i brun og hvit ble brukt på de bruke skjortene i én sesongoppkjøringskamp.[26]) Da det nye designet ikke var populært med tilhengere gikk laget tilbake til det originale designet i 1985, og forble slik frem til 1995.

I 1999 tok det nye Browns i bruk det tradisjonelle designet med to forskjeller: TV-numrene som før hadde vært på ermene ble flyttet til skuldren, og stripene på buksene ble gjort mye bredere.

Laget begynte å eksperimentere med uniformdesignet i 2002. En alternativ oransje skjorte ble introdusert den sesongen da NFL oppmuntret laget til å utforme en tredje skjorte, og det ble gjort store endringer da de brune sokkene ble brukt for første gang i 1984 med hvite, brune og oransje skjorter. Utenom i 1984 hadde stripete sokker (som matchet stripene på skjortene) hadde vært et viktig designelement i lagets tradisjonelle uniformer. De hvite stripete sokkene ble tidvis brukt med de hvite skjortene i 2003-2005 og 2007.

Laget fortsatte å eksperimentere i 2003 og 2004 da de tradisjonelle oransje-brun-oransje stripene på de hvite buksene ble erstattet med to variasjoner av brun-oransje-brun, en hvor stripene var like ved siden av hverandre (brukt med hvite skjorter) og en hvor de var separert av hvitt (brukt med brune skjorter). Den samlede versjonen ble brukt med begge skjortene i 2005. I 2006 gikk laget tilbake til den tradisjonelle oransje-brun-oransje stripen. Laget gikk også tilbake til en eldre stil på uniformene i 2006, med gråe ansiktsmasker; det originale stripemønsteret på de brune skjorteermene (de hvite skjortene har hatt det samme stripemønsteret siden 1985-sesongen.) og den eldre, mørkere brunfargen.

Browns tok i bruk brune bukser for første gang i lagets historie den 18. august 2008 i en sesongoppkjøringskamp mot New York Giants. Buksene hadde ingen mønstre eller merker på seg. Laget hadde fått de brune buksene lagt som et alternativ for borteuniformene sine da de tok i bruk gråe ansiktsmasker i 2006.[27] De ble ikke tatt i bruk igjen før i en kamp 9. august 2009, med hvite stripede sokker.[28] Browns fortsatte å bruke de brune buksene gjennom 2009-sesongen.[29] Quarterback Brady Quinn støttet byttet til brune bukse da han mente at stripemønsteret på de hvite buksene forhindret mobiliteten.[30] Tilhengerne likte derimot ikke de brune buksene, og etter å ha brukt dem i en sesong byttet laget tilbake til de hvite skjortene med hvite bukser i 2010. hovedtrener Eric Mangini fortalte The Plain Dealer at Browns ikke kom til å bruke brune bukser igjen da det ble dårlig mottatt, og sa "I hope we can get to the point where we can wear fruit on our heads and people wouldn't notice."[31] Buksene ble ikke helt skrinlagt av laget, men de sluttet å bruke dem.

Browns valgte å bruke hvitt på hjemmebane i 2011-sesongen, og brukte det i all 16 kampene da motstanderlaget i alle bortekampene endte opp med å bruke sine egne mørkere uniformer.[32]

Browns tok igjen de brune buksene i bruk i en hjemmekamp mot Buffalo Bills den 3. oktober 2013 på Thursday Night Footbal, kombinert med brune skjorter. Det var første gang i lagets historie at de hadde brukt en helt brun uniform i.[33]

Den 14. april 2015 avdekket Cleveland Browns’ nye uniformkombinasjon som bestod av lagfargene oransje, brun og hvit.[34][35]

Brown tok igjen i bruk den helbrune uniformen fra NFL Color Rush-programmet i 2016, uten de hvite elementene. Til tross for at Color Rush-programmet ble avviklet brukte laget uniformen på hjemmebane i tre kamper i 2018. I 2019-sesongen annonserte Browns at dette designet skulle bli lagets hoveduniform på hjemmebane, og brukte dem i seks hjemmekamper samt i bortekamper hvor hjemmelaget valgte å bruke hvitt.[36] I de to gjenværende hjemmekampene skal Browns bruke sine tidligere brune hjemmeuniformer som alternative uniformer.

Klubben avduket nye uniformer 15. april 2020. Det nye designet hentet inspirasjon fra lagets klassiske uniformer.[37][38]

I 2023 introduserte Browns de nye «White Out»-uniformene, helt hvite med en hvit hjelm, som skulle brukes i utvalgte hjemmekamper. Dette var første gang siden 1950 at laget brukte hjelmer som ikke var oransje. De hvite skal ha en oransje stripe ned midten med en brun stripe på hver side.[39][40]

Rivaler rediger

Browns har rivaliseringer med alle tre divisjonsmotstandere i AFC North. Laget har også historiske rivaliseringer med Indianapolis Colts, Denver Broncos, Detroit Lions, San Francisco 49ers og Houston Oilers/Tennessee Titans.

Divisjonsrivaler rediger

Pittsburgh Steelers rediger

 
Steelers mot Browns i 2014

Hovedrivaliseringen med Pittsburgh Steelers har fått kallenavnet "The Turnpike Rivalry",[41] og er det eldste av Browns sine feider. Tidligere Browns-eier Art Modell arrangerte hjemmekamper mot Stellers på lørdagskvelder fra 1964 til 1970 for å styrke rivaliseringet. Lagene befinner seg relativt nært hverandre, har hatt omtrent like mye suksess historisk og har delt både spillere og personale. Selv om Cleveland dominerte i de tidligere seriene (laget vant de første åtte møtene og gikk 31–9 på 50- og 60-tallet), ledet Steelers 15–5 på 70-tallet og har vunnet mest siden Browns returnerte til ligaen i 1999 (36–9–1). Steelers har vært dominante på hjemmebane, hvor de har vunnet 44 og tapt 7 kamper siden 1970, inkludert seiersrekker på 16 kamper (1970–1985) og en seiersrekke på 17 kamper (2004–2020).

Steelers holder nå ledelsen 79–61–1. Browns og Steelers møttes i sluttspillet i 1994, 2002 og 2020, hvor Steelers leder 2–1 sammenlagt etter tap i det siste møtet. Til tross for at det har roet seg i Pittsburgh etter at Modell flyttet laget (Browns er 6–33 mot Steelers etter at de kom tilbake til NFL i 1999, inkludert et tap i sluttspillet) er Steelers fremdeles Clevelands største rival.

Cincinnati Bengals rediger

Rivaliseringen oppstod først på grunn av personlige problemer mellom Paul Brown og Art Modell, men "Battle of Ohio" mellom Browns og Cincinnati Bengals har utviklet seg som følge av de sosiokulturelle forskjellene mellom Cincinnati og Cleveland, de to lagenes delte historie, og de lignende lagfargene, da Brown brukt den samme oransje fargen som Bengals brukte i Browns sine uniformer (Bengals har siden byttet til en lysere oransje). En av grunnene til at Modell flyttet Browns til AFC etter sammenslåingen av AFL og NFL var for å starte en rivalisering med Bengals. Kamper mellom lagene har produsert to av de mest poengrike kampene i NFLs historie. Cincinnati leder totalt 52–48. Til tross for at Bengals leder 27–19 siden Browns begynte å spille i NFL igjen, har kamper mellom de to vært mer kompetitive enn kamper mellom Browns og de andre divisjonsrivalene, og Browns har vunnet ni av de siste elleve møtene.

Baltimore Ravens rediger

Rivaliseringen mellom Browns og Ravens oppstod som et resultat av flyttekontroversen, og er heller en feide mellom Art Modell og Ravens enn mellom lagene. Rivaliseringen er mer bitter for Cleveland ettersom at lagets draft picks mellom 1995 og 1998 resulterte i at Ravens vant Super Bowl XXXV. Dersom Browns ikke hadde flyttet kunne det samme laget (draftet av general manager Ozzie Newsome) gitt Browns sin første tittel på 35 år.[42] Ravens leder sammenlagt 34–12. Lagene har aldri møttes i sluttspillet.

Andre rivaler rediger

Detroit Lions rediger

Rivaliseringen med Lions begynte på 50-tallet, da de to lagene møttes fire ganger i mesterskapskamper i NFL. Lions vant tre av kampene, mens Browns vant en. Dette var muligens en av de beste rivaliseringene i NFL på 50-tallet.[43][44][45][46] Siden sammenslåingen i 1970 har lagene møttes mye sjeldnere etter at Browns flyttet til AFC. Fra 2002 til 2014 spilte lagene en årlig sesongoppkjøringskamp kalt "Great Lakes Classic".[47]

Denver Broncos rediger

Browns hadde en kort feide med Broncos som oppstod gjennom tre AFC Championship-kamper fra 1986 til 1989. I 1986 sikret quarterback John Elway uavgjort, med det som senere ble kjent som "The Drive", i Cleveland Municipal Stadium; Broncos vant kampen 23–20 på overtid. Ett år senere møttes lagene igjen i AFC Championship i 1987 i Mile High Stadium. Denver tok ledelsen 21–3 før Browns sin quarterback Bernie Kosar kastet fire touchdowns og utlignet til 31–31 halvveis i fjerde kvarter. Etter en lang drive kastet John Elway en 20-yard touchdown til running back Sammy Winder som gav Denver ledelsen 38–31. Cleveland kjempet seg opp til Denvers 8-yard linje med 1:12 igjen på klokken, men Broncos sin safety Jeremiah Castille rev ballen ut av Browns running back Earnest Byner hender på 2-yard-linjen, som senere fikk navnet "The Fumble" av Browns-tilhengere. Broncos plukket opp ballen, gav Cleveland en safety, og vant kampen 38–33. De to lagene møttes igjen i AFC Championship-kampen i 1989 i Mile High Stadium, hvor Broncos vant komfortabelt 37–21.

Rivaliseringen har i nyere tid roet seg ned etter at Broncos vant 11 kamper på rad mellom 1991 og 2015 før Cleveland sikret en knapp seier (17–16) i 2018. Denver leder 24–7 sammenlagt.

San Francisco 49ers rediger

Lagets største rival i AAFC var San Francisco 49ers, men dette har stort sett roet seg ned og blitt et relativt vennlig forhold ettersom at Browns spiller i AFC og 49ers spiller i NFC. I tillegg var det flere fra 49ers sitt personale som hjalp Browns med oppstarten i 1999, inkludert tidligere President Mike Holmgren som startet sin NFL-karriere i San Francisco. Eierne av 49ers, John York og Denise DeBartolo York bor i Youngstown, Ohio, 60 miles sørøst fra Cleveland. Tidligere placekicker Phil Dawson sammen med reserve-quarterbacken Colt McCoy skrev kontrakt med 49ers i 2014.

Houston Oilers/Tennessee Titans rediger

Browns’ rivalisering med Houston Oilers/Tennessee Titans kan spores tilbake til da Browns og Oilers ble plassert i AFC Central etter sammenslåingen av AFL og NFL. Lagene møttes to ganger i året fra 1970 til NFL ble omorganisert i 2002, og Browns ble plassert i AFC North og Titans i AFC South. Browns leder sammenlagt 36–32.

Rivaliseringens høydepunkt var på 1980-tallet. Jerry Glanville og Marty Schottenheimer hadde flere bitre møter i perioden, og de to lagene møttes wildcardrunden i 1988 hvor Houston tok en 24–23 seier. Dette er den eneste gangen de to lagene har møttes i sluttspillet. Siden de to lagene gikk over til andre divisjoner i 2002 har det vært færre interessante kamper mellom dem. I 2002 ledet Tim Couch Browns til en comebackseier over Titans, hvor Phil Dawson vant kampen på overtid med et field goal. I 2014 lå Browns under 3–28 før de endte opp med å slå Titans 29–28. I 2019 dominerte Titans et Browns-lag som av journalister var forventet å gjøre det bra med en 43–13 seier i sesongåpningen. I 2020 fikk Browns hevn over på bortebane med en 41–35 seier.

Tilhengere rediger

En undersøkelse utført av Bizjournal i 2006 bestemte at Browns sine tilhengere var de mest lojale i NFL. Studien, som ikke var vitenskapelig, fokuserte på lojalitet i positive og negative sesonger, tilskuertall og utfordringer tilskuere møtte (som dårlig vær eller lengre perioder med dårlige resultater).[48] Studien påpekte at Browns-tilhengere hadde fylt 99,8% av setene i stadionet de siste syv sesongene, til tross for et totalresultat på 36-76 over den samme perioden.[49]

Dawg Pound rediger

De mest synlige tilhengere kan finnes i Dawg Pound. Dette var originalt navnet gitt til setene i den åpne (øst) enden av den gamle Cleveland Municipal Stadium, og den nåværende utgaven ligger også på østsiden av Cleveland Browns Stadium, med hundrevis av tilhengere i oransje og brune farger med diverse hundelignende utstyr. Tilhengerne tok på seg navnet i 1984 etter at medlemmer av laget brukte navnet for å beskrive lagets forsvar.[50]

Den pensjonerte cornerbacken Hanford Dixon som spilte for Browns i hele sin karriere (1981-89) har blitt kreditert med å gi Cleveland Browns sitt forsvar navnet 'The Dawgs' på midten av 1980-tallet. DIxon og lagkamperatene Frank Minnifield og Eddie Johnson bjeffet til hverandre og til tilskuerene på Cleveland Stadium for å få opp stemningen. Det var her navnet Dawg Pound kom fra.[51] Tilhengerne tok navnet i løpet av de neste par årene.[50] Det er på bakgrunn av dette navnet at laget i sin nåværende versjon har brukt en bulldog som sin alternative logo.[52]

Browns Backers rediger

 
Browns’ maskot Chomps (med medlem av Nasjonalgarden i Cleveland Browns Stadium.)

Den største organisasjonen for tilhengere av Browns er Browns Backers Worldwide (BBW). Organisasjonen har omtrent 305 000 medlemmer[53] og Browns Backers-klubber er organisert i alle de store byene i USA, samt i flere militærbaser over hele verden, med den største i Phoenix, Arizona. Organisasjonen har også store klubber i utlandet, inkludert i Egypt, Australia, Japan, Sri Lanka og McMurdo Station i Antarctica.[54] Ifølge Cleveland Browns offisielle fanklubb er de største internasjonale gruppene i Alon Shvut på Vestbredden og Niagara Falls, Canda, hvor Alon Shvut har 129 medlemmer og Niagara har 310.[55]

Etter at tidligere Browns-eier Randy Lerner kjøpte opp den engelske fotballklubben Aston Villa har offisielle butikker for Aston Villa begynt å selge skjorter og fotballer fra Cleveland Browns. Dette har økt interessen i England og forsterket tilknytningen mellom de to lagene. Tilhengere av Aston Villa har startet opp organisasjonen Aston (Villa) Browns Backers of Birmingham.

Merkbare spillere rediger

Nåværende spillerstall rediger

 
Pro Bowler og All-Pro defensive end Myles Garrett
Spillerstall Cleveland Browns
Quarterbacks

Running backs

Wide receivers

Tight ends

Offensive linemen

Defensive linemen

Linebackers

Defensive backs

Special teams

Unrestricted FAs


Nykommere i kursiv

Spillerstall oppdatert 25. mars 2024

75 aktive, 10 free agent(s)

→ Spillerstaller i AFC → Spillerstaller i NFC


Spillere i Pro Football Hall of Fame rediger

 
Jim Brown
 
Otto Graham
 
Lou Groza
 
Dante Lavelli
 
Leroy Kelly
 
Marion Motley
 
Ozzie Newsome

Cleveland Browns har det fjerde høyeste antallet spillere innlemmet i Pro Football Hall of Fame med totalt 17 spillere som ble inkludert basert på deres prestasjoner med Browns, og ni spillere og trenere som har tilbragt minst ett år med Browns.[56] Ingen fra Browns ble innlemmet i æresgalleriets første år i 1963. Otto Graham var den først spilleren på Browns som ble innlemmet, i 1965, og den siste fra Browns som fikk en plass var Joe Thomas i 2023.

Cleveland Browns Pro Football Hall of Fame
Innlemmet Nr. Spiller Periode Posisjon(er)
1965 60, 14 Otto Graham 1946–1955 QB
1967 — Paul Brown 1946–1962 Hovedtrener
1968 76, 36 Marion Motley 1946–1953 FB
1971 32 Jim Brown 1957–1965 FB
1974 46, 76 Lou Groza 1946–1959
1961–1967 		OT
K
1975 56, 86 Dante Lavelli 1946–1956 WR
1976 53, 80 Len Ford 1950–1957 DE
1977 30, 45, 60 Bill Willis 1946–1953 T, OG
1981 77 Willie Davis * 1958–1959 DE
1982 83 Doug Atkins 1953–1954 DE
1983 49 Bobby Mitchell 1958–1961 WR, RB, HB
42 Paul Warfield 1964–1969
1976–1977 		WR
1984 74 Mike McCormack 1954–1962 OT
1985 22, 52 Frank Gatski 1946–1956 C
1987 18 Len Dawson 1960–1961 QB
1994 44 Leroy Kelly 1964–1973 RB
1995 72 Henry Jordan 1957–1958 DT
1998 29 Tommy McDonald 1968 WR
1999 82 Ozzie Newsome 1978–1990 TE
2003 64 Joe DeLamielleure 1980–1984 OG
2007 66 Gene Hickerson 1958–1960
1962–1973 		OG
2020 58, 88 Mac Speedie 1946–1952 End
2023 73 Joe Thomas 2007–2017 OT

Cleveland Browns Legends rediger

Cleveland Browns Legends-programmet beærer tidligere medlemmer av Browns som har bidratt til lagets historie. I tillegg til alle medlemmene på Pro Football Hall of Fame inkluderer Legends følgende:[57]

Cleveland Browns Legends
Innlemmet Nr. Navn Posisjon(er) Periode
2001 19 Bernie Kosar QB 1985–1993
92 Michael Dean Perry DE 1989–1994
34 Greg Pruitt RB 1973–1981
26 Ray Renfro WR 1952–1963
2002 57 Clay Matthews LB 1978–1993
17 Brian Sipe QB 1974–1983
2003 29 Hanford Dixon CB 1981–1989
74/79 Bob Gain DT 1952–1964
77/80 Dick Schafrath OT 1959–1971
2004 86 Gary Collins WR 1962–1971
42/82 Tommy James P 1948–1955
40/86 Dub Jones WR 1948–1955
43 Mike Pruitt RB 1976–1984
2005 31 Frank Minnifield CB 1984–1992
13 Frank Ryan QB 1962–1968
72 Jerry Sherk DT 1970–1981
64/84 Jim Ray Smith OT 1956–1962
2006 20/21/44 Earnest Byner RB 1984–1988
1994–1995
73 Doug Dieken OT 1971–1984
82 Jim Houston LB 1960–1972
34 Walt Michaels LB 1952–1961
2007 12 Don Cockroft K 1968–1980
59/84 Horace Gillom P 1947–1956
80 Bill Glass DE 1962–1968
34 Kevin Mack RB 1985–1993
2008 71 Walter Johnson DT 1965–1976
24/80 Warren Lahr DB 1949–1959
21 Eric Metcalf RB/RS 1989–1994
84/86 Paul Wiggin DE 1957–1967
2010 63 Cody Risien OT 1979–1989
60 John Wooten OG 1959–1967
2011 50 Vince Costello LB 1957–1966
54 Tom DeLeone C 1974–1984
2012 22 Clarence Scott S 1971–1983
48 Ernie Green RB 1962–1968
2013 35 Galen Fiss LB 1956–1966
34/64 Abe Gibron G 1950–1956
2014 68 Robert Jackson G 1975–1985
89 Milt Morin TE 1966–1975
2015 70 Don Colo DT 1953–1958
79 Bob Golic NT 1982–1988
2016 52 Dick Ambrose LB 1975–1983
27 Thom Darden FS 1972–1981
2017 30 Bernie Parrish DB 1959-1966
74 Tony Adamle LB/FB 1947–1951, 1954
2018 40 Erich Barnes DB 1965-1971
51 Eddie Johnson LB 1981-1990
2020 16 Josh Cribbs WR/KR 2005–2012
84 Webster Slaughter WR 1986–1991
2021 52/58 D'Qwell Jackson LB 2006–2013
16 Bill Nelsen QB 1968–1972
2022 82/88 Pete Brewster TE 1952–1958
73 Joe Thomas OT 2007–2017

Pensjonerte numre rediger

Cleveland Browns pensjonerte numre
         
Otto Graham
QB, 1946–55 		Jim Brown
FB, 1957–65 		Ernie Davis
HB, 1962 		Don Fleming
S, 1960–62 		Lou Groza
OT/K, 1946–59, '61–67

Ring of Honor rediger

I 2010 etablerte Browns en Ring of Honor som beæret de store spillerne fra lagets fortid ved å ha navnene deres vist rundt det øvre platået på Cleveland Browns Stadium. Den første versjonen ble avdekket under åpningskampen på hjemmebane den 19. september 2010, og inkluderte 16 Hall of Femere.[58] I 2018 ble Joe Thomas innlemmet med nummeret 10 363 under navnet - hans NFL-rekord på antall snaps han hadde spilt på rad.[59] I 2019 ble linebacker Clay Matthews, utvalgt til Pro Bowl fire ganger, innlemmet i Ring of Honor.[60][61]

Stemt inn i Pro Football Hall of Fame
Cleveland Browns Ring of Honor
Innlemmet Nr. Navn Posisjon(er) Periode
2010 32 Jim Brown FB 1957–1965
— Paul Brown Hovedtrener 1946–1962
64 Joe DeLamielleure OG 1980–1984
53, 80 Len Ford DE 1950–1957
22, 52 Frank Gatski C 1946–1956
60, 14 Otto Graham QB 1946–1955
46, 76 Lou Groza OT
K 		1946–1959
1961–1967
66 Gene Hickerson OG 1958–1960
1962–1973
44 Leroy Kelly RB 1964–1973
56, 86 Dante Lavelli WR 1946–1956
74 Mike McCormack OT 1954–1962
49 Bobby Mitchell WR, RB, HB 1958–1961
76, 36 Marion Motley FB 1946–1953
82 Ozzie Newsome TE 1978–1990
42 Paul Warfield WR 1964–1969
1976–1977
30, 45, 60 Bill Willis T, OG 1946–1953
2018 73 Joe Thomas OT 2007–2017
2019 57 Clay Matthews LB 1978–1993
2021 58, 88 Mac Speedie WR 1946–1952
Kilde:[62]

Statuer rediger

Flere statuer har blitt reist til ære for tidligere spillere og ansatte:

I og rundt First Energy Stadium

  • Running back Jim Brown, vinner i NFL Championship 1964 og medlem av Hall of Fame - siden 2016
  • Quarterback Otto Graham, vunnet ligaen tre ganger og medlem av Hall of Fame - siden 2019

I og rundt Cleveland

  • Avdøde eier Alfred Lerner foran lagets hovedkvarter/treningsfasiliteter i Berea, Ohio - siden 2003
  • Browns' Hall of Fame offensive tackle/kicker Lou Groza ved et idrettsanlegg dedikert til ham, også Berea, Ohio

Personale og hovedtrenere rediger

Nåværende personale rediger

 
Jimmy Haslam
 
EVP of Football Operations/GM Andrew Berry
Cleveland Browns personale
Administrasjon
  • Eiere – Jimmy, Dee Haslam, Whitney Haslam-Johnson & J.W. Johnson
  • Chief strategy officer – Paul DePodesta
  • Executive vice president/COO – David Jenkins
  • Executive vice president of football operations/general manager – Andrew Berry
  • Assistant general manager/vice president of football operations – Catherine Raîche
  • Assistant general manager/vice president of player personnel – Glenn Cook
  • Vice president of football administration – Chris Cooper
  • Vice president of research and strategy – Andrew Healy
  • Vice president of player personnel process and development – Ken Kovash
  • Director of football administration – Taylor Young
  • Director of player personnel – Dan Saganey
  • Director of pro scouting – Adam Al-Khayyal
  • Director of college scouting – Max Paulus
  • Senior personnel/coaching executive – Bob Quinn
  • Senior executive advisor to the GM – Jimmy Raye III
  • Director of football operations – Tyler Hamblin
  • Director of tesearch and strategy – Dave Giuliani
  • Director of scouting research – Mike Cetta
  • Director of football information systems – Brad DeAngelis
Hovedtrenere
  • Hovedtrener – Kevin Stefanski
  • Assisterende hovedtrener/special teams coordinator – Raymond Ventrone
Offensive coaches
  • Offensive coordinator – Ken Dorsey
  • Senior offensive assistant – Bill Musgrave
  • Running backs – Duce Staley
  • Pass game coordinator/wide receivers – Chad O'Shea
  • Assistant wide receivers – Callie Brownson
  • Pass game specialist/tight ends – Tommy Rees
  • Offensive line – Andy Dickerson
  • Assistant offensive line – Roy Istvan
  • Offensive assistant – Jonathan Decoster
  • Offensive assistant/quarterbacks – Ashton Grant
  • Bill Willis diversity coaching fellow – Nemo Washington
  
Defensive Coaches
Special teams coaches
  • Assistant special teams – Stephen Bravo-Brown
Strength and conditioning
  • Director of high performance – Shaun Huls
  • Director of strength and conditioning – Larry Jackson
  • Assistant strength and conditioning/sports science – Josh Christovich
  • Assistant strength and conditioning – Monty Gibson
  • Assistant strength and conditioning – Dale Jones
  • Assistant strength and conditioning – Evan Marcus
  • Director of performance nutrition – Katy Meassick

→ Trenerstall
→ Administrasjon

Media rediger

WKNR (850 AM), WKRK-FM (92.3 FM), og WNCX (98.5 FM) er hovedradiostasjoner for Cleveland Browns Radio Network. Hovedkommentatoren Jim Donovan kommenterer kamper sammen med sidelinjereporteren Nathan Zegura, som ble kjent da han ble suspendert i åtte kamper for å ha kranglet med dommerne under en kamp i 2018 hvor han var sidelinjereporter,[63] og tidligere spiller og nåværende vert på WKNR Je'Rod Cherry.[64]

Spanskspråklig dekning er tilgjengelig på WNZN 89.1 FM med kommentatorene Rafa Hernández-Brito og Octavio Sequera.[65]

WEWS-TV (TV channel 5) er lagets hovedkanal på TV og sender Browns-programmering hele året samt kamper i sesongoppkjøring som ikke sendes på andre nettverk med hovedkommentator Chris Rose, tidligere left tackle for Browns Joe Thomas som ekspert og Aditi Kinkhabwala som sidelinjereporter.[66] Bally Sports Great Lakes er lagets kabelkringkaster, som sender forskjellige Browns-relaterte programmer i løpet av sesongen.[67][68]

Browns sin egen produksjonsdivisjon vant to Lower Great Lakes Emmy Awards i 2005. En for en spesialsending til ære for laget som vant NFL Championship i 1964 (The 1964 Championship Show) og en for en reklame (The Paperboy)[69]

Referanser i populærkultur rediger

Browns har (både direkte og indirekte) hatt en rolle i forskjellige TV-serier og filmer opp gjennom årene.

  • Arsenio Halls TV-program The Arsenio Hall Show er kjent for at publikum bjeffer - et kamprop som ble brukt av Browns-tilhengere. Han refererte også til en seksjon av publikumet sitt som hans "Dawg Pound".[70]
  • På The Drew Carey Show, dukker Browns quarterback Bernie Kosar opp i episoden "Drewstock" (29. januar 1997). I episode "Drew Goes to the Browns Game" (29. september 1999) er Drew en tilskuer under Browns første seriespillkamp siden de returnerte til NFL. (Drew Carey dukket opp på banen under lagets første hjemmekamp i seriespillet i 1999 i virkeligheten også).
  • Cleveland Brown er navnet på en av rollefigurene i Fox-serien Family Guy, og er hovedkarakteren i spin-off-serien The Cleveland Show.
  • I How I Met Your Mother-episoden "The Best Man" går hovedrollene i et bryllup som har et Cleveland Browns-tema.
  • Browns har i varierende grad vært en del av flere episoder av Hot In Cleveland, inkludert i reklamer for serien. I episode "How Did You Guys Meet, Anyway?" (4. januar 2012) tenker karakterene tilbake til hvordan de møttes på 80-tallet mens de ventet i toalettkø på en Cleveland Browns-kamp.[71] I episoden "God and Football" (18. januar 2012) utvikler Melanie (Valerie Bertinelli) et forhold med en place kicker for Browns (spilt av Dan Cortese). I episoden "The Gateway Friend" (2. mai 2012) er Browns sin wide receiver/return specialist Josh Cribbs med som seg selv i en karaokekonkurranse. Etter SUper Bowl XLVI dukker Betty White opp i en video hvor Elka, med en Browns-jakke, gratulerer New York Giants og uttryker håp om at Browns skal vinne en Super Bowl.[72] Etter første runde av NFL Draft i 2014 ønsker de fire hovedkarakterene Justin Gilbert og Johnny Manziel velkommen til Browns.[73]
  • I filmen The Fortune Cookie fra 1966 med Jack Lemmon og Walter Matthau dukker Browns opp flere ganger i Cleveland - filmen ble lagt i samarbeid med laget.[74]
  • Filmen The Express fra 2008 forklarer hvordan Ernie Davis ble byttet til Browns fra Washington Redskins.[75] Tidlig i filmen ser vi Jim Brown som tar bilder i uniformen sin etter at han ble draftet. Senere ser vi Davis i kampen sin mot leukemi etter at han ble draftet, og Browns som holdt en spesiell pre-game seremoni for ham.
  • I filmen Hot Tub Time Machine fra 2010 vinner Browns AFC Championship Game i 1986 (kampen er kjent for "The Drive" hvor tidligere quarterback for Denver Broncos John Elway flyttet ballen 98 yards). Det blir forklart at Browns vinner kampen på grunn av sommerfugleffekten.
  • I filmen Draft Day fra 2014 forsøker den fiksjonelle general manageren for Browns Sonny Weaver, Jr. (Kevin Costner) å skaffe laget pick #1 i NFL Draft.

Referanser rediger

  1. ^ Shook, Nick (26. mars 2019). «Nothing Fancy: Browns set to unveil new uniforms in 2020». ClevelandBrowns.com (engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 28. mars 2019. «This new, exciting era of the Browns is receiving a makeover. Browns owners Dee and Jimmy Haslam confirmed Tuesday the team will be donning new uniforms for the 2020 season. The uniforms will embody a "nothing fancy" mindset, embracing the team's rich tradition and its unique distinction as the only NFL franchise with orange and brown as its two primary colors.» 
  2. ^ «Cleveland Browns Team Capsule» (PDF). 2021 Official National Football League Record and Fact Book (engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 17. september 2021. 
  3. ^ «Cleveland Browns Team Facts». ProFootballHOF.com (engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 11. mars 2019. 
  4. ^ Rosenthal, Gregg (2. august 2012). «Cleveland Browns' sale to Jimmy Haslam complete». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 11. mars 2019. 
  5. ^ Florjancic, Matt (16. oktober 2012). «Haslam approved as new Browns owner». ClevelandBrowns.com (engelsk). NFL Enterprises. Arkivert fra originalen 18. oktober 2012. Besøkt 11. mars 2019. 
  6. ^ Maya, Adam (27. januar 2020). «Browns hire Andrew Berry as new GM/executive VP». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 29. januar 2020. 
  7. ^ Gribble, Andrew (28. januar 2020). «Andrew Berry named Browns Executive Vice President of Football Operations and General Manager». ClevelandBrowns.com (engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 11. februar 2020. 
  8. ^ Florjancic, Matt (15. januar 2013). «Browns Stadium to become 'FirstEnergy Stadium'». ClevelandBrowns.com (engelsk). NFL Enterprises. Arkivert fra originalen 17. januar 2013. Besøkt 11. mars 2019. 
  9. ^ Naymik, Mark (8. mars 2013). «Browns owner Jimmy Haslam has spell over football fans and politicians alike». The Plain Dealer (engelsk). Besøkt 11. mars 2019. 
  10. ^ a b «New Browns Logo». ClevelandBrowns.com (engelsk). NFL Enterprises. 23. februar 2015. Arkivert fra originalen 24. februar 2015. Besøkt 11. mars 2019. 
  11. ^ a b Gribble, Andrew (24. februar 2015). «Browns' logos sneak preview of what's to come». ClevelandBrowns.com (engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 6. september 2019. 
  12. ^ Gribble, Andrew (2. april 2015). «Putting to rest 5 historic myths about the Browns' uniforms». ClevelandBrowns.com (engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 6. september 2019. 
  13. ^ «Cleveland Browns-Team history» (engelsk). pigskinacademy.com. Arkivert fra originalen 6. januar 2013. Besøkt 11. mars 2019. 
  14. ^ Cabot, Mary Kay (6. september 2012). «Art Modell's decision to move Cleveland Browns haunted him for rest of life». The Plain Dealer (engelsk). Besøkt 11. mars 2019. 
  15. ^ a b Gribble, Andrew (3. januar 2021). «PLAYOFF BOUND! Browns beat Steelers to punch long-awaited postseason ticket». ClevelandBrowns.com (engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 7. januar 2021. 
  16. ^ Smith, Michael David (11. oktober 2017). «Hogan will be Browns' 28th starting quarterback since 1999» (engelsk). NBC Sports. Besøkt 11. mars 2019. 
  17. ^ Sandomir, Richard (12. februar 1996). «How Compromise Built Cleveland a New Stadium». The New York Times (engelsk). Arkivert fra originalen 17. juni 2012. Besøkt 3. februar 2020. 
  18. ^ Sandomir, Richard (10. februar 1996). «N.F.L. Gives Modell a Ticket to Baltimore». The New York Times (engelsk). Arkivert fra originalen 17. juni 2012. Besøkt 4. februar 2020. 
  19. ^ «Cleveland Browns Unusued Logo» (engelsk). Besøkt 11. mars 2019. 
  20. ^ Grzegorek, Vince (9. februar 2010). «The Hunt for the Great Orange, Brown, and White Whale: Unraveling the Mystery of the 1965 "CB" Cleveland Browns Helmet Logo» (engelsk). Cleveland Scene. Besøkt 11. mars 2019. 
  21. ^ «Cleveland Browns Logos». Sportslogos.net (engelsk). Besøkt 3. februar 2021. 
  22. ^ Patra, Kevin (24. februar 2015). «Cleveland Browns unveil new logos» (engelsk). National Football League. Besøkt 11. mars 2019. 
  23. ^ Lind, ndrew (25. mai 2023). «Cleveland Browns Name Two Dawg Pound Logo Finalists». SportsLogos.net (engelsk). Besøkt 15. juni 2023. 
  24. ^ Poisal, Anthony (12. juni 2023). «Browns unveil new dawg logo». ClevelandBrowns.com (engelsk). Besøkt 15. juni 2023. 
  25. ^ Polsal, Anthony (13. september 2022). «Browns unveil 2022 field design featuring Brownie logo at midfield». ClevelandBrowns.com (engelsk). Besøkt 17. september 2022. 
  26. ^ «Browns' Home Jerseys Will Be Modified». Youngstown Vindicator (engelsk). 8. august 1984. Besøkt 11. mars 2019. 
  27. ^ King, Steve. «Brown out». ClevelandBrowns.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Arkivert fra originalen 22. august 2008. Besøkt 12. mars 2019. 
  28. ^ Keim, Bob (10. august 2009). «Scrimmage shows Cleveland Browns' offense still needs work». Cleveland.com (engelsk). Besøkt 12. mars 2019. 
  29. ^ Grossi, Tony (26. juli 2009). «Cleveland Browns might wear brown pants for all road games during 2009 NFL season» (engelsk). Cleveland.com. Arkivert fra originalen 23. juni 2012. Besøkt 12. mars 2019. 
  30. ^ Turner, Jamie (11. august 2009). «Cleveland Browns' scrimmage answers some Brady Quinn concerns; WR Leggett impresses». The Plain Dealer (engelsk). Besøkt 12. mars 2019. 
  31. ^ Leahy, Sean (17. august 2010). «Eric Mangini: Cleveland Browns will abandon the brown-pants look». USA Today (engelsk). Besøkt 12. mars 2019. 
  32. ^ Florjancic, Matt (16. juni 2011). «Ask Matt». ClevelandBrowns.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Arkivert fra originalen 19. juni 2011. Besøkt 12. mars 2019. 
  33. ^ Morona, Joey (4. oktober 2013). «Browns unveil all-brown uniforms vs. Bills: What do you think? | cleveland.com». The Plain Dealer (engelsk). Besøkt 12. mars 2019. 
  34. ^ Shook, Nick (14. april 2015). «Cleveland Browns unveil new uniforms». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 12. mars 2019. 
  35. ^ «The 6 significant changes to the Browns uniforms». ClevelandBrowns.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. 15. april 2015. Besøkt 6. september 2019. 
  36. ^ Gribble, Andrew (4. september 2019). «From Color Rush to Primary Colors, Browns to regularly wear popular uniforms in 2019». ClevelandBrowns.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 6. september 2019. 
  37. ^ Gribble, Andrew (15. april 2020). «Browns pay homage to past, look ahead to future with new uniforms». ClevelandBrowns.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 17. april 2020. 
  38. ^ Shook, Nick (15. april 2020). «Browns reveal new uniforms with nod to older style». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 17. april 2020. 
  39. ^ Baca, Michael (18. juli 2023). «Cleveland Browns reveal new white alternate helmet». NFL.com (engelsk). Besøkt 20. juli 2023. 
  40. ^ Poisal, Anthony (18. juli 2023). «Browns unveil white alternate throwback helmets». ClevelandBrowns.com (engelsk). Besøkt 20. juli 2023. 
  41. ^ «Steelers To Take On Browns For First Place In The AFC North». Kdka.com (engelsk). 14. oktober 2010. Arkivert fra originalen 30. november 2007. Besøkt 12. mars 2019. 
  42. ^ «Baltimore Ravens Team Encyclopedia» (engelsk). Pro-Football-Reference.com. Besøkt 12. mars 2019. 
  43. ^ Shuck, Barry (19. november 2021). «Origins of the "Great Lakes Classic" between the Browns and Lions». Dawgs By Nature (engelsk). Besøkt 3. juni 2022. 
  44. ^ Buttar, Simmi. «Browns and Lions stood tall in 1950s». The Paducah Sun (engelsk). Besøkt 3. juni 2022. 
  45. ^ Payton, Mike (18. november 2021). «The history of Detroit Lions vs. Cleveland Browns». Pride Of Detroit (engelsk). SB Nation. Besøkt 3. juni 2022. 
  46. ^ «A look at the NFL in the fabulous 1950s». USA Today (engelsk). 11. oktober 2019. Besøkt 3. juni 2022. 
  47. ^ Schudel, Jeff (22. november 2009). «Great Lakes Classic has lacked luster since its beginning» (engelsk). The Morning Journal. Arkivert fra originalen 3. september 2015. Besøkt 12. mars 2019. 
  48. ^ Thomas, G. Scott. «Cleveland No. 1 in NFL fan loyalty» (engelsk). Msnbc.msn.com. Arkivert fra originalen 11. februar 2009. Besøkt 12. mars 2019. 
  49. ^ «NFL Fan Support Rankings» (engelsk). Bizjournals.com. Arkivert fra originalen 29. februar 2008. Besøkt 12. mars 2019. 
  50. ^ a b Newmeister, Larry (16. februar 2006). «Judge finds nobody beats out Cleveland for 'Dawg Pound'». Usatoday.com (engelsk). Gannett Company. Besøkt 12. mars 2019. 
  51. ^ King, Steve. «Cleveland Browns | Rookies get a history lesson» (engelsk). Clevelandbrowns.com. Arkivert fra originalen 6. desember 2008. Besøkt 12. mars 2019. 
  52. ^ «Cleveland Browns Logos». Sportslogos.net (engelsk). Besøkt 12. mars 2019. 
  53. ^ «Browns Backers Worldwide». ClevelandBrowns.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 12. mars 2019. 
  54. ^ Deneen, Mike (11. januar 2006). «Lakewood Native Takes Browns Backers to South Pole». The Lakewood Observer (engelsk). Besøkt 12. mars 2019. 
  55. ^ «Cleveland Browns». Clevelandbrowns.com. Arkivert fra originalen 6. desember 2008. Besøkt 12. mars 2019. 
  56. ^ «Hall of Famers by Franchise». Pro Football Hall of Fame (engelsk). Besøkt 12. mars 2019. 
  57. ^ «Browns Legends». ClevelandBrowns.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 12. mars 2019. 
  58. ^ Davis, Nate (26. august 2010). «Sixteen inaugural members of Cleveland Browns Ring of Honor unveiled». USA Today (engelsk). Besøkt 12. mars 2019. 
  59. ^ Shaw, Courtney (14. oktober 2018). «Joe Thomas snap streak added to Ring of Honor» (engelsk). News 5 Cleveland.com. Besøkt 12. mars 2019. 
  60. ^ Gribble, Andrew (31. juli 2019). «Browns to induct LB Clay Matthews into Ring of Honor». ClevelandBrowns.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 18. desember 2019. 
  61. ^ Williams, Charean (31. juli 2019). «Browns to induct Clay Matthews into their Ring of Honor». Pro Football Talk (engelsk). Besøkt 10. august 2019. 
  62. ^ «Browns Ring of Honor». ClevelandBrowns.com (engelsk). Besøkt 13. april 2020. 
  63. ^ McManamon, Pat (20. september 2018). «Cleveland Browns sideline reporter suspended eight games». ESPN.com (engelsk). Besøkt 12. mars 2019. 
  64. ^ Thomas, George M. (27. april 2022). «Cleveland Browns announce Nathan Zegura to join radio broadcast booth». Akron Beacon Journal (engelsk). Besøkt 28. april 2022. 
  65. ^ «Radio Affiliates». ClevelandBrowns.com (engelsk). Besøkt 10. september 2023. 
  66. ^ «Joe Thomas to call Browns preseason games alongside veteran broadcaster Tom McCarthy». News5Cleveland.com (engelsk). 27. juli 2021. Besøkt 3. august 2021. 
  67. ^ Patsko, Scott (21. april 2017). «Browns returning to SportsTime Ohio in 2017, according to report». cleveland.com (engelsk). Besøkt 12. mars 2019. 
  68. ^ Shaw, Courtney (8. juni 2022). «Browns announce preseason television broadcast team». WEWS (engelsk). Besøkt 27. juli 2022. 
  69. ^ «Browns win two Emmy Awards». ClevelandBrowns.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. 27. september 2005. Arkivert fra originalen 22. februar 2014. Besøkt 12. mars 2019. 
  70. ^ https://news.yahoo.com/blogs/fall-tv/woof--woof--arsenio-hall-explains-the-origins-of-his-late-night-barks-174129559.html. 
  71. ^ «Hot in Cleveland - Season 3, Episode 6: How Did You Guys Meet, Anyway?» (engelsk). TV.com. 26. august 2015. Arkivert fra originalen 1. oktober 2015. Besøkt 12. mars 2019. 
  72. ^ «Betty White Congratulates The Giants on their Superbow XLVI Win!». youtube.com (engelsk). Besøkt 12. mars 2019. 
  73. ^ «Hot in Cleveland: Cleveland Browns Shout Out». youtube.com (engelsk). Besøkt 12. mars 2019. 
  74. ^ «The Fortune Cookie (1966) - Overview» (engelsk). Turner Classic Movies. 26. august 2015. Besøkt 12. mars 2019. 
  75. ^ Ebert, Roger (8. oktober 2008). «The Express Movie Review & Film Summary (2008)» (engelsk). RogerEbert.com. Besøkt 12. mars 2019. 

Videre litteratur rediger

  • Brown, Paul; Clary, Jack (1979). PB, the Paul Brown Story. New York: Atheneum. 
  • Henkel, Frank M. (2005). Cleveland Browns History. Arcadia Publishing. ISBN 978-0-7385-3428-2. 
  • Knight, Jonathan (2006). Sundays in the Pound: The Heroics and Heartbreak of the 1985–89 Cleveland Browns. Kent, OH: The Kent State University Press. ISBN 978-0-87338-866-5. LCCN 2005037574. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Cleveland_Browns&oldid=24267198»