Tight end

Tight end (TE) er en posisjon i amerikansk fotball, arenafotball, og tidligere i canadisk fotball. Tight enden er ofte en hybridposisjon med noen av de samme trekkene og ansvarene som en offensive lineman og en wide receiver. I likhet med offensive linemen stiller de seg vanligvis opp på offensive linen, og er store nok til å være effektive blokkerere. På den andre siden, og ulikt offensive linemen, er de berettigede receivere med nok talent til at forsvaret må fokusere på dem når de løper pasningsruter.

Tight end for Atlanta Falcons Kyle Pitts tar imot en pasning under en kamp mot Washington Football Team
Eksempel på en tight ends posisjon i en angrepsformasjon

Som et resultat av posisjonens natur er tight endens rolle i et vilkårlig angrep avhengig av hovedtrenerens taktiske preferanser og filosofi, samt lagdynamikken. I noen systemer fungerer tight enden mer som en sjette offensive lineman, som sjelden prøver å ta imot pasninger. Andre systemer bruker tight enden i hovedsak som en receiver, og drar ofte nytte av tight endens størrelse for å vinne dueller i forsvarets secondary. Mange trener har ofte en tight end som spesialiserer seg i å blokkere under løp, og en annen med mer øvelse på å ta i mot pasninger.

Angrepsformasjoner kan ha mellom null og tre tight ends på banen samtidig.

BakgrunnRediger

 
Selv sammenlignet med dagens standard er den 198 cm høye og 120 kg tunge Rob Gronkowski en stor tight end

Ettersom idretten beveget seg bort fra at startere spilte på begge sider til dedikerte grupper for angrep og forsvar, begynte spillere som ikke passet inn i de tradisjonelle posisjonene å fylle egne nisjeroller. De som var særs flinke til å ta imot pasninger og blokkere, men dårligere på forsvar, var ikke lenger et problem; istedenfor ble det utviklet en posisjon som dro nytte av spillerens styrker. Mange var for store til å være receivere, men for små til å være offensive linemen. Innovative trenere som Cleveland Browns' Paul Brown så potensiale i å ha noen større receivere stilt opp på innsiden, og utviklet blokkeringsteknikker og pasningssystemer som utnyttet de unike trekkene for tight ends.

Tight ends ble brukt mer som receiver på 1960-tallet, med stjerner som Mike Ditka, Jackie Smith og John Mackey. Frem til da hadde de fleste lagene brukt blokkerende tight ends som en sjette offensive lineman, og sjeldent som receivere.[1] I tillegg til solid blokkering var Ditka pålitelig når det kom til å ta imot pasninger, og hadde en evne for å løpe selv etter mottakelser. Over hans 12 år tok han imot 427 pasninger for over 5 800 yards og 43 touchdowns.[1] Mackey hadde hastighet, og han løp over 50 yards etter mottakelse på seks av hans ni touchdownpasninger i en sesong.[2] Smith var smidig og hadde en sjelden evne til å ta imot lange pasninger, med i snitt 16,5 yards per mottakelse i løpet av hans karriere. Dette er høyere enn alle tight ends i Pro Football Hall of Fame, og også høyere enn en god del av wide receivere i æresgalleriet.

I 1980 debuterte tight end Kellen Winslow ruter som minnet mer om en wide receiver under Air Coryell-angrepet. Før Winslow stilte tight ends seg vanligvis opp ved siden av en offensive tackle, og løp korte eller medium drag routes.[3] Winslow ble satt i motion for å unngå at han ble stanset på linjen, stilte seg opp bredt, eller i sloten mot en mindre cornerback.[4] Tidligere assistenttrener for Chargers Al Saunders sa at Winslow var «a wide receiver in an offensive lineman's body.»[3] På den tiden dekket forsvarene Winslow enten med en strong safety eller en linebacker, ettersom at zone defense var mindre populært.[5] Strong safeties på den tiden var mer brukt for å forsvare mot løp enn å dekke opp under pasningsspill. Bruk av en annen defender for å hjelpe strong safetyen åpnet opp andre hull.[6] Winslow stilte seg opp på forskjellige måter i forskjellige formasjoner, fra en three point stance for blokkering til en two point stance for receivere, eller var i motion som en flanker eller offensive back.[7] Hovedtrener Jon Gruden refererte til slike tight ends som «jokers», og utpekte Winslow som den første av sin type i NFL.[7][8] Patriots' hovedtrener Bill Belichick påpekte at de tight endene som kunne ta imot pasninger og ble best betalt var «all direct descendants of Kellen Winslow», og at det var færre tight ends nå som kunne blokkere på linjen.[7]

På 90-tallet endre Shannon Sharpe hvordan lag brukte tight ends gjennom sitt talent for å løpe ruter. Han ble ofte dekket opp dobbelt som receiver, og ble den første tight enden i NFLs historie til å nå 10 000 mottatte yards. Tony Gonzalez og Antonio Gates, som begge spilte basketball i college, flyttet posisjonen lenger mot wide receivere med hastighet.[9] Rob Gronkowski brukte sine 198 cm til å sette sesongrekorder for tight ends i 2011 med 17 touchdowns—bedre enn Gates' og Vernon Davis' rekord på 13—og 1 327 mottatte yards, som slo Winslows rekord på 1 290.[10] Samme sesong slo også Jimmy Graham Winslows rekord med 1 310 yards.[11] Seks av NFLs 15 spillere med flest mottakelser det året var tight ends, mer enn noen annen sesong i NFLs historie. I tidligere sesonger hadde tight ends utgjort maks to av de topp femten.[12]

I Arena Football League fungerer tight ends som en tredje offensive lineman (sammen med centeren og guarden). Selv om de er en berettiget receiver er det sjelden de går ut for pasninger, og i situasjoner hvor dae tar imot pasninger er det vanligvis kun for screen passes.

I canadisk fotball blir tight ends stort set ikke lenger brukt på profesjonelt nivå i CFL, men er fremdeles i bruk på collegenivået i U Sports. Tony Gabriel er et eksempel på en vellykket tidligere tight end i canadisk fotball. På collegenivået brukes tight ends fremdeles til tider; Antony Auclair, en tidligere tight end for Laval Rouge et Or, var en kandidat for å bli plukket opp i CFLs draft i 2017, eller for å få en tryout i NFL.[13] Han endte opp med å bli draftet av CFLs Saskatchewan Roughriders i 2017, men valgte heller å signere med NFLs Tampa Bay Buccaneers som en udraftet free agent samme år.

RollerRediger

 
En 200 cm høy og 120 kg tung Jimmy Graham, her for New Orleans Saints, demonstrerer de atletiske evnene tight ends må ha når de tar imot pasninger

ReceivereRediger

Noen plays drar nytte av at tight ends er berettigede receivere (de har med andre ord lov å ta imot fremoverpasninger). Tight ends er ikke alltid dekket opp av forsvaret, noe som sjeldent skjer med vanlige receivere. Tight enden blir da sett på som et ekstra alternativ for quarterbacken dersom wide receiverne er dekket opp. Tight enden er vanligvis kjappere enn linebackerne som dekker ham, og sterkere enn cornerbackene og safetiene som forsøker å takle ham. Tight ends blir derimot vanligvis valgt ut for sin hastighet og evne til å ta imot pasninger, snarere enn deres evne for blokkering. Størrelse påvirker ikke i stor grad en spillers evne til å ta imot pasninger. Tight ends kan stå på begge sider av scrimmagelinjen.

På den ekstreme siden av spekteret er 'hybrid' tight ends, som blir draftet i hovedsak for deres evne til å ta imot pasninger. Disse spillerne er ofte imponerende atletisk, med hastighet sammenlignbar til wide receivere kombinert med en imponerende størrelse og styrke mer vanlig med tradisjonelle tight ends. Angrepssystemer prøver ofte å dra nytte av slike spillere ved å plassere ham borte fra scrimmagelinjen, og ser i hovedsak på ham som en ekstra receiver. I enkelte sett med to tight ends kan en av dem sendes ut i motion, eller sendt til sloten med en audible.

BlokkeringRediger

I National Football League (NFL) er tight enden større og treigere enn en wide receiver, og de kan derfor blokkere effektivt.[14] Sammen med fullbacken er det tight endens jobb å åpne et hull som en tailback kan løpe gjennom. Tight ends kan også brukes sammen med offensive linemen for å beskytte quarterbacken under pasningsspill. Tight ends plasseres ofte også i fullbackens posisjon, da som en "H-back", hvor de står ved siden av tacklen men et lite stykke bak scrimmagelinjen. Noen spesielle plays kan bruke tre eller fire tight ends, hvor en eller to er i H-back-posisjonen og med færre wide receivere for å gjøre formasjonen lovlig. Noen lag bruker tight ends kun til å blokkere, men i slike situasjoner brukes gjerne heller en offensive lineman som har meldt fra til dommeren at han er en berettiget receiver; dette gjør ham "Tackle Eligible".

Siden introduksjonen av west coast offense bruker de fleste angrep tight ends mer som receivere enn blokkerere. Tradisjonelt var tight ends blokkerere som kunne ta imot pasninger; nå er derimot tight ends heller større og litt treigere receivere som også kan blokkere mer effektivt enn de fleste wide receivere. Gjennomsnittshøyden for en tight end er rundt 193 cm, og de kan veie over 115 kg.[15] Opphavet for systemer med to tight ends er ukjent. Detroit Lions[16] og Washington Commanders[17] har blitt pekt til som de første lagene som brukte to tight ends i sitt hovedsystem.

LøpRediger

Ettersom at fullbacks har blitt mindre populært har en sjelden gang tight ends blitt brukt på løp, enten oppstilt i backfieldet eller som et reverse-play option i sloten.

Fysiske trekkRediger

Tight ends er i snitt blant de høyeste spillerne på et lag,[18] og kan sammenlignes med linemens høyde. De er vanligvis også generelt større og i snitt blant de tyngre spillerne på laget, kun bak defensive og offensive linemen og noen linebackere.[18] Som et resultat er tight ends nesten alltid treigere enn wide receiver og running backs, med få unntak. Et eksempel på en tight end som hadde høy hastighet, men ikke var særlig flink til å blokkere, er Vernon Davis, som løp 40 yard på 4,38 sekunder.[19]

TrøyenummerRediger

Enkelte posisjoner har vanligvis et begrenset antall tilgjengelig uniformnumre. Reglene på high school-nivå blir satt av National Federation of State High School Associations; tight ends kan bruke alle numre utenom 50–79.[20] NCAA «strongly recommends»[21] ends bruker 80–99, men dette er ikke påkrevd. I NFL må tight ends bruke numre mellom 1 og 49 eller 80 og 89 (numre som andre receivere også ofte bruker).[22] Det var først i 2015 at tight ends fikk lov til å bruke numre mellom 40 og 49, noe som har resultert i at de fleste tight ends bruker numre mellom 80 og 89.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b «Mike Ditka». ProFootballHoF.com (engelsk). Besøkt 19. oktober 2020. 
  2. ^ «John Mackeynettside=ProFootballHoF.com» (engelsk). Besøkt 19. oktober 2020. 
  3. ^ a b Jaworski, Ron (2010). The Games That Changed the Game: The Evolution of the NFL in Seven Sundays. Random House. s. 92. ISBN 978-0-345-51795-1. 
  4. ^ Jaworski 2010, s. 81.
  5. ^ Jaworski 2010, s. 93
  6. ^ Jaworski 2010, s. 93–94
  7. ^ a b c Jaworski 2010, s. 112
  8. ^ George, Thomas (29. september 2002). «The Indispensable Tight End Is Making His Presence Felt». The New York Times (engelsk). Besøkt 19. oktober 2020. 
  9. ^ Battista, Judy (17. januar 2012). «New Breed of Tight End Is Unchecked So Far». The New York Times (engelsk). s. B9. Besøkt 19. oktober 2020. 
  10. ^ Ridenour, Marla (16. januar 2012). «Playoffs showcase Browns' lack of big-play tight end». Akron Beacon Journal (engelsk). Arkivert fra originalen 20. januar 2012. Besøkt 19. oktober 2020. 
  11. ^ Florio, Mike (1. januar 2012). «Graham, Gronkowski go back and forth with tight end yardage mark». Pro Football Talk (engelsk). NBC Sports. Besøkt 19. oktober 2020. 
  12. ^ Darlington, Jeff (2. februar 2012). «Ever-evolving tight end position truly changing the game». NFL.com (engelsk). Besøkt 19. oktober 2020. 
  13. ^ Ferguson, Marshall (3. april 2017). «Mock 2.0: Ankou, Senior jump up the charts». CFL.ca (engelsk). Besøkt 19. oktober 2020. 
  14. ^ Lawrence, Mark. «Football 101: Tight Ends and Quarterbacks». Football.CalSci.com (engelsk). Besøkt 19. oktober 2020. 
  15. ^ Blender, Cole. «Average NFL Height and Weight by Position» (PDF) (engelsk). Idaho University. Arkivert fra originalen (PDF) 26. januar 2021. Besøkt 20. juli 2022. 
  16. ^ Demasio, Nunyo (20. september 2006). «Double trouble: Cowboys' Parcells jumping on two-tight-end trend» (engelsk). Arkivert fra originalen 22. september 2006. Besøkt 19. oktober 2020. 
  17. ^ Tanier, Mike (20. oktober 2006). «Too Deep Zone: Running with Multiple Tight Ends» (engelsk). Besøkt 19. oktober 2020. 
  18. ^ a b Kraemer, William; Torine, Jon; Silvestre, Ricardo; French, Duncan; Ratamess, Nicholas; Spiering, Barry; Hatfield, Disa; Vingren, Jakob; Volek, Jeff (2005). «Body Size and Composition of National Football League Players» (PDF). Journal of Strength and Conditioning Research. 19 (3): 485–9. PMID 16095394. doi:10.1519/18175.1. Arkivert fra originalen (PDF) 16. mars 2013. 
  19. ^ Colston, Chris (7. april 2006). «Davis latest to break TE mold». USA Today (engelsk). Besøkt 19. oktober 2020. 
  20. ^ «2017 NHFS Football Rules» (PDF) (engelsk). NFHS. Besøkt 19. oktober 2020. 
  21. ^ «Football: 2016 and 2017 Rules and Interpretations» (PDF) (engelsk). NCAA. Arkivert fra originalen (PDF) 9. september 2016. Besøkt 19. oktober 2020. 
  22. ^ «2018 NFL Rules» (PDF). NFL Operations (engelsk). Besøkt 19. oktober 2020. 

Videre informasjonRediger

  • Aaseng, Nathan (1981). Football's Toughest Tight Ends. Lerner Publications Company. ISBN 9780822510703. 
Posisjoner i amerikansk og canadisk fotball
Angrep (spesialisering) Forsvar Special teams
Linemen Guard, Tackle, Center Linemen Nose guard, Tackle, End, Edge rusher Kickere Placekicker, Punter, Kickoff specialist
Quarterback (Dual-threat, Game manager, System) Linebacker Snapping Long snapper, Holder
Running backs Halfback/Tailback (Triple-threat, Change of pace), Fullback, H-back, Wingback Backs Cornerback, Safety, Nickelback, Dimeback Returning Punt returner, Kick returner, Jammer
Receivere Wide receiver (Berettiget), Tight end, Slotback, End Takling Gunner, Upback
Formasjoner (Liste)NomenklaturStrategi