Defensive end (DE) er en forsvarsposisjon i gridiron fotball.

Minnesota Vikings’ Defensive end Everson Griffen (#97 i hvitt) legger press på Chicago Bearsquarterback Jay Cutler (#6 i sort) i Soldier Field

Posisjonen har alltid blitt brukt for spillerne som stiller opp på hver ende av defensive linen,[1] men endringer i formasjoner har over tid ført til store endringer i arbeidsoppgavene for defensive ends.

Historie rediger

 
Defensive end (DE) i et standard 4–3 forsvar
 
Reggie Whites trøye for Philadelphia Eagles utstilt i Pro Football Hall of Fame i Canton i Ohio

I tidlige formasjoner, med seks eller syv menn på linjen, var hovedoppgaven for en defensive end å forhindre et end run rundt hans posisjon, og ellers å tvinge plays inn mot midten av banen.

Etter at de fleste lagene begynte å plassere fem menn på linjen utviklet det seg to typer ends: "crashing" ends, som løp inn i backfieldet for å avbryte plays, og "stand-up" eller "waiting" ends, som minnet mer om den tradisjonelle spillestilen med å hindre løp fra å nå utsiden av defensive linen. Noen lag tok i bruk begge typer ends, avhengig av kampsituasjonen.

Tradisjonet står defensive ends i en "three-point stance", med en fri hånd klar til å dytte en offensive lineman, eller i en two-point stance som en strong safety. Noen defensive ends spiller rollen på grunn av sin størrelse; de sørger for at running backs ikke klarer å finne et hull til å løpe gjennom. Andre ends fokuserer mer på hurtighet og smidighet; disse blir brukt til å legge press på quarterbacken. Slike ends kan time snappet slik at de kan få en god start på et pass rush og sørge for at angrepet ikke klarer å fullføre et play.


Mesteparten av tiden er defensive endens oppgave i et forsvar mot løp å kontrollere utsiden, slik at spilleren som løper ikke kan komme seg ut mot sidelinjene. Dersom de har en outside linebacker ved siden av dem som ikke er i pass coverage, gir dette defensive enden mer frihet til å legge press på quarterbacken. Defensive ends er generelt sett kjappe i forhold til størrelsen, og er ofte både de kjappeste og minste spillere på defensive linen. De må kunne komme seg bort fra blokkerere for å nå ballen. Defensive ends brukes også ofte til å dekke området utenfor scrimmagelinjen, til å takle spillere som løper ballen langt ut på venstre eller høyre siden, og til å forsvare mot screen pasninger. Siden zone blitz forsvar ble introdusert mot slutten av 1990-tallet har defensive ends til tider blitt brukt i pass coverage, hvor de faller tilbake for å dekke opp ruter som ligger nær scrimmagelinjen.

I 3–4 forsvaret blir defensive ends i hovedsak brukt for å stanse løp, og er da større enn gjennomsnittet for spillere i posisjonen. I slike tilfeller blir posisjonen ofte fylt med en mer smidig eller noe mindre enn vanlig defensive tackle. Etter at 3–4 forsvar ble mer populært har verdien for defensive tackles som kan brukes i slike situasjoner økt. De blir brukt for å distrahere en offensive lineman under pass rush slik at outside linebackerene kan sacke quarterbacken. De blokkerer screen pasninger og kan plasseres på utsiden av offensive tacklene for å selv få en sack. I 3–4 forsvaret er en gjennomsnittlig defensive end 6 ft 3 " (191 cm) til 6 ft 8 " (203 cm) høy og veier mellom 285 og 315 pund (129 og 143 kg).

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ Lewis, Jobe (30. august 2018). «How to Play Defensive End in Football». About.com (engelsk). Besøkt 6. november 2020. 
Posisjoner i amerikansk og canadisk fotball
Angrep (spesialisering) Forsvar Special teams
Linemen Guard, Tackle, Center Linemen Nose tackle, Tackle, End, Edge rusher Kickere Placekicker, Punter, Kickoff specialist
Quarterback (Dual-threat, Game manager, System) Linebacker Snapping Long snapper, Holder
Running backs Halfback/Tailback (Triple-threat, Change of pace), Fullback, H-back, Wingback Backs Cornerback, Safety, Nickelback, Dimeback Returning Punt returner, Kick returner, Jammer
Receivere Wide receiver (Berettiget), Tight end, Slotback, End Takling Gunner, Upback
Formasjoner (Liste)NomenklaturStrategi