Åpne hovedmenyen

Denver Broncos er et profesjonelt amerikansk fotballag basert i Denver, Colorado. Broncos konkurrerer i National Football League (NFL) i ligaens American Football Conference (AFC) i AFC West-divisjonen. Broncos begynte å spille i 1960, som et av oppstartsmedlemmene i American Football League (AFL), og ble med i NFL da de to ligaene slo seg sammen i 1970. Broncos eies av Pat Bowlen-fondet og spiller hjemmekamper i Broncos Stadium at Mile High (tidligere kjent som Invesco Field at Mile High fra 2001 til 2010, og Sports Authority Field at Mile High fra 2011-2017). Før det spilte de i Mile High Stadium fra 1960 til 2000.

Denver Broncos
Amerikansk fotball Denver Broncos i NFL-sesongen 2019
Denver Broncos
Drakter
Broncos uniforms.png
Maskot Thunder II (levende hest)
Miles (kostyme)
Lagfarger Oransje, marineblå, hvit[1][2]
              
Laginformasjon
Stiftet 14. august 1959; 59 år siden (1959-08-14)[3]
By USADenver

ColoradoColorado

Kallenavn Orange Crush (1977-1979; 2015–nå)

No Fly Zone (2015–2017)

Conference American Football Conference
Division AFC West
Ledelse
Eier Pat Bowlens eiendsom (styrt av Joe Ellis)[4][5]
John Elway (mindre andel)
General manager John Elway
Hovedtrener Vic Fangio
Laghistorie
Meritter
  • Super Bowls: (3)
1997 (XXXII), 1998 (XXXIII), 2015 (50)
  • Conference-titler: (8)
AFC: 1977, 1986, 1987, 1989, 1997, 1998, 2013, 2015
  • Divisjonstitler: (15)
AFC West: 1977, 1978, 1984, 1986, 1987, 1989, 1991, 1996, 1998, 2005, 2011, 2012, 2013, 2014, 2015
  • Playoff-kamper: (22)
NFL: 1977, 1978, 1979, 1983, 1984, 1986, 1987, 1989, 1991, 1993, 1996, 1997, 1998, 2000, 2003, 2004, 2005, 2011, 2012, 2013, 2014, 2015
Hjemmebane
Sports Authority Field at Mile High AFC Championship game.jpg
Denver Broncos' hjemmebane
Stadionnavn Broncos Stadium at Mile High
Bygget 2001
Kapasitet 76 125

Broncos var ikke særlig kompetetive i sine ti år i AFL, og de første syv i NFL. De fikk sin første positive sesong i 1973, og kvalifiserte seg til sluttspillet for første gang i 1977, hvor de også gikk videre til sitt første Super Bowl (XII). Siden 1975 har Broncos vært et av de mest vellykkede lagene i NFL, med kun syv negative sesonger.[6] De har vunnet åtte AFC Championships (1977, 1986, 1987, 1989, 1997, 1998, 2013, 2015), og tre Super Bowls (1997 (XXXII), 1998 (XXXIII), 2015 (50)), og deler rekorden for flest nederlag i Super Bowl (5) med New England Patriots. Laget har ni spillere i Pro Football Hall of Fame: John Elway, Floyd Little, Shannon Sharpe, Gary Zimmerman, Willie Brown, Tony Dorsett, Terrell Davis, Brian Dawkins, Ty Law og Champ Bailey.[7]

Innhold

HistorieRediger

1960–1969: AFL-periodenRediger

Denver Broncos ble stiftet 14. august 1959 da Minor League Baseball-eieren Bob Howsam ble tildelt en av oppstartsfranchisene i American Football League (AFL).[8] Broncos vant den første kampen i AFL mot Boston Patriots 13-10 den 9. september 1960. Den 5. august 1967 ble de det første AFL-laget som vant mot et NFL-lag, da de slo Detroit Lions 13-7 i en sesongoppkjøringskamp.[8] Broncos så derimot ikke mye suksess på 60-tallet, med et totalresultat på 39-97-4.[9]

Denver mistet nettop franchisen i 1965, frem til en lokal gruppe tok over kontrollen og bygde laget opp igjen.[10] Lagets første stjerne, "Franchise" Floyd Little, spilte en viktig rolle i å beholde laget i Denver etter at han ble med laget i 1967. Broncos var det eneste originale AFL-laget som aldri nådde mesterskapskampen, samt det eneste som ikke hadde en positiv sesong i ligaens ti år.[11]

1970–1982Rediger

I 1972 ansatte Broncos tidligere coach for Stanford Cardinal John Ralston som lagets headh coach. I 1973 ble han utpekt til UPIs AFC Coach of the Year, etter at Denver fikk sin første positive sesong, 7-5-2. Over fem sesonger med laget ledet Ralston dem til tre positive sesonger. Til tross for at han ledet laget til et positivt sesongresultat (9-5) i 1976, nådde ikke laget sluttspillet, og etter at flere spillere ytret misnøye sa han opp ikke lenger etter sesongslutt.[12]

 
The Broncos slo Raiders i AFC Championship Game i 1978, og nådde sitt første Super Bowl.

Red Miller, som lenge hadde vært assistant coach, ble ansatt som lagets nye hovedtrener, og sammen med Orange Crush Defense og quarterback Craig Morton, ledet han laget til sitt første sluttspill og franchisens beste sesong (12-2) i 1977, samt deres første Super Bowl, hvor de tapte mot Dallas Cowboys (Mortons forrige lag), 27-10.[13]

I 1981 solget eieren Gerald Phipps, som kjøpte laget fra den originale eieren Bob Howsam i 1961, laget til Edgar Kaiser Jr..[14] I 1984 ble laget kjøpt opp av Pat Bowlen, som overførte eierskapet til et familiefond før 2004-sesongen, og beholdt kontrollen over laget til hans kamp mot Alzheimers tvingte ham til å overføre kontrollen til Joe Ellis i 2014.[4][5][15]

1983–1998: John Elway-periodenRediger

Dan Reeves ble ligaens yngste hovedtrener da han ble ansatt av Broncos i 1981 som både vise-president og hovedtrener. Quarterbacken John Elway, som hadde spilt college football i Stanford, kom til Broncos i 1983 gjennom et bytte. Elway hadde først blitt plukket opp av Baltimore Colts som første pick under NFL Draft i 1983, men erklærte at han heller ville spille baseball dersom han ikke ble byttet til et lag han ville spille for, hvor Broncos var et av alternativene.[16] Før Elway hadde Broncos hatt 24 forskjellige startende quarterbacks i sine 23 sesonger.[17]

 
En billett til AFC Championship Game i 1988 mellom Browns og Broncos.
 
John Elway (høyre) mot Packers i 1984.

Reeves og Elway ledet Broncos til seks sluttspill, fem AFC West-titler, tre AFC Championship Games og tre Super Bowls (XXI, XXII og XXIV) i løpet av 12 år. Broncos tapte Super Bowl XXI mot New York Giants 39-20; Super Bowl XXII mot Washington Redskins 42-10; og Super Bowl XXIV mot San Francisco 49ers 55-10; sistnevnte har fremdeles rekorden for størst målforskjell i en Super Bowl-kamp.

Det siste året av Reeves-Elway-perioden var preget av en feid mellom de to, som oppstod etter at Reeves tok over play-calling etter å ha sparket Offensive Coordinator Mike Shanahan etter 1991-sesongen, samt at Reeves plukket opp quarterback Tommy Maddox fra UCLA istedenfor en wide receiver, som var Elways ønske, i draftet. Reeves fikk sparken etter 1992-sesongen, og ble erstattet av Wade Phillips, som hadde vært lagets defensive coordinator.[18][19][20] Phillips fikk sparken etter en middelmådig sesong i 1994.

I 1995 ble Mike Shanahan ansatt som hovedtrener. Året etter fikk Broncos første seed i AFC etter å ha gått 13-3, men tapte i divisjonsrunden av sluttspillet mot Jacksonville Jaguars.[12]

1997–1998: Super Bowl ChampionsRediger

Elway og Davis ledet Broncos til sin første Super Bowl-seier i 1997, da laget slo de regjerende mestrene Green Bay Packers 31-24 i Super Bowl XXXII. Til tross for at Elway kun traff med 13 av 22 pasninger, hadde én interception og ingen touchdowns (han hadde én rushing touchdown), rushet Davis for 157 yards og satte en Super Bowl-rekord med tre touchdowns, og vant Super Bowl Most Valuable Player Award - i en kamp hvor han slet med migrener som forårsaket tidvis uskarpt syn. Broncos vant Super Bowl igjen året etter, da de slo Atlanta Falcons, ledet av hovedtrener Dan Reeves, i Super Bowl XXXIII 34-19. Elway ble utpekt til Super Bowl MVP, me 18/29 i pasninger for 336 yards, inkluder en 80-yard touchdown til wide receiver Rod Smith og én interception.[20]

1999–2011Rediger

 
Broncos sin quarterback Jay Cutler i 2007.

John Elway pensjonerte seg etter 1998-sesongen, og Brian Griese tok over som quarterback de neste fire sesongene. Etter å ha gått 6-10 i 1999 nådde Broncos sluttspillet i 2000 som et wild card-lag, men tapte mot Baltimore Ravens, som gikk videre til å vinne Super Bowl XXXV. Etter at laget ikke nådde sluttspillet de følgende to årene ble Griese erstattet med Jake Plummer, tidligere quarterback for Arizona Cardinals, i 2003, og ledet laget til et sesongresultat på 10-6 de neste to sesongene, samt to turer til sluttspillet. I begge sluttspillene ble Broncos slått borte av Indianapolis Colts, med en målforskjell på over 20 poeng i begge kampene, og totalt 90 poeng mot seg.[12] I 2005 vant Broncos sin første AFC West-tittel siden 1998, før de slo regjerende mestere New England Patriots 27-13, før de tapte mot Pittsburgh Steelers i AFC Championship-kampen 34-17.

I 2006 satte Broncos sitt forsvar en rekord i NFL da de kun slapp gjennom én touchdown i de første fem kampene. Plummer ledet laget til 7 seiere og 2 nederlag før han ble erstattet av Jay Cutler etter to nederlag. Cutler gikk 2-3, og Broncos avsluttet sesongen 9-7 og gikk glipp av sluttspillet. Cutlers første fulle sesong i 2007 var den første negative sesongen siden 1999, da Denver avsluttet sesongen 7-9.

Etter et sesongresultat på 8-8 i 2008 fikk Mike Shanahan, lagets mest vellykkede hovedtrener, sparken etter 14 sesonger med laget.[21] Josh McDaniels, tidligere offensive coordinator for New England Patriots, ble ansatt til stillingen den 11. januar 2009, to uker etter at Shanahan fikk sparken,[22]

 
Tim Tebow mot Kansas City Chiefs i januar 2012.

Under McDaniels og med en ny quarterback i Kyle Orton startet Broncos 2009-sesongen med seks seiere på rad, men med åtte tap i de resterende ti kampene ble det andre sesongen på rad hvor laget ikke nådde sluttspillet. Året etter satte Broncos en ny franchiserekord for antall tap i en sesong da de tapte 12 av sesongens 16 kamper.[23] mcDaniels fikk sparken før sesongslutt på grunn av lagets lave prestasjoner, samt en filmekontrovers. Running backs coach Eric Studesville var midlertidig hovedtrener for de gjenærende fire kampene i 2010-sesongen.[24] Han valgte å bruke rookie Tim Tebow som quarterback i de siste tre kampene.

Etter 2010-sesongen ble Joe Ellis forfremmet fra Chief Operating Officer til lagets president, mens John Elway returnerte til organisasjonen som lagets Executive Vice President of Football Operations.[25] Broncos ansatte også John Fox, som hadde vært hovedtrener for Carolina Panthers fra 2002 til 2010, til å være lagets 14. hovedtrener.[26]

Etter å ha startet 2011-sesongen 1-4 erstattet Tim Tebow Kyle Orton som lagets startende quarterback, og ledet laget til 8-8 og deres første sluttspill og divisjonstittel siden 2005. Broncos slo Pittsburgh Steelers i Wild Card-runden i det første playet i ekstraomganger, og satte da rekord for den korteste ekstraomgangen i NFLs historie.[27] Broncos ble slått ut av sluttspillet i divisjonsrunden da de møtte New England Patriots.[28]

2012–2015: Peyton Manning-periodenRediger

I mars 2012 skrev Broncos en fem-årig kontrakt verdt $96 millioner med tidligere quarterback for Indianapolis Colts Peyton Manning, som hadde gått glipp av 2011-sesongen på grunn av nakkeoperasjoner.[29][30] Dette resulterte i at Broncos byttet Tim Tebow til New York Jets.[31] Broncos fullførte sesongen 13-3, og fikk første seeed i AFC i sluttspillet i 2012, men tapte mot Baltimore Ravens i divisjonsrunden.[32]

Broncos fullførte også 2013-sesongen 13-3, med første seed i AFC. I sluttspillet slo de San Diego Chargers i divisjonsrunden, og New England Patriots i AFC Championship, men tpate 43-8 mot Seattle Seahawks i Super Bowl XLVIII, som var første gangen Denver hadde nådd et Super Bowl siden de vant i 1997 og '98.[33]

Før 2014-sesongen annonserte laget at eieren Pat Bowlen hadde gitt fra seg kontrollen over laget på grunn av hans pågående kamp mot Alzheimers sykdom, som resulterte i at lagets president Joe Ellis og general manager John Elway tok over kontrollen.[15] Broncos avsluttet sesongen 12-4 og fikk andre seed i AFC, men tapte mot Indianapolis olts i divisjonsrunden, som var tredje gang Broncos hadde tapt i divisjonsrunden av sluttspillet på fire sesonger. Quarterbacken Peyton Manning spilte den siste måneden av sesongen med en strekt quadricepsmuskel.[34]

2015: Super Bowl 50 og Mannings siste sesongRediger

 
Gary Kubiak want Super Bowl 50 i sin første sesong som hovedtrener for Broncos.

Den 12. januar 2015 ble John Fox og Broncos enige om å skille lag.[35] Fox forlot Broncos med en seierprosent på .719 over sine fire år med Broncos - den høyeste i franchisens historie.[36] En uke senere ble Gary Kubiak ansatt som lagets 15. hovedtrener. Kubiak hadde vært backup quarterback under Executive Vice President/General Manager John Elway fra 1983 til 1991, samt Broncos egne offensive coordinator mellom 1995 og 2005.[37] Etter at Kubiak ble ansatt ble det gjort store endringer i trenerleiren for laget. De ansatte blant annet defensive coordinator Wade Phillips, som ledet Broncos sitt forsvar til å bli det høyest rangerte i hele NFL under 2015-sesongen.[38] Broncos avsluttet sesongen 12-4 og kapret første seed i AFC, til tross for at Manning hadde sin statistisk dårligste sesong siden han var en rookie med Indianapolis Colts i 1998,[39] og reservequarterbacken Brock Osweiler startet de seks siste kampene mens Manning var ute med en skadet fot. Manning ledet Broncos gjennom sluttspillet, med seier mot Pittsburgh Steeler (23-16) i divisjonsrunden, og New England Patriots (20-18) i AFC Championship, før de møtte Carolina Panthers i Super Bowl 50, og vant der 24-10, lagets tredje Super Bowl-seier.[40]

2016–2018: Problemer og endringerRediger

Den 8. mars 2016 pensjonerte quarterback Peyton Manning seg etter 18 sesonger i NFL under en pressekonferanse i lagets hovedkvarter i Dove Valley.[41] Broncos gjorde i etterkant store endringer når det kom til quarterbackposisjonen. Reserven Brock Osweiler gikk til Houston Texans, mens Broncos byttet til seg Mark Sanches fra Philadelphia Eagles og plukket opp Paxton Lynch under NFL Draft i 2016. Sanchez, Lynch, og Trevor Siemian (som var i sitt andre år med Broncos) konkurrerte om å bli startende quarterback under offseason og sesongoppkjøringen; Sanchez ble derimot sluppet fra spillerstallen, og Siemian fikk posisjonen før sesongstart. Broncos avsluttet sesongen 9-7 og gikk glipp av sluttspillet for første gang siden 2010. Den 2. januar 2017 annonserte hovedtrener Gary Kubiak at han pensjonerte seg, i hovedsak på grunn av dårlig helse.[42] Den 11. januar ble Vance Joseph ansatt til stillingen.[43][44] Broncos sitt angrep slet i 2017 og avsluttet sesongen 5-11. De hadde en sterk start på 2018-sesongen med en ny quarterback, Case Keenum, men med flere dårlige prestasjoner resten av sesongen endte de på sjette plass i AFC West, 6-10. De to negative sesongen i 2017 og '18 markerte første gang siden 1971-1972 at laget hadde hatt to negative sesonger på rad.[45] Like etter seriespillet var over fikk hovedtrener Vance Joseph sparken, etter å ha vunnet bare 11 av 32 kamper i de to sesongene han var på laget.[46]

2019-nå: Vic Fangio-periodenRediger

Den 10. januar 2019 ble Chicago Bears sin defensive coordinator Vic Fangio ansatt som Broncos sin 17. hovedtrener.[47] Den 13. februar ble Joe Flacco annonsert som lagets nye quarterback.

MesterskapRediger

Super BowlsRediger

År Coach Super Bowl By Motstander Resultat Sesongstilling
1997 Mike Shanahan XXXII San Diego, CA Green Bay Packers 31–24 12–4
1998 Mike Shanahan XXXIII Miami, FL Atlanta Falcons 34–19 14–2
2015 Gary Kubiak 50 Santa Clara, CA Carolina Panthers 24–10 12–4
Totalt antall Super Bowl vunnet: 3

AFC ChampionshipsRediger

År Coach By Motstander Resultat Sesongstilling
1977 Red Miller Denver, CO Oakland Raiders 20–17 12–2
1986 Dan Reeves Cleveland, OH Cleveland Browns 23–20 (OT) 11–5
1987 Dan Reeves Denver, CO Cleveland Browns 38–33 10–4–1
1989 Dan Reeves Denver, CO Cleveland Browns 37–21 11–5
1997 Mike Shanahan Pittsburgh, PA Pittsburgh Steelers 24–21 12–4
1998 Mike Shanahan Denver, CO New York Jets 23–10 14–2
2013 John Fox Denver, CO New England Patriots 26–16 13–3
2015 Gary Kubiak Denver, CO New England Patriots 20–18 12–4
Totalt antall AFC Championships vunnet: 8

RivalerRediger

DivisjonsrivalerRediger

Denver Broncos har tre rivaler i AFC West-Kansas City Chiefs, Los Angeles Chargers og Oakland Chargers. Alle tre var oppstartsmedlemmer av American Football League (AFL) sammen med Broncos, og alle lagene var i samme divisjon der også, AFL Western Division. Broncos var særs lite kompetitive mens de var i AFL (1960-69), og hadde et sammenlagtresultat på 10-49-1 mot de tre andre lagene.

Kansas City ChiefsRediger

Broncos har hatt flere minneverdige kamper mot Chiefs, spesielt i perioden da John Elway var Broncos sin startende quarterback fra 1983 til 98. Broncos slo Chiefs i Arrowhead Stadium i divisjonsrunden i sluttspillet i '97, da laget gikk videre til å vinne sin første Super Bowl (XXXII). Chiefs leder sammenlagt 63-55 mot Broncos.

Oakland RaidersRediger

Rivaliseringen med Raiders vokste frem i 1977 da Broncos nådde sitt første Super Bowl ved å slå de Raiders, da regjerende mestere, i AFC Championship i 1977. Rivaliseringen ble styrket videre på midten av 90-tallet, da Mike Shanahan, som coachet Raiders i 1988 og fire kamper i 1989 før han da fikk sparken. Raiders leder sammenlagt 64-53-2 mot Broncos, inkludert 1-1 i sluttspillet.

San Diego/Los Angeles ChargersRediger

Chargers er den eneste divisjonrivalen Broncos har et positivt sammenlagtresultat mot, da de leder 66-52-1 i seriespill og 1-0 i sluttspillet. Broncos klarte et av de største comebackene i Monday Night Footballs historie da Peyton Manning ledet Broncos fra å ligge 24-0 under ved halftime til å vinne kampen 35-24 i San Diego, i Qualcomm Stadium under 2012-sesongen. De to lagene møttes i sluttspillet for første gang 12. januar 2014 i på Broncos sin hjemmebane Sports Authority Field at Mile High, hvor Broncos vant 24-17.

Seattle SeahawksRediger

Broncos har en eldre rivalisering med Seattle Seahawks, som var medlemmer av AFC West fra 1977 til 2001 før laget flyttet til NFC West da NFL omorganiserte divisjonene i 2002.[48] I løpet av de 25 årene de to lagene var i same divisjon hadde Broncos et sammenlagtresultat på 32-18 mot Seahawks, inkludert et tap på bortebane i sluttspillet i 1983. Siden 2002 har Broncos vunnet tre av de fem gangene lagene har møttes,[49] og de to lagene møttes i Super Bowl XLVIII den 2. februar 2014, hvor Seahawks vant 43-8.[50]

Historiske rivalerRediger

I tillegg til divisjonsrivalene har Broncos rivaliseringer med Cleveland Browns, Pittsburgh Steelers og New England Patriots.

Cleveland BrownsRediger

Se også: The Drive og The Fumble

Broncos hadde en kort feide med Browns som oppstod etter tre AFC Championship-kamper i 1986, '87 og '89. I AFC Championship 1986 ledet quarterback John Elway The Drive som sikret en uavgjort ved slutten av normal spilletid i Cleveland Municipal Stadium; Broncos vant deretter kampen 23-20 i ekstraomganger.[51] Året etter møttes de to igjen, i AFC CHampionship 1987 i Mile High Stadium. Denver tok ledelsen 21-3, men Browns sin quarterback Bernie Kosar kastet fire touchdowns som utlignet til uagjort, 31-31, halvveis inn i fjerde kvarter. Etter en lang drive kastet Elway en 20-yard touchdown til running back Sammy Winder som gav Denver ledelsen 38-31. Cleveland kom seg frem til Denvers 8-yard linje med 1:12 igjen på klokken, men Broncos sin safety Jeremiah Castille rev ballen ut av running back Earnest Byner på 2-yard linjen - et play som senere har fått navnet The Fumble av Browns-tilhengere. Broncos fikk ballen, gav Cleveland en safety, og vant kampen 38-33.[52] De de to lagene møttes for tredje gang i AFC Championship 1989, igjen i Mile High Stadium, vant Broncos 37-21.[53]

Pittsburgh SteelersRediger

Per slutten av 2015-sesongen har Broncos og Steelers møttes i sluttspillet åtte ganget, som er delt andre plass med fire andre duoer i antall møter i sluttspillet i NFL-sluttspillets historie. Broncos leder samenlagt 5-3.[54] Den mest minneverdige kampen mellom de to var trolig i AFC Championship 1997, da Broncos slo Steelers 24-21 i Three Rivers Stadium, på vei til sin seier i Super Bowl XXXII. Åtte år senere fikk Steelers hevn i INVESCO Field at Mile High, da de slo broncos 34-17 i AFC Championship 2005, før de også gikk videre til å vinne Super Bowl (XL).[55] I Wild Card-runden av sluttspillet i 2011, i en kamp som fikk kallenavnet The 3:16 Game', vant Broncos 29-23 etter ekstraomganger, da quarterback Tim Tebow kastet en 80-yard touchdown pasning til wide receiver Demaryius Thomas.[56] Lagene møttes igjen i divisjonsrunden av sluttspillet i 2015 i Denver, da Broncos slo Steelers 23-16 på veien til seier i Super Bowl 50.[57]

New England PatriotsRediger

Broncos og Patriots møttes to ganger i året i American Football League (AFL) mellom 1960 og 1969, og spilte i den første AFL-kampen noensinne den 9. september 1960.[58] Siden 1995 har de to møttes ofte i seriespill, inkludert i ni sesonger på rad fra 1995 til 2003.[59] Ved slutten av 2015-sesongen hadde de to lagene møttes i sluttspillet fem ganger, hvor Broncos hadde vunnet fire av møtene.[60] De møttes først i sluttspillet den 4. januar 1987, i det som skulle bli John Elways første sluttspill seier noensinne,[61] og lagenes andre møte i sluttspillet, den 14. januar 2006, var Broncos sin første seier i sluttspillet siden Elway pensjonerte seg etter 1998-sesongen.[62] Kampen var også merkbar etter Champ Baileys 100-yard interception, som resulterte i en touchdown-reddende takling fra Benjamin Watson på 1-yard linjen. Den 11. oktober 2009 møttes lagene etter at Patriots tidligere offensive coordinator, Josh McDaniels hadde blitt Broncos nye hovedtrener. Begge lagene var ikledd uniformer for AFLs 50-årsdag.[63] I det fjerde kvarteret fikk Broncos et 98-yard drive som endte med en pasning fra Kyle Orton til Brandon Marshall som utlignet til uavgjort, før en drive i ekstraomganger som ledet til et 41-yard field goal av Matt Prater som sikret seieren for Broncos.[64] Lagene møttes i divisjonsrunden av sluttspillet i 2011, da Patriots knuste Broncos, ledet av Tim Tebow, 45-10.[28] Rivaliseringen mellom lagene ble mer intens da tidligere quarterback for Indianapolis Colts Peyton Manning ble plukket opp av Broncos fra 2012 til 2015. Manning og Patriots sin quarterback Tom Brady holdt ved like en legendarisk feide fra 2001[65] frem til Manning pensjonerte seg etter 2015-sesongen.[66] Selv om Brady dominerte Manning når lagene møttes i seriespill, hvor Patriots vant ni av tolv kamper, vant Manning og Broncos tre av fem sluttspill-kamper, hvor den siste var da Broncos slo Patriots 20-18 i AFC Championship 2015.[67]

Logoer og uniformerRediger

1968–1996Rediger

 
Denver Broncos sin uniform fra 1968 til 1996. Logoen var designet av Edwin Guy Taylor fra Denver. Det ble holdt en konkurranse gjennom Public Service of Denver for den nye logoen, og Taylor sitt design ble valgt ut i slutten av 1967, og tatt i bruk snart etter. Laget brukte i oransje bukser med borteuniformene mellom 1969-71 og 1978-79.

Da Broncos debuterte i 1960 var deres originale uniform like oppsiktsvekkende som spillestilen deres. De hadde hvite og sennepsgule skjorter, med brune hjelmer, brune bukser, og sokker med vertikale striper. To år senere avduket laget en logo med en steilende hest, og byttet lagfarger til oransje, kongeblå og hvit. 1962-uniformen bestod av hvite bukser, oransje hjelmer, og enten oransje eller hvite skjorter.[68]

I 1968 debuterte Broncos et design som siden har blitt kjent som "The Orange Crush". Den nye logoen var en hest som kom ut av en "D". Hjelmene ble endret til kongeblå, ermene fikk noen tynne striper, og andre mindre endringer ble gjort. Fra 1969 til 1971, og igjen fra 1978 til 1979, brukte laget oransje bukser med de hvite skjortene.[69]

Broncos brukte hvite skjorter i hjemmekamper i 1971-sesongen, samt i hjemmekamper mot San Diego Chargers og Dallas Cowboys i 1980, sistnevnte på grunn av "blue jersey jinx" som hadde fulgt Cowboys i tiår (Broncos vant forøvrig kampen 41-20). Broncos brukte hvite skjorter i hjemmekamper mot Philadelphia Eagles, Los Angeles Raiders og Cincinnati Bengals i 1983, men brukte ikke hvitt i hjemmekamper igjen før to tiår senere.[69][70]

I 1994, til ære for NFLs 75. sesong, brukte Broncos throwback uniformer fra 1965 i to kamper - hjemme mot Radiers i uke 3, og borte mot Buffalo Bills i uke 4.[69]

1997–2011Rediger

Broncos gjorde radikale endringer på logoen og uniformene i 1997, med et nytt design som fremdeles brukes i dag. Den nye logoen samt uniformene ble avduket 4. februar 1997.[71] Kongeblå ble erstattet av marineblå. Den nåværende logoen er en profil av et hestehode, med en oransje man og marineblå ytterlinjer.[72] Broncos populære levende maskot Thunder var inspirasjonen for å bruke et hestehode som en del av logoen på lagets hjelmer.[73] Under en pressekonferanse 4. februar 1997 hvor logoen ble introdusert ble den beskrevet som "a powerful horse with a fiery eye and mane." av lagets president og Nike sin Art Director, som sammen hadde designet logoen.[74]

Broncos begynte å ta i bruk marineblå skjorter, og erstattet med de de oransje skjortene som laget hadde brukt siden 1962. Det nye designet hadde en tekstlogo, nummerstil og en strek som gikk opp og ned langs sidene på skjortene og buksene. På de marineblå skjortene er streke oransje, med en oransje krage og hvite numre med oransje kanter, mens på de hvite skjortene er streken marineblå med en tynn oransje ytterlinje, marineblå krage, og marineblå tall med oransje ytterlinje. Da det ble debutert ble de kritisert av bådde presse og tilhengere, frem til Broncos vant sitt første Super Bowl med det nye designet den samme sesongen. De marineblå skjortene var lagets hovedfarger på hjemmebane frem til 2011-sesongen.[72]

I 2002 introduserte Broncos en alternativ oransje skjorte som var lik den marineblå, men med omvendte farger. I likhet med de hvite bortetrøyene bruker denne uniformen hvite bukser med marineblå streker ned sidene. Denne skjorten ble bare brukt en gang i 2002- og 2004-sesongene, og to ganger per sesong mellom 2008 og 2011. Mike Shanahan, lagets hovedtrener mellom 1995 og 2008, uttrykte at han ikke likte de oransje trøyene.[75] Broncos hadde tidligere brukt oransje skjorter som del av en throwback uniform i en Thanksgiving Day-kamp borte mot Dallas Cowboys i 2001.[76]

Laget introduserte også marineblå bukser i 2003, med oransje streker ned sidene, som matched de marineblå skjortene. Selv om de ble introdusert som en del av de nye uniformene i 1997 (de ble brukt i et par sesongoppkjøringskamper i 1997), og de fleste spillerne ville bruke dem, la John Elway ned veto mot dem, som resulterte i at de tok en stund før de ble tatt i bruk.[77] Fra 2003 til 2011 ble buksene stort sett brukt i kamper i beste sendetid samt hjemmekamper mot slutten av sesongen (med unntak av 2008-sesongen), og har siden 2012 kun blit tbrukt med de nå alternative marineblå skjortene.

16. november 2003 brukte Broncos de hvite trøyene på hjemmebane for første gang siden 1983 i en kamp mot San Diego Chargers. Dette var et resultat av de to lagenes første møte i Qualcomm Stadium i San Diego i 2. uke samme sesong, da Chargers skulle velge uniformfarge. Chargers hadde tenkt å bruke de hvite skjortene, men Broncos ankom stadion i hvitt, og fikk en bot på $25 000 av NFL. Da de to møttes i INVESCO Field at Mile High i uke 11 den sesongen lot NFL Chargers bestemme sin uniformfarge i forkant, og da de valgte marineblå måtte Broncos bruke hvitt på hjemmebane.[77]

I 2009, til ære for sin 50. sesong som et av de åtte originale lagene i American Football League, brukte Broncos throwbacks uniformer fra 1960 (brune hjelmer, sennepsgule og brune skjorter) i kamper mot andre AFL-lag - hjemme i uke 5 mot New England Patriots, samt borte mot San Diego Chargers uken derpå.[78][79]

2012–nåRediger

Fra og med 2012 har de oransje trøyene som ble brukt som en alternativ uniform fra 2002 til 2011 blitt lagets hoveduniform på hjemmebane, mens de marineblå skjortene som var hoveduniform på hjemmebane fra 1997 til 2011 nå ses på som alternative uniformer. Endringen kom etter at tilhengere presset Broncos til å bruke oransje som lagets hovedfarge i hjemmekamper.[72] Siden uniformendringene i 2012 har laget brukt de alternative marineblå skjortene i minst én hjemmekamp per sesong, med unntak av i 2013, da de brukte uniformen i en bortekamp mot Dallas Cowboys 6. oktober 2013 hvor de vant 51-48.[80] Laget bruker enten marineblå eller hvite bukser - med oransje striper på sidene - sammen med de marineblå skjortene. Laget brukte originalt ikke hvite bukser med oransje sidestriper før en kamp mot Green Bay Packers 1. november 2015, da de brukte designet for å matche uniformene de brukte da de slo Packers i Super Bowl XXXII.[81]

Som hjemmelaget i Super Bowl 50 bestemte Broncos - som har tapt fire av fire Super Bowls med oransje skjorter - seg for å bruke hvite skjorter.[82]

I 2016 avduket Broncos en ny Color Rush-uniform, som laget brukte i en Thursday Night Football-kamp borte mot San Diego Chargers 13. oktober 2013. Uniformen bestod av oransje bukser, som laget brukte for første gang siden 1979, oransje sokker og sko, sammen med firkantede numre med marinblå kanter, like de som ble brukt fra 1968 til 1996. På grunn av NFL-regel fra 2013 som ikke lar et lag bruke mer enn én hjelm per sesong forble hjelmene like. Laget byttet midlertidig ut den moderne logoen med en throwback "D-horse" logo.[83] Den samme uniformen ble brukt i en Thursday Night-kamp mot Indianapolis Colts i 2017, og igjen mot Pittsburgh Steelers i 2018.[84]

Uniformfarger brukt i Super BowlRediger

Super Bowl Dato Motstander Odds Skjortefarge Resultat
XII (12) 15. januar 1978 Dallas Cowboys Cowboys by 6      T 10–27
XXI (21) 25. januar 1987 New York Giants Giants by 9.5      T 20–39
XXII (22) 31. januar 1988 Washington Redskins Broncos by 3      T 10–42
XXIV (24) 28. januar 1990 San Francisco 49ers 49ers by 12      T 10–55
XXXII (32) 25. januar 1998 Green Bay Packers Packers by 11      S 31–24
XXXIII (33) 31. januar 1999 Atlanta Falcons Broncos by 7.5      S 34–19
XLVIII (48) 2. februar 2014 Seattle Seahawks Broncos by 2      T 8–43
50 7. februar 2016 Carolina Panthers Panthers by 5.5      S 24–10

HjemmebaneRediger

 
Denver Mile High Stadium var Broncos sin hjemmebane fra 1960 til 2000

Denver Broncos har i mesteparten av sin historie spilt i Mile High Stadium. I AFL spilte Broncos til tider i University of Denvers Hilltop Stadium, inkludert den første gangen et AFL-lag vant mot et NFL-lag: broncos slo Detroit Lions 5. august 1967 i en sesongoppkjøringskamp. Laget har solgt ut billetter ved hver hjemmekamp (inkludert sluttspillet) siden sammenslåingen av AFL og NFL i 1970, med unntak av to erstatningskamper under streiken i 1987 (de hadde solgt ut kampene før streiken startet).

Under hjemmekamper blir tilskuertallet annonsert til publikum, sammen med antallet no-shows. Supporterne er også kjent for å rope "IN-COM-PLETE!" hver gang det besøkende laget kaster en incomplete.[85] Stadionets legendariske hjemmebanefordel er en av de beste i NFL, især under sluttspillet. Broncos har de beste resultatene på hjemmebane i profesjonell amerikansk fotball over 32 år fra 1974 til 2006 (191-65-1). Mile High Stadium var ett av NFLs mest høylytte stadium, med gulv av stål istedenfor betong, som kan ha gitt Broncos en fordel mot motstandere, sammen med at spillerne for Broncos ville vært bedre vant med høydeforskjellen. I 2001 flyttet laget til Invesco Field at Mile High, som ble bygd ved siden av det nå revne Mile High Stadium. Journalisten Woody Paige, sammen med flere andre tilhengere av Broncos, nekter å bruke stadionet sitt nye navn, og kaller det heller "Mile High Stadium" på grunn av historikken og sentimentalitet. The Denver Post hadde en offisiell policy om å kun referere til stadionet som "Mile High Stadium" som de droppet i 2004.[86]

 
Broncos Stadium har vært lagets hjemmebane siden 2001

I forkant av 2011-sesongen kjøpte Englewood-baserte Sports Authority navnerettighetene for Invesco Field, som da ble kjent som Sports Authority Field at Mile High.[87][88] Sports Authority gikk konkurs om sommeren 2016, og stadionet skiftet navn til Broncos Stadium at Mile High. Laget har sett etter en ny sponsoravtale for stadionet siden.[89]

Høyden har vært nevnt som en av grunnene til at laget oftest gjør det bra på hjemmebane. Stadionet ligger 5 280 fot (1 610 m) over havnivå, noe som refereres til flere steder i og rundt stadionet. Lagets treningsfasiliteter, UCHealth Training Center (tidligere kjent som Paul D. Bowlen Memorial Broncos Center) ligger i Dove Valley. Fasilitetene strekker seg over 13,5 acre (5,5 ha) og har tre baner, treningsstudio og vektstudio, samt en kafeteria.[90][91]

Broncos har aldri spilt en målløs hjemmekamp i de over 400 kampene de har spilt per slutten av 2016-sesongen.[92]

I slutten av 2012 annonserte Broncos at stadionet skulle få oppgraderinger verdt $30 millioner, inkludert en ny videoskjerm i sørsiden av stadionet, tre ganger større enn den forrige skjermen. Renovasjonene var ferdige før avspark for 2013-sesongen.[93]

StatistikkerRediger

SesongresultaterRediger

Merkbare spillereRediger

Nåværende spillerstallRediger

Spillerstall Denver Broncos
Denne malen: se  diskusjon  rediger
Quarterbacks

Running backs

Wide receivers

Tight ends

Offensive linemen

Defensive linemen

Linebackers

Defensive backs

Special teams

Reservelister


Rookies i skråskrift

Spillerstall oppdatert 10. juni 2019
Depth chartOverganger
88 aktive, 1 inaktive, 0 FAs, 2 usignert

Spillerstaller i AFCSpillerstaller i NFC

50-års jubileumslag (2009)Rediger

Denver Broncos annonserte klubbens 50-årsjubileumslag 15. september 2009. Laget ble fremstemt av brukere på DenverBroncos.com fra 6. juli til 4. september 2009.[94]

Pensjonerte numreRediger

Denver Broncos pensjonerte numre
Nr. Spiller Posisjon Karriere Pensjonert
7 John Elway QB 1983–1998 13.september 1999
18 Frank Tripucka
Peyton Manning
QB 1960–1963
2012–2015
1963
44 Floyd Little RB 1967–1975

† Merknad: Nr. 18 ble gitt til Peyton Manning etter godkjennelse fra Tripucka; det ble brukt av Manning fra 2012 til han pensjonerte seg etter 2015-sesongen.[95] Mannings navn ble lagt til banneret for det pensjonerte nummeret.[96][97]

Pro Football Hall of FamersRediger

Denver Broncos Hall of Famers
Spillere
Nr. Navn Posisjon(er) Sesong(er) Innlemmet
24 Brown, WillieWillie Brown CB 1963–1966 1984
33 Dorsett, TonyTony Dorsett RB 1988 1994
7 Elway, JohnJohn Elway QB
General manager
1983–1998
2011–nå
2004
65 Zimmerman, GaryGary Zimmerman OT 1993–1997 2008
44 Little, FloydFloyd Little RB 1967–1975 2010
84 Sharpe, ShannonShannon Sharpe TE 1990–1999
2002–2003
2011
30 Davis, TerrellTerrell Davis RB 1995–2001 2017
20 Dawkins, BrianBrian Dawkins SS 2009–2011 2018
24 Bailey, ChampChamp Bailey CB 2004–2013 2019
26 Law, TyTy Law CB 2009 2019
Trenere og ansatte
Navn Posisjon(er) Sesong(er) Innlemmet
Pat Bowlen Eier/CEO 1984–2019 2019

Ring of FameRediger

Broncos har en Ring of Fame på det femte nivået av fasaden på Broncos Stadium at Mile High, som inkluderer følgende:

Denver Broncos Ring of Fame
Nr. Navn Posisjon(er) Sesong(er) Innlemmet
23 Goose Gonsoulin S 1960–1966 1984
87 Rich Jackson DE 1967–1972 1984
44 Floyd Little RB 1967–1975 1984
87 Lionel Taylor WR 1960–1966 1984
Gerald Phipps Eier 1961–1981 1985
12 Charley Johnson QB 1972–1975 1986
70 Paul Smith DE 1968–1978 1986
18 Frank Tripucka QB 1960–1963 1986
36 Billy Thompson S 1969–1981 1987
7 Craig Morton QB 1977–1982 1988
25 Haven Moses WR 1972–1981 1988
15 Jim Turner PK 1971–1979 1988
53 Randy Gradishar LB 1974–1983 1989
57 Tom Jackson LB 1973–1986 1992
20 Louis Wright CB 1975–1986 1993
7 John Elway QB
General manager
1983–1998
2011–nå
1999
77 Karl Mecklenburg LB 1983–1995 2001
49 Dennis Smith S 1981–1994 2001
65 Gary Zimmerman OT 1993–1997 2003
27 Steve Atwater S 1989–1998 2005
30 Terrell Davis RB 1995–2001 2007
84 Shannon Sharpe TE 1990–1999, 2002–2003 2009
80 Rod Smith WR 1994–2006 2012
66 Tom Nalen C 1994–2007 2013
21 Gene Mingo RB, K, RS 1960–1964 2014
Dan Reeves Head coach 1981–1992 2014
80 Rick Upchurch WR, RS 1975–1983 2014
Pat Bowlen Eier 1984–nå 2015
1 Jason Elam PK 1993–2007 2016
73 Simon Fletcher LB/DE 1985–1995 2016
47 John Lynch S 2004–2007 2016
Red Miller Head coach 1977–1980 2017

Super Bowl MVPsRediger

Super Bowl MVPs
Super Bowl Spiller Posisjon
XXXII Terrell Davis RB
XXXIII John Elway QB
50 Von Miller LB

Colorado Sports Hall of FameRediger

Utdypende artikkel: Colorado Sports Hall of Fame

PersonaleRediger

HovedtrenereRediger

Nåværende personaleRediger

Denver Broncos personale
Denne malen: se  diskusjon  rediger
Front office
  • Eier – Pat Bowlen
  • President/CEO – Joe Ellis
  • President of Football Operations/General Manager – John Elway
  • Director of Player Personnel – Matt Russell
  • Director of Pro Personnel – A.J. Durso
  • Director of Football Administration – Mike Sullivan
  • Director of Team Administration – Mark Thewes
  • Director of Player Development – Raymond Jackson
  • Director of Football Analytics – Mitch Tanney
  • Director of College Scouting – Brian Stark
Hovedtrenere
Offensive coaches
 
Defensive coaches
Special teams coaches
Strength and conditioning
  • Strength and Conditioning – Loren Landow
  • Assistant Strength and Conditioning – Tyler Hill
  • Assistant Strength and Conditioning – Anthony Lomando
  • Assistant Strength and Conditioning – Cedric Smith

Coaching staff
Management
Mer NFL-personale

AFC East
BUF
MIA
NE
NYJ
North
BAL
CIN
CLE
PIT
South
HOU
IND
JAX
TEN
West
DEN
KC
LAC
OAK
NFC East
DAL
NYG
PHI
WAS
North
CHI
DET
GB
MIN
South
ATL
CAR
NO
TB
West
ARI
LAR
SF
SEA

Radio og TVRediger

Broncos sin hovedstasjon på radio er for tiden KOA 850AM, som eies av iHeartMedia. Dave Logan er hovedommentator, mens tidligere wide receiver for Broncos Ed McCaffery har vært ekspertkommentator siden 2012 da han erstattet Brian Griese.[98] Frem til 2010 ble sesongoppkjøringskamper som ikke ble sendt på riksdekkende TV sendt på KCNC kanal 4, som eies av CBS, samt andre partnere av CBS i og rundt Rocky Mountains. 26. mai 2011 annonserte Broncos at KUSA kanal 9, en partner av NBC også kjent som 9NEWS, er lagets TV-partner for sesongoppkjøringskamper.[99]

I 2011 inngik Broncos en avtale med KJMN 92,1 FM, en ledende spansk radiostasjon eid av Entravision Communications (EVC). Avtalen inkluderer kringkastingsrettigheter for et 30-minutters ukentlig TV-program på KCEC, den lokale Univision-stasjonen som opereres av Entravision.[99]

Laget i populærkultur og kjente tilhengereRediger

ReferanserRediger

  1. ^ «Denver Broncos Team Capsule» (PDF). 2018 Official National Football League Record and Fact Book (engelsk). NFL Enterprises, LLC. 9. august 2018. Besøkt 23. mars 2019. 
  2. ^ «Broncos Directory» (PDF). 2014 Denver Broncos Media Guide (engelsk). NFL Enterprises, LLC. 8. juli 2014. Besøkt 23. mars 2019. 
  3. ^ «The Broncos Are Born». DenverBroncos.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 23. mars 2019. 
  4. ^ a b Wesseling, Chris (23. juli 2014). «Denver Broncos owner Pat Bowlen stepping back». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 23. mars 2019. 
  5. ^ a b «Statements on Owner Pat Bowlen». DenverBroncos.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. 23. juli 2014. Arkivert fra originalen 24. juli 2014. Besøkt 23. mars 2019. 
  6. ^ «Denver Broncos Team Encyclopedia». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 23. mars 2019. 
  7. ^ «Denver Broncos Hall of Famers» (engelsk). Pro Football Hall of Fame. Besøkt 23. mars 2019. 
  8. ^ a b «Denver Broncos Team History». Pro Football Hall of Fame (engelsk). Besøkt 23. mars 2019. 
  9. ^ «Denver Broncos: American Football League Charter Members». Remembertheafl.com (engelsk). Besøkt 23. mars 2019. 
  10. ^ «Denver Broncos Team History». NFLteamhistory.com (engelsk). Arkivert fra originalen 3. oktober 2008. Besøkt 23. mars 2019. 
  11. ^ «Denver Broncos Team Encyclopedia». Pro Football Reference (engelsk). Besøkt 23. mars 2019. 
  12. ^ a b c «Denver Broncos (1960-present)» (engelsk). Sports E-Cyclopedia. Besøkt 23. mars 2019. 
  13. ^ «1977 Denver Broncos Statistics» (engelsk). Pro Football Reference. Besøkt 23. mars 2019. 
  14. ^ Paton, James (2. oktober 2008). «Clock runs out for ex-Broncos owner». Rocky Mountain News (engelsk). Arkivert fra originalen 4. oktober 2008. Besøkt 23. mars 2019. 
  15. ^ a b Klis, Mike (23. juli 2014). «Pat Bowlen resigns control of Denver Broncos, acknowledges he is dealing with Alzheimer's disease». The Denver Post (engelsk). Besøkt 23. mars 2019. 
  16. ^ «John Elway Timeline». The Sporting News (engelsk). Arkivert fra originalen 20. september 2008. Besøkt 23. mars 2019. 
  17. ^ «Denver Broncos». Football.com. Arkivert fra originalen 5. juni 2008. 
  18. ^ «Top 10 Coach Killers – John Elway» (engelsk). RealClearSports. 4. september 2009. Besøkt 24. mars 2019. 
  19. ^ Brooks, Reid (1. juli 2010). «Mile High Feud: John Elway and Mike Shanahan Still Have a Beef, but Why?». Bleacher Report (engelsk). Besøkt 24. mars 2019. 
  20. ^ a b «Reeves' comments rekindle feud with Elway, Shanahan». CNN/SI (engelsk). 24. januar 1999. Arkivert fra originalen 22. juni 2011. Besøkt 24. mars 2019. 
  21. ^ «Shanahan, Broncos Part Ways». DenverBroncos.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. 30. desember 2008. Arkivert fra originalen 26. november 2011. Besøkt 24. mars 2019. 
  22. ^ «Broncos Introduce McDaniels». DenverBroncos.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. 11. januar 2009. Arkivert fra originalen 26. november 2011. Besøkt 24. mars 2019. 
  23. ^ Stapleton, Arnie (3. januar 2011). «Broncos lose franchise-record 12th game as Chargers win 33–28». Fox 31 Denver (engelsk). Arkivert fra originalen 6. oktober 2011. Besøkt 24. mars 2019. 
  24. ^ Klis, Mike (6. desember 2010). «McDaniels fired as Broncos coach after controversy, losses pile up». The Denver Post (engelsk). Besøkt 24. mars 2019. 
  25. ^ Klis, Mike (5. januar 2011). «Broncos officially announce Elway hire, promote Ellis to president». The Denver Post (engelsk). Besøkt 24. mars 2019. 
  26. ^ Caldwell, Gray (13. januar 2011). «Fox Takes the Reins». DenverBroncos.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Arkivert fra originalen 17. januar 2011. Besøkt 24. mars 2019. 
  27. ^ Legan, Kenny (8. januar 2012). «Thomas Shines in Overtime Victory». DenverBroncos.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Arkivert fra originalen 11. januar 2012. Besøkt 24. mars 2019. 
  28. ^ a b Klis, Mike (14. januar 2012). «Tom Brady leads Patriots' 45–10 rout of Broncos, Tim Tebow in NFL playoffs». The Denver Post (engelsk). Besøkt 24. mars 2019. 
  29. ^ «Peyton Manning, Broncos OK deal». ESPN (engelsk). 20. mars 2012. Besøkt 24. mars 2019. 
  30. ^ «How will Peyton Manning and the Denver Broncos fare next season?». Los Angeles Times (engelsk). 20. mars 2012. Arkivert fra originalen 20. mars 2012. Besøkt 24. mars 2019. 
  31. ^ «Jets acquire Tim Tebow for draft pick». ESPN (engelsk). 22. mars 2012. Besøkt 24. mars 2019. 
  32. ^ Caldwell, Gray; Zaas, Stuart (12. januar 2013). «Double-OT Heartbreaker Ends Denver's Season». DenverBroncos.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Arkivert fra originalen 16. januar 2013. Besøkt 24. mars 2019. 
  33. ^ Klis, Mike (2. februar 2014). «Broncos, Peyton Manning struggle in Super Bowl blowout by Seahawks». The Denver Post (engelsk). Besøkt 24. mars 2019. 
  34. ^ Schefter, Adam (12. januar 2015). «Peyton was injured for past month» (engelsk). ESPN. Besøkt 24. mars 2019. 
  35. ^ Wesseling, Chris (12. januar 2015). «John Fox, Denver Broncos part ways after four seasons». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 26. mars 2019. 
  36. ^ Holden, Will (16. januar 2015). «Chicago Bears officially name John Fox new head coach». Fox 31 Denver (engelsk). Besøkt 26. mars 2019. 
  37. ^ Jhabvala, Nicki (2. januar 2015). «Gary Kubiak: Denver Broncos job was "a game-changer"». The Denver Post (engelsk). Besøkt 26. mars 2019. 
  38. ^ «NFL.com Statistics». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. 4. januar 2016. Besøkt 26. mars 2019. 
  39. ^ «Peyton Manning Career Statistics». pro-football-reference.com (engelsk). Besøkt 26. mars 2019. 
  40. ^ Renck, Troy (7. februar 2016). «Von Miller, defense carry Broncos to Super Bowl 50 victory». The Denver Post (engelsk). Besøkt 26. mars 2019. 
  41. ^ Renck, Troy (7. mars 2016). «Peyton Manning retires from football: "I love the game...I will miss it."». The Denver Post (engelsk). Arkivert fra originalen 9. mars 2016. Besøkt 26. mars 2019. 
  42. ^ Patra, Kevin (22. januar 2017). «Broncos coach Gary Kubiak retires from coaching». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 26. mars 2019. 
  43. ^ Mason, Andrew (11. januar 2017). «Broncos appoint Vance Joseph, 'a leader of men,' as new head coach». DenverBroncos.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Arkivert fra originalen 12. januar 2017. Besøkt 26. mars 2019. 
  44. ^ Pelissero, Tom (11. januar 2017). «Vance Joseph hired as Broncos' new head coach». USA TODAY (engelsk). Besøkt 26. mars 2019. 
  45. ^ «Denver Broncos Team Encyclopedia». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 26. mars 2019. 
  46. ^ «Broncos relieve Head Coach Vance Joseph of his duties». DenverBroncos.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. 31. desember 2018. Besøkt 26. mars 2019. 
  47. ^ DiLalla, Aric (10. januar 2019). «Broncos agree to terms with Vic Fangio to become head coach». DenverBroncos.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 26. mars 2019. 
  48. ^ Banks, Don (22. mai 2001). «Seattle moved to NFC in approved realignment plan». Sports Illustrated (engelsk). Arkivert fra originalen 8. juni 2001. Besøkt 26. mars 2019. 
  49. ^ «Boxscore finder: Denver Broncos vs Seattle Seahawks». Pro-Football-Referencebesøksdato=26. mars 2019 (engelsk). 
  50. ^ Rosenthal, Gregg (2. februar 2014). «Seattle Seahawks stomp Broncos for Super Bowl win» (engelsk). National Football League. Besøkt 26. mars 2019. 
  51. ^ Carter, Bob (5. juli 2005). «Elway led Broncos on "The Drive"». ESPN (engelsk). Besøkt 26. mars 2019. 
  52. ^ Reilly, Rick (21. september 2011). «Byner's fumble spoils Browns shot at 1987 AFC Championship glory». Sports Illustrated (engelsk). Arkivert fra originalen 16. januar 2013. Besøkt 26. mars 2019. 
  53. ^ Heisler, Mark (15. januar 1990). «This Time, Just Call It Elway : AFC championship: Bronco quarterback is at his best in 37–21 victory over Browns as Denver earns its third trip to the Super Bowl in four seasons.». Los Angeles Times (engelsk). Arkivert fra originalen 4. desember 2013. Besøkt 26. mars 2019. 
  54. ^ «Denver Broncos Playoff History». Pro Football Reference (engelsk). Besøkt 26. mars 2019. 
  55. ^ Mason, Andrew (17. januar 2014). «Recalling the 2005 AFC Title Game». DenverBroncos.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 26. mars 2019. 
  56. ^ Caldwell, Gray (8. januar 2012). «Broncos Advance with Postseason Thriller». DenverBroncos.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 26. mars 2019. 
  57. ^ Renck, Troy E. (17. januar 2016). «Peyton Manning, Broncos beat Steelers, punch ticket to AFC championship game». The Denver Post (engelsk). Besøkt 26. mars 2019. 
  58. ^ «Team » Denver Broncos» (engelsk). Pro Football Hall of Fame. Besøkt 26. mars 2019. 
  59. ^ Mason, Andrew (2. november 2003). «Broncology: So We Meet Again». DenverBroncos.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Arkivert fra originalen 2. oktober 2013. Besøkt 26. mars 2019. 
  60. ^ «Boxscore finder: Denver Broncos vs New England Patriots». Pro-Football-Reference (engelsk). Besøkt 26. mars 2019. 
  61. ^ Lynch, Tim (16. oktober 2008). «Denver Broncos @ New England Patriots; Through The Years». Mile High Report (engelsk). Besøkt 26. mars 2019. 
  62. ^ «Broncos take advantage of turnovers, eliminate Patriots». ESPN (engelsk). 14. januar 2006. Besøkt 26. mars 2019. 
  63. ^ Gasper, Christopher L. (12. oktober 2009). «Denver doldrums continue for the Patriots». archive.boston.com (engelsk). The Boston Globe. Besøkt 26. mars 2019. 
  64. ^ «Patriots vs. Broncos – Game Recap – October 11, 2009». ESPN.com (engelsk). ESPN. 12. oktober 2009. Besøkt 26. mars 2019. 
  65. ^ Gasper, Christopher (7. oktober 2012). «Lucky to see Tom Brady vs. Peyton Manning again». The Boston Globe (engelsk). Besøkt 26. mars 2019. 
  66. ^ Renck, Troy (7. mars 2016). «Peyton Manning retires from football: "I love the game...I will miss it."». The Denver Post (engelsk). Arkivert fra originalen 9. mars 2016. Besøkt 26. mars 2019. 
  67. ^ Renck, Troy (24. januar 2016). «Broncos hold off Tom Brady and Patriots, head to Super Bowl». The Denver Post (engelsk). Besøkt 26. mars 2019. 
  68. ^ Saccomano, Jim (20. februar 2015). «Legend and Legacy: Orange's origin». DenverBroncos.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 26. mars 2019. 
  69. ^ a b c «White at Home in the NFL – Uni Watch» (engelsk). Arkivert fra originalen 25. april 2010. Besøkt 26. mars 2019. 
  70. ^ «Endzone's Denver Broncos Game-Used News & Price Guide Page». EndzoneSportsCharities.org (engelsk). Besøkt 26. mars 2019. 
  71. ^ «New uniforms for a new era». DenverBroncos.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. 4. februar 1997. Besøkt 26. mars 2019. 
  72. ^ a b c Legan, Kenny (3. oktober 2011). «Orange Crush». DenverBroncos.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Arkivert fra originalen 5. oktober 2011. Besøkt 26. mars 2019. 
  73. ^ Pomeroy, L.A. (2012). «Thunder: Denver's Favorite Bronco» (PDF). Modern Arabian Horse (engelsk). Arabian Horse Association. s. 62–67. Arkivert fra originalen (PDF) 14. november 2014. Besøkt 26. mars 2019. 
  74. ^ «Broncos unveil new uniform and logo». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. 4. februar 1997. Arkivert fra originalen 19. april 1997. Besøkt 26. mars 2019. 
  75. ^ «Broncos' RBs turn in uneven performances». The Denver Post (engelsk). 4. august 2010. Besøkt 26. mars 2019. 
  76. ^ «ESC's Denver Broncos Uniform History». EndzoneSportsCharities.org (engelsk). Besøkt 26. mars 2019. 
  77. ^ a b «End Zone Sports Charities» (PDF) (engelsk). Besøkt 26. mars 2019. 
  78. ^ «NFL announces 2009 AFL 'Legacy Games'». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. 19. juli 2009. Besøkt 26. mars 2019. 
  79. ^ Klis, Mike (10. oktober 2009). «Even if they win, the Broncos figure to look bad in their throwback uniforms Sunday». The Denver Post (engelsk). Besøkt 26. mars 2019. 
  80. ^ Klis, Mike (1. oktober 2013). «Broncos to wear alternate blue uniforms vs. Cowboys in Dallas». The Denver Post (engelsk). Besøkt 26. mars 2019. 
  81. ^ Mason, Andrew (20. august 2015). «Blue thunder: Broncos to break out blue jerseys against Packers, Raiders». DenverBroncos.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 26. mars 2019. 
  82. ^ Swanson, Ben (25. januar 2016). «Broncos to wear white uniforms in Super Bowl 50». DenverBroncos.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 26. mars 2019. 
  83. ^ Mason, Andrew (13. september 2016). «NFL reveals Color Rush jersey for the Broncos». DenverBroncos.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 26. mars 2019. 
  84. ^ Boniface, Daniel (13. desember 2017). «What do you think about the Denver Broncos "color rush" uniforms?». The Denver Post (engelsk). Besøkt 26. mars 2019. 
  85. ^ «Frequently Asked Questions - FAQs». DenverBroncos.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 26. mars 2019. 
  86. ^ «Guide To Sports Authority Field At Mile High». CBS Denver (engelsk). 25. oktober 2011. Besøkt 26. mars 2019. 
  87. ^ Caldwell, Gray (16. august 2011). «A New Home». DenverBroncos.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Arkivert fra originalen 9. september 2011. Besøkt 26. mars 2019. 
  88. ^ «Broncos stadium renamed Sports Authority Field at Mile High». The Denver Post (engelsk). 16. august 2011. Besøkt 26. mars 2019. 
  89. ^ Worthington, Danika; Wolfe, Cameron (27. juli 2016). «Mile High Stadium will get a new naming sponsor after Sports Authority, Broncos chief says». The Denver Post (engelsk). Besøkt 26. mars 2019. 
  90. ^ «2018 Training Camp». DenverBroncos.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 26. mai 2019. 
  91. ^ «Denver Broncos and UCHealth announce major health partnership». DenverBroncos.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. 30. juli 2015. Besøkt 26. mars 2019. 
  92. ^ «Denver Broncos Franchise Encyclopedia» (engelsk). Pro Football Reference. Besøkt 26. mars 2019. 
  93. ^ Caldwell, Gray (21. desember 2012). «Broncos Announce Stadium Upgrades». DenverBroncos.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 26. mars 2019. 
  94. ^ «BRONCOS ANNOUNCE 50th ANNIVERSARY TEAM». DenverBroncos.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. 15. september 2009. Arkivert fra originalen 15. desember 2014. Besøkt 26. mars 2019. 
  95. ^ «Ex-Bronco Tripucka says Manning can wear familiar No. 18». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. 20. mars 2012. Besøkt 26. mars 2019. 
  96. ^ Lynch, Tim (18. september 2016). «Denver Broncos to unveil retired number signage on Sunday» (engelsk). Mile High Report. Besøkt 26. mars 2019. 
  97. ^ Swanson, Ben (18. september 2016). «Broncos unveil retired numbers tribute in pregame ceremony». DenverBroncos.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 26. mars 2019. 
  98. ^ Jones, Lindsay (31. juli 2012). «Ed McCaffrey joins KOA Broncos broadcast team». The Denver Post (engelsk). Besøkt 27. mars 2019. 
  99. ^ a b «Denver Broncos Radio Affiliates». DenverBroncos.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 26. mai 2019. 
  100. ^ Espinoza, Annette (5. desember 2009). «Tim McKernan, "Barrel Man" to Broncos fans, dies at 69». The Denver Post (engelsk). Besøkt 27. mars 2019. 
  101. ^ Parker, Ryan (24. januar 2014). «Denver Broncos owe success to "South Park" hilariously claim creators Parker and Stone». The Denver Post (engelsk). Besøkt 27. mars 2019. 
  102. ^ Jhabvala, Nicki (11. august 2014). «Robin Williams, aka "Mork", made Broncos history as first male cheerleader». The Denver Post (engelsk). Besøkt 27. mars 2019. 
  103. ^ «Slow Getting Up: A Story of NFL Survival from the Bottom of the Pile». Goodreads (engelsk). Besøkt 27. mars 2019. 
  104. ^ «Fantasy Man: A Former NFL Player's Descent into the Brutality of Fantasy Football». Goodreads (engelsk). Besøkt 27. mars 2019. 
  105. ^ «Authors: Nate Jackson». Slate.com (engelsk). The Slate Group, LLC. Besøkt 27. mars 2019. 
  106. ^ «Nate Jackson's posts». Deadspin.com (engelsk). Gawker Media. Besøkt 27. mars 2019. 
  107. ^ Jackson, Nate (4. desember 2012). «Murder Doesn’t Shake NFL’s Dream World of Consequence-Free Violence». The Daily Beast (engelsk). Newsweek/The Daily Beast Company, LLC. Besøkt 27. mars 2019. 
  108. ^ Jackson, Nate (23. oktober 2010). «The N.F.L.’s Head Cases». NYTimes.com (engelsk). The New York Times Company. Besøkt 27. mars 2019. 
  109. ^ Jackson, Nate (5. mars 2011). «Why a Lockout Would Be Good for Football». The Wall Street Journal (engelsk). Dow Jones & Company, Inc. Besøkt 27. mars 2019. 
  110. ^ «Nate Jackson (natejackson) on BuzzFeed». BuzzFeed.com (engelsk). Besøkt 27. mars 2019. 
  111. ^ «About» (engelsk). Caveman Poet Society Podcast. Besøkt 27. mars 2019. 

Videre litteraturRediger

  • Denver Broncos: The Complete Illustrated History (2009), av Jim Saccomano & John Elway, MBI Publishing Company, ISBN 0-7603-3476-5
  • Then Morton Said to Elway...: The Best Denver Broncos Stories Ever Told (2008), av Craig Morton & Adrian Dater, Triumph Books, ISBN 1-60078-121-7
  • Game of My Life: Denver Broncos: Memorable Stories of Broncos Football (2007), av Jim Saccomano, Sports Publishing LLC, ISBN 1-59670-091-2
  • The Good, the Bad, and the Ugly Denver Broncos: Heart-Pounding, Jaw-Dropping, and Gut-Wrenching Moments from Denver Broncos History (2007), av Adrian Dater – Triumph Books, ISBN 1-57243-975-0
  • John Elway and the Denver Broncos: Super Bowl XXXIII (2007), av Michael Sandler, Bearport Pub Company, ISBN 1-59716-536-0
  • The Denver Broncos (2006), av Mark Stewart – Norwood House Press, ISBN 1-59953-066-X
  • Denver Broncos: Colorful Tales of the Orange and Blue (2004), av Larry Zimmer, Globe Pequot Press, ISBN 0-7627-2766-7
  • Broncos Power Rankings Around the Web: (2017), av Taylor Kothe, SB Nation: Mile High Report Bye Week https://www.milehighreport.com/2017/10/4/16409056/broncos-nfl-power-rankings
  • '77: Denver, The Broncos, and A Coming of Age (2009), av Terry Frei, Taylor Trade Publishing, ISBN 1-58979-213-0

Eksterne lenkerRediger

(en) Kategori:Denver Broncos – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons