Cornerback

En cornerback (CB) er et medlem av forsvarets backfield eller secondaryet i gridiron fotball.[1] Cornerbacks dekker vanligvis opp mottakere, men kan også blitze og forsvare mot løp som sweeps og reverses. De skaper turnovers gjennom harde taklinger, interceptions og avledning av fremoverpasninger.

Cornerbacks overfor sine tildelte receivere i et standard 3–4 forsvar

Andre medlemmer av forsvarets backfield inkluderer strong- og free safeties.

Cornerbacks må ha høy hastighet, smidighet, styrke, og evnen til å ta krappe svinger. En cornerback må kunne lese quarterbacken, bevege seg baklengs, dekke opp enten spillere eller kontrollere soner, forstyrre pasningsruter, unngå blokkeringer, og takle. Cornerbacks er blant de kjappeste spillerne på banen, og brukes derfor også ofte som return specialists på punts og avspark.

OversiktRediger

Cornerbackens hovedoppgave er å forsvare mot angrepets pasninger. Reglene i amerikansk fotball på profesjonelt og collegenivå setter ikke krav til forsvarets startposisjon eller bevegelser[2][3] Der er ingen straffer for ulovlige formasjoner. Cornerbacks kan være hvor som helst på forsvarets side av scrimmagelinjen når et play begynner, og det er trenerstallen eller kapteinen som avgjør formasjoner og strategier på banen. Eksempler på aktive cornerbacks i NFL inkluderer Bradley Roby, Jalen Ramsey, Marlon Humphrey og Jeff Okudah.

 
En cornerback for Trinity College hopper opp for en interception

De fleste forsvarsformasjoner i det moderne National Football League bruker fire defensive backs (to safeties og to corners); forsvar i Canadian Football League bruker vanligvis fem defensive backs (en safety, to defensive halfbacks og to corners). En cornerbacks ansvar varierer avhengig av hvordan forsvaret fordeler dekking til secondaryen. For å forsvare løp kan cornere bli bedt om å delta i et blitz. Under pasningsspill blir cornerbacks vanligvis tildelt en sone eller spiller de skal dekke opp.

De mest effektive cornerbackene blir ofte referert til som "lockdown corners". Disse dekker opp angrepets mottakere så effektivt at quarterbacken ikke har mulighet til å kaste ballen til dem.

SoneRediger

I soneforsvar dekker cornerbacken et spesifikt område på banen. Flere systemer og variasjoner ble introdusert for å gi defensive coordinators flere muligheter mot angrepssystemer.

Når et lag bruker zone coverage er det enkelte områder på banen som må dekkes mot spesifikke pasningsspill. Dette inkluderer flats (å forsvare mot screen pass og hitchruter), mid range zones (for å forsvare mot "stop n go", quick post, fade, hook, curl og "sideline" eller "out" ruter), og dype soner (forsvare mot post/deep post, chair, streak, "fly", "go", bomb eller Hail Mary-ruter). Dette er grunnleggende beskrivelser for soner og ruter, som varierer fra system til system, liga til liga og lag til lag.

Mer kompliserte typer dekning kan involvere "quarterback spies" og "containment", samt forskjellige endringer på banen som medfører bevegelser og rotasjoner; sistnevnte blir vanligvis startet av secondaryens kaptein (vanligvis en free safety) mens quarterbacken forbereder et play. Kapteinen prøver da å lese oppstillingen for angrepets "skill players" (backs og receivere) for å forutse og kontre angrepets play. Han baserer avgjørelsen på tidligere erfaring, forberedelse for kampen, og en god forståelse av lagkameratenes styrker, evner og tendenser. Disse endringen kan variere fra play til play basert på bytter eller endring i vær eller underlaget. Defensive coordinators kan for eksempel foretrekke mindre aggressive containment zone coverage når det er vått eller glatt på banen for å unngå problemer hvor en forsvarer kan ta feil vinkel mot en som løper med ballen, og ikke kan endre retning på grunn av dårlig fotfeste.

Cover 1Rediger

Cover 1 er en aggressiv formasjon som brukes mot angrep som prøver å vinne et fåtall yards. I Cover 1 er det én forsvarer—vanligvis en safety—som spiller deep zone og sørger for beskyttelse over midten, som gjør det mulig for den andre safetien å angripe scrimmagelinjen eller trekke tilbake for å dekke. Cornerenes hovedansvar er da å følge receiveren. Defensive coordinators velger vanligvis Cover 1 formasjoner kun når cornerbackene er gode i man-to-man dekning.

Cover 2Rediger

Cover 2, som bruker fire defensive backs i en "two-deep zone", er populær blant defensive coordinators i NFL fordi den bruker to safeties for å forsvare dype ruter istedenfor en. Saftiene stiller seg opp på eller nær sine midtsonemerker mellom 11 og 15 yards fra scrimmagelinjen, mens cornerbackene stiller seg opp fem yards fra wide receiverne nærmest hver sidelinje. Ettersom at safetiene kan følge med på hvordan playet utvikler seg foran dem kan cornere spille mer aggresivt.

I Cover 2 er cornerbacken vanligvis ansvarlig for "containment", som betyr at han skal hindre berettigede mottakere eller spillere som løper med ballen i å springe mellom ham og sidelinjen. Han styrer mottakerne mot midten av banen og kan fysisk stanse dem innen fem yards av scrimmagelinjen for å ødelegge for rutene deres. Om han ser at angrepet ikke forsøker et løp eller pasning inn i flat faller han tilbake for å forsvare secondaryen. Dette blir vanligvis refert til som "catch-and-run"-teknikken. Vanligvis spiler cornerbackene hverandres soneansvar. I noen tilfeller kan de spille en "man-up"-stil med bump and run coverage, skreddersydd for å hindre korte pasninger hvor receiveren blir tvunget til den nærmeste sidelinjen, det motsatte av "containment"-stilen for Cover 2.

Cover 3Rediger

I et Cover 3 er de to cornerene og en free safety bedt om å forsvare en tredel hver dypt på banen, hvor cornerne forsvarer på utsiden og safetyen forsvarer i midten. Dette gjør det mulig for strong safetyen å fokusere på en rekke oppgaver avhengig av hva han ser i angrepet og hvilket play på forsvar som blir valgt. Disse oppgavene kan inkludere single eller zone coverage, quarterback spy, gi ekstra støtte mot løp i situasjoner hvor angrepet kun trenger et par yards, eller å blitze gjennom en åpning eller fra enden.

Cover 4Rediger

I Cover 4 har hver defensive back ansvar for hans dype fjerdedel på banen, mens andre forsvarsspillere er ansvarlige for å dekke området under. Cover 4 blir noen ganger referert til som "prevent defense".

Variasjoner av denne typen dekning eksisterer for å kontre de forskjellige angrepsstilene et forsvar kan møte en gitt uke. For eksempel bruker en variant av Cover 2 weak-side corneren (vanligvis høyre cornerback mot en høyrehendt quarterback) for å dekke halve banen slik at safetyen er fri; idéen er at safetyen da kan kontrollere andre deler av banen, blitze eller annet. Cornerbacken på den sterke siden (venstre cornerback) kan gå inn i en rekke forskjellige roller, inkludert "loose man", "man-under" eller "man-up". Selv om dette er former for single coverage er hans ansvar vnaligvis begrenset til å stanse eller styre mottakeren nær scrimmagelinjen før han trekker seg tilbake til "void"et. Dette trekantede området på banen er inkludert i grunnlegende 2 Deep Zone coverage.

"Jamme" mottakerenRediger

 
Green Bay Packers' cornerback Charles Woodson (21) dekker San Francisco 49ers wide receiver Randy Moss (84)

Når en cornerback forsøker å jamme eller lede en mottaker prøver han å hindre ham i løpe ruten sin fra scrimmagelinjen. Mange ruter er presist koordinert mellom quarterbacken og mottakeren, til den grad at quarterbacken kan kaste ballen uten å se fordi han vet nøyaktig hvor mottakeren skal være etter en gitt tid. Jamming ødelegger timingen mellom de to, som gir forsvaret ekstra tid til å få en sack på quarterbacken (noen ganger referert til som en "coverage sack") eller tvinge frem en dårlig pasning som ikke treffer målet. I tillegg gir en god jam en linebacker eller safety sjansen til å trekke seg tilbake i coverage dersom de har forutsett et løp. Med andre ord kan corneren gi dem en sjanse til å komme seg etter et feilsteg hvor han forutså et løp, men angrepet gikk for et pasningsspill.

For en vellykket jamming må cornerbacken bruke beina spredd, før de kaster armene fremover inn i brystet på mottakeren, for å dytte mottakeren av beina. Jamming er kun tillatt innen fem yards av scrimmagelinjen.

Dersom jammingen ikke er mislykket har cornerbacken vanligvis et dårlig startpunkt for å forsvare mot middels eller lange pasninger. Når dette skjer har safetiene og linebackerene vanligvis ikke tid til å nå tilbake til sine soner, især i situasjoner hvor de forutså et løp, men angrepet gikk for en pasning. Mottakere som er gode til å unngå jamming og kan strekke ut forsvaret har større sjanser for å få til store plays for angrepet. Det er derfor ekstremt viktig at en corner klarer å jamme eller lede mottakere bort fra rutene sine lenge nok til at safetier og linebackere kan finne posisjonene sine.

Single/man-to-man coverageRediger

I single eller man-to-man coverage er cornerbacken ansvarlig for en enkelt mottaker. Når playet begynner kan corneren enten prøve å jamme mottakeren på linjen, spille et skritt eller to av ham, eller gi ham et par yards og spille med en "cushion". Cushions kan variere fra en yard eller to til førti i en "prevent defense"-situasjon. Cushion defineres som hvor langt forsvareren spiller fra angrepsspilleren han skal dekke. Når han stiller seg opp foran mottakeren for å jamme ham, eller spiller et par skritt fra, er det viktig at corneren holder kroppen sin foran mottakerens. Den enkleste måten for en corner å være i posisjon er å stille seg opp like innenfor mottakeren og holde øynene på knærne og hoftene hans. Dersom en corner mister fokus kan mottakeren enkelt løpe rett forbi ham, og corneren blir da avhengig av cushioning. Generelt sett er cushions mindre i single coverage og større i zone coverage.

Single coverage i red zonen—området mellom 20-yard linjen og mållinjen—er vanligvis utformet for å hindre mottakere i trekke seg inn mot midten av banen. Slike ruter er vanskelige å stoppe i red zonen da området vanligvis er ekstra travelt. Selv om det er mot reglene kan forsvarere bli kollidert med av mottakere eller lagkamerater; dette er ikke tillatt, men med det høye antallet spillere i et relativt lite område er det vanskelig å håndheve regelen. For å unngå dette velger cornere ofte enten å: "bytte" oppgaver, hvor han i forkant kommer til enighet med en annen forsvarer om å bytte ansvarsfelt dersom mottakerne krysser når playet begynner, eller en corner kan stille seg opp ekstra nære en mottaker på scrimmagelinjen for å lede ham eller jamme ham mot sidelinjen, uten å bryte reglene. Dette refereres ofte til som "man under"-teknikken.

Single, eller man-to-man, coverage har relativt få teknikker. De forskjellige variantene er generelt sett utformet for å ligne mest mulig på hverandre for å unngå at angrepet kan lese forsvaret. Selv om terminologien for single coverage kan variere har et par generiske uttrykk blitt inkludert for å bygge en grunnleggende forståelse for cornerbackers filosofi, og hvordan han passer inn i forsvaret.

Loose manRediger

I loose man spiller cornerbackene av mottakeren med en cushion på fem til ti yards. Han berører vanligvis ikke mottakeren og prøver å følge med på angrepet for å kunne bevege seg i retningen mottakeren velger. Med loose man coverage har cornerbacken vanligvis lite eller ingen hjelp fra safetien med å dekke opp mottakeren.

Denne typen forsvar brukes for å hindre dypere pasninger, men gjør det ofte lettere for et angrep å få til korte pasninger. Et loose man forsvar er ute etter å forvirre quarterbacken ved å blitze. Planen er å ødelegge for koordineringen som er nødvendig for korte ruter, som fører til at mottakere mister pasninger eller quarterbacks kaster dårlige baller. Treffsikre quarterbacks som er kjappe til å kaste ballen kan derimot utnytte dette, og sikre 3 til 5 yards gjennom luften per play.

Man upRediger

Man up-teknikken, som er den vanskeligste, gir mottakeren en relativt god start fra scrimmagelinjen da corneren velger å følge ham skritt for skritt hvor enn han beveger seg. Cornerbackens mål her er å plassere seg mellom quarterbacken og mottakeren, uten å vite hvor mottakeren har tenkt å løpe. Når ballen blir snappet ignorerer corneren først quarterbacken, snur seg og løper med mottakeren, og håper at pasningen ikke kommer før han kan reagere. Cornere må også håpe at mottakeren ikke endrer retning når han kaster et blikk mot quarterbacken for å finne ut hvor ballen er. På vått underlag er denne typen coverage ekstremt vanskelig. I tillegg er det vanskelig å stanse perfekte pasninger. Denne typen dekning er vanligvis reservert for de absolutt beste cornerbackene.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

NoterRediger

  1. ^ «A Brief History of the Game». HornetFootball.org (engelsk). Arkivert fra originalen 10. desember 2002. Besøkt 8. november 2020. 
  2. ^ «NFL Rules Digest: Position of Players at Snap». NFL.com (engelsk). Arkivert fra originalen 20. mai 2018. Besøkt 8. november 2020. 
  3. ^ «2009-10 NCAA Football Rules and Interpretations» (PDF). Besøkt 7. januar 2010. [død lenke]

BibliographyRediger

Posisjoner i amerikansk og canadisk fotball
Angrep (spesialisering) Forsvar Special teams
Linemen Guard, Tackle, Center Linemen Tackle, End, Edge rusher Kickere Placekicker, Punter, Kickoff specialist
Quarterback (Dual-threat, Game manager, System) Linebacker Snapping Long snapper, Holder
Running backs Halfback/Tailback (Triple-threat, Change of pace), Fullback, H-back, Wingback Backs Cornerback, Safety, Nickelback, Dimeback Returning Punt returner, Kick returner, Jammer
Receivere Wide receiver (Berettiget), Tight end, Slotback, End Takling Gunner, Upback
Formasjoner (Liste)NomenklaturStrategi