Tampa Bay Buccaneers

Tampa Bay Buccaneers er et profesjonelt amerikansk fotballag basert i Tampa, Florida. Buccaneers konkurrer i National Football League (NFL) i ligaens National Football Conference (NFC) i NFC South-divisjonen. Laget ble med i NFL i 1976 som et ekspansjonslag sammen med Seattle Seahawks. Laget spilte sin første sesong i American Football Conference (AFC) West som en del av NFLs utvidelsesplan hvor de nye lagene skulle spille mot alle de andre lagene i ligaen i løpet av sine to første år. Etter sesongen byttet laget plass med Seahawks og ble med i NFC Central. Da ligaen ble omorganisert i 2002 ble Buccaneers flyttet til den nye NFC South-divisjonen sammen med tre lag fra NFC West. Klubben er eid av Glazer-familien og spiller hjemmekamper i Raymond James Stadium i Tampa.

Tampa Bay Buccaneers
Tampa Bay Buccaneers i NFL-sesongen 2023
Tampa Bay Buccaneers
Drakter
Maskot	Captain Fear
Lagfarger	Buccaneer rød, pewter, sort, oransje, sort
Laginformasjon
Stiftet	24. april 1974 (50 år)
By	Tampa Florida
Kallenavn	The Bucs
Conference	National Football Conference
Division	NFC South
Ledelse
Eier	Glazer-familien
General manager	Jason Licht
Hovedtrener	Todd Bowles
Laghistorie
Tampa Bay Buccaneers (1976-nå)
Meritter
Super Bowls: (2)
2002 (XXXVII), 2020 (LV)
Conference-titler: (2)
NFC: 2002, 2020
Divisjonstitler: (9)
NFC Central: 1979, 1981, 1999, 2021 NFC South: 2002, 2005, 2007, 2022, 2023
Sluttspill: (14)
NFL: 1979, 1981, 1982, 1997, 1999, 2000, 2001, 2002, 2005, 2007, 2020, 2021, 2022, 2023
Hjemmebane
Tampa Bay Buccaneers' hjemmebane
Stadionnavn	Raymond James Stadium
Bygget	1998
Kapasitet	75 000

Buccaneers har vunnet to Super Bowls og er, sammen med Baltimore Ravens, ett av to lag i NFL som er ubeseiret med flere turer til tittelkampen. De ble sett på som et svakt lag gjennom store deler av lagets to første tiåer med 26 tap på lag i de to første sesongene (inkludert en første sesong uten seiere) og 14 tapende sesonger på rad mellom 1983 og 1996. Til tross for de tidlige problemene var de det første ekspansjonslaget etter sammenslåingen av AFL og NFL til å vinne en divisjonsittel, vinne en sluttspillkamp og spille hjemme i et conference championship; noe de klarte innen sin fjerde sesong i 1979. Laget forbedret seg og vant den første ligatittelen i 2002 da de ble første laget stiftet etter sammenslåingen til å vinne et Super Bowl, men gikk deretter uten en seier i sluttspillet frem til de vant sitt andre Super Bowl i 2020. Buccaneers har den laveste seierprosenten i NFL med .406.

Opphav

Ekspansjonslaget i Tampa Bay ble først tildelt Tom McCloskey fra Philadelphia. Det oppstod snart økonomiske uenigheter mellom McCloskey og NFL, og ligaen endte opp med å finne en erstatning i Hugh Culverhouse, en velstående skatteadvokat fra Jacksonville. Culverhouses avtale om å kjøpe opp Los Angeles Rams fra Dan Reeves ble stanset da Robert Irsay kjøpte opp laget, som han i tur byttet til Carroll Rosenbloom mot Baltimore Colts. Culverhouse gikk til sak mot NFL, som han mente hadde spilt en rolle i å hindre hans oppkjøp av Rams, som igjen førte til at NFL eventuelt gav ham prioritet når NFL skulle utvides senere.

En navnekonkurranse resulterte i lagnavnet "Buccaneers", en referanse til den mytiske piraten fra Florida José Gaspar, som var inspirasjonen for Tampas Gasparilla Pirate Festival. Navnet møtte motstand fra forretningsmenn i St. Petersburg som mente at det satte fokuset på Tampa istedenfor de andre byene i Bay Area, frem til NFLs kommissær Pete Rozelle holdt et møte med dem for å sikre deres støtte. Uniformene og logoen ("Bucco Bruce") ble designet av Lamar Sparkman, tegner for Tampa Tribune, som brukte farger inspirert av de fire store collegelagene i delstaten: oransje fra universitetene i Miami og Florida, og rødt fra Florida State og University of Tampa. De var ett av få lag som brukte hvite hjemmeuniformer, som tvingte motspillere til å bruke mørkere uniformer i det varme vært i Tampa. Lagets første hjem var Tamp Stadium, som ble bygget i 1967 for å tiltrekke seg en NFL-lag og utvidet til en kapasitet på like over 72 500 i 1974.

John McKay, en trener i college football som hadde ledet University of Southern California Trojans til fire nasjonale titler på 60- og 70-tallet, ble utpekt til lagets første hovedtrener tidlige i 1976. Laget byttet snart til seg Steve Spurrier, som hadde vunnet Heisman Trophy ved University of Florida i 1966, som startende quarterback for sin første sesong.

Historie

Utdypende artikkel: Tampa Bay Buccaneers’ historie

Hugh Culverhouse-æraen (1976–1994)

John McKay-årene (1976–1984)

Buccaneers ble plassert i NFLs AFC West i 1976. Året etter ble det flyttet til NFC Central, mens det andre ekspansjonslaget fra 1976 Seattle Seahawks byttet conference og ble flyttet til AFC West. Dette var en del av NFLs plan for utvidelse i 1976, slik at begge lagene fikk spilt mot hverandre to ganger samt møte alle de andre lagene i NFL minst én gang i sine to første sesonger. Istedenfor en tradisjonell terminliste hvor de spilte to kamper mot divisjonsmotstanderne spilte Buccaneers mot hvert lag i sin conference én gang, samt Seahawks.

Tampa Bays første seier kom ikke før i uke 13 i lagets andre sesong, med 26 nederlag på rad (Bucs vant mot Atlanta Falcons 17-3 i en sesongoppkjøringskamp i 1976). Frem til Detroit Lions i 2008 var Bucs det eneste laget som hadde hatt en sesong uten en eneste seier i Super Bowl-æraen. Den første seieren var i en bortekamp mot New Orleans Saints, som førte til at Saints' hovedtrener Hank Stram fikk sparken.

Buccaneers slo Eagles i sitt første sluttspill i 1979 etter tre tapende sesonger på rad.

Bucs forbedret seg kjapt i 1979. Med en 3-0 seier mot San Francisco 49ers i sesongfinalen sikret Bucs sin første tur til sluttspillet, og sikret sin første divisjonstittel etter en tiebreaker mellom Bucs og Bears. I divisjonsrunden av sluttspillet sikret Bucs en overraskende seier mot Philadelphia Eagles, men tapte på hjemmebane mot Los Angeles Rams i NFC Championship Game uken etter.

Bucs sikret divisjonstittelen og nådde sluttspillet for andre gang i 1981, men ble slått ut i divisjonsrunden etter et 38-0 tap mot Dallas Cowboys. 1982-sesongen ble rammet av en spillerstreik som ledet til en betydelig kortere sesong og et lengre sluttspill, hvor Bucs gikk 5-4 i grunnserien før de tapte i første runde av sluttspillet, igjen mot Dallas Cowboys. Dette skulle ende opp med å bli den siste positive sesongen med Culverhouse som eier.

Bucs tapte sine første ni kamper i 1983-sesongen og avsluttet eventuelt 2-14 i det som skulle bli den første av 12 sesonger på rad med minst 10 nederlag - en rekord i NFL. Med Culverhouse som eier var Bucs et av de mest lønnsomme lagene i 1980-årene, i hovedsak fordi han hadde noen av de laveste lønningene i ligaen som hindret dem fra å plukke opp sterke spillere. Tilskuertallene gikk ned, og nådde på et punkt så lave tall at laget gikk gjennom deler av tre hele sesonger uten at en hjemmekamp ble sendt på TV lokalt, og når de ble sendt var det i hovedsak på grunn av besøkende lag med et høyt antall tilhengere i området, som Chicago Bears og Green Bay Packers.

Glazer-familiens æra (1995–nå)

Til tross for at laget var svært lønnsomt på 80-tallet ble det etter at Culverhouse døde i 1994 oppdaget at Culverhouse var nær konkurs til tross for de lave lønningene på laget. Sønnen hans Hugh Coulverhouse Jr., som var en advokat i Miami, saksøkte ikke lenge etter farens medarbeidere (Stephen Story, Jack Donlan og Fred Cone) som hadde bygget opp legatkontoer som skulle brukes til å styre den elder Culverhouses bedrifter (som inkluderte en sum på $350 millioner) etter at konen signerte en kontrakt etter bryllupet. Det ble eventuelt inngått et forlik som gav Culverhouse Jr. kontroll over midlene, og han endte opp med å selge laget for $192 millioner. Eieren av New York Yankees George Steinbrenner og eieren av Baltimore Orioles Peter Angelos uttrykte interesse for å kjøpe opp laget, hvor sistnevnte erklærte at han skulle flytte laget til Baltimore dersom han kjøpte det, ettersom at byen ikke hadde et NFL-lag på den tiden.

Det var derimot eiendomsmogulen Malcolm Glazer som overrasket med et bud på $192 millioner, som på den tid var den høyeste prisen et profesjonelt idrettslag hadde blitt solgt for. Glazer gav sine sønner Bryan, Edward og Joel ansvar for lagets økonomi, og erklærte at han hadde planer om å beholde laget i Tampa, men at det var nødvendig med et nytt stadion. Glazer-familien klarte å overtale folket i Hillsborough County til å stemme for et vedtak om å øke salgsskatten for å dekke utgifter i forbindelse med byggingen av det som skulle bli Raymond James Stadium.

Tony Dungy-årene (1996–2001)

Under Glazers-familien kunne laget igjen bli kompetitivt. Lagets presterte bedre etter at Glazers ansatte Minnesota Vikings' defensive coordinator Tom Dungy som hovedtrener.

Laget hadde fremdeles problemer i Dungys første sesong i 1996, og startet sesongen 1-8. Bucs forbedret seg i andre halvdel av sesongen, og gikk 5-2 i hovedsak takket være et forsvar som ble rangert som #7 i NFL, ledet av Hardy Nickerson. Forsvaret skulle danne grunnlaget for Buccaneers' fremtidige suksess. Deres utgave av Cover 2-forsvaret var så vellykket at det senere ble kjent som Tampa 2. Opplegget har senere blitt tatt i bruk av Chicago Bears, Detroit Lions, Kansas City Chiefs (introdusert av Herman Edwards), og Dungy selv brukte det med Indianapolis Colts.

Bucs fikk sin første positive sesong siden 1982 i 1997, og nådde sluttspillet som et Wild Card-lag med et sammenlagtresultat på 10-6, men tapte mot Green Bay Packers i divisjonsrunden. Lagets siste hjemmekamp i Houlihan's Stadium (tidligere Tampa Stadium) endte med en seier mot Detroit Lions.

1998-sesongen ble lagets første i det nye Raymond James Stadium, men måtte spille de første seks bortekampene (inkludert sesongoppkjøring) på bortebane da stadionet ikke var helt ferdigstilt. Bucs avsluttet sesongen 8-8. Året etter så en betydelig forbedring hvor laget nådde NFC Championships etter et sesongresultat på 11-5 og en seier (14-13) mot Washington i divisjonsrunden, men sluttspillet tok slutt med et tap mot St. Louis Rams som gikk videre til å vinne årets Super Bowl.

Til tross for at laget nådde sluttspillet også i 2000 og 2001 oppnådde de ikke målet, en seier i Super Bowl. Laget gikk inn i sluttspillet som Wild Card-lag på bortebane i begge årene, og begge kampene ble spilt i minusgrader i Philadelphia mot Eagles.

Jon Gruden-æraen (2002–2008)

Jon Gruden ledet Buccaneers til en Super Bowl-seier i 2002.

Dungy fikk sparken etter tapet mot Eagles i sluttspillet i 2001 og ble snart etter ansatt som hovedtrener for Indianapolis Colts, mens Bucs lenge lette etter en erstatning, med flere kandidater. General manager Rich McKay ønsket å plukke opp defensive coordinator for Baltimore Ravens Marvin Lewis, men Glazer-brødrene likte ikke tanken på å ha nok en defensiv hovedtrener, så de la ned veto mot Lewis. Bucs endte eventuelt opp med Jon Gruden, som tidligere hadde vært under kontrakt med Oakland Raiders, men det kostet dem fire draft picks, inkludert picks i første og andre runde i 2002, første runde i 2003 og andre runde i 2004, samt $8 millioner. (Det hele resulterte i at ligaen la ned forbud mot å bytte draft picks mot trenere).

Gruden gjorde store endringer med hovedfokus på angrepet, og byttet ut over halvparten av lagets startere. Samme år ble laget flyttet til den nye NFC South-divisjonen sammen med Atlanta Falcons, Carolina Panthers og New Orleans Saints.

Super Bowl XXXVII-mestere (2002)

Buccaneers' mesterskapsflagg for Super Bowl XXXVII.

Den første sesongen i NFC South ble lagets beste til da. Buccaneers sikret divisjonstittelen med sitt beste sesongresultat noensinne, 12-4, og score flere poeng i to seiere i sluttspillet mot 49ers og Eagles enn de hadde gjort i alle sine tidligere kamper i sluttspillet kombiner. I Super Bowl XXXVII møtte de Grudens forrige lag, Oakland Raiders, hvor de sikret sin første Super Bowl-seier 48-21.

Like etter tittelseieren ble det rapportert at forholdet mellom Gruden og general manager McKay hadde surnet, og forverret seg videre mens Bucs slet på banen i 2003. I desember lot Glazer-familien McKay forlate stillingen sin før slutten av seriespillet, og han gikk videre til Atlanta Falcons hvor han ble tilbudt en jobb som president og general manager. Bucs endte sesongen med et skuffende resultat på 7-9.

Etter en skuffende 2004-sesongen sikret Bucs enda en divisjonsseier i 2005, men ble slått ut av sluttspillet i Wild Card-runden av Washington Redskins, 17-10.

President George W. Bush under et besøk til Bucs' trening.

2006-sesongen var preget av skader, som spilte en stor rolle i en av Bucs' dårligste sesonger i nyere tid, med kun 4 seiere og et forsvar som ble rangert som #17, utenfor topp ti for første gang siden 1996. Laget hadde derimot en del penger å bruke på free agents i offseason, og med flere gode spillere plukket opp både der og i NFL Draft i 2007, presterte Bucs å sikre en divisjonstittel i 2007 med et sammenlagtresultat på 9-7, den andre divisjonstittelen under Gruden. Sluttspillet ble derimot avsluttet tidlig etter et tap mot New York Giants (24-14), som gikk videre til å vinne Super Bowl, i Wild Card-runden.

Sist Buccaneers nådde sluttspillet var etter 2007-sesongen.

Til tross for at Bucs oppnådde det samme sesongresultatet som i 2007, var 9-7 ikke nok til å sikre hverken en divisjonstittel eller en tur til sluttspillet i 2008.

Etter sesongen erstattet Raheem Morris Monte Kiffin som defensive coordinator. En måned senere fikk Jon Gruden sparken, og Morris ble forfremmet til hovedtrener. Bruce Allen ble også sluppet, og erstattet av Mark Dominik.

Begynnelsen på 2009-sesongen var en krise for laget, med syv nederlag på rad. Det var først da nykommer quarterback Josh Freeman ble løftet til starter at laget vant sin første kamp, men avsluttet allikevel 3-13, det dårligste resultatet siden 1991.

Bak Freeman klarte derimot Bucs å klatre til et sesongresultat på 10-6 i 2010, som fremdeles ikke holdt til å nå sluttspillet da Green Bay sikret Wild Card-plassen etter tiebreakers. Det kom så som en overraskelse da Tampa endte 2011-sesongen 4-12. Etter sesongavslutningen mot Falcons, hvor de tapte 45-24, fikk hovedtrener Raheem Morris og offensive coordinator Greg Olson sparken, sammen med størsteparten av sistnevntes trenerstall.

Bucs mot Jacksonville Jaguars

Omtrent tre uker Morris fikk sparken ble Greg Schiano fra Rutgers ansatt som ny hovedtrener. Under sin første pressekonferanse med Buccaneers sa han "There will be Buccaneer men, and there will be a Buccaneer Way." Frasen "The Buccaneer Way" ble et populært slagord for tilhengere og i lokale medier som en beskrivelse på det nye regimet og den nye innstillingen. Laget avsluttet 2012-sesongen 7-9, med det sterkeste forsvaret mot rushing i ligaen. Etter to sesonger hvor kamper hadde blitt påvirket av NFLs blackoutregler hadde høyere tilskuertall ført til at flere kamper ble sendt på TV; seks av sesongens kamper be fremdeles sperret fra sending på lokal-TV. Tilhengere og analytikere hadde relativt høye forventninger til laget i forkant av 2013-sesongen, men problemer både på og av banen førte til en total kollaps for laget. Flere spillere pådro seg MRSA som eventuelt ledet til et søksmål av Tynse i 2015 som varte til 2017. Laget tapte sesongens åtte første kamper før de fikk en seier mot Miami i niende uke, men laget så bare tre seiere til før seriespillet var over, for et sammenlagtresultat på 4-12. Ingen av kampene i 2013 ble påvirket av NFLs blackoutregler ettersom at Glazerene kjøpte opp det nødvendige antallet billetter for to kamper for å sikre at over 85% av billettene var solgt. Den 30. desember fikk Schiano og general manager Mark Dominik sparken.

Lovie Smith ble ansatt som ny hovedtrener den 1. januar 2014. Smith hadde tidligere vært linebackers coach under Tony Dungy for Buccaneers fra 1996 til 2001. 21. januar 2014 ble Jason Licht ansatt som general manager for å erstatte Dominik. Bucs avsluttet sesongen 2–14, med 2 færre seiere enn i fjoråret, og sikret seg første pick i NFL Draft i 2015 Etter sesongslutt plukket Tampa Bay opp Ben Steele som offensive quality control coach og tidligere offensive coordinator for Atlanta Falcons Dirk Koetter i samme stilling ved Buccaneers.

Smith fikk sparken den 6. januar 2016 etter å ha gått 8-24 i sine to sesonger, inkludert 6-10 i 2015.

Dirk Koetter ble forfremmet fra offensive coordinator til hovedtrener den 15. januar samme år. Til tross for en seierrekke på fem kamper, lagets lengste siden 2002, og et sammenlagtresultat på 9-7, klarte ikke Tampa Bay å nå sluttspillet. 2017-sesongen endte opp med å markere lagets tiende år uten å nå sluttspillet da Bucs stod med fem seiere og 11 tap ved sesongslutt. Etter at 2018-sesongen endte med nøyaktig samme resultat fikk Koetter sparken.

Bruce Arians-årene (2019–2021)

Bruce Arians og Tom Brady i wildcardrunden 2020 mot Washington Football Team

Bruce Arians ble valgt til lagets tolvte hovedtrener den 8. januar 2019, etter at han pensjonerte seg i 2017 etter fem sesonger som hovedtrener for Arizona Cardinals. Siden Arians teknisk sett var under kontrakt med Cardinals ut 2019-sesongen gav Tampa Bay Cardinals et draft pick i sjette runde i NFL Draft i 2019 mot rettighetene til Arians og Arizonas pick i syvende runde.

Super Bowl LV-mestere (2020)

Etter 2019-sesongen annonserte Tom Brady, som til da hadde spilt for New England Patriots i hele sin 20 år lange karriere, at han ikke kom til å signere ny kontrakt med Patriots. Den 20. mars 2020 annonserte Brady at han hadde signert kontrakt med Buccaneers.

Tom Brady i 2020

Den 21. april 2020 annonserte Rob Gronkowski at han skulle komme tilbake fra pensjon for å spille i NFL. Samme dag inngikk Patriots en avtale om å bytte Gronkowski til Buccaneers sammen med et pick i syvende runde mot et kompensasjonspick i fjerde runde i NFL Draft 2020.

Den 27. oktober 2020 signerte free agent wide receiver Antonio Brown en 1-årig kontrakt med Buccaneers, som gjenforente ham med Arians som var offensive coordinator for Brown med Pittsburgh Steelers, og Brady som han spilte én kamp med for Patriots. Browns første kamp for Bucs kom mot divisjonsrivalene New Orleans Saints den 8. november 2020.

Den 26. desember 2020 sikret Tampa Bay sin første tur til sluttspillet siden 2007 etter en 47–7 seier over Detroit Lions i uke 16. Dette var den første gangen noensinne at alle de fire store profesjonelle lagene i Tampa Bay nådde sluttspillet i samme kalenderår. Tampa Bay Lightning, Tampa Bay Rays og Tampa Bay Rowdies nådde alle sluttspillet i sine ligaer. Ved slutten av seriespillet hadde Tom Brady satt en ny lagrekord med 40 touchdownpasninger. Mottakeren Mike Evans satte også en NFL-rekord for flest sesonger på rad med 1 000 yards med sin syvende.

I sluttspillet vant Buccaneers 31–23 over Washington Football Team i wildcardrunden. I divisjonsrunden sikret de en 30–20 seier over New Orleans Saints, og nådde dermed NFC Championship Game for fjerde gang i lagets historie, og for første gang siden 2002. Med en seier over Green Bay Packers gikk Buccaneers videre til Super Bowl LV, lagets andre tur til tittelkampen. Ettersom at Raymond James Stadium ble valgt som vertsstadion for Super Bowl LV i 2017, ble Tampa Bay Buccaneers det første laget i NFLs historie til å spille et Super Bowl kamp i sitt eget stadion. Den 7. februar sikret Tampa Bay sin andre Super Bowl-seier.

I offseason 2021 signerte Buccaneers alle de 22 kampstarterne fra 2020-sesongen til kontraktsfornyelser, i tillegg til Fournette og tidligere running back for Cincinnati Bengals Giovani Bernard. Buccaneers er det første laget siden lønnstaket ble introdusert (1994) og det fjerde noensinne til å beholde alle de 22 starterne fra en sesong som endte i en Super Bowl-seier.

Todd Bowles-årene (2022–nå)

Den 30. mars 2022 sluttet hovedtrener Bruce Arians plutselig, og defensive coordinator Todd Bowles ble valgt til å erstatte ham.

Forsvar

Gjennom lagets historie har Buccaneers vært kjent for sitt sterke forsvar, som begynte med draftingen av Hall of Fame defensive end Lee Roy Selmon med sitt første pick i 1976. Tre Buccaneers-spillere har blitt utpekt til AP Defensive Player of the Year, og ladet har ledet ligaen i forsvar tre ganger. Lagets forsvar spilte en ekstremt viktig rolle i sluttspillet i 2020, som endte i Buccaneers' andre seier i et Super Bowl. Alle de fem som representerer laget i Pro Football Hall of Fame er forsvarsspillere eller trenere.

1978–1982

Under Selmon skapte linebackerene Dewey Selmon, Richard Wood, Dave Lewis, Mike Washington, Mark Cotney, og Cedric Brown en identitet som et forsvarslag for det tidlige Buccaneers. 3-4-forsvaret nådde sitt høydepunkt i 1979 da de ledet ligaen i total defense, poeng tillatt og first downs tillatt. Lee Roy Selmon ble utpekt til NFL Defensive Player of the Year, men laget nådde ikke Super Bowl etter et tap mot Los Angeles Rams i NFC Championships.

1997–2008: Tampa 2

Utdypende artikkel: Tampa 2

Laget draftet John Lynch i 1993 og Warren Sapp og Derrick Brooks i 1995 sammen med All-Pro linebacker Hardy Nickerson. Bucs fulgte opp med ansettelsen av defensive coordinator Monte Kiffin i 1996. Det nye Bucs la grunnlaget for en av de sterkeste periodene for et forsvar i NFLs historie. Fra 1997 til 2008 plasserte lagets forsvar i topp 10 i NFL hvert eneste år utenom ett, inkludert åtte år i topp fem og to år på første plass. Sammen med hovedtrener Tony Dungy skapte Kiffin "Tampa 2"-forsvaret, en tilpasset versjon av det veletablerte Cover 2.

Kiffins forsvar ble kjent som gjengtaklere med høy hastighet og fire spillere i front som konsistent klarte å legge press på motstandernes quarterback, kjappe sideline-to-sideline linebackere og en heftig secondary som ofte tvingte frem turnovers. Flere lag har siden kopiert Tampa 2, men ingen har vært like vellykkede som Buccaneers. I Tampa Bays forsvar finner man fremtidige Hall of Famere Derrick Brooks og Warren Sapp og Pro Bowlere John Lynch, Ronde Barber, Hardy Nickerson, Simeon Rice, Shelton Quarles, Donnie Abraham, og Super Bowl XXXVII MVP Dexter Jackson. Sapp og Nickerson ble også valgt ut til 1990s All-Decade 2nd Team mens 2000s All-Decade Team hadde Sapp og Brooks på førstelaget og Ronde Barber på andrelaget.

Forsvaret i 2002

Spillere fra 2002 med hovedtrener Jon Gruden

Buccaneers' forsvar i 2002 blir av flere sett på som det sterkeste i NFLs historie, sammenlignbart med bare Ravens i 2000, Bears i 1985, Steelers i 1976 og få flere. I seriespillet ledet Tampa Bay i total defense (252,8 ypg), poeng tillatt (196), first downs tillatt (14,8 pg), passing (155,6 ypg), interceptions (31), interceptions returnert for touchdowns (5), motstanders passer rating (48.4), og shutouts (2). De var også tredje best i motstanders rushing average (3,8 ypc) og sjette i sacks (43). Derrick Brooks ble tildelt AP Defensive Player of the Year mens forsvaret ledet laget til et seriespill på 12-4. Laget gjorde det enda bedre i sluttspillet med bare 37 poeng tillatt i tre kamper kombinert, mot lag hvis angrep lå i topp ti i NFL. I de tre kampene sikret de 9 interceptions - hvor fire ble returnert for touchdowns - og 11 sacks.

I Super Bowl XXXVII leverte Buccaneers en av de mest imponerende forestillingene i Super Bowls historie. Mot det best rangerte angrepet i ligaen, under MVP Rich Gannon, scoret forsvaret mer poeng enn Oakland Raiders angrep, som fikk to touchdowns på angrep mens Bucs returnerte tre interceptions for touchdowns. Forsvaret satte to rekorder i kampen, som endte 48-21, for flest interceptions i ett Super Bowl (5) og for flest interceptions returnert for touchdowns i et Super Bowl (3). Defensive back Dwight Smith ble den eneste spilleren i tittelkampens historie til å få flere interceptions returnert for touchdowns i én kamp, og defensive back Dexter Jackson ble utnevnt Super Bowl MVP for hans to interceptions i kampen. I løpet av 19 kamper i 2002 samlet Buccaneers 40 interceptions, 53 sacks, og 9 touchdowns på forsvaret.

2019–nå: Todd Bowles 3–4 forsvar

Da Arians ble ansatt som hovedtrener valgte han tidligere hovedtrener for New York Jets Todd Bowles som defensive coordinator. Samme sesong draftet laget linebacker Devin White med femte pick i NFL Draft i 2019, etter å ha signert outside linebacker Shaquil Barrett til en 1-årig kontrakt på $4 millioner og defensive lineman Ndamukong Suh til en 1-årig kontrakt på $10 millioner. Med disse nye spillerne samt linebackerne Lavonte David, Carl Nassib, Jason Pierre-Paul og defensive linemen Vita Vea, Beau Allen og William Gholston, implementerte Bowles et 3-4 forsvar med fokus på blitzing. David og White var lederne på laget, og Barrett ledet laget og ligaen i sacks med 19,5. Ved sesongslutt hadde laget det beste forsvaret mot løp i ligaen. Forsvaret forbedret seg neste år med kontraktsfornyelser til Suh, Barrett og Pierre-Paul, og draftingen av Antoine Winfield Jr. i andre runde av NFL Draft i 2020. Buccaneers' forsvar spilte en stor rolle i lagets suksess i 2020, hvor de igjen avsluttet sesongen best i ligaen på forsvar mot løp, #7 mot forsvar og #8 totalt. Pasningsforsvaret deres gikk fra #29 til #7, tildels takket være en ung secondary ledet av Carlton Davis, Sean Murphy-Bunting, Jordan Whitehead, Winfield Jr., Ross Cockrell, Herb Miller og Mike Edwards. Med kallenavnet «Grave Diggers» fikk de to interceptions, inkludert en pick-six av Jamel Dean, fire sacks og tillot ingen touchdown fra NFLs MVP i 2020 Aaron Rodgers i uke 6, tre interception og en quarterback rating på 32,3 fra fremtidig Hall of Famer Drew Brees og fem sacks og nok en interception fra Rodgers i NFC Championship Game. I Super Bowl LV, hvor de møtte ligaens beste angrep under ligaens MVP i 2018 Patrick Mahomes holdt Buccaneers' forsvar Chiefs til lagets dårligste poengresultat i sesongen, med kun ni poeng fra field goals, 22 første downs og 0 scoringer fra tre turer til red zonen. De hadde to interceptions, tre sacks, 29 pressures, fem QB hits og Mahomes avsluttet kampen med en quarterback rating på kun 49,9. Chiefs' receiver Tyreek Hill, som hadde 269 yards da de to møttes i seriespillet, tok imot sin første pasning i fjerde kvarter, og en av pasningene som gikk hans vei ble intercepted av safety Antoine Winfield Jr. I løpet av de totalt 19 kampene laget spilte i 2020 hadde forsvaret 18 interceptions, 58 sacks, 19 fumbles forårsaket og 12 plukket opp.

Lagets fasiliteter

Tampa Stadium, hvor Buccaneers spilte i sine første 22 sesonger

Raymond James Stadium, hvor Buccaneers spiller i dag

Siden 1998 har Buccaneers spilt hjemmekampene sine i Raymond James Stadium i Tampa. Før det hadde de spilt i Tampa Stadium siden laget ble stiftet.

I 1975 bygget Buccaneers et lite treningskompleks med kontorer nær Tampa International Airport kalt One Buccaneer Place - ofte forkortet til "One Buc Place". Laget brukte fasilitetene gjennom 90-tallet og til begynnelsen av 2000-tallet. Da andre NFL-klubber begynte å erstatte og oppgradere sine fasiliteter begynte Buccaneers' spillere og trenere å klage på støy fra flyplassen, små kontorer og garderober og de dårlige tilstandene i One Buc Place. Hovedtrener Jon Gruden refererte til fasilitetene som "The Woodshed", da noen av trenernes kontorer egentlig var bøttekott som var blitt omgjort til kontorer. Buccaneers holdt lenge sin treningsleir ved University of Campus, og brukte Disney's Wide World of Sports Complex nær Orlando fra 2002 til 2008.

Piratskipet i Raymond James Stadium

I august 2006 kunne Buccaneers presentere nye treningsfasiliteter med en prislapp på $30 millioner. De moderne fasilitetene lå over gaten fra Raymond James Stadium (hvor Tampa Bay Center tidligere stod) og var ett av de største i NFL på 145 000 kvadratfot (13 500 m²) på 33 acre (13 ha). Fasilitetene inkluderer kontorer og møterom, tre treningsbaner med naturlig gress, en storsal for møter og pressekonferanser, et utvidet vektrom, et fullt utstyrt kjøkken med spisesal, et rehabiliteringssenter med tre separate svømmebasseng og en dobbelt så stor garderobe. En innendørs bane med kunstgress ble ferdigstilt i 2017. I 2009 begynte laget å holde treningsleirene sine her.

I den andre uken i 2007 ble statuer av viktige personer fra Bucs' mesterskapssesong i 2002 flyttet inn i lobbyen under en utstilling kalt "Moment of Victory". Statuene, som er i naturlig størrelse, inkluderer spillerne Mike Alstott, Ronde Barber, Derrick Brooks, Brad Johnson, John Lynch, Shelton Quarles, Simeon Rice, Warren Sapp, og hovedtrener Jon Gruden. Statuene er modellert etter bilder tatt fra sidelinjen mot slutten av Super Bowl XXXVII.

Fasilitetene hadde ikke et navn til å begynne med, men ble referert til som "One Buc Place" i det første tiåret. I 2018 fikk det navnet AdventHealth Training Facility som en del av en tiårig navnerettighetsavtale med Florida Hospital.

Logoer og uniformer

Logoer

Buccaneers har endret hovedlogoen fem ganger siden 1976; de fleste endringene har derimot vært relativt små. Den originale logoen som laget brukte de første 20 årene er mest unik, med både forskjellige farger og et annerledes design fra logoene laget har brukt siden. Der er to relativt like versjoner av den originale logoen, som hadde mindre endringer fra 1992 til 1996 da de nye uniformene ble avduket. Den siste av de oransje logoene ble kun brukt i de fem siste sesongene med de gamle uniformene. Den mest merkbare forskjellen var utformingen av ansiktet, især det åpne øyet, designet på dolken, og bruken av hvitt nær halsen på det første designet. Laget brukte den originale oransje logoen fra 1976 til 1991 i throwback-kamper. Fra 1997 og ut har Buccaneers' logo gått gjennom tre versjoner. Den andre utgaven var mindre, og har mindre forskjeller på hodeskallen og sverdet sammenlignet med senere versjoner. De to siste utgavene er relativt like, hvor hovedforskjellen er at rødfargen er annerledes. Logoene har blitt endret i sammenheng med endringer i lagets uniformer.

1976

I februar 1975 ble navnet «Buccaneers» valgt, sammen med de foreslåtte lagfargene grønn, oransje og hvit. Navnet dro frem minner om José Gaspar og buccaneerene i det karibiske hav, og fargen oransje representerte sitrusfruktindustrien i Florida. Kallenavnet «Bucs» ble omtrent umiddelbart populært, fremfor det mindre populære «Bay Bucs».

Et par måneder senere ble grønnfargen droppet. Kunstnerens forslag var for likt Miami Dolphins' blågrønne farge, samt grønnfargen brukt av Miami Hurricanes og Florida A&M. Selv om de ønsket å fortsette å bruke oransje som primærfarge, som en populær visuell tilknytning til Gators, Hurricans og Florida A&M, ønsket de også å skille seg mer ut. Laget tok i bruk rødfarge, som et nikk til Tampa Spartans og Florida State Sminoles. Kombinasjonen av oransje, rød og hvit var nå en sammensetting av alle de store idrettslagene på collegenivå i delstaten på tiden. Offisielt var lagets farger i denne perioden Florida orange, rødt og hvitt.

Lamar Sparkman designet lagets første logo. Sparkman skapte en pirat med en bart og en hatt med fjær i, store runde øreringer og en kniv mellom tennene. I en kort periode ble logoen referert til som «Morgan», og trener John McKay kalte han «Errol Flynn». Sportsjournalisten Hubert Mizell fant på det noe støtende navnet «Bucco Bruce» i februar 1976 i referanse til hvor lite skremmende logoen så ut. Kallenavnet forble, mens logoen og navnet «Bucco Bruce» ble symboler for lagets pågående problemer. Journalist og kommentator Nick Bakay kalte Bucco Bruce for piraten som «struck fear in the hearts of no one.»

Hjemmeuniformene inkluderte oransje trøyer med hvite numre og en rød ytterlinje - nå kjent som «Creamsicle»-uniformene. De hvite bortetrøyene hadde oransje numre med rød kant. I lagets første sesong i 1976 ble det oransje trøyene derimot kun brukt i sesongoppvarmingen, og Buccaneers brukte de hvite i alle de 14 seriekampene. Ettern 1976-sesongen sluttet laget å bruke stripete sokker før de introduserte dem med en throwback-uniform i 2009.

1977–1991

Etter bare én sesong ble de oransje numrene (med rød kant) på de hvite borteuniformene reversert. Fra 1977 av hadde de hvite trøyene røde numre med oransje kanter, som gjorde dem mer synlige blant annet for TV-dekning. De stripede sokkene ble droppet helt.

Beloit College, som lå i Beloit, Wisconsin, fikk en melding fra Tampa Bay Buccaneers om deres ulovlige bruk av maskoten. Beloit Colleges buccaneer var identisk med Tampa Bays buccaneer, hvor fargene ble erstattet med Beloits skolefarger. Athletic Director Ed DeGeorge sa at Beloits logo hadde vært i bruk siden tidlig på 80-tallet, da han valgte den i en bok mens han besteilte klistremerker for fotballagets hjelmer. NFLs Buccaneers hadde blitt med i ligaen i 1976. Beloit College endte opp med å designe en ny logo.

1992–1996

I 1992 fikk Bucco Bruce-logoen en mindre ansiktsløft som en del av en oppdatering av uniformene. Dette resulterte i klarere og større versjoner som ble brukt i fem sesonger. Laget introduserte oransje bukser med de hvite trøyene, som nå hadde en oransje krage. Laget brukte hvite trøyer med oransje bukser i de fleste hjemmekampene i seriespillet i denne perioden. Den helt hvite kombinasjonen ble kun brukt i sesongoppkjøringen.

Før lagets sesongfinale i 1995 mot Lions foreslo trener Sam Wyche at Buccaneers skulle bruke oransje bukser med de oransje trøyene. Flere spillere la ned veto mot ideen, inkludert Pro Bowl linebacker Hardy Nickerson.

For 1993-sesongen, etter at Culverhouse døde, la Buccaneers til et emblem i hans minne på høyre erme av de oransje borteuniformene, med "Mr C" i kursiv.

1997–2013

Buccaneers' uniformer i 2012-sesongen, inkludert den oransje throwback-uniformen

Buccaneers hjelm, brukt fra 1997 til 2013

For 1997-sesongen jobbet Buccaneers med NFL for å utvikle en mer markedsførbar og skremmende identitet for å bedre lagets image. Buccaneers endret fargene til rød, tinn, sort og oransje. "Bucco Bruce" ble erstattet av et blafrende rødt flagg med en hvit skalle og to sabler i kryss, en variasjon av Jolly Roger. Flaggstangen var en større sabel. Navnet "Buccaneers" ble skrevet i en ny font, Totally Gothic, og var enten rød med skygger i tinn eller rød og hvit. En oransje fotball ble inkludert som en referanse til lagets tidligere farger. Chris Berman gav dem kallenavnet "the pirates in pewter pants", en referanse til operaen The Pirates of Penzance. Buccaeneers hadde en seremoni på St. Petersburg Pier den 7. april 1997 hvor Bucco Bruce gikk planken på piratskipet Bounty som lå ankret i Tampa Bay, men ikke før an ble benådet av guvernør Lawton Chiles.

Laget tok i bruk nye uniformer mens Raymond James Stadium var under konstruksjon, og de nye fargene ble tatt flittig i bruk i de nye fasilitetene. Fargekombinasjonen hadde likheter med Tampa Bay Bandits, et lag som spilte i USFL i samme regionen i tre sesongen fra 1983 til 1985 og brukte fargene rød, sølv, sort og hvit.

De nye uniformene kom i kombinasjoner av røde eller hvite trøyer med hvite eller tinnfargede bukser. Den helhvite kombinasjonen har ofte blitt brukt i sesongoppkjøret og tidlige kamper i seriespillet, mens den røde og hvite kombinasjonen ikke har blitt brukt like ofte. Kombinasjonen har blitt brukt i noen hjemmekamper i bestesendetid. I de fleste kampene har laget brukt tinnfargede bukser.

I 2003 introduserte Buccaneers en treningstrøye med oransje elementer. Året etter ble en tinnfarget treningstrøye brukt med numre i Totally Gothic-fonten. I 2005 ble et emblem for å feire lagets 30. sesong inkludert i uniformene.

I likhet med andre lag i subtropiske klima bruker Bucs vanligvis de hvite bortetrøyene på hjemmebane i første halvdel av seriespillet, og tvinger da motstanderne til å bruke mørkere farger i de varme sommer- og høsttemperaturene i Tampa. Bortebenkene i Raymond James Stadium er også plassert på østsiden av stadionet, som er i direkte sollys for kamper som starter klokken 13:00 Eastern. I enkelte år - som i 1989, 1990, 1991 og 1996, brukte Buccaneers hvitt hjemme i hele sesonger, inkludert i sesongoppkjøret. Siden de nye uniformene ble introdusert har Buccaneers brukte røde trøyer på hjemmebane i andre halvdel av seriespillet, og i omtrent alle kveldskamper på hjemmebane. Siden 1997-sesongen har Buccaneers brukt både de røde trøyene (5 ganger) og de hvite trøyene (4 ganger) i hjemmekamper i sluttspillet. Under Super Bowl XXXVII valgte laget å bruke de røde hjemmeunbiformene, til tross for temperaturer rundt 81 °F (27 °C).

I 2003 gikk Oakland Raiders til sak hvor de anklaget NFL og Buccaneers for å ha brukt elementer av Raiders' merke, inkludert piratlogoen. I samme søksmål ble også Carolina Panthers' farger nevnt, som inkluderte sølv og sort. Raiders ønsket å hindre Buccaneers og Panthers fra å bruke sine uniformer mens de spilte i California. Ettersom at søksmålet ble loggført i delstatsretten i California ble den kastet ut, da tvister rundt immaterialrett kun kan håndteres av en føderal domstol.

2014–2019

Buccaneers avduket mindre endringer til logoen og hjelmen den 20. februar 2014. 3. mars 2014 avduket de en helt ny uniform for 2014-sesongen. Numrene fikk en reflektiv ytterlinje, logoen på hjelmene ble endret og ansiktsmaskene fikk et skinnende utseende. Oransje ble introdusert tilbake i uniformene. Reaksjonene rundt de nye uniformene har vært blandet. Spillernummerne har blitt sammenlignet med numre sett på digitale klokker.

I 2015 debuterte Buccaneers sin Color Rush-uniform, med røde trøyer og bukser og tinnfargede numre.

2020–nå

Lagets uniformer siden 2020

Buccaneers avduket tre nye uniformdesign 7. april 2020. Det nye designet hintet til uniformene brukte fra 1997 til 2013 samtidig som det inkluderte mer moderne designelementer fra oppdateringen i 2014, inkludert den forstørrede logoen med flagg og sverd i kryss, samt den moderne skipslogoen på ermene.

I Super Bowl LV i Raymond James Stadium var Tampa Bay årets hjemmelag, og det første laget i NFLs historie til å spille et Super Bowl i sitt eget stadion. De valgte å bruke de hvite borteuniformene istedenfor de røde trøyene, etter suksessen de hadde hatt i seriespillet med uniformene. Tampa Bay slo Kansas City 31–9, og har dermed vunnet et Super Bowl både i røde trøyer (XXXVII) og hvite trøyer (LV).

I 2020-sesongen vant Tampa Bay alle de seks kampene de spilte med de nye hvite uniformene med tinnfargede bukser, inkludert seiere i sluttspillet mot New Orleans Saints, Green Bay Packers og Kansas City Chiefs. Uniformene ble først introdusert i uke 6, da Buccaneers slo Green Bay 38–10. Den økte interessen for å bruke kombinasjonen førte til at laget valgte å brkue disse uniformene i seks av hjemmekampene i 2021.

Throwback-uniform

Etter uniformendringene i 1997 valgte Buccaneers å ikke bruke de gamle uniformene, selv under de populære "throwback"-helgene. De gamle uniformene ble for det meste unngått av laget, og de valgte å ikke selge merch med de gamle fargene i flere år. Tilhengere hadde generelt et negativt syn på de gamle uniformene, men etter rundt et tiår begynte folk å bli nostalgiske. I 2008 annonserte laget at de skulle bruke oransje throwback-uniformer i minst én kamp i 2009-sesongen. Uniformene ble brukt i sammenheng med opprettelsen av Buccaneers Ring of Honor, som en feiring av da laget vant divisjonstittelen i 1979.

Laget begynte å selge throwback-utstyr sommeren 2009 og refererte da til den oransje fargen som "Orange Glaze" istedenfor "Florida Orange". Piraten med en kniv mellom tennene fikk et mer oppdatert og moderne utseende, og de oransje, røde og hvite uniformene ble debutert mot Green Bay Packers den 8. november 2009. Raymond James Stadium undergikk også endringer med oransje bannere og klassiske banelogoer, og teksten tok også i bruk en font lik den som ble brukt i Tampa Stadium på slutten av 70-tallet. Buccaneers vant sin første throwback-kamp (lagets første seier i 2009). Throwback-kampen ble en årlig tradisjon, men ble satt på pause i 2013 etter ligaen innførte nye regler som tvinger spillere til å bruke den samme hjelmen hele sesongen av sikkerhetsgrunner. Etter endringer i reglementet la Buccaneers nye planer om å introdusere uniformen igjen i 2023.

Sesonger, fakta og rekorder

Utdypende artikkel: Liste over Tampa Bay Buccaneers’ sesonger

Tapsrekker

Steve Spurrier startet 12 kamper som quarterback for det seierløse Bucs i 1976.

Ekspansjonslaget Buccaneers tapte alle 14 kampene i seriespillet i 1976, og de 12 første kampene i 1977, og satte med det en rekord for lengste seiersrekke. De forble det eneste NFL-laget i den moderne perioden med en seierløs sesong frem til Detroit gikk 0-16 i 2008, og deretter Cleveland i 2017.

• Tampa Bay tapte 20 kamper på rad mot lag i AFC som ble avsluttet da de vant 17-10 mot Denver den 26. desember 1993.
• Etter å ha slått Bengals i Riverfront Stadium i 1980 begynte Buccaneers en 27 kamper lang tapsrekke utendørs på AstroTurf.^{[trenger referanse]} Tapsrekken ble brutt i 1995 da de slo Eagles i Veterans Stadium.
• Etter at laget ble stiftet tapte Tampa Bay 20 kamper på rad når temperaturen var under 40 °F (4 °C). Rekken ble brutt under seriespillet i 2002, da de slo Bears i Champaign.
• Fra laget ble stiftet i 1976 og ut 1995 gikk Tampa Bay 1-19 i kamper spilt på vestkysten. Etter en comebackseier i San Diego i 1996 forbedret laget seg i Pacific Time, og gikk 6-8 i sine neste 14 kamper som inkluderte en seier i Super Bowl XXXVII.
• Tamp Bay gikk 0-6 i sine første seks bortekamper i sluttspillet. Deres første seier borte i sluttspillet kom først i 2002, i NFC Championships mot Philadelphia.
• Fra 1990 til 2001 tapte Tampa 13 bortekamper på rad mot divisjonsrivalen Green Bay, inkludert en kamp i divisjonsrunden av sluttspillet. Tapsrekken ble brutt i 2005 da Tampa Bay vant 17-16 i Lambeau Field etter at lagene ikke lenger var i samme divisjon.
• Fra stiftelsen til 2008 vant Tampa Bay ingen bortekamper hvor de lå 10+ poeng etter i andre halvdel. Første gang Bucs vant en kamp etter å ha vært 10+ poeng bak i andre runde var mot Chicago (28. september 2008) og deretter Kansas City (2. november 2008). Mot Kansas City kom Buccaneers tilbake fra å ligge 21 poeng etter, som er lagets største comeback noensinne.
• Tampa Bay er det første laget siden sammenslåingen av AFL og NFL i 1970 som har vært sist i sin divisjon fem år på rad.

Rekorder

Derrick Brooks spilte en viktig rolle i Bucs sitt sterke forsvar.

• Matt Bryants 62-yard field goal mot Eagles i 2006 var det tredje lengste i NFLs historie. Det er nå det syvende lengste—NFL-rekorden er på 66 yards (satt av Justin Tucker for Baltimore Ravens).
• Buccaneers er det første ekspansjonslaget etter sammenslåingen til å vinne en divisjonstittel, en kamp i sluttspillet, og verte en Conference Championship-kamp. Laget oppnådde dette under 1979-sesongen.
• Med Super Bowl XXXVII i 2002 ble de også det første ekspansjonslaget etter sammenslåingen til å nå og vinne et Super Bowl.
• De er det første laget siden sammenslåingen til å sikre en positiv sesong med 10 eller flere nykommere, som skjedde i 2010-sesongen.
• Frem til 16. desember 2007 var Buccaneers det eneste NFL-laget som ikke hadde returnert et kickoff for en touchdown under seriespillet. Dette varte frem til Michael Spurlock returnerte forsøk nummer 1 865 90 yards for en touchdown i uke femten mot Atlanta Falcons.
• 69 kamper på rad med minst én sack. Rekorden (tidligere 68 av Dallas) ble satt 9. november 2003 mot Carolinas. Rekken ble avsluttet uken etter, den 16. november 2003, mot Green Bay.
• 50 kamper på rad med minst én sack og én force turnover. Rekken ble avsluttet 16. november 2003 mot Green Bay Packers.
• 54 kamper på rad med minst én forced turnover (interception eller forced fumble). Rekken ble avsluttet 14. desember 2003 mot Texans. Rekorden er på 71 kamper på rad og er satt av Eagles.
• Det første laget til å spille et Super Bowl i eget stadion og vinne kampen, og det eneste laget per Super Bowl LV.
• 9 seiere på rad (inkludert sluttspill) med 30+ poeng scoret.

Nevneverdige spillere

Nåværende spillerstall

Spillerstall Tampa Bay Buccaneers

Quarterbacks  6 Baker Mayfield  2 Kyle Trask 11 John Wolford Running backs 22 Chase Edmonds 25 Patrick Laird 44 Sean Tucker  1 Rachaad White Wide receivers 13 Mike Evans 14 Chris Godwin 18 Rakim Jarrett 28 Cephus Johnson 81 Ryan Miller 10 Trey Palmer 83 Deven Thompkins 17 Raleigh Webb Tight ends 87 Payne Durham 41 Ko Kieft 88 Cade Otton 84 Tanner Taula 89 David Wells

Offensive linemen -- Ben Bredeson G 61 Silas Dzansi T 67 Luke Goedeke G 72 Luke Haggard T 70 Robert Hainsey C 69 Cody Mauch G 76 Sua Opeta G 77 Justin Skule T 74 Logan Stenberg G 73 Brandon Walton T 78 Tristan Wirfs T Defensive linemen 93 Eric Banks DE 95 C.J. Brewer DE 96 Greg Gaines NT 91 Mike Greene DE 90 Logan Hall DE 94 Calijah Kancey DE 75 Lwal Uguak DE 50 Vita Vea NT

Linebackers 52 K.J. Britt ILB 54 Lavonte David ILB  8 SirVocea Dennis ILB  0 YaYa Diaby OLB 53 Vi Jones ILB 98 Anthony Nelson OLB 33 Jose Ramirez OLB 51 J.J. Russell ILB  9 Joe Tryon-Shoyinka OLB 58 Markees Watts OLB Defensive backs 35 Jamel Dean CB 21 Bryce Hall CB 32 Josh Hayes CB 16 Keenan Isaac CB 29 Christian Izien SS 15 Richard LeCounte FS 27 Zyon McCollum CB 26 Kaevon Merriweather FS 34 Quandre Mosely CB 37 Tavierre Thomas CB  3 Jordan Whitehead SS Special teams  5 Jake Camarda P 86 Evan Deckers LS  4 Chase McLaughlin K 97 Zach Triner LS

Unrestricted FAs 30 Dee Delaney SS 71 Matt Feiler G  3 Russell Gage WR 92 William Gholston DE 49 Cam Gill OLB 23 Ryan Neal SS 79 Pat O'Connor DE 31 Antoine Winfield Jr. FS (Franchise) Nykommere i kursiv Spillerstall oppdatert 22. mars 2024 Depth chart Overganger 64 aktive, 8 free agent(s) → Spillerstaller i AFC → Spillerstaller i NFC

Pro Football Hall of Famere

Tampa Bay Buccaneers i Pro Football Hall of Fame
Spillere
Nr.	Navn	Posisjon	Periode	Innlemmet
63	Lee Roy Selmon	DE	1976–1984	1995
8	Steve Young	QB	1985–1986	2005
64	Randall McDaniel	OG	2000–2001	2009
99	Warren Sapp	DT	1995–2003	2013
55	Derrick Brooks	LB	1995–2008	2014
81	Tim Brown	WR	2004	2015
47	John Lynch	S	1993–2003	2021
20	Ronde Barber	CB	1997–2012	2023
24	Darrelle Revis	CB	2013	2023
Trenere og ansatte
Navn		Posisjon	Periode	Innlemmet
Ron Wolf		GM/VP	1976–1978	2015
Tony Dungy		Trener	1996–2001	2016

Award of Excellence

Pro Football Hall of Fames Award of Excellence
Navn	Posisjon	Periode	Innlemmet
Charlie Dayton	Public relations associate	1976	2022
Jimmy Raye II	OC	1985–1986	2022
	Senior offensive assistant	2012–2013
Tom Moore	Offensive consultant	2019–nå	2023
Monte Kiffin	DC	1996–2008	2024
Dave Levy	Video producer	1988–2017	2024

Pensjonerte numre

Buccaneers har pensjonert tre uniformnumre. Lee Roy Selmon (#63), Derrick Brooks (#55) og Warren Sapp (#99). Sapp og Brooks’ numre ble formelt pensjonert etter de ble innlemmet i Pro Football Hall of Fame. Selv om de ikke er offisielt pensjoner har Buccaneers ikke delt ut 20 (Ronde Barber), 40 (Mike Alstott) 47 (John Lynch) siden spillerne pensjonerte seg. Per 2023 har hverken John Lynch eller Ronde Barbers numre blitt pensjonert, til tross for at de ble innlemmet i Pro Football Hall of Fame. Et annet nummer med begrenset bruk er 42, som ble brukt av Ricky Bell. Siden Bells siste sesong i 1981 har kun to andre spillere brukt 42, sist i 1990.

Tampa Bay Buccaneers' pensjonerte numre
Nr.	Spiller	Posisjon	Periode	Pensjonert
	Derrick Brooks	LB	1995–2008	14. september 2014
	Lee Roy Selmon	DE	1976–1984	15. september 1986
	Warren Sapp	DT	1995–2003	11. november 2013

Noter:

• Selv om de ikke er offisielt pensjonert har Buccaneers ikke delt ut 20 (Ronde Barber), 40 (Mike Alstott) 47 (John Lynch) siden spillerne pensjonerte seg. Derrick Brooks og Warren Sapps numre ble ikke formelt pensjonert før de to ble innlemmet i Pro Football Hall of Fame. Per 2023 har John Lynchs nummer ikke blitt pensjonert, til tross for at han ble innlemmet i 2021. Et annet nummer med begrenset bruk er 42, som ble brukt av Ricky Bell. Siden Bells siste sesong i 1981 har kun to andre spillere brukt 42, sist i 1990.

Individuelle priser

NFL Defensive Player of the Year Sesong Spiller Posisjon 1979 Lee Roy Selmon DE 1999 Warren Sapp DT 2002 Derrick Brooks LB

Super Bowl MVP Super Bowl Spiller Posisjon XXXVII Dexter Jackson S LV Tom Brady QB

Pro Bowl MVP Pro Bowl Spiller Posisjon 1982 Lee Roy Selmon DE 2006 Derrick Brooks LB 2024 Baker Mayfield QB

NFL Rookie of the Year Award Sesong Spiller Posisjon 1991 Lawrence Dawsey WR 1992 Santana Dotson DT 1997 Warrick Dunn RB 2005 Cadillac Williams RB 2015 Jameis Winston QB

NFL Offensive Rookie of the Year Award Sesong Spiller Posisjon 1997 Warrick Dunn RB 2005 Cadillac Williams RB

NFL Comeback Player of the Year Sesong Spiller Posisjon 2008 Antonio Bryant WR 2013 Darrelle Revis CB

Maxwell Club NFL Coach of the Year Sesong Trener 1997 Tony Dungy

Bart Starr Award Sesong Spiller Posisjon 2004 Derrick Brooks LB 2009 Warrick Dunn RB

Byron "Whizzer" White NFL Man of the Year Award Sesong Spiller Posisjon 1997 Hardy Nickerson LB 2003 Derrick Brooks LB

Walter Payton NFL Man of the Year Award Sesong Spiller Posisjon 2000 Derrick Brooks LB

ESPY Awards År Mottaker Pris 2003 Jon Gruden Best Coach/Manager 2021 Tom Brady Best Male Athlete 2021 Tom Brady Best NFL Player 2021 Buccaneers Outstanding Team

NFL Salute to Service Award Sesong Spiller Posisjon 2015 Vincent Jackson WR

PFWA Assistant Coach of the Year Sesong Trener Posisjon 2002 Monte Kiffin DC

Deacon Jones Award Sesong Spiller Posisjon 2019 Shaquil Barrett OLB

Bridgestone Performance Play of the Year Sesong Spillere 2016 Jameis Winston & Mike Evans

George S. Halas Courage Award Sesong Spiller Posisjon 2009 Matt Bryant K

Jack Horrigan Award Sesong Spiller Posisjon 1998 Tony Dungy HC

Sports Illustrated Sportsperson of the Year Sesong Spiller Posisjon 2021 Tom Brady QB

FedEx Air NFL Players of the Year
Sesong	Spiller	Posisjon
2021	Tom Brady	QB

NFL All-Decade & jubileumslag

Siden Tampa Bay ble et medlem av NFL har minst én spiller blitt inkludert på hvert av NFLs All-Decade Teams, bortsett fra for 1970-tallet da Tampa Bay kun spilte fire sesonger. Tampa Bay har hatt spillere på jubileumslagene for 1980-tallet, 1990-tallet, 2000-tallet og 2010-tallet. Tampa Bay eksisterte ikke før NFL 50th Anniversary Team, ingen spillere ble valgt ut til NFL 75th Anniversary Team, og fem spillere ble valgt til NFL 100th Anniversary Team.

NFL 1980s All-Decade Team Spiller Posisjon Periode Lag Lee Roy Selmon DE 1976–1984 Andrelag

NFL 1990s All-Decade Team Spiller Posisjon Periode Lag Warren Sapp DT 1995–2003 Andrelag Hardy Nickerson LB 1993–1999 Andrelag Sean Landeta P 1997 Andrelag

NFL 2000s All-Decade Team Spiller Posisjon Periode Lag Warren Sapp DT 1995–2003 Førstelag Derrick Brooks LB 1995–2008 Førstelag Ronde Barber CB 1997–2012 Andrelag Tony Dungy Trener 1996–2001 Andrelag

NFL 2010s All-Decade Team Spiller Posisjon Periode Logan Mankins G 2014–2015 Ndamukong Suh DT 2019–nå Darrelle Revis CB 2013

NFL 100th Anniversary All-Time Team Spiller Posisjon Periode Tom Brady QB 2020–2022 Rob Gronkowski TE 2020–2021 Randall McDaniel G 2000–2001 Lee Roy Selmon DE 1976–1984 Derrick Brooks OLB 1995–2008

Tampa Stadium Krewe of Honor

I 1991 etablerte organisasjonen "Krewe of Honor" for å hedre gode spillere, med et maleri av den første klassen bestående av tre medlemmer. Utstillingen kan finnes på østsiden av stadionet. Quarterback Doug Williams ble innlemmet 6. september 1992, og eier Hugh Culverhouse ble innlemmet 5. september 1993. Ingen andre personer ble lagt til før Tampa Stadium ble stengt og revet; da stadionet ble revet i 1998 ble også Krewe of Honor revet.

Innlemmet i Pro Football Hall of Fame

Tampa Stadium Krewe of Honor
År	Nr.	Navn	Posisjon	Periode
1991	63	Lee Roy Selmon	DE	1976–1984
	—	John McKay	Hovedtrener	1976–1984
	42	Ricky Bell	RB	1977–1981
1992	12	Doug Williams	QB	1978–1982
1993	—	Hugh Culverhouse	Eier	1976–1994

Ring of Honor

Den 8. november 2009 avduket laget en ny Ring of Honor i Raymond James Stadium. Hall of Fame defensive tackle og lagets første draft pick, Lee Roy Selmon ble det første medlemmet. Den 19. oktober 2008, ett år før han ble innlemmet i Ring of Honor, ble Mike Alstott hedret av laget etter å han gått av med pensjon. Han ble formelt innlemmet i 2015. Tidligere hovedtrener Jon Gruden ble innlemmet i 2017, men etter en kontrovers som inkluderte publiserte eposter fra da han jobbet for ESPN ble han fjernet i 2021. På grunn av koronaviruspandemien ble seremonien for innlemmelsen av Monte Kiffin i 2020 utsatt til 2021. Ingen ble innlemmet i 2021, men John Lynch, som allerede var medlem, ble hedret av laget igjen for å ha blitt innlemmet i Pro Football Hall of Fame.

Kriteriene for innlemmelse er ikke satt og det avholdes ingen formella vstemming. Eierne vurderer spillere, trenere eller ansatte som har hatt en klar effekt på laget. En nær tilknytning til laget og området spiller en viktig rolle. Per 2022 har alle spillerne som var i det nå avsluttede «Krewe of Honor» også blitt innlemmet i lagets Ring of Honor med unntak av Ricky Bell.

Ringen viste første spillernes nummer og etternavn i uthevede tall og bokstaver, men etter renovasjonene i 2015 og 2016 ble den endret til å vise spillernes fulle navn i hvite flate bokstaver på en rød bakgrunn. De som også er medlem i Pro Football Hall of Fame har æresgalleriets logo ved siden av navnene sine. I 2021 ble ringen også utvidet for å anerkjenne Tampa Bays to Super Bowl-seiere i 2002 og 2020.

Ring of Honor i Raymond James Stadium

En oppdatert Ring of Honor i Raymond James Stadium etter renovasjoner i 2016–2017.

Stemt inn i Pro Football Hall of Fame

Tampa Bay Buccaneers Ring of Honor
År	Nr.	Navn	Posisjon	Periode	Innlemmelse
2009	63	Lee Roy Selmon	DE	1976–1984	8. november 2009
2010	—	John McKay	Hovedtrener	1976–1984	5. desember 2010
2011	88	Jimmie Giles	TE	1978–1986	4. desember 2011
2012	74	Paul Gruber	OT	1988–1999	14. oktober 2012
2013	99	Warren Sapp	DT	1995–2003	11. november 2013
2014	55	Derrick Brooks	LB	1995–2008	14. september 2014
2015	40	Mike Alstott	FB	1996–2007	4. oktober 2015
	12	Doug Williams	QB	1978–1982	6. desember 2015
2016	47	John Lynch	S	1993–2003	13. november 2016 (HOF-seremoni: 22. november 2021)
2017	—	Malcolm Glazer	Eier	1995–2014	15. oktober 2017
2018	—	Tony Dungy	Hovedtrener	1996–2001	24. september 2018
2019	20	Ronde Barber	CB	1997–2012	22. september 2019 (HOF-seremoni: 25. september 2023)
2020	—	Monte Kiffin	Defensive Coordinator	1996–2008	19. september 2021
2022	—	Bruce Arians	Hovedtrener Leder	2019–nå	1. januar 2023
Tidligere medlemmer
2017	—	Jon Gruden	Hovedtrener	2002–2008	18. desember 2017 (fjerne oktober 2021)
Lag
2021	—	Super Bowl XXXVII Super Bowl LV	—	2002 2020	9. september 2021

All-Pros

Flere nåværende og tidligere spillere har blitt valgt til Associated Press’ All-Pro-lag. APs lag ses på som den største nominasjonen, men også Pro Football Writers of America, Newspaper Enterprise Association, Pro Football Weekly, Pro Football Focus og The Sporting News har inkludert Buccaneers-spillere på sine publikasjoners All-Pro-lag.

Innlemmet i Pro Football Hall of Fame

Tampa Bay Buccaneers All-Pros
Spiller	Posisjon	Periode	Antall førstelag	Førstelag	Antall andrelag	Andrelag
Derrick Brooks	OLB	1995–2008	6	1999 (AP, PFWA, TSN), 2000 (AP, PFWA, TSN), 2002 (AP, PFWA, TSN), 2003 (TSN)†, 2004 (AP, PFWA), 2005 (AP)	4	1997 (AP), 1998 (AP), 2001 (AP), 2003 (AP)†
Warren Sapp	DT	1995–2003	4	1999 (AP, PFWA, TSN), 2000 (AP, PFWA, TSN), 2001 (AP, PFWA, TSN), 2002 (AP, PFWA, TSN)	2	1997 (AP), 1998 (AP)
Lee Roy Selmon	DE	1976–1984	3	1979 (AP, PFWA, NEA, PFW), 1980 (PFWA, NEA, TSN)†, 1982 (PFWA, NEA)†	4	1978 (AP, NEA), 1980 (AP)†, 1982 (AP)†, 1984 (NEA)
John Lynch	S	1993–2003	3	1999 (AP, PFWA, TSN), 2000 (AP, PFWA, TSN), 2001 (PFWA)†	2	2001 (AP)†, 2002 (AP)
Ronde Barber	CB	1997–2012	3	2001 (AP, PFWA), 2004 (AP), 2005 (AP)	2	2002 (AP), 2006 (AP)
Mike Alstott	FB	1996–2007	3	1997 (AP), 1998 (AP), 1999 (AP)	1	1996 (AP)
Gerald McCoy	DT	2010–2018	2	2013 (AP, PFWA, PFF, TSN), 2014 (TSN)†	3	2012 (PFF), 2014 (AP)†, 2016 (AP)
Hugh Green	OLB	1981–1985	2	1982 (PFWA, PFW)†, 1983 (TSN)†	2	1982 (AP, NEA)†, 1983 (AP, NEA)†
Hardy Nickerson	MLB	1993–1999	2	1993 (AP, PFWA, TSN) 1997 (AP)	2	1996 (AP), 1999 (AP)
Simeon Rice	DE	2001–2006	2	2002 (AP, PFWA, TSN), 2003 (TSN)†	1	2003 (AP)†
Antoine Winfield Jr.	S	2020–nå	2	2021 (PFF), 2023 (AP, SN, PFF)
Lavonte David	LB	2012–nå	1	2013 (AP, PFWA, PFF)	6	2016 (AP), 2017 (PFF), 2019 (PFF), 2020 (AP), 2021 (PFF), 2022 (PFF)
Mike Evans	WR	2014–nå	1	2016 (PFF)†	3	2016 (AP)†, 2019 (PFF), 2023 (AP)
Paul Gruber	G	1988–1999	1	1992 (NEA)†	2	1991 (NEA), 1992 (AP)†
Tristan Wirfs	T	2020–nå	1	2021 (AP, FW, SN, PFF)	2	2020 (PFF), 2022 (AP, PFF)
Chris Godwin	WR	2017–nå	1	2019 (PFF)†	1	2019 (AP)†
Ali Marpet	G	2015–2021	1	2020 (PFF)	1	2021 (PFF)
Tom Brady	QB	2020–2022	1	2021 (PFF)†	1	2021 (AP)†
Sean Farrell	G	1982–1986	1	1984 (TSN)
David Logan	DT	1979–1986	1	1984 (TSN)
Harry Hamilton	S	1988–1991	1	1989 (TSN)
Darrelle Revis	CB	2013	1	2013 (PFF)
Doug Martin	RB	2012–2017	1	2015 (AP, PFWA, PFF, TSN)
Chase McLaughlin	K	2023–nå	1	2023 (PFF)
Dewey Selmon	OLB	1976–1981			1	1979 (AP)
Dave Lewis	OLB	1977–1981			1	1979 (NEA)
Neal Colzie	S	1980–1983			1	1982 (AP)
James Wilder	RB	1981–1989			1	1984 (AP, NEA)
Mark Carrier	WR	1987–1992			1	1989 (NEA)
Martin Gramatica	K	1999–2003			1	2000 (AP)
Josh Bidwell	P	2004–2009			1	2005 (AP)
Clifton Smith	KR	2008–2009			1	2008 (AP)
Vincent Jackson	WR	2012–2016			1	2012 (PFF)
Demar Dotson	T	2009–2019			1	2017 (PFF)
Shaquil Barrett	OLB	2018–nå			1	2019 (AP)
Ryan Jensen	C	2018–nå			1	2019 (PFF)
Bradley Pinion	P	2019–2021			1	2020 (PFF)

Note:

• † indikerer en spiller som har blitt nominert til både første- og andrelag samme år

Pro Bowlere Flere tidligere og nåværende spillere har representert laget i Pro Bowl: Innlemmet i Pro Football Hall of Fame Tampa Bay Buccaneers Pro Bowlere Antall Pro Bowls Spiller Posisjon Periode Pro Bowls 11 Derrick Brooks LB 1995–2008 1996–2005, 2008 7 Warren Sapp DT 1995–2003 1996–2002 6 Lee Roy Selmon DE 1976–1984 1978–1984 6 Mike Alstott FB 1996–2007 1997, 1997–2002 6 Gerald McCoy DT 2010–2018 2012–2017 5 Hardy Nickerson LB 1993–1999 1993, 1996–1999 5 John Lynch SS 1993–2003 1997, 2000–2002 5 Ronde Barber CB 1997–2012 2001, 2004–2006, 2008 5 Mike Evans WR 2014–nå 2016, 2018, 2019, 2021, 2023 4 Jimmie Giles TE 1978–1986 1980–1982, 1985 3 Tony Mayberry C 1990–1999 1996–1998 2 Hugh Green LB 1981–1985 1982, 1983 2 Warrick Dunn RB 1997–2001, 2008 1997, 2000 2 Simeon Rice DE 2001–2006 2002, 2003 2 Davin Joseph G 2006–2013 2008, 2011 2 Doug Martin RB 2012–2017 2012, 2015 1 Shaquil Barrett LB 2019–nå 2019, 2021 3 Tristan Wirfs T 2020–nå 2021–2023 1 Dave Pear DT/NT 1976–1978 1978 1 Dave Lewis LB 1977–1981 1980 1 James Wilder Sr. RB 1981–1989 1984 1 Mark Carrier WR 1987–1992 1989 1 Wayne Haddix CB 1990–1991 1990 1 Trent Dilfer QB 1994–1999 1997 1 Donnie Abraham CB 1996–2001 2000 1 Martín Gramática K 1999–2003 2000 1 Randall McDaniel G 2000–2001 2000 1 Jeff Christy C 2000–2002 2000 1 Keyshawn Johnson WR 2000–2003 2001 1 Shelton Quarles LB 1997–2006 2002 1 Brad Johnson QB 2001–2004 2002 1 Keenan McCardell WR 2002–2003 2003 1 Josh Bidwell P 2004–2009 2005 1 Dave Moore TE 1992–2001 2004–2007 2006 1 Jeff Garcia QB 2007–2008 2007 1 Clifton Smith RB/RS 2008–2009 2008 1 Donald Penn T 2006–2013 2010 1 Vincent Jackson WR 2012–2016 2012 1 Darrelle Revis CB 2013 2013 1 Lavonte David LB 2012–nå 2015 1 Logan Mankins G 2014–2015 2015 1 Jameis Winston QB 2015–2019 2015 1 Kwon Alexander LB 2015–2018 2017 1 Chris Godwin WR 2017–nå 2019 1 Jason Pierre-Paul OLB 2018–2021 2020 1 Tom Brady QB 2020–2022 2021 1 Ryan Jensen C 2018–nå 2021 1 Ali Marpet G 2015–2021 2021 1 Vita Vea NT 2018–nå 2021 1 Devin White ILB 2019–nå 2021 1 Antoine Winfield Jr. FS 2020–nå 2021 1 Baker Mayfield QB 2023–nå 2023 Hovedtrenere Trener Periode Pro Bowls John McKay 1976–1984 1981 Tony Dungy 1996–2001 1999 PFWA All-Rookie Team Spillere som har representert Tampa Bay Buccaneers på Pro Football Writers of America NFL All-Rookie Team: PFWA All-Rookie Team Sesong Spiller Posisjon 1976 Lee Roy Selmon DE (andrelag) 1976 Steve Young T (andrelag) 1978 Doug Williams QB 1979 Greg Roberts G 1980 Ray Snell G 1981 Hugh Green OLB 1982 Sean Farrell G 1984 Keith Browner OLB 1984 Ron Heller T 1986 J.D. Maarleveld T 1987 Vinny Testaverde QB 1988 Sidney Coleman ILB 1988 Paul Gruber G 1989 Chris Mohr P 1990 Steve Christie PK 1991 Lawrence Dawsey WR 1992 Santana Dotson DE 1993 Eric Curry DE 1994 Errict Rhett RB 1995 Derrick Brooks LB 1995 Warren Sapp DT 1996 Donnie Abraham CB 1997 Reidel Anthony WR 1997 Warrick Dunn RB 1997 Frank Middleton G 1998 Jacquez Green PR 1999 Martin Gramatica PK 1999 John McLaughlin ST 2001 Kenyatta Walker T 2004 Michael Clayton WR 2005 Dan Buenning G 2005 Cadillac Williams RB 2007 Gaines Adams DE 2007 Arron Sears G 2008 Clifton Smith PR 2010 LeGarrette Blount RB 2010 Mike Williams WR 2012 Mark Barron S 2012 Lavonte David LB 2012 Doug Martin RB 2013 Mike Glennon QB 2014 Mike Evans WR 2015 Kwon Alexander LB 2015 Ali Marpet G 2015 Donovan Smith T 2015 Jameis Winston QB 2016 Vernon Hargreaves III CB 2019 Sean Murphy-Bunting CB 2019 Devin White LB 2020 Antoine Winfield Jr. S 2020 Tristan Wirfs T A Football Life / The Timeline / Hard Knocks Tidligere spillere som har blitt profilert på A Football Life og The Timeline: Warren Sapp Ronde Barber (sammen med tvillingbroren Tiki Barber) Doug Williams Keenan McCardell (sammen med tidligere lagkamerat på Jacksonville Jaguars Jimmy Smith) John Lynch 0–26 Bucs: Spillerne på Tampa Bay Buccaneers i 1976 og 1977 Hard Knocks: 2017-sesongen America's Game: The Super Bowl Champions : 2002-sesongen (XXXVII), 2020-sesongen (LV) Tampa Bay-spillere Utdypende artikkel: Liste over spillere for Tampa Bay Buccaneers Tampa Bays startende quarterbacks Utdypende artikkel: Liste over startende quarterbacks for Tampa Bay Buccaneers Tampa Bay draft picks Se også: Tampa Bay Buccaneers’ drafthistorikk og Liste over Tampa Bay Buccaneers’ draft picks i første runde Personale og hovedtrenere Nåværende personale Tampa Bay Buccaneers personale Administrasjon Medeier/president – Darcie Glazer Kassewitz Medeier/co-chairman – Bryan Glazer Medeier/co-chairman – Edward Glazer Medeier/co-chairman – Joel Glazer Medeier – Avram Glazer Medeier – Kevin Glazer General manager – Jason Licht Assistant general manager – John Spytek Director of football operations – Shelton Quarles Assistant general manager – Mike Greenberg Director of player personnel – Mike Biehl Director of player personnel – Rob McCartney Assistant director of college scouting – Byron Kiefer Vice president of player engagement – Duke Preston Senior advisor to the general manager – Bruce Arians Director of pro scouting – Shane Scannell Assistant director of pro scouting – Alex Smith Hovedtrenere Hovedtrener – Todd Bowles Offensive coaches Offensive coordinator – Liam Coen Pass game coordinator – Josh Grizzard Pass game assistant – John Van Dam Quarterbacks – Thad Lewis Assistant quarterbacks – Jordan Somerville Running backs – Skip Peete Wide receivers – Bryan McClendon Tight ends – Justin Peelle Offensive line – Kevin Carberry Assistant offensive line – Brian Picucci Offensive quality control – Jeff Kastl   Defensive coaches Run game coordinator/defensive line – Kacy Rodgers Outside linebackers – George Edwards Pass game coordinator/inside linebackers – Larry Foote Cornerbacks – Kevin Ross Safeties – Nick Rapone Assistant secondary – Tim Atkins Defensive assistant – Mike Chiurco Defensive assistant – Rashad Johnson Defensive quality control – Joey Fitzgerald Special teams coaches Special teams coordinator – Thomas McGaughey Defensive/special teams assistant – Keith Tandy Support staff Senior manager of coaching operations – Sarah Evans Assistant coach – Tom Moore Strength and conditioning Head strength and conditioning – Anthony Piroli Assistant strength and conditioning – Cory Bichey Assistant strength and conditioning – Chad Wade Assistant strength and conditioning – DeAndre Ward Director of rehabilitation and performance – Maral Javadifar → Trenerstall → Administrasjon Hovedtrenere Utdypende artikkel: Liste over hovedtrenere for Tampa Bay Buccaneers Trener Sesonger S–T–U (%) Divisjons- titler Wildcards NFC Championship- kamper NFC Championships Super Bowl Championships John McKay 1976–1984 45–91–1 (.332) 1979, 1981 1982 1979 (mot Rams) Leeman Bennett 1985–1986 4–28–0 (.125) Ray Perkins 1987–1990 19–41–0 (.317) Richard Williamson 1990–1991 4–15–0 (.211) Sam Wyche 1992–1995 23–41–0 (.359) Tony Dungy 1996–2001 56–46–0 (.549) 1999 1997, 2000, 2001 1999 (at Rams) Jon Gruden 2002–2008 60–57–0 (.513) 2002, 2005, 2007 2002 (at Eagles) 2002 XXXVII (mot Raiders) Raheem Morris 2009–2011 17–31–0 (.354) Greg Schiano 2012–2013 11–21–0 (.344) Lovie Smith 2014–2015 8–24–0 (.250) Dirk Koetter 2016–2018 19–29–0 (.396) Bruce Arians 2019–2021 36–18–0 (.667) 2020 2020 (at Packers) 2020 LV (mot Chiefs) Todd Bowles 2022–nå 17–17–0 (.500) 2022, 2023 Kultur Tampa Bay Buccaneers Cheerleaders Bucs opprettet en offisiell cheerleadergruppe i sin første sesong kalt "Swash-Buc-Lers". I 1999 skiftet de navn til "Tampa Bay Buccaneers Cheerleaders." A Triumph of the Heart: The Ricky Bell Story Bells rushing hjalp Tampa Bay til sin første seier i sluttspillet i 1979. A Triumph of the Heart: The Ricky Bell Story er en TV-film om livet til avdøde running back for Buccaneers Ricky Bell. Filmen er en dramatisk reenactment av Tampa Bays 1981-sesong, og inkluderer film fra kamper mens Mario Van Peebles spiller rollen som Bell. Bell blir venn med et barn, og de to inspirerer hverandre til å forbedre seg på forskjellige måter. Filmen inkluderer også andre tidligere spillere, som Lee Roy Selmon, Charley Hannah, og Doug Williams (i videoklipp fra kamper). Rivaler Divisjon New Orleans Saints Det kan dras flere paralleler mellom Saints og Buccaneers opp gjennom årene, hvor den mest åpenbare var at begge lagene ikke fant noe særlig suksess før i det 21. århundre, da begge lagene ble plassert i NFC South, rivaliseringen begynte å vokse frem og begge lagene begynte å vinne kamper, inkludert Super Bowl XXXVII for Buccaneers og Super Bowl XLIV for Saints syv år senere. De to lagene møttes for første gang i 1977 da Buccaneers avsluttet en 26 kamper lang tapsrekke med seier over Saints. Selv om det ikke er en av de mest kjente rivaliseringene i ligaen nådde forholdet nye høyder på 2000-tallet da begge lagene begynte å sikre vinnende sesonger. New Orleans Saints leder sammenlagt 39–24, og lagene har møttes én gang i sluttspillet hvor Buccaneers vant 30–20 og gikk videre til en seier i Super Bowl LV. Carolina Panthers Buccaneers og Panthers møttes for første gang i 1995 da Panthers var et nytt lag i NFL. Rivaliseringen vokste først frem på 2000-tallet da NFC South ble opprettet og har blitt beskrevet som «hissig» og «fysisk» av to hovedgrunner; begge lagene kjempet for dominans av divisjonen gjennom store deler av 2000-tallet, og fordi spillere på begge lag pådro seg sesongavsluttende skader under de årlige kampene. Eksempler på dette inkluderer Chris Simms, Dante Wesley, Clifton Smith og Kavika Pittman. Carolina leder sammenlagt 25–19. Conference Fra 1977 til 2001 spilte Buccaneers i divisjonen NFC Central og utviklet rivaliseringer med divisjonslagene Detroit Lions og Green Bay Packers. Green Bay Packers Buccaneers og Packers var divisjonsrivaler fra 1977 til 2002 da begge lagene spilte i NFC Central. Lagene har spilt flere minneverdige kamper, inkludert Snow Bowl i 1985, en sluttspillkamp i 1998 og NFC Championship Game i 2021. Packers leder sammenlagt, 34–23–1. Philadelphia Eagles Philadelphia Eagles har vært en sluttspillrival siden 1970-tallet, men rivaliseringen vokste i det nye årtusenet; lagene har møttes fire ganger i sluttspillkamper siden 2000. Rivaliseringen kom igjen i fokus tidlig på 2020-tallet etter at Buccaneers slo Eagles ut av sluttspillet i januar 2022. Los Angeles Rams En nyere rivalisering har vokst frem mellom Buccaneers og Los Angeles Rams, etter at lagene har møttes i sluttspillet flere ganger; de møttes først i divisjonsrunden i 2022, og har møttes to ganger i Conference Championship, i 1979 og i 2000 hvor Rams vant alle tre kampene. Lagene ble de to første til å vinne et Super Bowl i sitt eget stadion etter at Tampa vant Super Bowl LV i 2021 og Los Angeles vant Super Bowl LVI året etter. Kombinert har de fire Super Bowl-titler, og kjempet ofte om ledelsen i conferencen på 2000- og 2020-tallet. Interconference Miami Dolphins Buccaneers utviklet en mindre rivalisering med det andre laget fra Florida, Miami Dolphins. Tampa leder sammenlagt i seriespillet, 7–5. Radio og TV WDAE WFUS WINZ WYGM WXCV WWJB WROK-FM WMEN WWCN WTLY Kart over radiopartnere Buccaneers’ hovedstasjoner på radio er WXTB 97,9 FM og WDAE 620 AM. Hovedkommentator har siden 1989 vært Gene Deckerhoff. Tidligere tight end for Bucs Dave Moore ble med som analytiker i 2007-sesongen. T.J. Rivers er sidelinjereporter. Ray Scott var hovedkommentator for Bucs i deres to første sesonger i 1976 og 1977. Dick Crippen kommenterte i første halvdel av 1978, og Jim Gallogly tok over for andre halvdel. Fra 1979 til 1988 var det Mark Champion, som senere ble radiostemmen for Detroit Lions (1989–2004) og nå Detroit Pistons (2001–nå) som holdt stillingen. Tidligere Buccaneer Hardy Nickerson var ekspertkommentator i én sesong i 2006 før han gikk til Bears som linebackers coach den 23. februar 2007. Nickerson hadde erstattet Scot Brantley, som var kommentator fra 1999 ut 2005. Jesse Ventura, kjent fribryter, skuespiller og tidligere guvernør i Minnesota, var Deckerhoffs partner på Bucs radio i ett år, 1990, og ftidligere Buc David Logan holdt stillingen etter Venture frem til han døde etter 1998-sesongen. Dave Kocerek og Fran Curci var også ekspertkommentatorer for Buccaneers i de tidligere årene. Ronnie Lane har tidligere jobbet som sidelinjereporter. Bucs har kringkastet på FM-radio siden de skrev kontrakt med WRBQ-FM i 1992. Laget flyttet til WQYK-FM i 1994, deretter til WFUS i 2004 og til WXTB i 2017. Mens kamper i seriespillet og sluttspillet i NFL sendes på riksdekkende TV gjennom kontrakter med CBS, Fox, NBC, ESPN og NFL Network, blir TV-sendinger stort sett håndtert av de individuelle lagene. Fra 2011-sesongen ble kamper i sesongoppkjøret som ikke ble sendt på riksdekkende TV sendt på WTSP. WESH sender også samtidig i Orlando. Kamper som sendes på CBS, Fox og NBC sendes henholdsvis på WTSP, [WTVT og WFLA-TV i Tampa Bay, og henholdsvis på WKMG, WOFL og WESH i Orlando. Flesteparten av kampene sendes på Fox-kanalene WTVT og WOFL ettersom at Fox eier rettighetene til kamper i NFC. WTSP og WKMG sender Buccaneers' hjemmekamper mot lag i American Football Conference. Monday Night Football-kamper på ESPN og torsdagskamper på NFL Network sendes samtidig lokalt på WMOR-TV, som også tidligere sendte Bucs' Sunday Night Football-kamper da de ble sendt på ESPN og TNT; Bucs sine kamper på kabel-TV ble tidligere sendt lokalt på WFLA-TV og WFTS. Fra 2003 til 2010 ble Buccaneers' kamper i sesongoppkjøringen sendt på WFLA, hvor Chris Myers var hovedkommentator med John Lynch som ekspertkommentator. Både Myers og Lynch jobbet med Fox Sports for riksdekkende sendinger frem til Lynch tok en stilling som General Manager for San Francisco 49ers i 2017. Ron Jaworski var ekspertkommentator frem til han skrev kontrakt med Monday Night Football i forkant av 2007-sesongen. Charles Davis var også ekspertkommentator fra 2007 til 2008. WTOG kanal 44 sendte også kamper i sesongoppkjøret i flere år frem til 2002. Tidligere kommentator for CBS og ESPN Jim Kelly var hovedkommentator for flere av kampene på 80-tallet, og Joe Namath var ekspertkommentator. Noter Type nummerering Referanser Eksterne lenker (en) Offisielt nettsted (en) Tampa Bay Buccaneers – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Tampa Bay Buccaneers på National Football Leagues nettsider