Åpne hovedmenyen

Miami Dolphins er et profesjonelt amerikansk fotballag basert i Miami, Florida. Dolphins konkurrerer i National Football League (NFL) som et medlem i American Football Conference (AFC) East-divisjon. Laget spiller hjemmekampene sine på Hard Rock Stadium i nordlige Miami Gardens, og har sitt hovedkvarter i Davie, Florida. Dolphins er det eldste profesjonelle sportslaget i Florida. De er det eneste laget i AFC East som ikke var et av oppstartslagene i American Football League (AFL).

Miami Dolphins
Amerikansk fotball Miami Dolphins i NFL-sesongen 2019
Miami Dolphins
Drakter
Miamidolphins uniforms13.png
Maskot T. D.
Lagfarger Aqua, oransje, hvit[1][2][3]
              
Laginformasjon
Stiftet 16. august 1965; 54 år siden (1965-08-16)[4]
By USAMiami Gardens

FloridaFlorida

Kallenavn
  • The No-Name Defense (Forsvaret på 70-tallet)
  • The Killer Bees Defense (Forsvaret på 80-tallet)
  • Phins
  • Fins
Conference American Football Conference
Division AFC East
Ledelse
Eier Stephen M. Ross
General manager Chris Grier
Hovedtrener Brian Flores
Laghistorie
  • Miami Dolphins (1965-nå)
Meritter
  • Super Bowls: (2)
1972 (VII), 1973 (VIII)
  • Conference-titler: (5)
AFC: 1971, 1972, 1973, 1982, 1984
  • Divisjonstitler: (13)
AFC East: 1980, 1988, 1989, 1990, 1991, 2003, 1993, 1995
  • Playoff-kamper: (23)
NFL: 1970, 1971, 1972, 1973, 1974, 1978, 1979, 1981, 1982, 1983, 1984, 1985, 1990, 1992, 1994, 1995, 1997, 1998, 1999, 2000, 2001, 2008, 2016
Hjemmebane
NFL Jets at Dolphins-Sun Life Stadium-2012-09-24.JPG
Miami Dolphins' hjemmebane
Stadionnavn '''Hard Rock Stadium'''
Bygget 1987
Kapasitet 64 767

Dolphins ble stiftet av advokat og politiker Joe Robbie og skuespiller og komiker Danny Thomas. laget begynte å spille i AFL i 1966. Regionen hadde ikke hatt et profesjonelt fotballag siden Miami Seahawks, som spilte i All-America Football Conference i 1946 før de ble den første utgaven av Baltimore Colts. I de første par årene hadde Dolphins sine treningsleiere og fasiliteter i Saint Andrew's School, en privatskole for gutter i Boca Raton. Da AFL ble sammenslått med NFL ble Dolphins med i NFL.

Laget nådde sitt første Super Bowl i Super Bowl VI, hvor de tapte 24-3 mot Dallas Cowboys. Det følgende året fullførte Dolphins NFLs eneste perfekte sesong, som avsluttet med en seier i Super Bowl etter å ha vunnet alle 14 seriespillkampene samt alle kampene i sluttspillet. De var det tredje laget i NFLs historie som fullførte en perfekt seriespill. Det neste året vant Dolphins Super Bowl VIII, og ble det første laget som hadde nådd tre Super Bowl på rad, og det andre laget (det første fra AFL/AFC) som vant to år på rad. Miami nådde også Super Bowl XVII og Super Bowl XIX, men tapte begge gangene.

Don Shula var lagets hovedtrener i lagets tidlige år, og er den mest vellykkede hovedtreneren i historien i forhold til antall kamper vunnet. Under Shula hadde Dolphins bare to sesonger hvor de tapte mer enn de vant. I løpet av perioden fra 1983 til 1999 ble quarterback Dan Marino en av de mest kjente pasningsspillerne i NFLs historie, og satte flere pasningsrekorder. Marino ledet laget til fem divisjonstitler, 10 sluttspillkamper og Super Bowl XIX før han pensjonerte seg etter 1999-sesongen.

I 2008 ble Dolphins det eneste laget i NFLs historie til å vinne sin divisjon og nå sluttspillet etter at fjoråret var ligaens dårligste, med et sesongresultat på 1-15. Samme sesong klarte Dolphins å så New England Patriots 16-0 i en bortekamp i tredje uke, som var Patriots sitt første tap i seriespill siden 10. desember 2006, som også var en kamp mot Dolphins.

HistorieRediger

Utdypende artikkel: Miami Dolphins historie

Miami Dolphins ble med i American Football League (AFL) da advokaten Joseph Robbie og skuespilleren Danny Thomas fikk kjøpt en plass i 1965 for $7,5 millioner. Thomas solgte senere sin andel til Robbie.[5] Om sommeren 1966 hadde Dolphins en treningslei i St. Pete Beach, og vanlig trening ved Boca Ciega High School i Gulfport, Florida.[6]

I løpet av sine første fire sesonger hadde Dolphins en totalstilling på 15-39-2 under hovedtrener George Wilson. Don Shula tok over i 1970 etter å ha vært hovedtrener for Baltimore Colts, og laget så resultater allerede neste sesong, med et resultat på 10-4 og deres første kamp noensinne i sluttspillet, hvor de tapte 21-14 mot Oakland Raiders. Laget hadde mye suksess i begynnelsen av 70-tallet, og ble det første laget som nådde AFC Championship Game tre år på rad. I 1971 vant Dolphins conference-mesterskapet, og sluttspillkampen mot Kansas City Chiefs, hvor Dolphins vant 27-24, var den lengste kampen i NFLs historie på 82 minutter og 40 sekunder. Laget tapte mot Dallas Cowboys 24-3 i Super Bowl VI.

 
The Dolphins finished their perfect season by defeating the Redskins in Super Bowl VII.

I 1972 fullførte Dolphin den eneste ubeseirede sesongen i NFL hvor de vant alle 14 kampene i seriespillet og to kamper i sluttspillet før de slo Washington Redskings 14-7 i Super Bowl VII. De er det eneste laget som har fullført en sesong ubeseiret og vunnet NFL-tittelen.[7] Lagets defensive line, som har fått kallenavnet "No-Name Defense" siden deres offensive line mottok mye mer publisitet, var ligaens beste det året. I løpet av sesongen holdt laget et gjennomsnittlig 200 rushing yards per kamp, og forsvaret slapp kun gjennom 171 poeng.

Dolphins vant mesterskapet igjen etter å ha slått Minnesota Vikings 24-7 i Supper Bowl VIII, etter å ha fullført seriespillet i 1973 12-2. Det følgende året tapte Dolphins mot Oakland Raiders i sluttspillet i en kamp som har fått kallenavnet "Sea of Hands".

Etter 1981-sesongen, hvor Dolphins fullførte på toppen av AFC East med resultatet 11-4-1, nådde laget divisjonssluttspillet mot San Diego Chargers i en kamp som siden har fått navnet The Epic in Miami. Dolphins hadde rotert mellom quarterbackene Don Strock og David Woodley den sesongen, og etter at laget fant seg ned 24-0 etter første kvarter ble Strock sendt inn på banen. Innen det fjerde kvarteret hadde Dolphins tatt ledelsen, men med under ett minutt igjen utlignet San Diego til 38-38. Chargers blokkerte to field goals fra Dolphins før Rolf Benirschke scoret ett for Chargers, og gav seieren til San Diego 41-38. Ved slutten av kampen hadde Strock 403 passing yards og fire touchdowns.

 
The Dolphins mot 49ers i Super Bowl XIX.

I den tredje kampen i 1983-sesongen ble David Woodley erstattet av Dan Marino, som i løpet av sesongen kastet til 20 touchdowns og bare 6 interceptions med 296 pasningsforsøk.[8] Til tross for at Dolphins var det eneste laget som endte sesongen med vinnprosent over 50%, ble de slått ut av sluttspillet av Seattle Seahawks. Den neste sesongen var Marinos første fulle sesong, som endte med at Dolphins nådde Super Bowl XIX hvor de tapte 38-16 mot San Francisco 49ers.

Like etter 1989-sesongen døde Dolphins eier Joe Robbie, 73 år gammel.[9] Wayne Huizenga ble den nye eieren i 1994.[10]

I 1995 slo marino flere pasningsrekorder tidligere holdt av Fran Tarkenton, for yards, touchdowns og fullførte pasninger. Shula pensjonerte seg etter sesongen til en kontorstilling hos Dolphins. Han ble erstattet av Jimmy Johnson, som tidligere hadde vunnet to Super Bowls med Dallas Cowboy. Fire år senere, etter å ha tapt 62-7 mot Jacksonville Jaguars i den andre runden av NFL-sluttspillet i 1999, pensjonerte Marino seg, og Jimmy Johnson trakk seg som hovedtrener. Tidligere hovedtrener for Bears Dave Wannstedt tok over som hovedtrener, og Marino ble erstattet med tidligere backup QB for Jaguars Jay Fiedler, til tross for at mange trodde det var Marinos backup, Damon Huard, som ville ta over.[11] I den første sesongen under ny ledelse avsluttet Dolphins seriespillet på toppen av AFC East 11-5, og slo Indianapolis Colts i første runde av sluttspillet før de tapte mot Oakland Raiders.

2004 ble et vanskelig år for Dolphins, etter at tight end Randy McMichael ble arrestert for familievold, wide receiver David Boston ble skadet i trening og gikk glipp av hele sesongen, og Ricky Williams pensjonerte seg. Miami tapte sine første seks kamper, og etter sin niende kamp lå Miami nederst på tabellen, 1-8. Wannstedt sa opp den 9. november og ble midlertidig erstattet av defensive coordinator Jim Bates, som ledet laget til 3 seiere ut av de siste syv kampene. Etter sesongen ansatte Dolphins tidligere coach for LSU Tigers Nick Saban, som avsluttet 2005-sesongen med seks seiere på rad og et endelig resultat på 9-7. I løpet av en særs dårlig sesong i 2007 trakk Saban seg igjen til fordel for en jobb med Alabama Crimson Tide, og Dolphins ansatte tidligere offensive coordinator for Chargers, Cam Cameron som hovedtrener. Mot slutten av sesongen ble Bill Parcells ansatt som Executive Vice President, og like etter sesongfinalen sparket han både General Manager Randy Mueller og hovedtrener Cam Cameron med nesten hele hans personale.

Parcels ansatte så Tony Sparano som hadde jobbet som Parcels' assistent i Dallas Cowboys. Allerede neste sesong så Dolphins positive resultater, da de vant AFC East med et sluttresultat på 11-5. I sluttspillet ble de slått ut i første runde etter et nederlag mot Baltimore Ravens 27-9. I september 2010 trakk Parcells seg fra stillingen sin, men forble en rådgiver for laget. I løpet av enda en dårlig sesong i 2011 mistet Sparano jobben som hovedtrener. Hans erstatning for resten av sesongen var Todd Bowles, som ledet laget gjennom to seiere av de tre gjenstående kampene. På dette punktet var Dolphins' tilhengere frustrerte, og arrangerte protester hvor de krevde at General Manager Jeff Ireland skulle sparkes.[12]

20. januar 2012 ansatte Dolphins Joe Philbin, da offensive coordinator for Green Bay Packers til stillingen som hovedtrener. De plukket også opp Ryan Tannenhill under NFL Draft i 2012 som backup for David Garrard, men Tannenhill ble starteren for Dolphins etter at Garrard skadet seg. Miami avsluttet 2012-sesongen 7-9. Etter 2013-sesongen fikk general manager Jeff Ireland sparken, og ble erstattet av Dennis Hickey. I Januar 2015 ble tidligere GM for New York Jets Mike Tannenbaum ansatt som Executive Vice President of Football Operations. Til tross for at Dennis Hickey beholdt sin makt over den endelige spillerstallen har det vært spekulasjoner i hvorvidt Tannenbaum har siste ordet.[13] Etter en dårlig start på 2015-sesongen med et resultat på 1-3 fikk hovedtrener Joe Philbin sparken 5. oktober 2015. Tight end coach Dan Campbell ble utpekt som midlertidig hovedtrener.[14]

9. januar 2016 ble Adam Gase, offensive coordinator for Bears, ansatt som hovedtrener.[15] Gase fikk kun beholdt stillingen gjennom to sesonger, da han fikk sparken 31. desember 2018, etter at Dolphins ikke nådde sluttspillet for andre år på rad etter 2018-sesongen.

Super BowlsRediger

År Head Coach Super Bowl Sted Motstander Resultat Sesongresultat
1971 Don Shula VI New Orleans Dallas Cowboys 3-24 (T) 10-3-1
1972 VII Los Angeles Washington Redskins 14-7 (S) 17-0
1973 VIII Houston Minnesota Vikings 24-7 (S) 15-2
1982 XVII Pasadena Washington Redskins 17-27 (T) 7-2*
1984 XIX Stanford, California San Francisco 49ers 16-38 (T) 14-2
Totalt: 2-3
  • = Spillerstreik førte til kortere seriespill

AFC ChampionshipsRediger

År Head Coach Sted Motstander Resultat Sesongresultat
1971 Don Shula Miami Baltimore Colts 21–0 12–4–1
1972 Pittsburgh Pittsburgh Steelers 21–17 17–0
1973 Miami Oakland Raiders 27–10 15–2
1982 New York Jets 14–0 10–3
1984 Pittsburgh Steelers 45–28 16–3
Totalt: 5

RivalerRediger

Dolphins har intense rivaliseringer med sine tre motstandere i AFC East, men har også historiske rivaliseringer med andre lag, som Tampa Bay Buccaneers, tidligere divisjonsrival Indianapolis Colts, Pittsburgh Steelers, San Diego/Los Angeles Chargers, Oakland Raiders og til en mindre grad, Jacksonville Jaguars.[16]

DivisjonsrivalerRediger

Buffalo BillsRediger

Dolphins og Buffalo Bills har lenge hatt en rivalisering, da det er store forskjeller mellom byene Miamo og Buffalo, især i forhold til klima og kultur. På 70-tallet dominerte Dolphins og vant alle de 20 kampene som ble spilt mot Bills gjennom tiåret. Dette endret seg på 80- og 90-tallet da Jim Kelly tok over som Bills quarterback. Selv om begge lagene spilte bra i perioden var det Bills som kom ut på toppen, og slo Dolphin alle fire gangene de møttes i sluttspillet på 90-tallet. Det var først etter at Kelly gikk av med pensjon at Dolphins vant i sluttspillet. Da Tom Brady og Patriots begynte å dominere på 2000-tallet, i kombinasjon med at både Kelly for Bills og Dan Marino fra Dolphins pensjonerte seg, har feiden mellom de to lagene blitt mindre viktig. Noen tidligere Dolphins-spillere har gått til Bills, inkludert Dan Carpenter, Chris Hogan, og Charles Clay.

New England PatriotsRediger

Dolphins dominerte over New England Patriots på 70- og 90-tallet, men det var noen merkbare øyeblikk også, inkludert kampen nå kjent som Snowplow Game. Etter at Tom Brady og Bill Belichick tok over har Patriots dominert så godt som hele AFC, især AFC East. Miami var en liten utfordring mot Patriots på 2000-tallet, da de vant flere kamper mot dem enn både Bills og Jets. En merkbar seier over New England er Miracle in Miami, som involverte konkluderte i en dramatisk touchdown i det siste minuttet av spilletid.[17] Rivaliseringen blusset opp i 2005 da Nick Saban, Bill Belichicks defensive coordinator da han var med Browns, ble ansatt som Miamis nye hovedtrener, og da Saban nesten signerte Drew Brees, samt i 2008 da de to lagene kjempet for divisjonstittelen i AFC East. Miami og New England er de eneste to franchisene som har gått ubeseiret i seriespillet, Dolphins i 1972 og Patriots i 2007, siden sammenslåingen av AFL og NFL.

New York JetsRediger

New York Jets er kanskje Miamis bitreste rivaler. I likhet med rivaliseringen med Bills er dette motivert av forskjeller mellom de to byene, men ulikt rivaliseringen med Bills har dette vært noe mer konsistent gjennom årene. Noen merkbare øyeblikk inkluderer Dan Marinos fake spike, da Vinny Testaverde ledet Jets til et comeback i en kamp senere kjent som Monday Night Miracle, og da tidligere quarterback for Jets Chad Pennington skrev kontrakt med Dolphins og ledet laget til en divisjonstittel. De to lagene spilte også i AFC Championship i 1982, da Miami vant og gikk videre til å møte Washington Redskins i Super Bowl XVII.

Andre rivalerRediger

Tampa Bay BuccaneersRediger

Siden Tampa Bay Buccaneers ble stiftet i 1976 har Dolphins og Buccaneers vært statsrivaler, da de var de eneste lagene i Florida frem til Jacksonville Jaguars ble med i NFL i 1995.

Andre rivaler i AFCRediger

Dolphins har historie med andre lag i AFC. Da Baltimore Colts ble med i AFC East etter sammenslåingen av AFL og NFL startet de en opphetet feide med Dolphins, etter en kontrovers som involverte ansettelsen av tidligere hovedtrener for Colts Don Shula tvingte Miami til å gi opp sitt draft pick i første runde. Dolphins og Colts møttes flere ganger i AFC-sluttspillet på 70-tallet, inkludert i AFC Championship-kampen som ldet opp til Super Bowl VI hvor Dolphins vant. Rivaliseringen roet seg ned på 80-tallet da Colts slet og flyttet til Indianapolis, men ble intenst igjen på slutten av 90-tallet frem til Colts ble flyttet til AFC South da NFL omorganiserte divisjonene i 2002.

Dolphins har også historiske rivaliseringer med Oakland Raiders, Los Angeles Chargers og Pittsburgh Steelers, som stammer fra at de møttes ofte i sluttspillet i Don Shula-perioden.

FasiliteterRediger

StadionerRediger

Dolphins spilte til å begynne med alle sine hjemmekamper i Miami Orange Bowl. De flyttet til Joe Robbie Stadium etter 1986-sesongen. Mellom 1993 og 2011 delte Dolphins stadionet med Major Leagu Baseball-laget Florida Marlins. Siden 1996 har stadionet hatt flere forskjellige navn, inkludert Pro Player Stadium, Dolphins Stadiu, LandShark Stadium, Sun Life Stadium, New Miami Stadium, og har siden august 2016 gått under navnet Hard Rock Stadium. Lagets fasiliteter befinner seg i Miami Gardens omtrent 15 miles nord for Miami. Dolphins deler Hard Rock Stadium med NCAA-laget Miami Hurricanse. Dolphins brukte over to år og $400 millioner på å renovere Hard Rock Stadium, hvor de bl.a. erstattet alle setene og flyttet de nederste setene nærmere banen. Omtrent 10 000 seter ble fjernet. Laget spilte sin første kamp på den renoverte banen i 2015.[18]

TreningRediger

Dolphins' første treningsleir i 1966 ble avholdt på St. Pete Beach. På slutten av 1960-tallet ble leiren avholdt på Saint Andrew's School i Boca Raton. Mellom 1970 og 1993 avholdt Dolphins sine treningsleirer i Miami Gardens på Biscayne College, som senere skiftet navn til St. Thomas University.

I 1993 ble Miami Dolphins Training Facility åpnet på Nova Southeastern University i Davie, Florida. I 2006 fikk de innstallert et tak som gjorde det mulig for laget å trene til tross for dårlig vær, noe som er relativt vanlig i løpet av sommeren.[19]

Logoer og uniformerRediger

Hoppende delfin (1966–2012)Rediger

Fra Dolphins ble stiftet og frem til 2012 var det ingen store endringer til logoen eller uniformene. Fargene var til å begynne med aqua og coral, og den original logoen var omrisset av en sol med en hoppende delfin med en fotballhjem markert med bokstaven M. Ved debuten i 1966 var delfinens hode nær midten av solen, i 1967 ble delfinen flyttet til midten av solen, men designet gikk tilbake til originalen mellom 1968 og 1973. I 1974 ble logoen gjort litt mindre og delfinen plassert i midten. Uniformene hadde hvite bukser med striper i aqua og coral, sammen med enten hvite eller aqua-fargede skjorter. På de hvite skjortene var nummerene i aqua og navnene hadde en ytterlinje i coral, med striper i begge farger på ermene. Disse uniformene ble brukt som hoveduniformene på bortekamper og hjemmekamper som ble spilt på dagtid på grunn av varmen i sørlige Florida. Laget hadde også aqua-fargede skjorter som i hovedsak ble brukt på kveldskamper på hjemmebane og i bortekamper hvor motstandrene hadde hvite uniformer. Denne uniformen hadde hvite nummer og navn med en ytterlinje i coral, med striper i coral og hvitt på ermene.

Logoen fikk en oppdatering i 1997 da solen ble forenklet og delfinen ble mørkere og fikk et mer seriøst ansiktsuttrykk.[20] Uniformene ble stort sett ikke endre, med unntak av at skrifttypen på nummerene ble endret og de fikk en marineblå skygge.

En sjelden gang har oransje skjorter blitt tatt i bruk. Disse er like de aqua-fargete uniformene men fargene er reversert. De ble først tatt i bruk en søndag i 2003 mot Washington Redskins. I 2004 ble uniformen brukt igjen under en Monday Night Football-kamp mot New England Patriots. På grunn av uniformenes farger har kampen blitt kjent som "The Night That Courage Wore Orange".[21] Uniformen ble også brukt i en mandagskamp i 2009 mot New York Jets. Det første tapet i de oransje uniformene kom en søndagskveld i 2010 mot Jets, og de ble ikke tatt i bruk igjen før en torsdagskveld i 2016 i et nederlag mot Cincinnati.

I 2009 byttet Dolphins til sorte sko for første gang siden det tidlige 70-tallet, men gikk i 2011 tilbake til hvite sko.

Den siste kampen med gammelt design på logo og uniformer var den siste i 2012-sesongen, hvor Dolphins tapte 28-0 mot New England Patriots. Laget brukte de hvite skjortene i kampen.

Ny logo (2013–nå)Rediger

En ny logo og nye uniformer ble offentliggjort like før NFL Draft i 2013.[22][23][24] Den nye logoen hadde et nytt design på delfinen som nå svømmer foran en oransje sol. Delfinen er mer artistisk, bruker ikke en hjelm, og er en silhuett i aqua og marineblå.

Marineblå ble tatt i bruk som en hovedfarge for første gang, og oransje ble tatt mindre i bruk. Uniformene hadde både hvite bukser og aqua bukser, med like farger på skjortene. Dolphins fortsatte å brukte hvitt på hjemmebane, mens aqua i hovedsak ble tatt i bruk for kamper i beste sendetid. De hvite skjortene har nummer og navn i aqua med en unik skrifttype. Nummerene har oransje og marineblå ytterlinjer, mens navnene kun har marineblåe ytterlinjer. Aqua-skjortene har hvite nummer med orange og aqua-fargede ytterlinjer, og hvite navn med aqua-fargede ytterlinjer. Hjelmene er hvite med hvite ansiktsmasker, samme som før det nye designet, men marineblå brukes nå i stripen sammen med aqua og en mindre oransje stripe. Begge skjortene har "Dolphins" skrevet over nummerene, i lagets nye skrifttype. Buksene er enten aqua (kun brukt med hvite skjorter) eller hvite, og har kun lagnavnet på seg.[25]

I 2018 gjorde laget mindre endringer på logoen og uniformene: De oransje og aqua fargene ble endret noe og marineblå ble fjernet fra draktene, men ikke fra logoen.[26]

KulturRediger

KampsangRediger

Sangen ble skrevet og komponert av Lee Ofman. Ofman presenterte sangen til Dolphins før 1972-sesongen fordi han ville at musikken skulle inspirere favorittlaget hans. Kampsangen ble snart en lykketalisman for Dolphins, som gikk gjennom hele sesongen ubeseiret frem til og inkludert Super Bowl VIII. Etter at laget vant Supert Bowl igjen neste år fikk sangen sikret sin plass blant tilhengere og spillere. Dolphins offentliggjorde en ny kampsang produsert av T-Pain og Jimmy Buffett med Pitbull 7. august 2009, i forkant av NFL-sesongen i 2009. Sangen ble brukt i den første hjemmekampen for lagets sesongoppkjøring mot Jacksonville Jaguar 17. august 2009, men ble ikke tatt i bruk igjen etter å ha blitt negativt mottatt av tilskuerene. Laget spilte Buffets «Fins» etter scoringer gjennom seriespill i 2009 istedenfor det tradisjonelle kampsangen.

CheerleadereRediger

Utdypende artikkel: Miami Dolphins Cheerleaders

 
Miami Dolphins Cheerleaders in performance

Lagets cheerleadere er kjent som The Miami Dolphins Cheerleaders.[27] Selskapet debuterte under navnet Dolphins Starbrites, en referanse til sponsoren Starbrite Car Polish, i 1978. Gruppens første koreograf var June Taylor, som ledet gruppen frem til hun pensjonerte seg i 1990.

Special Teams/FrivilligprogramRediger

I april 2010 stiftet Dolphins det første frivilligprogrammet i NFL. Special Teams er en friviligorganisasjon som hjelpe lokalsamfunnet i samarbeid med personalet i Dolphins, samt spillere og tidligere spillere. Deres oppdrag er å hjelpe samfunn og familier som trenger det, samarbeide med organisasjoner med veldedige formål, hjelpe til under Miami Dolphins Foundation sine arrangementer, og støtte lokalsamfunnet i krisetider. Programet ledes av Leslie Nixon og Sergio Xiques. Siden det ble startet opp har det støttet med over 100 000 timers arbeid i sørlige Florida.

MaskotterRediger

T.D.Rediger

Utdypende artikkel: T. D.

("The Dolphin") Fredag 18. april 1997 ble lagets første offisielle maskot introdusert. Den syv fot høye maskoten debuterte 19. april i Pro Player Stadium under lagets draft-fest. Laget avholdt en navnekonkurranse som fikk inn over 13 000 stemmer og dekket alle 50 statene samt 22 land. 529 forskjellige navn ble foreslått, og vinneren ble annonsert under det årlige Dolphins Award Banquet 4. juni 1997.

Dolfan DennyRediger

Denny Sym heiet på Miami Dolphins i 33 år og ledet tilskuerene i kampsang i sin glittrende coral- og aqua-hatt, fra Dolphins sin første kamp i 1966 til 2000. Sym døde 18. mars 2007, 72 år gammel.[28]

FlipperRediger

Utdypende artikkel: Flipper (maskot)

Fra 1966 til 1968 samt tidvis på 70-tallet hadde laget en levende delfin i en vanntank i den åpne (østlige) enden av Orange Bowl. Han hoppet i tanken for å feire touchdowns og field goal. Tanken som ble satt opp på 70-tallet var produsert av Evan Bush og vedlikeholdt mellom kampene av Evan Bush og Dene Whitaker. Flipper ble fjernet fra Orange Bowl etter 1968, og igjen på 70-tallet pågrunn av stress.

Radio og TVRediger

I august 2010 lanserte laget sitt eget regionale TV-nettverk. Dolphins Television Network består av 10 TV-stasjoner i sørlige Florida som inngikk en avtale om å sende programmer produsert av laget.[29] sesongoppkjøringskamper blir sendt på TV gjennom WFOR i Miami-Dade og Broward-fylkene, med Bob Griese, tidligere QB og medlem av Pro Football Hall of Fame, og Nat Moore, tidligere WR for Dolphins, som ekspertkommentatorer. Radiosendingen ledes av Jimmy Cefalo som hovedkommentator og Joe Rose som ekspertkommentator i sesongoppkjøringskamper, og Griese i seriespillkamper.[30] Griese erstattet Jim Mandich som hadde vært ekspertkommentator over lengre tid. Mandich tapte kampen mot kreften i 2011. Radiodekning tilbys av WQAM-AM 560 og WKIS-FM 99.9. Kamper sendes også på spansk på WNMA-AM 1210 med Raúl Striker Jr. som hovedkommentator og Joaquin Duro som ekspertkommentator.

Både sesongoppkjørings- og seriespillkamper sendes på WFOR gjennom CBS. Dersom laget spiller hjemme mot et lag i en annen conference på torsdagskvelder blir kampene sendt på WSVN, som eies av Fox. På søndagskvelder blir kampene sent på WTVJ, som eies av NBC.

Dolphins' radiopartnere:[31][32]

EngelskRediger

By Stasjon Frekvens
Miami/Fort Lauderdale WQAM-AM 560 AM
WKIS-FM 99,9 FM
Fort Myers WRXK-FM 96,1 FM
Key West WKWF-AM 1600 AM
Orlando WDBO-AM 580 AM
Port St. Lucie WPSL-AM 1590 AM
West Palm Beach WUUB-FM 106,3 FM

SpanskRediger

By Stasjon Frekvens
Miami/Fort Lauderdale WNMA-AM 1210 AM
West Palm Beach WEFL-AM 760 AM

SesongrekorderRediger

RekorderRediger

Dolphins-rekorder
Kategori Spiller Rekord År spilt for Dolphins
Passing[33] Dan Marino 61 361 passing yards 1983–1999
Rushing[34] Larry Csonka 6 737 rushing yards 1968–1979
Receiving[35] Mark Duper 8 869 receiving yards 1982–1992
Scoring[36] Olindo Mare 1 048 poeng 1997–2006
Coaching-seiere[37] Don Shula 257 seiere 1970–1995

SpillereRediger

SpillerstallRediger

Spillerstall Miami Dolphins
Denne malen: se  diskusjon  rediger
Quarterbacks

Running backs

Wide receivers

Tight ends

Offensive linemen

Defensive linemen

Linebackers

Defensive backs

Special teams

Reservelister

Treningsstall

Rookies i skråskrift

Spillerstall oppdatert 16. oktober 2019
Depth chartOverganger
53 aktive, 12 inaktive, 11 treningsstall

Spillerstaller i AFCSpillerstaller i NFC

Pro Football Hall of FameRediger

 
Larry Little

Dolphins har ni spillere, én coach og én ansatt innlemmet i Pro Football Hall of Fame, som har tilbrakt mesteparten av eller hele karrieren i Miami Dolphins, eller på andre måter gitt mye for laget. Tre spillere og én ansatt som er innlemmet i æresgalleriet har bare brukt en "mindre del" av karrieren sin med Dolphins.

Miami Dolphins Hall of Famers
Spillere
Nr. Navn College Posisjon Sesong(er) Innlemmet
42 Paul Warfield Ohio State WR 1970–1974 1983
39 Larry Csonka Syracuse FB 1968–1974, 1979 1987
62 Jim Langer North Dakota State C 1970–1979 1987
12 Bob Griese Purdue QB 1967–1980 1990
66 Larry Little Bethune-Cookman G 1969–1980 1993
57 Dwight Stephenson Alabama C 1980–1987 1998
85 Nick Buoniconti Notre Dame LB 1969–1974, 1976 2001
13 Dan Marino Pittsburgh QB 1983–1999 2005
99 Jason Taylor Akron DE 1997–2007, 2009, 2011 2017
Trenere og ansatte
Navn College Posisjon Sesong(er) Innlemmet
Don Shula John Carroll Head coach 1970–1995 1997
Bobby Beathard Cal Poly Director of player personnel 1972–1977 2018
"Delvis" Miami Dolphins Hall of Famers
Spillere
Nr. Navn College Posisjon(er) Sesong(er) Innlemmet
34 Thurman Thomas Oklahoma State RB 2000 2007
88 Cris Carter Ohio State WR 2002 2013
55 Junior Seau USC LB 2003–2005 2015
Trenere og ansatte
Navn College Posisjon(er) Sesong(er) Innlemmet
Bill Parcells Wichita State Executive VP of football operations 2008–2010 2013
"Mean" Joe Greene North Texas Defensive line coach 1991-1995 1987

Pensjonerte numreRediger

Miami Dolphins har pensjonert tre numre:

  • Nr. 12 for Bob Griese, som ble pensjonert under en Monday Night Football-sending i 1985.
  • Nr. 13 for Dan Marino, som ble pensjonert 17. september 2000 under pause i en kamp mot Ravens på Sunday Night Football.
  • Nr. 39 for Larry Csonka, som ble pensjonert 9. desember 2002 (30-årsdagen for Miamis ubeseirede sesong i 1972) under pausen i en kamp mot Bears på Monday Night Football.
Miami Dolphins pensjonerte numre
Denne malen: se  diskusjon  rediger
     
Bob Griese
QB
1967–1980
Purdue
Dan Marino
QB
1983–1999
Pittsburgh
Larry Csonka
FB
1968-1974, 1979
Syracuse

Dolphins har andre nummer som ikke har blitt gitt til noen spillere, eller ikke tas i bruk ofte:[38]

Individuelle priser gitt til Dolphins-spillereRediger

Fet skrift viser spillere som er i Pro Football Hall of Fame.

NFL MVP-vinnere
Sesong Spiller Posisjon
1984 Dan Marino QB
Super Bowl MVP-vinnere
Super Bowl Spiller Posisjon
VII Jake Scott S
VIII Larry Csonka FB
Pro Bowl MVP-vinnere
Pro Bowl Spiller Posisjon
1973 Garo Yepremian K
2002 Ricky Williams RB
2011 Brandon Marshall WR
NFL Offensive Player of the Year-vinnere
Sesong Spiller Posisjon
1984 Dan Marino QB
NFL Defensive Player of the Year-vinnere
Sesong Spiller Posisjon
1973 Dick Anderson S
1983 Doug Betters DE
2006 Jason Taylor DE
NFL Comeback Player of the Year-vinnere
Sesong Spiller Posisjon
1972 Earl Morrall QB
1979 Larry Csonka FB
1994 Dan Marino QB
2008 Chad Pennington QB
NFL Offensive Rookie of the Year-vinnere
Sesong Spiller Posisjon
1987 Troy Stradford RB
NFL Defensive Rookie of the Year-vinnere
Sesong Spiller Posisjon
1977 A. J. Duhe LB
1994 Tim Bowens DT
NFL Walter Payton Man of the Year-vinnere
Sesong Spiller Posisjon
1985 Dwight Stephenson C
1998 Dan Marino QB
2007 Jason Taylor DE

Spillere valgt til NFLs tiårslagRediger

Følgende er spillere og trenere fra Miami Dolphins som har blitt valgt til et "All-Decade Team" (tiårslag) av Pro Football Hall of Fames utvalgskomité.

Fet skrift viser spillere som er i Pro Football Hall of Fame.

1970s All-Decade Team
Nr. Spiller Posisjon Sesonger
Don Shula Head Coach 1970–1995
62 Jim Langer C 1970–1979
66 Larry Little G 1969–1980
42 Paul Warfield WR 1970–1974
40 Dick Anderson S 1968–1977
1 Garo Yepremian K 1970–1978
1980s All-Decade Team
Nr. Spiller Posisjon Sesonger
57 Dwight Stephenson C 1980–1987
4 Reggie Roby P 1983–1992
1990s All-Decade Team
Nr. Spiller Posisjon Sesonger
78 Richmond Webb OT 1990–2000
2000s All-Decade Team
Nr. Spiller Posisjon Sesonger
99 Jason Taylor DE 1997–2007
2009, 2011
54 Zach Thomas LB 1996–2007

Spillere valgt til Pro BowlRediger

Flere tidligere og nåværende spillere på Miami Dolphins har representert franchisen i Pro Bowl. Listen under viser alle nåværende og tidligere spillere fra Miami Dolphins som har blitt valgt ut til å delta i mer enn én Pro Bowl.

Fet skrift viser spillere som er i Pro Football Hall of Fame.

Miami Dolphins-spillere i Pro Bowl
Antall Pro Bowls Spiller Posisjon Sesonger År i Pro Bowl
9 Dan Marino QB 1983–1999 1983–1987
1991–1992
1994–1995
8 Bob Griese QB 1967–1980 1967–1968
1970–1971
1973–1974
1977–1978
7 Zach Thomas LB 1996–2007 1999–2003
2005–2006
7 Richmond Webb OT 1990–2000 1990–1996
6 Bob Kuechenberg G 1970–1984 1974–1975
1977–1978
1982–1983
6 Jim Langer C 1970–1979 1973–1978
6 Jason Taylor DE 1997–2007, 2009, 2011 2000, 2002, 2004–2007
5 Bob Baumhower DT 1977–1986 1979, 1981–1984
5 Mark Clayton WR 1983–1992 1984–1986, 1988, 1991
5 Larry Csonka FB 1968–1974, 1979 1970–1974
5 Larry Little G 1969–1980 1969, 1971–1974
5 John Offerdahl LB 1986–1993 1986–1990
5 Jake Scott S 1970–1975 1971–1975
5 Bill Stanfill DE 1969–1976 1969, 1971–1974
5 Dwight Stephenson C 1980–1987 1983–1987
5 Cameron Wake DE 2009–2018 2010, 2012–2014, 2016
5 Paul Warfield WR 1970–1974 1970–1974
4 Jake Long OT 2008–2012 2008–2011
4 Sam Madison CB 1997–2005 1999–2002
4 Ed Newman G 1973–1984 1981–1984
3 Dick Anderson S 1968–1977 1971–1973
3 Nick Buoniconti LB 1969–1974, 1976 1969, 1972–1973
3 Bryan Cox LB 1991–1995 1992, 1994–1995
3 Mark Duper WR 1982–1992 1983–1984, 1986
3 Brent Grimes CB 2013–2015 2013–2015
3 Jarvis Landry WR 2014–2017 2015–2017
3 Brock Marion S 1998–2003 2000, 2002–2003
3 Mercury Morris RB 1969–1975 1971–1973
3 Mike Pouncey C 2011–2017 2013–2015
3 Keith Sims G 1990–1997 1993–1995
3 Patrick Surtain CB 1998–2004 2002–2004
2 Tim Bowens DT 1994–2004 1998, 2002
2 John Denney LS 2005–nå 2010, 2012
2 Ferrell Edmunds TE 1988–1992 1989–1990
2 Norm Evans T 1966–1975 1972, 1974
2 Roy Foster G 1982–1990 1985–1986
2 Irving Fryar WR 1993–1995 1993–1994
2 Reshad Jones S 2010–nå 2015, 2017
2 Jim Kiick RB 1968–1974 1968–1969
2 Reggie Roby P 1983–1992 1984, 1989
2 Randy Starks DT 2008–2014 2010, 2012
2 Garo Yepremian K 1970–1978 1973, 1978

Draft picks i første rundeRediger

PersonaleRediger

HovedtrenereRediger

Nåværende personaleRediger

Miami Dolphins' personale
Denne malen: se  diskusjon  rediger

Kontoransatte

Hovedtrenere

Offensive coaches

 

Defensive coaches

Special teams coaches

Strength and conditioning

Coaching staff
Management
Mer NFL-personale

AFC East
BUF
MIA
NE
NYJ
North
BAL
CIN
CLE
PIT
South
HOU
IND
JAX
TEN
West
DEN
KC
LAC
OAK
NFC East
DAL
NYG
PHI
WAS
North
CHI
DET
GB
MIN
South
ATL
CAR
NO
TB
West
ARI
LAR
SF
SEA

ReferanserRediger

  1. ^ «Miami Dolphins Team Capsule» (PDF). 2018 Official National Football League Record and Fact Book (engelsk). NFL Enterprises, LLC. 9. august 2018. Besøkt 25. februar 2019. 
  2. ^ «Miami Dolphins Uniforms: Historically Modern». MiamiDolphins.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. 19. april 2018. Besøkt 8. mai 2019. 
  3. ^ «Miami Dolphins Logo History» (PDF). 2018 Miami Dolphins Media Guide (engelsk). NFL Enterprises, LLC. 12. september 2018. Besøkt 25. februar 2019. 
  4. ^ «Miami Dolphins Team Facts» (engelsk). Pro Football Hall of Fame. Besøkt 25. februar 2019. 
  5. ^ «Football League Trying Dixie Expansion». The Nevada Daily Mail (engelsk). Associated Press. 21. juli 1965. s. 10. Besøkt 26. februar 2019. 
  6. ^ Armistead, Tom "On the Departing Dolphins: Observations and Conclusions" (4. august 1966), Evening Independent
  7. ^ Bell, Jarrett (15. desember 2005). «2005 Colts — as good as the 1972 Dolphins?». USA Today (engelsk). Besøkt 26. februar 2019. 
  8. ^ Pro Football Reference (engelsk) https://www.pro-football-reference.com/teams/mia/1983.htm. Besøkt 26. februar 2019. 
  9. ^ «Joe Robbie, Owner of Dolphins Of Pro Football, Is Dead at 73». The New York Times (engelsk). Associated Press. 8. januar 1990. Besøkt 26. februar 2019. 
  10. ^ «Huizenga buys the Dolphins». Wilmington Morning Star (engelsk). Associated Press. 25. januar 1994. Besøkt 26. februar 2019. 
  11. ^ Schmitz, Brian; Elling, Steve (25. august 2000). «Miami - Hooked On A Reel(ing)» (engelsk). The Orlando Sentinel. Besøkt 26. februar 2019. 
  12. ^ «Miami Dolphins' Jeff Ireland asks for patience after fans protest offseason – ESPN» (engelsk). Espn.go.com. 20. mars 2012. Besøkt 26. februar 2019. 
  13. ^ Beasley, Adam H. (7. januar 2015). «Mike Tannenbaum to take over Miami Dolphins football operations». miamiherald (engelsk). Besøkt 26. februar 2019. 
  14. ^ Walker, James (5. oktober 2015). «Dolphins fire coach Joe Philbin after team stumbles to 1-3 start» (engelsk). ESPN. Besøkt 26. februar 2019. 
  15. ^ Campbell, Rich (9. januar 2016). «Bears need new offensive coordinator as Adam Gase leaves for Miami Dolphins». Chicago Tribune (engelsk). Besøkt 26. februar 2019. 
  16. ^ Galicia, Thomas (22. juli 2010). «Who Are the Miami Dolphins' Biggest Non-AFC East Rivals?» (engelsk). Bleacher Report. Besøkt 26. februar 2019. 
  17. ^ «Miracle in Miami: Dolphins Stun Patriots with Last-Second Touchdown» (engelsk). Boston: WBZ-TV. 9. desember 2018. Besøkt 3. mars 2019. 
  18. ^ Sutta, David (10. august 2015). «Fans Excited About $425 Million Renovation To Sun Life Stadium». CBS Miami (engelsk). CBS. Besøkt 26. februar 2019. 
  19. ^ «Miami Dolphins - NFL Football Training Facility» (engelsk). ASATI. Arkivert fra originalen 3. november 2007. Besøkt 26. februar 2019. 
  20. ^ «Historical Highlights» (engelsk). Miami Dolphins. 3. juni 2002. Arkivert fra originalen 4. juni 2002. Besøkt 26. februar 2019. 
  21. ^ rebellionmx (12. oktober 2009). The Night Courage Wore Orange. Dec. 20, 2004. (YouTube) (engelsk). Besøkt 26. februar 2019. 
  22. ^ Sessler, Marc (27. mars 2013). «Miami Dolphins confirm they have new logo» (engelsk). National Football League. Besøkt 26. februar 2019. 
  23. ^ Pugh, Jesse (29. mars 2013). «Dee Confirms Logo Evolution» (engelsk). The Finsiders. Besøkt 26. februar 2019. 
  24. ^ Florio, Mike (27. mars 2013). «Dolphins confirm new logo». Pro Football Talk (engelsk). NBC Sports. Besøkt 26. februar 2019. 
  25. ^ Kent, Andy (25. april 2013). «Marino: New Logo Is About Tradition» (engelsk). Miami Dolphins. Arkivert fra originalen 9. juni 2018. Besøkt 26. februar 2019. 
  26. ^ Salguero, Armando (10. april 2018). «Miami Dolphins tweak their uniforms» (engelsk). Miami Herald. Besøkt 26. februar 2019. 
  27. ^ «Miami Dolphins Cheerleaders». Miami Dolphins (engelsk). Arkivert fra originalen 19. august 2009. Besøkt 26. februar 2019. 
  28. ^ «Miami superfan Denny Sym dead at 72 – NFL – ESPN» (engelsk). Sports.espn.go.com. 19. mars 2007. Besøkt 26. februar 2019. 
  29. ^ «Miami Dolphins Launch Regional TV ‘Network’» (engelsk). Television Broadcast. 16. august 2010. Arkivert fra originalen 20. august 2010. 
  30. ^ Biggane, Brian (19. august 2011). «Bob Griese joins Miami Dolphins radio team, trying to fill void left by the late Jim Mandich». The Palm Beach Post (engelsk). Arkivert fra originalen 21. september 2011. Besøkt 26. februar 2019. 
  31. ^ «Dolphins Radio Affiliates». MiamiDolphins.com (engelsk). Arkivert fra originalen 15. februar 2018. Besøkt 26. februar 2019. 
  32. ^ «2017 Miami Dolphins media guide» (PDF). NFL.com (engelsk). Besøkt 26. februar 2019. 
  33. ^ «Miami Dolphins Career Passing Leaders» (engelsk). Pro Football Reference. Besøkt 26. februar 2019. 
  34. ^ «Miami Dolphins Career Rushing Leaders» (engelsk). Pro Football Reference. Besøkt 26. februar 2019. 
  35. ^ «Miami Dolphins Career Receiving Leaders» (engelsk). Pro Football Reference. Besøkt 26. februar 2019. 
  36. ^ «Miami Dolphins Career Scoring Leaders» (engelsk). Pro Football Reference. Besøkt 26. februar 2019. 
  37. ^ «Miami Dolphins All-Time Coaching Wins» (engelsk). Pro Football Reference. Besøkt 26. februar 2019. 
  38. ^ Nogle, Kevin (11. mai 2016). «Are the Dolphins creating a backlog of jersey numbers to retire?». www.thephinsider.com (engelsk). Besøkt 26. februar 2019. 

Eksterne lenkerRediger

(en) Kategori:Miami Dolphins – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons