Wikipedia

Russell Wilson

Russell Carrington Wilson (født 29. november 1988 i Cincinnati i Ohio)[1][2][3] er en amerikansk quarterback i amerikansk fotball for Pittsburgh Steelers i National Football League (NFL).

Russell Wilson
Nr. 3 – Pittsburgh Steelers
Posisjon: quarterback
Informasjon
Født: 29. november 1988 (35 år)
Fødested: Cincinnati
Høyde: 180 centimeter Vekt: 98 kg
Karriereinformasjon
High School: Collegiate School
(Richmond, Virginia)
College: Wisconsin
NFL Draft: 2012 / Runde: 3 / Pick 75
Laghistorie
Karrierehøydepunkter og Priser
Karrierestatistikk per 2023
Pasningsforsøk     5 665
Fullførte pasninger     3 668
Prosentandel fullførte pasninger     64,7 %
TD–INT     334–106
Pasningsyards     43 653
Passer rating     100,0
Yards på løp     5 307
Touchdowns på løp     29
Spillerstatistikk på PFR
Spillerstatistikk på NFL.com

Han spilte college football ved University of Wisconsin i 2011-sesongen, og satte da en FBS sesongrekord for passer rating (191,8) og ledet laget til en Big Ten-tittel og Rose Bowl.[4] Wilson spilte først amerikansk fotball og baseball ved North Carolina State University fra 2008 til 2010 før han byttet til Wisconsin. Han spilte minor league baseball for Tri-City Dust Devils i 2010 og Asheville Tourists i 2011 som second baseman,[5] og per 2019 er det Trenton Thunder, en Double-A affiliate av New York Yankees, som holder rettighetene til ham.[6]

Han ble plukket opp av Seattle Seahawks med 12. pick i tredje runde (#75) i NFL Draft 2012. Etter å ha slått Matt Flynn for stillingen som kampstarter under treningsleiren hadde Wilson en vellykket første sesong, hvor han tangerte Peyton Mannings rekord for flest touchdownpasninger av en nykommer (26) og ble utpekt til Pepsi NFL Rookie of the Year.[7]

Wilson har blitt invitert til ni Pro Bowls[8] og har vært kampstarter i to Super Bowl, med seier i Super Bowl XLVIII.[9] Han holder rekorden for flest seiere av en quarterback i NFL i løpet av en spillers ni første sesonger (98)[10] og er en av fire quarterbacks som har en passer rating på over 100 i løpet av en karriere.[11] Den 15. april 2019 signerte Wilson en 4-årig kontraktforlengelse verdt $140 millioner med Seahawks, som gjorde ham til den best betalte spilleren i ligaen.[12] Den 19. november 2020 ble han den tredje quarterbacken noensinne til å kaste minst 30 touchdownpasninger i fire sesonger på rad.[13] Wilson blir av mange sett på som en av tidenes beste dual threat quarterbacks.[14]

Tidlig liv og bakgrunn rediger

Wilson ble født på The Christ Hospital i Cincinnati[15] og vokste opp i Richmond i Virginia. Faren Harrison Benjamin Wilson III var en advokat og moren Tammy Wilson (f. Turner) var en sykepleier.[16][17][18] Han har en storebror, Harrison IV, og en lillesøster, Anna.[19] Wilson begynte å spille amerikansk fotball med faren og broren da han var fire år gammel, og hans første organiserte kamp var for Tuckahoe Tomahawks da han gikk i sjette klasse.[16][20]

Wilsons tipp-tipp-oldefar var en slave som tilhørte en konfeøderat oberst og ble frigitt etter den amerikanske borgerkrigen.[21] Wilsons bestefar på farens side, Harrison B. Wilson Jr., var tidligere president ved Norfolk State University og spilte amerikansk fotball og basketball ved Kentucky State University, og bestemoren på farens side, Anna W. Wilson, jobbet ved Jackson State University.[22] Wilsons bestefar på morens side var maleren A.B. Jackson.[23] Ifølge en DNA-analyse er Wilson 62% afrikansk, 36% europeisk, 1% vestasiatisk og 1% sentralasiatisk.[24][25] Hans europeisk arv har blitt sporet til 524 e.Kr. til Arnulf av Metz via Charlemagne.[26][27][28][29][30]

Wilsons far spilte amerikansk fotball og baseball ved Dartmouth og var wide receiver i San Diego Chargers' spillerstall i sesongoppkjøringen i 1980. Broren Harry spilte amerikansk fotball og baseball ved University of Richmond, og søsteren Anna spiller basketball ved Stanford.[31][32][33][34][35]

Wilsons far døde 9. juni 2010, 55 år gammel, etter komplikasjoner fra diabetes.[31]

High school rediger

Wilson gikk på Collegiate School, en prep school i Richmond.[1] Som junior, i 2005, kastet han for 3 287 yards og 40 touchdowns, og løp også for 634 yards og 15 touchdowns. Han ble utpekt til All-District, All-Region og All-State. Richmond Times-Dispatch utpekte ham til årets spiller to ganger.

Som senior kastet han for 3 009 yards, 34 touchdowns og syv interceptions. Han hadde også 1 132 yards og 18 touchdowns på løp. Det året ble han utpekt til All-Conference og All-State, og var også årets spiller i conferencen. Sports Illustrated skrev om ham basert på hans imponerende prestasjoner da laget hans vant delstatsmesterskapet. Wilson var også klassepresident.[36]

I løpet av sin tid i high school deltok Wilson på Manning Passing Academy, en sommerleir drevet av NFL MVP Peyton Manning. Manning skulle gjenkjenne Wilson mange år senere etter at Wilson hadde reist til Denver for å diskutere muligheten for å bli draftet av Denver Broncos, som da nylig hadde signert Manning.[37]

I tillegg til amerikansk fotball deltok Wilson også i skolens basketball- og baseballag.[38]

Wilson registrerte seg ved North Carolina State University 23. juli 2006.[39] Han ble også tilbudt idrettsstipend fra Duke University.[39]

Karriere i college rediger

NC State rediger

Wilson var en redshirt i 2007-sesongen ved NC State. I 2008 delte han tid som quarterback med senior Daniel Evans og junior Harrison Beck. Evans og Beck fikk ikke spilletid i seriespillet etter henholdsvis uke 2 og 5. Wilson ledet deretter laget til fire seiere og tre nederlag i seriespillet, som NC State avsluttet med en seierrekke på fire kamper. Under en seier over East Carolina kastet Wilson for 201 yards og tre touchdowns. I hver av de seks siste kampene i seriespillet kastet Wilson to touchdowns.[40]

Under PapaJohns.com Bowl i 2008 mot Rutgers kastet Wilson for 186 yards og en touchdown og hadde også 46 yards på løp før halftime. Sent i andre halvdel hadde han en scramble som til Rutgers' 4-yard linje hvor han ble taklet og pådro seg en strekk i kneet. Med Wilson på benken kastet reservene tre interceptions, og NC State tapte kampen 23–29.[41] I løpet av sesongen fullførte han 150 av 275 pasningsforsøk for 1 955 yards og 17 touchdowns med kun én interception. Han hadde også 116 løp for 394 yards og fire touchdowns.[40] Atlantic Coast Conference (ACC) utpekte ham til quarterback på All-ACC førstelag. Det var første gang i conferencens historie at en freshman quarterback ble utvalgt til førstelaget.[42]

I forkant av 2009-sesongen ble Wilson utpekt til quarterback for All-ACCs sesongoppkjøringslag. Den 19. september slo Wilson Andre Woodsons NCAA-rekord på 325 pasningsforsøk på rad uten en interception i en kamp mot Gardner-Webb. Han nådde 379 pasningsforsøk på rad før han kastet en interception mot Wake Forest 3. oktober.[43] Wilsons rekord stod i fred frem til 10 november 2012, da den ble slått av Louisiana Tech quarterback Colby Cameron.[44] Wilson var honorable mention for All-ACC i 2009.[45]

I 2010 ledet Wilson Wolfpack til et sesongresultat på 9–4, som inkluderte en 23–7 seier over West Virginia i Champs Sports Bowl. Han ledet ACC i pasningsyards per kamp (274,1) og yards totalt per kamp (307,5). Han ble utpekt til All-ACC andrelag og endte på andreplass for ACC Football Player of the Year.[45] I mai 2010 ble Wilson uteksaminert fra NC State etter tre år med en bachelorgrad i kommunikasjon, og tok forretningsfag i høstsemesteret under fotballsesongen i 2010.[46][47][48][49][50]

Overgang rediger

I januar 2011 annonserte Wilson at han skulle delta på Colorado Rockies' vårtrening.[51] NC States hovedtrener Tom O'Brien uttrykte misnøye med Wilsons valg, og sa "Russell and I have had very open conversations about his responsibilities respective to baseball and football. While I am certainly respectful of Russell's dedication to baseball these last several years, within those discussions I also communicated to him the importance of his time commitment to NC State football."

O'Brien og hans ansatte tok kontakt med trenere og general managers i NFL for Wilson, men han ble ikke invitert til NFL Scouting Combine i 2011.[52]

Den 29. april 2011 annonserte O'BRien at de hadde latt Wilson trekke seg fra idrettsstipendet han hadde blitt tildelt.[53]

Wisconsin rediger

 
Wilson og Badgers i kamp mot Purdue Boilermakers i 2011

Den 27. juni 2011 annonserte Bret Bielema, hovedtrener ved Wisconsin at Wilson hadde registrert seg ved universitetet før 2011-sesongen.[54] I sesongåpningen mot UNLV hadde Wilson 255 pasningsyards og to touchdownpasninger da Wisconsin vant 51–17. Han hadde også 62 yards på løp, inkludert en 46-yard touchdown.[55] Etter sesongen ble Wilson utpekt til All-Big Ten førstelag av både trenere og media. Han ble også utpekt til Griese-Brees Big Ten Quarterback of the Year.[56]

I det første årlige Big Ten Championship Game 3. desember kastet Wilson tre touchdownpasninger og ledet Badgers til en 42–39 seier over Michigan State Spartans. Han ble utpekt til kampens Grange-Griffin MVP.[57] I desember 2011 ble Wilson utpekt til tredjelaget for All-American av Yahoo! Sports, og endte opp på niendeplass i avstemningen for Heisman-troféet med 52 poeng.[58][59]

I Rose Bowl 2012 mot Oregon Ducks 2. januar 2012 fullførte Wilson 19 pasninger av 25 forsøk for 296 yards og to touchdowns, og hadde også 18 yards og en touchdown på løp. Badgers tapte kampen 38–45.[60] Wilson avsluttet sesongen med 33 touchdownpasninger, som var en sesongrekord ved Wisconsin og nest flest i Big Tens historie bak Drew Brees, som scoret 39 touchdownpasninger for Purdue i 1998-sesongen.[61] Wilson satte også en FBS sesongrekord med en passer rating på 191,8.[62] Den 28. januar 2012 avsluttet Wilson sin karriere i college football med Senior Bowl 2012.[63]

Statistikker rediger

År Universitet Pasningsspill Løp
Ful For Yds TD Int Pst Eff For Yds Gj, TD
2008 NC State 150 275 1 955 17 1 54,5 133,9 116 394 3,4 4
2009 NC State 224 378 3 027 31 11 59,3 147,8 103 260 2,5 4
2010 NC State 308 527 3 563 28 14 58,4 127,5 143 435 3,0 9
2011 Wisconsin 225 309 3 175 33 4 72,8 191,8 79 338 4,3 6
Karriere 907 1 489 11 720 109 30 60,9 147,2 441 1 427 3,2 23

Profesjonell karriere rediger

Den 16. januar 2012 begynte Wilson å trene for NFL Scouting Combine i IMG Madden Football Academy i Bradenton i Florida.[64][65] I forkant av NFL Draft 2012 anslo speidere og analytikere i NFL at han kom til å bli plukket opp rundt halvveis i draftet.[66] I februar 2012 sa Chris Weinke, tidligere quarterback i NFL og direktør for IMG Madden Football Academy, "If he was 6–5, he'd probably be the No. 1 pick in the draft."[64] Den 11. april 2012 sa Jon Gruden, analytiker for ESPNs Monday Night Football, "The only issue with Russell Wilson is his height. That might be the reason he's not picked in the first couple rounds."[67]

Målinger før draft
Høyde Vekt Armlengde Håndstørrelse 40-yard dash 10-yd split 20-yd split 20-ss 3-cone Vertikalt hopp Stille lengde Wonderlic
1,79 m 93 kg 79 cm 26 cm 4,55 s 1,59 s 2,66 s 4,09 s 6,97 s 0,86 m 3,00 m 28[68]


Den 27. april 2012 ble Wilson plukket opp i tredje runde (#75) av draftet av Seattle Seahawks.[69] Han var den sjette quarterbacken til å bli plukket opp det året.[70] Seahawks fikk kritikk for sine picks i draftet, især med tanke på Wilson ettersom at laget nylig hadde signert free agent Matt Flynn.[71] Wilson signerte en 4-årig kontrakt verdt $3,99 millioner med Seahawks 7. mai 2012.[72]

Seattle Seahawks rediger

2012 rediger

Se også: Seattle Seahawks i NFL-sesongen 2012
 
Wilson mot Minnesota Vikings 4. november 2012

Hans første kamp for laget kom i sesongoppkjøringen mot Tennessee Titans 11. august 2012, og han fikk sin første start i sesongoppkjøringen 24. august mot Kansas City Chiefs.[73][74] Den 26. august 2012 ble Wilson utpekt til startende quarterback for sesongåpningskampen, etter å ha utkonkurrert Matt Flynn og Tarvaris Jackson.[75]

Wilson fikk sin debut i seriespillet 9. september 2012, da Seahawks tapte 20–16 mot Arizona Cardinals. Han fullførte 18 av 34 pasninger for 153 yards, en touchdown og en interception.[76] I den tredje kampen i seriespillet sikret Seahawks en 14–12 seier over Green Bay Packers etter en kontroversiell hail mary touchdown til Golden Tate.[77] Furoren rundt dommeravgjørelsen, og erstaningsdommerne som dømte kampen, ble av mange sett på som dråpen som førte til at en avtale ble nådd i dommerstreiken i 2012.[78][79]

Etter hans prestasjoner i en 28–7 seier over New York Jets i uke 10 ble Wilson utpekt til Pepsi NFL Rookie of the Week. Han fullførte 12 av 19 pasninger for 188 yards og to touchdowns, og hadde 34 yards fordelt på syv løp.[80] Han ble utpekt til NFC Offensive Player of the Week og FedEx Air Player of the Week i uke 13 etter en 23–17 seier over Chicago Bears.[81] I løpet av en 50–17 seier over Buffalo Bills 16. desember sanket Wilson 205 pasningsyards og en touchdownpasning samt 92 yards på ni løp, inkludert tre touchdowns, som var en personlig rekord for ham.[82] Han ble utpekt til NFL Offensive Rookie of the Month for desember 2012 etter at Seahawks gikk 5–0 i måneden, og Wilson hadde en passer rating på 115,2 i perioden.[83]

Ved sesongslutt var Wilson rangert som nummer fire i ligaen basert på passer rating (100,0), og slo dermed Ben Roethlisbergers rekord fra 2004 (98,1). Rekorden ble senere slått av Robert Griffin III i 2012 (102,4) og Dak Prescott i 2016 (104,9).[84] Han kastet for 3 118 yards og 26 touchdowns, og tarngerte Peyton Mannings rekord for flest touchdownpasninger av en nykommer,[85] og løp for 489 yards og fire touchdowns. Wilsons evne til å scramble og til å få forlenge plays utenfor lommen gjorde at han ofte ble sammenlignet med Hall of Fameren Fran Tarkenton.[86][87][88]

Wilson ledet Seahawks til sluttspillet som nykommer. Hans sluttspilldebut kom i NFCs wildcard-runde mot Washington Redskins, hvor han hadde 187 pasningsyards og 67 yards på løp da Seahawks vant 24–14 etter et comeback.[89] I divisjonsrunden mot Atlanta Falcons kastet Wilson for 385 yards og hadde 60 yards på løp, men Seahawks tapte kampen 28–30.[90]

Wilson ble utpekt til alternate for Pro Bowl 2013, og erstattet da Matt Ryan.[91] Under Pro Bowl fullførte Wilson åtte av ti pasningsforsøk for 98 yards og tre touchdowns uten interceptions, og hadde dermed en passer rating på 147,1.[92]

Etter sesongen fikk Wilson en bonus på $222 000 basert på NFLs Performance-Based Pay-program.[93][94]

2013 rediger

Se også: Seattle Seahawks i NFL-sesongen 2013

Seahawks åpnet 2013-sesongen med lagets første 4–0-sesong noensinne, før de tapte mot Indianapolis Colts i uke 5.[95] Seahawks fulgte opp med en syv kamper lang seierrekke, inkludert en 41–20 seier over Minnesota Vikings hvor Wilson satte en personlig rekord med en passer rating på 151,4. Rekken ble avsluttet etter en 34–7 seier over Saints i uke 13 hvor Wilson kastet tre touchdownpasninger og ble utpekt til NFC Offensive Player of the Week for andre gang.[96][97][98] I løpet av de tre neste ukene tapte Seahawks mot divisjonsmotstanderne San Francisco 49ers og Arizona Cardinals (nederlaget mot Cardinals var Wilsons første tap på hjemmebane for Seahawks), men slo så Rams i uke 17 og avsluttet sesongen 13–3 på førsteplass i NFC West og med første seed i sluttspillet.[99] Wilson avsluttet seriespillet med 26 touchdownpasninger, ni interceptions og en passer rating på 101,2, og ble den første quarterbacken i Super Bowl-æraen til å ha en passer rating på over 100 i sine to første sesonger. Han ble også utvalgt til Pro Bowl den 27. desember 2013.[100] I divisjonsrunden slo Seahawks New Orleans Saints 23–15. Den 19. januar 2014 sikret Wilson og Seahawks en 23–17 seier over 49ers i NFC Championship og kvalifiserte seg dermed for Super Bowl XLVIII.[101] I Super Bowl kastet Wilson for 206 yards, to touchdowns og ingen interceptions for en passer rating på 123,1 da Seahawks slo Denver Broncos 43–8.[102] Wilson ble den andre mørkhudede startende quarterbacken til å vinne et Super Bowl, sammen med Doug Williams som vant Super Bowl XXII.[103]

Wilson fikk en bonus på $169 141,73 for 2013-sesongen gjennom NFLs Performance-Based Pay-program.[104]

 
Wilson med Lombardi-troféet i CenturyLink Field i Seattle 5. februar 2014

2014 rediger

Se også: Seattle Seahawks i NFL-sesongen 2014

Den 21. september 2014 ledet Wilson Seahawks på et 80-yard touchdown drive på overtid for å sikre en 26–20 seier over Denver Broncos i lagenes første møte siden Super Bowl forrige sesong i uke 3.[105] Den 6. oktober, i kamp mot Washington Redskins, satte Wilson en ny Monday Night Football-rekord for flest yards på løp av en quarterback i én kamp med 122.[106] Seahawks sikert en plass i sluttspillet i uke 16 etter at Dallas Cowboys slo Indianapolis Colts 42–7, som sørget for at Philadelphia Eagles ikke lenger kunne nå sluttspillet, og sikret plassen for Seahawks uavhengig av deres resultat under Sunday Night Football. Den 21. desember 2014 fullførte Wilson 20 av 31 pasninger og satte en personlig rekord med 339 pasningsyards, og scoret to touchdowns gjennom luften og én på løp da de møtte Arizona Cardinals under Sunday Night Football.[107] Wilson ledet også angrepet til 596 yards, som var en lagrekord for flest yards i en kamp. Cardinals hadde det tredje beste forsvaret før kampen i uke 16. Seahawks vant kampen 35–6 og avsluttet Cardinals' seierrekke på hjemmebane etter syv kamper, og tok tilbake førsteplassen i NFC West og første seed i sluttspillet. I uke 17 slo de St. Louis Rams 20–6, og sikret både førsteplass i divisjonen og første seed for andre år på rad, og spilte dermed på hjemmebane gjennom sluttspillet.[108][109]

Wilson ledet laget til en 31–17 seier over Carolina Panthers på hjemmebane i divisjonsrunden, og gjorde Seahawks til den første regjerende Super Bowl-mesteren til å vinne en sluttspillkamp siden Patriots i 2005.[110] Seahawks tok imot Green Bay Packers i NFC Championship for andre år på rad. Wilson kastet tre interceptions i første halvdel og fullførte kun to pasninger, som førte til en ledelse på 16–0 for Packers ved halftime. Med fem minutter igjen av fjerde kvarter og Packers 12 poeng foran kastet Wilson sin fjerde interception. Etter dette ledet Wilson Seahawks til et usannsynlig comeback. På lagets neste drive løp Wilson ballen inn for en touchdown og utlignet til 19–14. Etter et vellykket onside kick ledet Wilson Seahawks ned banen, og Lynch løp ballen in og sikret en 20–19 ledelse for Seahawks. Wilson sikret to poeng etter touchdown med en 15-yard pasning til Luke Willson, og gav Seahawks en 22–19 ledelse. Packers utlignet til 22–22 med et field goal og tok dermed kampen til overtid. Seahawks vant myntkastet, og med angrepsrekke på banen ledet Wilson laget 80-yards ned banen og sikret seieren med en 35-yard touchdownpasning til Kearse.[111] Det var det største comebacket Seahawks hadde fullført i lagets historie.

Wilson var en alternate for Pro Bowl 2015, men deltok ikke i kampen etter at Seahawks nådde Super Bowl; ettersom at Wilson ikke hadde muligheten til å takke nei til invitasjonen anerkjenner NFL dette som en deltakelse for ham.[112]

Seahawks ble den første regjerende mesteren til å returnere til Super Bowl siden Patriots i 2004. De møtte Patriots i Super Bowl XLIX, hvor de tapte 28–24. Selv om Seahawks ledet 24–14 i fjerde kvarter sikret Patriots to touchdowns på rad og ledet med fire poeng med 2:02 igjen av kampen. Wilson ledet Seahawks til Patriots 1-yard linje med 25 sekunder igjen av kampen, hvor Patriots' cornerback Malcolm Butler plukket opp en pasning til Ricardo Lockette og dermed sikret seieren for Patriots.[113]

2015 rediger

Se også: Seattle Seahawks i NFL-sesongen 2015
 
Wilson mot Baltimore Ravens i 2015

Den 31. juli 2015 signerte Wilson en 4-årig kontraktforlengelse verdt $87,6 millioner som da gjorde ham til den nest best betalte spilleren i NFL.[114] I sesongåpningen satte Wilson en personlig rekord med 32 fullførte pasninger av 41 forsøk, for 251 yards, en touchdown og en interception da Seahawks tapte 34–31 mot St. Louis Rams på overtid.[115] I løpet av sesongens ni første kamper kastet Wilson 10 touchdownpasninger og syv interceptions. I de neste fem kampene kastet Wilson 19 touchdownpasninger og ingen interceptions, og ble den første quarterbacken i NFLs historie til å kaste 3+ touchdownpasninger og ingen interceptions i fem kamper på rad.[116] Etter en sesongstart på 2–4 ledet Wilson laget til syv seiere i de neste åtte kampene, og sikret en plass i sluttspillet for fjerde sesong på rad etter en seier over Cleveland Browns i uke 15.[117][118] Wilsons prestasjoner i andre halvdel i sesongen, hvor Seahawks hadde mistet running back Marshawn Lynch og tight end Jimmy Graham, førte til at mange analytikere så på ham som en MVP-kandidat.[119]

Wilson slo flere sesongrekorder for Seahawks i 2015, inkludert for flest pasningsyards (4 024), touchdownpasninger (34) og høyeste passer rating (110,1).[120] Han ble den første quarterbacken for Seahawks som kastet over 4 000 yards i en sesong, og avsluttet sesongen med den høyeste passer rating i ligaen.[121][122] Wilson fullførte 51,7% av lange pasninger, høyest blant quarterbacks i NFL. Den 22. desember ble Wilson utvalgt til sitt tredje Pro Bowl.[123] Han ble rangert som #17 på NFL Top 100 Players of 2016.[124]

Seahawks tok turen til Minnesota for å spille mot Minnesota Vikings i wildcard-runden. Temperaturen før avspark var −21 °C (−32 °C i vinden), den tredje laveste temperaturen målt i NFLs historie.[125] Wilson slet i de lave temperaturene, og kastet kun for 142 yards, en touchdown og en interception. Vikigns bommet på en field goal mot slutten av kampen, som førte til at Seahawks gikk videre til divisjonsrunden hvor de møtte Carolina Panthers, som hadde avsluttet seriespillet 15–1.[126] Seahawks lå under 31–0 til halftime før Wilson ledet et comebackforsøk, men Panthers vant eventuelt kampen 31–24 og forhindre Wilson og Seahawks fra å nå sitt tredje NFC Championship på rad. Wilson kastet for 366 yards, tre touchdowns og to interceptions i kampen.[127]

Wilson ble draftet først av Team Irvin i draftet for Pro Bowl 2016,[128] og fullførte åtte av tolv pasningsforsøk for 164 yards og tre touchdowns for en passer rating på 149,3 i kampen.[129] Han ble utpekt til Pro Bowl Offensive MVP.[130]

2016 rediger

Se også: Seattle Seahawks i NFL-sesongen 2016

Seahawks hadde en solid 2016-sesong under Wilson. I løpet av sesongen pådro han seg to mindre skader: en ankelskade etter å ha blitt tråkket på av defensive lineman Ndamukong Suh i en kamp mot Miami Dolphins i uke 1,[131] og en skade i venstre kne etter en takling fra linebacker Eli Harold i en kamp mot San Francisco 49ers i uke 3.[132] Skadene var et hinder for Wilson, som var kjent for sin mobilitet, og mange spekulerte i om han kom til å stå over noen kamper for å komme seg til topp form igjen.[133]

Til tross for skadene stilte Wilson til start i alle 16 kamper i sesongen. Mot Philadelphia Eagles 20. november tok han imot en 15-yard touchdownpasning fra Doug Baldwin.[134] Laget avsluttet sesongen 10–5–1 og vant divisjonstittelen i NFC West.[135] Wilson satte en personlig rekord med 4 219 pasningsyards og hadde 21 touchdownpasninger, samt 259 yards og en touchdown på løp.[136] Seahawks nådde sluttspillet, hvor de slo Detroit Lions i wildcard-runden.[137] Det var Wilsons åttende seier i sluttspillkamper.[138] Uken etter, i divisjonsrunden, tapte de mot Atlanta Falcons, som gikk videre til å vinne NFC-tittelen, i Georgia Dome.[139] Wilson ble rangert som #24 på NFL Top 100 Players of 2017.[140]

2017 rediger

Se også: Seattle Seahawks i NFL-sesongen 2017

Den 5. september 2017 ble Wilson stemt til Seahawks kaptein på angrepsrekken for femte sesong på rad.[141] I uke 3, hvor Seahawks tapte 33–27 mot Tennessee Titans, fullførte han 29 av 49 pasninger for 373 yards og fire touchdowns.[142] I uke 8 mot Houston Texans satte Wilson en personlig rekord med 452 pasningsyards. Han fullførte 26 av 41 pasninger og scoret fire touchdowns. Texans' quarterback Deshaun Watson hadde også over 400 pasningsyards i kampen. Med 30 yards på løp i tillegg nådde Wilson en total på 482 yards i kampen, som Seattle vant 41–38.[143] For sine prestasjoner i kampen ble Wilson utpekt til NFC Offensive Player of the Week.[144] Den 21. desember 2017 ble Seahawks bøtelagt $100 000 for å ikke ha fulgt protokollen for mulig hjernerystelse etter en takling mot Wilson i seieren over Arizona Cardinals i uke 10.[145]

Med en seier over San Francisco i uke 12 ble Wilson den mest-vinnende quarterbacken i en spillers seks første sesonger med 63, og slo Joe Flaccos rekord.[146] Med en 15-yard touchdownpasning til running back J.D. McKissic, Wilsons tredje touchdownpasning i kampen, uken etter tangerte Wilson Eli Mannings rekord for flest touchdowns i fjerde kvarter i en sesong, satt i 2011, med 15.[147] Han fullførte 20 av 31 pasninger for 227 yards og tre touchdowns i kampen, og ble utpekt til NFC Offensive Player of the Week.[148] Den 19. desember ble Wilson utvalgt til sitt fjerde Pro Bowl.[149]

Seahawks avsluttet sesongen med ni seiere, som betydde en slutt på Wilsons rekke på fem sesonger på rad med tosifret antall seiere og en tur til sluttspillet. Med 34 touchdownpasninger ledet han ligaen.[150][151] Han var også lagleder med sine 586 yards på løp.[152][153] Wilson ble rangert som #11 på NFL Top 100 Players of 2018.[154]

2018 rediger

Se også: Seattle Seahawks i NFL-sesongen 2018

Ettersom at Seahawks hadde mistet mange av sine bedre spillere i offseason, inkludert Cliff Avril, Michael Bennett, Kam Chancellor, Jimmy Graham og Richard Sherman, samt at safety Earl Thomas ble skadet tidlig i seriespillet, var det mange som tvilte på at Seahawks skulle klare å nå sluttspillet.[155] I tillegg til at han måtte jobbe med en relativt ny angrepsrekke hadde Wilson også en ny offensive coordinator, Brian Schottenheimer, som erstattet Darrell Bevell.[156]

Wilson ble igjen utpekt til lagets kaptein før 2018-sesongen.[157] Han startet sesongen med 298 pasningsyards, tre touchdowns og to interceptions i et 27–24 tap mot Denver Broncos i uke 1.[158] I uke 3 mot Dallas Cowboys ledet han Seahawks til sin første seier i sesongen med 192 pasningsyards og to touchdowns.[159] I kampene mot Los Angeles Rams, Oakland Raiders og Detroit Lions i ukene 5 til 8 hadde han tre kamper på rad med tre touchdownpasninger.[160][161][162] I uke 13, mot San Francisco 49ers, hadde han 185 pasningsyards og fire touchdowns da Seahawks vant 43–16.[163]

I uke 16 møtte Seahawks Kansas City Chiefs under NBC Sunday Night Football. Wilson ledet laget til en 38–31 seier over Chiefs og Patrick Mahomes, som senere skulle bli utpekt til ligaens MVP for sesongen. Dette sikret ikke bare nok en vinnende sesong for Seahawks, men også en tur til sluttspillet igjen.[164] Wilson avsluttet sesongen med 35 touchdowns og en passer rating på 110,9, som var både personlig rekord og lagrekord i begge kategoriene.[165] Han satte også lagrekorder for flest seiere (75) og touchdowns (196) seriespill av en quarterback.[166] Som femte seed i NFC møtte Seahawks Dallas Cowboys i wildcard-runden. Wilson hadde 233 pasningsyards og en touchdownpasning samt en touchdown på løp, men Seahawks tapte kampen 24–22.[167]

Wilson ble utvalgt til Pro Bowl for sjette gang i sin karriere, hvor han erstattet Aaron Rodgers.[168]

2019 rediger

Se også: Seattle Seahawks i NFL-sesongen 2019
 
Wilson under Pro Bowl 2020

Den 16. april 2019 signerte Wilson en 4-årig kontraktforlengelse verdt $140 millioner som knyttet ham til Seahawks ut 2023-sesongen. Kontrakte gjorde ham til den best betalte spilleren i NFL.[12] I uke 2 mot Pittsburgh Steelers kastet Wilson for 300 yards og tre touchdowns da Seahawks vant 28–26, og ble utpekt til NFC Offensive Player of the Week.[169][170] Uken etter mot New Orleans Saints fullførte Wilson 32 pasninger for 406 yards og to touchdowns. Han løp også syv ganger, for 51 yards og to touchdowns, men Seahawks tapte allikevel kampen 33–27[171] I uke 5 mot Los Angeles Rams kastet Wilson for 268 yards og fire touchdowns da Seattle vant 30–29 under Thursday Night Football.[172] I en 32–28 seier over Cleveland Browns uken etter hadde han 295 pasningsyards og to touchdownpasninger.[173] I uke 9 mot Tampa Bay Buccaneers kastet Wilson for 378 yards og fem touchdowns i en 40–34 seier på overtid,[174] og tok ledelsen i ligaen for touchdowns og quarterback rating.[175] Han ble utpekt til NFC Offensive Player of the Week for sine prestasjoner i kampen.[176] Mot da ubeseirede San Francisco 49ers i uke 10 under Monday Night Football kastet Wilson for 232 yards, en touchdown og en interception, da Seahawks vant 27–24 på overtid.[177]

Wilson avsluttet 2019-sesongen med 4 110 pasningsyards, 31 touchdownpasninger og fem interceptions, samt 342 yards og tre touchdowns på 75 løp, mens Seahawks hadde et sesongresultat på 11–5 og nådde sluttspillet som femte seed.[178] Han ble nok en gang utvalgt til Pro Bowl, og ble for første gang utpekt til AP All-Pro som andre quarterback bak Lamar Jackson.[179]

I wildcard-runden mot Philadelphia Eagles fullførte Wilson 18 av 30 pasniger for 325 yards og en touchdown. Han hadde også 45 yards på ni løp. Han stod for 95% av lagets totale yards på angrep og ledet dem til en 17–9 seier over Eagles.[180] I divisjonsrunden, mot Green Bay Packers, kastet Wilson for 277 yards og en touchdown og hadde 64 yards på løp da Seahawks tapte kampen 23–28.[181]

Wilson fikk sin høyeste rangering i NFL Top 100 Players of 2020 med en andreplass, og slo anerkjente quarterbacks som Patrick Mahomes, Aaron Rodgers og Tom Brady.[182]

2020 rediger

Se også: Seattle Seahawks i NFL-sesongen 2020
 
Wilson mot Washington i 2020

Wilson startet 2020-sesongen med en 38–25 seier over Atlanta Falcons, hvor han fullførte 31 av 35 pasningsforsøk for 233 yards og fire touchdowns.[183] Han ble utpekt til NFC Offensive Player of the Week for sine prestasjoner i uke 1.[184] I uke 2 mot New England Patriots under NBC Sunday Night Football hadde han 288 pasningsyards, fem touchdownpasninger og en interception da Seahawks vant 35–30.[185]

Wilson fortsatte sin solide start på sesongen med 315 pasningsyards og fem touchdowns i en 38–31 seier over Dallas Cowboys i uke 3.[186] Han satte med det en NFL-rekord for flest touchdownpasninger over tre kamper med 14.[187] Han ble igjen utpekt til NFC Offensive Player of the Week for sine prestasjoner i uke 3.[188] Den 1. oktober ble Wilson også utpekt til NFC Offensive Player of the Month for måneden september.[189] Under Sunday Night Football mot Minensota Vikings i uke 5 kastet Wilson for 217 yards og tre touchdowns, inkludert en kampvinnende touchdownpasning til DK Metcalf med 14 sekunder igjen av kampen, som sikret Seahawks en 27–26 seier.[190] Dette var Wilsons 100. seier, etter 148 kamper som startende quarterback for Seahawks. Russell avsluttet seriespillet med 4 212 pasningsyards, 40 touchdowns og 13 interceptions.[191] Wilson slo sin egen lagrekord for touchdownpasninger i en sesong.[192] I wildcardrunden mot Los Angeles Rams fullførte Wilson 11 av 27 pasninger for 174 yards, med to touchdowns og en interception som ble returnert for en touchdown av Darious Williams. Seahawks tapte kampen 30–20.[193] Den 6. februar 2021 ble han utnevnt Walter Payton NFL Man of the Year.[194]

Wilson ble rangert som #12 på NFL Top 100 Players of 2021, som var hans tredje høyeste rangering så langt.

2021 rediger

Se også: Seattle Seahawks i NFL-sesongen 2021

Under Seahawks’ nederlag mot Los Angeles Rams i uke 5 ble Wilson tatt av banen etter at han knakk en finger i tredje kvarter. Han kastet for 152 yards, en touchdown og en interception før han ble skadet.[195] Han ble operert for skaden den 8. oktober 2021.[196] Den 15. oktober 2021 ble det annonsert at han ikke skulle spille i kampen mot Pittsburgh Steelers i uke 6. Det var den første kampen Wilson gikk glipp av i løpet av sin karriere, som avsluttet en kamprekke på 149 som kampstarter, 6. flest noensinne.[197] Han ble plassert på injured reserve senere samme dag.[198] Den 12. november ble han hentet til aktiv spillerstall.[199] Wilson avsluttet sesongen med 3 113 pasningsyards, 25 touchdowns, seks interceptions og to touchdowns på løp.

Denver Broncos rediger

2022 rediger

Den 16. mars 2022 byttet Seahawks Wilson og et pick i fjerde runde til Denver Broncos mot to picks i første runde, to picks i andre runde, et pick i femte runde, quarterback Drew Lock, defensive lineman Shelby Harris og tight end Noah Fant.[200] Lagkamerater sa at det var uunngåelig at Wilson skulle byttes etter et brudd mellom han og laget og at han midt i sesongen hadde «checked out».[201] Seahawks’ styreleder Jody Allen publiserte en uttalelse hvor det ble indikert at Wilson hadde bedt om å bli byttet.[202] Seahawks sa at Wilson hadde vært uenig med sparkingen av line coach Mike Solari og offensive coordinator Brian Schottenheimer.[203] Wilson sa at selv om han ikke hadde bedt om å bli byttet var det en gjensidig avgjørelse.[204]

Før han forlot Seahawks skal Wilson ha bedt om at hovedtrener Pete Carroll og general manager John Schneider skulle få sparken,[205] noe Wilson selv mener er usant.[206]

Den 1. september 2022 signerte Wilson en 4-årig kontraktforlengelse for $245 millioner med Broncos.[207] I sesongåpningen i 2022 fullførte Wilson 29 av 42 pasningsforsøk for 340 yards og en touchdown i et nederlag mot sitt gamle lag.[208] Han fikk sin første seier uken etter da han fullførte 14 av 31 pasningsforsøk for 219 yards, en touchdown og en interception i en 16–9 seier over Houston Texans.[209]

Etter et 12–9 tap mot Indianapolis Colts hvor Wilson fullførte 21 av 39 pasningsforsøk for 274 yards, ingen touchdowns og kastet to interceptions,[210] måtte Wilson operere sin høyre skulder.[211]

I uke seks mot Los Angeles Chargers fullførte Wilson 10 pasninger for 116 yards og en touchdown i første kvarter, med en quarterback rating på 148,3, men laget tapte 19–16 på overtid.[212] Wilson pådro seg en hamstring-skade under kampen, som førte til at han måtte stå over kampen mot New York Jets uken etter.[213][214]

Etter å ha fullført 23 av 36 pasningsforsøk for 247 yards, tre touchdowns og en interception måtte Wilson av banen med en hjernerystelse i fjerde kvarter under kampen mot Kansas City Chiefs i uke 14. Broncos tapte kampen 34–28.[215] Til tross for at han ble godkjent til å spille i uke 15, stod han over kampen mot Arizona Cardinals.[216] Wilson returnerte for kampen mot Los Angeles Rams, hvor han kastet for 214 yards, en touchdown og tre interceptions, og ble sacked seks ganger. Rams vant kampen 51–14.[217]

2023 rediger

I mars 2023 ble det avslørt at Wilson hadde operert sitt høyre kne i offseason.[218]

I sesongåpningen mot Las Vegas Raiders fullførte Wilson 27 av 34 pasninger for 177 yards og to touchdowns i et 17–16 tap.[219][220] Etter nederlag mot Washington Commanders[221] og Miami Dolphins de neste to ukene fikk Wilson sin første sesongstart på 0–3 i karrieren.[222]

Pittsburgh Steelers rediger

Den 15. mars 2024 signerte Wilson en 1-årig avtale med Pittsburgh Steelers.[223]

Statistikker rediger

Nøkkel
Vant Super Bowl
Ledet ligaen
Fet skrift Personlig rekord

Seriespill rediger

År Lag Kamper Pasningsspill Løp Sacks Fumbles
K KS Resultat Ful For Pst Yds Y/F Lng TD Int Rtg For Yds Y/F Lng TD Sck Yds Fum Mistet
2012 SEA 16 16 11−5 252 393 64,1 3 118 7,9 67 26 10 100,0 94 489 5,2 25 4 33 203 6 3
2013 SEA 16 16 13−3 257 407 63,1 3 357 8,2 80 26 9 101,2 96 539 5,6 27 1 44 272 10 5
2014 SEA 16 16 12−4 285 452 63,1 3 475 7,7 80 20 7 95,0 118 849 7,2 55 6 42 242 11 0
2015 SEA 16 16 10−6 329 483 68,1 4 024 8,3 80 34 8 110,1 103 553 5,4 24 1 45 265 7 3
2016 SEA 16 16 10−5−1 353 546 64,1 4 219 7,7 59 21 11 92,6 72 259 3,6 18 1 41 293 8 2
2017 SEA 16 16 9−7 339 553 61,3 3 983 7,2 74 34 11 95,4 95 586 6,2 31 3 43 322 14 3
2018 SEA 16 16 10−6 280 427 65,6 3 448 8,1 66 35 7 110,9 67 376 5,6 40 0 51 355 10 2
2019 SEA 16 16 11−5 341 516 66,1 4 110 8,0 60 31 5 106,3 75 342 4,6 21 3 48 319 8 2
2020 SEA 15 15 12−4 384 558 68,8 4 212 7,5 62 40 13 105,1 83 513 6,2 38 2 47 301 7 4
2021 SEA 14 14 6−8 259 400 64,8 3 113 7,8 6,9 25 6 103,1 43 183 4,3 17 2 33 266 6 1
2022 DEN 15 15 4−11 292 483 60,5 3 524 7,3 67 16 11 84,4 55 277 5,0 19 3 55 368 6 2
2023 DEN 15 15 7−8 297 447 66,4 3 070 6,9 60 26 8 98,0 80 341 4,3 21 3 45 258 10 5
Totaler 188 188 115−72−1 3 668 5 665 64,7 43 653 7,7 80 334 106 100,0 981 5 307 5,4 55 29 527 3 464 103 32

Sluttspill rediger

År Lag Kamper Pasningsspill Løp Sacks Fumbles
K KS Resultat Ful For Pst Yds Y/F Lng TD Int Rtg For Yds Y/F Lng TD Sck Yds Fum Mistet
2012 SEA 2 2 1−1 39 62 62,9 572 9,2 34 3 1 102,4 15 127 8,5 28 1 7 48 1 0
2013 SEA 3 3 3−0 43 68 63,2 524 7,7 51 3 0 101,6 11 42 3,8 16 0 7 22 2 1
2014 SEA 3 3 2−1 41 72 56,9 724 10,1 63 6 5 90,3 17 86 5,1 17 1 10 58 2 0
2015 SEA 2 2 1−1 44 74 59,5 508 6,9 35 4 3 81,4 8 53 6,6 14 0 7 54 1 0
2016 SEA 2 2 1−1 40 60 66,7 449 7,5 42 4 2 97,2 9 46 5,1 14 0 6 31 0 0
2018 SEA 1 1 0−1 18 27 66,7 233 8,6 53 1 0 105,9 3 14 4,7 7 1 1 7 0 0
2019 SEA 2 2 1−1 39 61 63,9 602 9,9 53 2 0 107,4 16 109 6,8 22 0 6 19 1 0
2020 SEA 1 1 0−1 11 27 40,7 174 6,4 51 2 1 72,1 4 50 12,5 23 0 5 32 0 0
Totaler 16 16 9−7 275 451 61,0 3 786 8,4 63 25 12 95,3 83 527 6,3 28 3 49 271 7 1

NFL-rekorder rediger

  • Flest pasningsyards i en sluttspillkamp av en nykommer: 385[224]
  • Flest touchdownpasninger i fjerde kvarter i én sesong: 16 (2017)[225]

Seattle Seahawks-rekorder rediger

  • Høyest passer rating, karriere (minimum 500 forsøk): 101,8[226]
  • Høyest passer rating, sesong (minimum 200 forsøk): 110,9, 2018[192]
  • Høyest passer rating, nykommersesong (minimum 200 forsøk): 100,0[227]
  • Høyest prosentandel fullførte pasninger, nykommersesong (minimum 200 forsøk): 64,1[227]
  • Lavest prosentandel interceptions, karriere (minimum 500 forsøk): 1,80[226]
  • Lavest prosentandel interceptions, nykommersesong (minimum 200 forsøk): 2,54[228]
  • Flest yards på løp av en quarterback, karriere: 4 689[229]
  • Flest yards på løp av en quarterback, sesong: 849, 2014[230]
  • Flest yards på løp av en quarterback, nykommersesong: 489[231]
  • Flest yards per løp, karriere (minimum 400 forsøk): 5,5[229]
  • Flest yards per løp, sesong (minimum 100 forsøk): 7,2[230]
  • Flest pasningsyards, karriere: 37 059[226]
  • Flest pasningsyards, nykommersesong: 3 118[227]
  • Flest pasningsyards, kamp: 452, 29. oktober 2017 mot Houston Texans[232]
  • Flest touchdownpasninger, karriere: 292[226]
  • Flest touchdownpasninger, sesong: 40, 2020[192]
  • Flest touchdownpasninger, nykommersesong: 26[227]
  • Flest touchdownpasninger, kamp (delt med tre andre spillere): 5[233][234][235][236]
  • Flest kamper med en touchdownpasning, karriere: 137[237]

Utmerkelser og priser rediger

Baseballkarriere rediger

Etter han var ferdig på high school ble Wilson valgt av Baltimore Orioles med femte pick i 41. runde (#1 222) i MLBs draft i 2007.[243] Orioles så på Wilson som en god nok spiller til å bli valgt i en av de ti første rundene og tilbød ham en signeringsbonus på $350 000, den tredje høyeste summen de tilbød en draftet spiller det året etter Matt Wieters ($6 millioner) og Jake Arrieta ($1,1 millioner).[244] Wilson valgte heller å gå på NC State den høsten. I et intervju i 2008 sa Wilson, «I was leaning towards [entering the draft], but a college education is something you'll always have.»[32]

Baseball i college rediger

Wilson var på NC State Wolfpacks baseballag mellom 2008 og 2010, og spilte for Gastonia Grizzlies i Coastal Plain League i sommeren 2009.[245][246] Han slo .282/.384/.415 med fem home runs og 30 runs batted in (RBIs) i løpet av college.

Profesjonell baseball rediger

Den 8. juni 2010 ble Wilson draftet av Colorado Rockies i fjerde runde (#140) i MLBs draft.[247] I løpet av sommeren spilte han 32 kamper som second baseman for Tri-City Dust Devils, Rockies Class A-Short Season affiliate i Northwest League. Han avsluttet sesongen med to home runs, 11 RBis og en batting average på .230.[5][248]

I sommeren 2011 spilte Wilson 61 kamper for Asheville Tourists, Colorado Rockies' Class A affiliate i South Altantic League. Han hadde tre home runs med 15 RBIs og en batting average på .228.[5] I januar 2012 informerte Wilson Rockies at han kom til å satse på NFL og derfor ikke kom til å delta i vårtreningen for 2012-sesongen.[249]

Den 12. desember 2013 ble Wilson overført til Texas Rangers i Triple-A-fasen av Rule 5 draftet.[250] Wilson deltok på Rangers' vårtrening i Surprise i Arizona i 2014 og 2015.[251][252]

Den 7. februar 2018 ble rettighetene til Wilson byttet til New York Yankees, som tildelte ham til deres Double-A affiliate, Somerset Patriots.[253] Wilson var en Yankees-tilhenger i sin barndom og hadde lovet sin avdøde far at han en dag skulle ikle seg lagets uniform.[254] Den 2. mars var Wilson en pinch hitter for Aaron Judge i femte inning mot Atlanta Braves. Det var hans første profesjonelle kamp siden 2011.[255]

Forretningsvirksomhet og reklamearbeid rediger

Den 26. april 2012 annonserte Wilson at han hadde ansatt French/West/Vaughan som markedsføringsagenter.[256] Siden han ble annonsert som startende quarterback for Seahawks i august 2012 deltok Wilson i reklamekampanjer for Levi's,[257][258] American Family Insurance,[259][260][261] Pepsi,[262] Nike,[256] Alaska Airlines,[263] Microsoft,[264] Duracell,[265] Braun,[266] Bose,[267] United Way,[268] og Larson Automotive Group.[269]

I 2014 ble Wilson deleier av Eat the Ball, en europeisk baker.[262] I 2015 begynte han å reklamere for Luvo, som produserer frossenmat, og Reliant Recovery Water.[270][271] Den 29. februar 2016 var Wilson med på å lansere kleslinjen Good Man Brand.[272] I august 2016 ble det annonsert at Wilson hadde inngått en avtale med Juice Press om å åpne bedriftens første franchise i Seattle.[273]

Den 14. november 2016 annonserte Wilson at han hadde slått seg sammen med Chris Hansen, Wally Walker, og Erik og Pete Nordstrom som partnere for en investorgruppe som skulle etablere en ny idrettsarena i SoDo-området i Seattle for potensielle NBA- og NHL-lag.[274]

I 2017 etablerte Wilson en plattform som skulle gjøre det mulig for fans å komme i kontakt med kjendiser, kalt TraceMe. En åpen beta ble lansert 8. september 2017 og det ble annonsert at de hadde fått $9 millioner i Series A-finansiering fra investorer som Jeff Bezos' Bezos Expeditions, grunnlegger av Alibaba Joe Tsai og grunnlegger av YouTube, Chad Hurley.[275]

Den 20. november 2017 annonserte VICIS, som produserer hjelmer for amerikansk fotball, at Wilson hadde investert i bedriften.[276]

I juni 2018 annonserte Wilson med sin kone Ciara at de skulle jobbe mot å få et Major League Baseballag i Portland i Oregon.[277] I juli samme år investerte Wilson i madrassbedriften Molecule.[278] I september annonserte Wilson at han skulle være den neste idrettsutøveren til å være på forsiden av boksen for frokostblandingen Wheaties.[279]

I august 2019 annonserte Wilson og konen Ciara at de hadde blitt med i eiergruppen for Seattle Sounders FC, et lag i Major League Soccer.[280] Sounders vant MLS Cup i 2019, som betyr at Wilson regnes som en MSL Cup-vinner.[281]

I januar 2020 ble Wilson utpekt til styremedlem for NFL FLAG. Det globale samarbeidet skal fokusere på å styrke NFL FLAG innenlands samt å utvide ligaen til andre land. Han har jobbet med organisasjoner for flaggfotball i Kina, Brasil, Canada og Storbritannia for å spre idretten og få utøver engasjert i ung alder.[282]

I media rediger

Wilson har prydet forsiden på flere magasiner, inkludert Sports Illustrated,[283][284] Sports Illustrated Kids,[285] Rolling Stone,[286] ESPN The Magazine,[287] Men's Fitness,[288] og Men's Health.[289][290]

Rapperen Eminem nevnte Wilson i sangen «The Monster» i 2013.[291]

 It's payback, Russell Wilson falling way back / In the draft, turn nothing into something, still can make that / Straw into gold chump, I will spin Rumpelstiltskin in a haystack 

Wilson har vært gjest på Late Show with David Letterman,[292] Jimmy Kimmel Live!,[293] Late Night with Seth Meyers, Charlie Rose,[294] og hadde en rolle i filmen Entourage i 2015.[295] Han var også vært under Kids' Choice Sports på Nickelodeon i 2015 og 2016.[296]

Wilson holdt tale under uteksamineringsseremonien ved University of Wisconsin – Madison i 2016.[297]

Privatliv rediger

Wilson ble uteksaminert fra NC State med en bachelor i kommunikasjon i 2010, etter tre år. Etter å ha blitt overført til University of Wisconsin fullførte han en mastergrad i educational leadership and policy analysis.[298]

 
Wilson og kjæresten Ciara møter Barack Obama og Shinzō Abe i det hvite hus 28. april 2015.

Wilson møtte sin første kone, Ashton Meem, da de to gikk på high school. De giftet seg i januar 2012 og skiltes i april 2014.[38][299]

Wilson er gift med R&B-sangeren Ciara. De begynte å gå ut tidlig i 2015 og annonserte forlovelsen 11. mars 2016.[300][301] De giftet seg 6. juli 2016 i Peckforton Castle i Cheshire i England.[302] Datteren ble født 28. april 2017.[303] Sønnen ble født 23. juli samme år.[304] Parets andre datter ble født den 11. desember 2023.[305]

Da Wilson spilte for Seahawks bodde han med Ciara i Bellevue i Washington utenfor Seattle frem til de solgte huset for $36 millioner i april 2022.[306] Wilson har også et hus i San Diego.[307]

Wilson er en troende kristen. På sosiale medier snakker han ofte om sin kristne tro.[308] Wilson og Ciara avla et løfte om sølibat frem til de giftet seg.[309]

I oktober 2016 var Wilson verdt $120 millioner.[310]

I september 2021 annonserte Wilson og Ciara at de skrev en barnebok med tittel Why Not You? for å hjelpe barn å følge sine drømmer.[311] Boken ble skrevet sammen med JaNay Brown-Wood og publisert gjennom Random House den 1. mars 2022; den ble godt mottatt av School Library Journal[312] og ble en New York Times bestseller.[313]

Veldedighetsarbeid rediger

Wilson deltok ofte i frivillig arbeid i Seattle. I løpet av NFL-sesongen besøker han Seattle Children's Hospital ukentlig, og har også besøkt soldater ved Joint Base Lewis-McChord.[21][314] I offseason arrangerer han Russel Wilson Passing Academy, en fotballeir for unge, i flere byer. I 2012 ble inntekt fra leiren donert til Charles Ray III Diabetes Association, som Wilson er National Ambassador for.[315][316][317] I 2013 og 2014 arrangerte Wilson sammen med Russell Investments programmet "Invested with Russell", som donerte $3 000 til Wilsons veldedighet for hver touchdown han scoret.[318]

Wilson arrangerer en årlig golfturnering sammen med NASCAR-sjåføren Kasey Kahne ved Suncadia Resort i Cle Elum i Washington, som støtter forskjellige organisasjoner inkludert Boys & Girls Clubs of America og Seattle Children's Hospital.[319][320][321] I august donerte Wilsons Why Not You FOundation $1 060 005 til Seattle Children's Hospital for "Strong Against Cancer"-programmet deres.[322]

I mars 2020 jobbet Wilson og Ciara med Food Lifeline, og donerte 1 million måltider til trengende under koronaviruspandemien i 2019–2020.[323]

I 2022 mottok Wilson og Ciara Paul G. Allen Humanitarian Award]] for sitt veldedighetsarbeid i Seattle.[324]

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b «Russell Wilson, QB for the Seattle Seahawks». NFL.com (engelsk). Besøkt 8. april 2020. 
  2. ^ «Russell Wilson». MSN.FoxSports.com (engelsk). Arkivert fra originalen 6. mai 2014. Besøkt 8. april 2020. 
  3. ^ «Russell Wilson Stats, News, Bio» (engelsk). ESPN. Besøkt 8. april 2020. 
  4. ^ Thamel, Pete (11. januar 2012). «Wisconsin Quarterback Opts for Football Career». The New York Times (engelsk). Besøkt 8. april 2020. 
  5. ^ a b c «Russell Wilson Stats, Highlights, Bio». MiLB.com (engelsk). Besøkt 8. april 2020. 
  6. ^ Wild, Danny (7. februar 2018). «Yankees acquire QB Wilson, offer camp invite». MiLB.com (engelsk). Besøkt 8. april 2020. 
  7. ^ «Russell Wilson named 2012 NFL Rookie of the Year». Seahawks.com (engelsk). 29. mars 2013. Arkivert fra originalen 6. februar 2013. Besøkt 8. april 2020. 
  8. ^ Wisniewski (22. desember 2020). «Russell Wilson named to eighth Pro Bowl of his career». NBCSports.com (engelsk). Arkivert fra originalen 28. september 2021. Besøkt 28. desember 2020. 
  9. ^ Rosenthal, Gregg (2. februar 2014). «Seattle Seahawks stomp Broncos for Super Bowl win». NFL.com. 
  10. ^ Warner, Jonathan (20. november 2020). «Russell Wilson becomes NFL's all-time winningest quarterback through 9 seasons». NBCSports.com (engelsk). Arkivert fra originalen 14. august 2022. Besøkt 28. desember 2020. 
  11. ^ «NFL Passer Rating Career Leaders». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 8. april 2020. 
  12. ^ a b Lam, Quang M. (16. april 2019). «Russell Wilson, Seahawks agree to 4-year, $140M deal». NFL.com (engelsk). Besøkt 8. april 2020. 
  13. ^ Sullivan, Tyler (20. november 2020). «Russell Wilson joins Brett Favre and Drew Brees as only three quarterbacks to accomplish rare feat». CBSSports.com (engelsk). Besøkt 2. desember 2020. 
  14. ^ Lee, Nick (5. november 2020). «It's Time to Acknowledge Russell Wilson as Greatest Dual-Threat Quarterback in NFL History». Sports Illustrated (engelsk). Besøkt 6. januar 2022. 
  15. ^ Owczarski, Jim (7. oktober 2015). «Russell Wilson's unique homecoming». Cincinnati.com (engelsk). Besøkt 8. april 2020. 
  16. ^ a b Mulhern, Tom (29. august 2011). «Late father's lessons still resonate with Badgers' Wilson». Madison.com (engelsk). Arkivert fra originalen 30. august 2012. Besøkt 8. april 2020. 
  17. ^ «About Us – Tammy Wilson Legal Nurse Consulting, LLC». TammyWilsonLegalRNConsult.com (engelsk). Arkivert fra originalen 17. januar 2013. Besøkt 8. april 2020. 
  18. ^ «Wilson has high expectations of his own in move to Madison». UWBadgers.com (engelsk). 27. juni 2011. Arkivert fra originalen 3. februar 2014. Besøkt 8. april 2020. 
  19. ^ Tysiac, Ken (22. august 2010). «Father's dream inspires Pack's Wilson». NewsObserver.com (engelsk). Arkivert fra originalen 26. september 2010. Besøkt 8. april 2020. 
  20. ^ Jenks, Jayson (23. oktober 2015). «Seahawks players, coaches recount where they got their start playing football». The Seattle Times (engelsk). Besøkt 8. april 2020. 
  21. ^ a b Phillips, Michael (12. oktober 2012). «Russell Wilson's NFL journey shows power of education». Richmond Times-Dispatch (engelsk). Arkivert fra originalen 5. mars 2017. Besøkt 8. april 2020. 
  22. ^ «Richard Arnold Wilson». Daily Press (engelsk). 13. juli 2005. Arkivert fra originalen 11. april 2020. Besøkt 8. april 2020. 
  23. ^ «Russell Wilson & Dr. Henry Louis Gates, Jr. at The Richmond Forum». Richmond Forum (engelsk). 3. april 2016. Besøkt 8. april 2020 – via Facebook.com. 
  24. ^ «Russell Wilson with Dr. Henry Louis Gates, Jr. at The Richmond Forum». Richmond Forum (engelsk). 18. april 2016. Besøkt 8. april 2020 – via YouTube. 
  25. ^ Wilson, Russell (9. juli 2014). «From the Akron Pros to the Seattle Seahawks: Race and the NFL». SI.com (engelsk). Besøkt 8. april 2020. 
  26. ^ Scheel, Ryan (12. april 2016). «QB Russell Wilson Is Descended From A Catholic Saint». uCatholic (engelsk). Arkivert fra originalen 11. april 2020. Besøkt 8. april 2020. 
  27. ^ Rutherford, Adam (24. mai 2015). «So you're related to Charlemagne? You and every other living European…». The Guardian (engelsk). Besøkt 8. april 2020. 
  28. ^ Boyle, Alan (7. mai 2013). «All Europeans are related if you go back just 1,000 years, scientists say». NBC News (engelsk). Besøkt 8. april 2020. 
  29. ^ McAllister, Ray (7. juni 2016). «Russell Wilson's Family Story Reveals Kings and Slaves». Boomer Magazine (engelsk). Besøkt 8. april 2020. 
  30. ^ Matthews, Joey (8. april 2016). «NFL quarterback Russell Wilson gets hometown welcome» (engelsk). Richmond Free Press. Besøkt 8. april 2020. 
  31. ^ a b Potrykus, Jeff (13. august 2011). «Bond between Wilson and late dad cemented over time». JSOnline.com (engelsk). Besøkt 8. april 2020. 
  32. ^ a b Preston, Chris (31. juli 2008). «Wolfpack's Wilson living a dream as two-sport college athlete». ESPN.com (engelsk). Besøkt 8. april 2020. 
  33. ^ O'Neil, Danny (6. september 2012). «Russell Wilson's rise to NFL starter no surprise for those who know him». The Seattle Times (engelsk). Besøkt 8. april 2020. 
  34. ^ Almond, Elliott (11. november 2015). «Seattle quarterback Russell Wilson's sister signs with Stanford». The Mercury News (engelsk). Besøkt 8. april 2020. 
  35. ^ Hendricks, Maggie (28. mars 2016). «Stanford signee Anna Wilson discusses how big brother Russell has influenced her». USA Today High School Sports (engelsk). Besøkt 8. april 2020. 
  36. ^ O'Neil, Danny (22. desember 2012). «Russell Wilson defied all odds to become the talk of the NFL». The Seattle Times (engelsk). Besøkt 8. april 2020. 
  37. ^ Sessler, Marc (22. januar 2014). «Russell Wilson once attended Peyton Manning's camp». NFL.com (engelsk). Besøkt 8. april 2020. 
  38. ^ a b Stewart, Arlene Hamilton (8. april 2012). «I Do, I Do: Ashton Meem + Russell Wilson». Richmond Times-Dispatch (engelsk). Arkivert fra originalen 11. juli 2017. Besøkt 8. april 2020. 
  39. ^ a b Langland, Tyson (1. august 2013). «How Seattle Seahawks QB Russell Wilson Improbably Became a Top NFL Talent». Bleacher Report (engelsk). Besøkt 8. april 2020. 
  40. ^ a b «Russell Wilson College Stats». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 8. april 2020. 
  41. ^ «PapaJohns.com Bowl - Rutgers vs North Carolina State Box Score, December 29, 2008». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 8. april 2020. 
  42. ^ «Atlantic Coast Sports Media Association Announces 2008 All-ACC Football Teams» (engelsk). Atlantic Coast Conference. 1. desember 2008. Arkivert fra originalen 31. desember 2010. Besøkt 8. april 2020. 
  43. ^ «NC State vs. Wake Forest – Recap – October 3, 2009 – College Football». Sports Illustrated (engelsk). Arkivert fra originalen 3. februar 2014. Besøkt 8. april 2020. 
  44. ^ Myerberg, Paul (10. november 2012). «Louisiana Tech QB Colby Cameron sets NCAA record». USA Today (engelsk). Besøkt 8. april 2020. 
  45. ^ a b «Russell Wilson». GoPack.com (engelsk). Besøkt 8. april 2020. 
  46. ^ «North Carolina State University Department of Communication Graduation Ceremony Program, May 15, 2010 - ncsu.edu» (PDF) (engelsk). Arkivert fra originalen (PDF) 12. desember 2013. Besøkt 8. april 2020. 
  47. ^ Carter, Matt (25. august 2010). «Russell Wilson ready for 2010 campaign». NCState.Rivals.com (engelsk). Arkivert fra originalen 11. desember 2013. Besøkt 8. april 2020. 
  48. ^ «Russell Wilson out of Tom O'Brien's mindset». NewsObserver.com (engelsk). 22. juli 2011. Arkivert fra originalen 18. desember 2013. Besøkt 8. april 2020. 
  49. ^ «QB Wilson's career at NC State is over». WRALSportsFan.com (engelsk). 29. april 2011. Besøkt 8. april 2020. 
  50. ^ Walker, Marlon A. (28. april 2011). «Three-Way Threat: Russell Wilson». Diverse: Issues In Higher Education. Besøkt 29. august 2012. 
  51. ^ «N.C. State QB Russell Wilson will leave school for spring training». The Rocky Mount Telegram (engelsk). 17. januar 2011. Arkivert fra originalen 15. desember 2018. Besøkt 8. april 2020. 
  52. ^ Jenks, Jayson (6. september 2013). «Russell Wilson, Seahawks carry great expectations in 2013». The Seattle Times (engelsk). Besøkt 8. april 2020. 
  53. ^ «NC State grants quarterback Russell Wilson release». ESPN.com (engelsk). 29. april 2011. Besøkt 8. april 2020. 
  54. ^ «Wilson commits to Wisconsin». UWBadgers.com (engelsk). 27. juni 2011. Arkivert fra originalen 15. desember 2013. Besøkt 8. april 2020. 
  55. ^ «Nevada-Las Vegas at Wisconsin Box Score, September 1, 2011». College Football på Sports-Reference.com (engelsk). Besøkt 8. april 2020. 
  56. ^ «Complete All-Big Ten football teams». Detroit Free Press (engelsk). 29. november 2011. Arkivert fra originalen 5. desember 2011. Besøkt 8. april 2020. 
  57. ^ Greenstein, Teddy (9. desember 2011). «Wisconsin's Ball wins Tribune's Silver Football» (engelsk). Chicago Tribune. Besøkt 9. april 2020. 
  58. ^ «Yahoo! Sports All-America Team». Rivals.Yahoo.com (engelsk). 8. desember 2011. Arkivert fra originalen 19. april 2014. Besøkt 9. april 2020. 
  59. ^ «2011 Heisman Trophy Voting». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. april 2020. 
  60. ^ «Wisconsin Badgers vs. Oregon Ducks – Box Score». ESPN.com (engelsk). Besøkt 9. april 2020. 
  61. ^ «RussellManiaXVI Notes of the Week». UWBadgers.com (engelsk). 21. november 2011. Arkivert fra originalen 15. desember 2013. Besøkt 9. april 2020. 
  62. ^ «Passing Efficiency Rating Single Season Leaders and Records». College Football på Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. april 2020. 
  63. ^ Kruse, Zach (28. januar 2012). «2012 Senior Bowl Roster: A Complete Listing of Both North and South Rosters». Bleacher Report (engelsk). Besøkt 9. april 2020. 
  64. ^ a b Yasinskas, Pat (16. februar 2012). «Russell Wilson ready for big combine». ESPN.com (engelsk). Besøkt 9. april 2020. 
  65. ^ «IMG Academy 2012 NFL Combine Training Program in full swing» (engelsk). 15. januar 2012. Arkivert fra originalen 11. april 2013. Besøkt 9. april 2020. 
  66. ^ «UW football: Outlook good for these ex-Badgers in NFL draft». Sports.Madison.com (engelsk). 25. april 2012. Arkivert fra originalen 28. januar 2013. Besøkt 9. april 2020. 
  67. ^ Skurski, Jay (11. april 2012). «Gruden talks QB options for Bills». Buffalo News (engelsk). Arkivert fra originalen 8. juni 2012. Besøkt 9. april 2020. 
  68. ^ «Huge List of NFL Wonderlic Scores by Position». IQTestPrep.com (engelsk). Besøkt 9. april 2020. 
  69. ^ Rodrick, Stephen (26. august 2015). «Russell Wilson: The Chosen One». Rolling Stone (engelsk). Besøkt 9. april 2020. 
  70. ^ «2012 NFL Draft Listing». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. april 2020. 
  71. ^ Brinson, Will (6. februar 2014). «Russell Wilson remembers people ripping Seahawks' 2012 draft class» (engelsk). CBS Sports. Besøkt 9. april 2020. 
  72. ^ «Russell Wilson Contract, Salaries, and Transactions». Spotrac.com (engelsk). Besøkt 9. april 2020. 
  73. ^ Bowmer, Rick (12. august 2012). «Russell Wilson steals show in Seahawks win over Titans». USAToday.com (engelsk). Arkivert fra originalen 11. april 2020. Besøkt 9. april 2020. 
  74. ^ «Seattle Seahawks vs. Kansas City Chiefs GameCenter». NFL.com (engelsk). Besøkt 9. april 2020. 
  75. ^ McIntyre, Brian (26. august 2012). «Russell Wilson named starting QB by Seattle Seahawks». NFL.com (engelsk). Besøkt 9. april 2020. 
  76. ^ «Russell Wilson: Game Logs». NFL.com (engelsk). Besøkt 9. april 2020. 
  77. ^ O'Neil, Danny (24. september 2012). «Touchdown call on last throw sends Seahawks to 14–12 Monday night victory». The Seattle Times (engelsk). Besøkt 9. april 2020. 
  78. ^ Garafolo, Mike (27. september 2012). «NFL, referees end lockout after reaching new labor deal». USAToday.com (engelsk). Besøkt 9. april 2020. 
  79. ^ «NFL Referees agree deal with league to end lockout». Reuters.com (engelsk). 27. september 2012. Besøkt 9. april 2020. 
  80. ^ Drovetto, Tony (16. november 2012). «Russell Wilson voted Week 10 Rookie of the Week». Seahawks.com (engelsk). Besøkt 9. april 2020. 
  81. ^ a b Farnsworth, Clare (7. desember 2012). «Wilson named FedEx Air Player of the Week». Seahawks.com (engelsk). Arkivert fra originalen 11. april 2020. Besøkt 9. april 2020. 
  82. ^ «Seattle Seahawks at Buffalo Bills – December 16th, 2012». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. april 2020. 
  83. ^ a b Eaton, Nick (3. januar 2013). «Russell Wilson named NFL Offensive Rookie of the Month for December». SeattlePI.com (engelsk). Arkivert fra originalen 12. januar 2013. Besøkt 9. april 2020. 
  84. ^ «2012 NFL Passing». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. april 2020. 
  85. ^ «Seattle Seahawks' Russell Wilson ties Peyton Manning's rookie TD pass record». ESPN.com (engelsk). 30. desember 2012. Besøkt 9. april 2020. 
  86. ^ Beasley, Adam H. (23. november 2012). «Athletic Seahawks QB Russell Wilson a challenge for Miami Dolphins' defense». The Miami Herald (engelsk). Besøkt 9. april 2020. 
  87. ^ Kelly, Danny (16. februar 2013). «Fran Tarkenton, the original scrambling quarterback». Field Gulls (engelsk). SB Nation. Besøkt 9. april 2020. 
  88. ^ Farnsworth, Clare (12. januar 2013). «Fran Tarkenton: 'Russell Wilson is Rookie of the Year'». Seahawks.com (engelsk). Arkivert fra originalen 26. januar 2016. Besøkt 9. april 2020. 
  89. ^ «Wild Card – Seattle Seahawks at Washington Redskins – January 6th, 2013». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. april 2020. 
  90. ^ «Seattle Seahawks vs. Atlanta Falcons» (engelsk). ESPN. Besøkt 9. april 2020. 
  91. ^ Sando, Mike (21. januar 2013). «Daryl Washington, Russell Wilson worthy of Pro Bowl». ESPN.com (engelsk). Besøkt 9. april 2020. 
  92. ^ «AFC All-Stars vs. NFC All-Stars – Box Score – January 27, 2013». ESPN.com (engelsk). Besøkt 9. april 2020. 
  93. ^ O'Neil, Danny (12. mars 2013). «Russell Wilson gets a big ol' bonus». SeattleTimes.com (engelsk). Arkivert fra originalen 24. april 2013. Besøkt 9. april 2020. 
  94. ^ «Vontaze Burfict earns top figure in 'Performance-Based Pay'». NFL.com (engelsk). 20. mars 2013. Besøkt 9. april 2020. 
  95. ^ Condotta, Bob (6. oktober 2013). «Seahawks suffer first loss, 34–28, to Colts». The Seattle Times (engelsk). Besøkt 9. april 2020. 
  96. ^ «Minnesota Vikings at Seattle Seahawks – November 17th, 2013». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. april 2020. 
  97. ^ «New Orleans Saints at Seattle Seahawks – December 2nd, 2013». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. april 2020. 
  98. ^ Drovetto, Tony (4. desember 2013). «Wednesday Round-Up: Russell Wilson earns NFC Offensive Player of Week 13». Seahawks.com (engelsk). Arkivert fra originalen 7. desember 2013. Besøkt 9. april 2020. 
  99. ^ «2013 Seattle Seahawks Statistics & Players». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. april 2020. 
  100. ^ Dybas, Todd (28. desember 2013). «Russell Wilson among 6 Seahawks selected for Pro Bowl». The Olympian (engelsk). Arkivert fra originalen 30. desember 2013. Besøkt 9. april 2020. 
  101. ^ «Seahawks hold off 49ers' late rally, advance to Super Bowl». ESPN.com (engelsk). 20. januar 2014. Besøkt 9. april 2020. 
  102. ^ Rosenthal, Gregg (2. februar 2014). «Seattle Seahawks stomp Broncos for Super Bowl win». NFL.com (engelsk). Besøkt 9. april 2020. 
  103. ^ Rogers, Dexter (2. april 2014). «Russell Wilson Becomes Second African-American QB to Win Super Bowl». Huffington Post (engelsk). Besøkt 9. april 2020. 
  104. ^ «NFL 2013 Performance Based Payouts» (PDF). CBSImg.net (engelsk). 14. mars 2014. Besøkt 9. april 2020. 
  105. ^ «Denver Broncos at Seattle Seahawks – September 21st, 2014». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. april 2020. 
  106. ^ Jones, Mike (7. oktober 2014). «The Redskins put up a fight, but Seahawks, behind Russell Wilson, prevail, 27–17». The Washington Post (engelsk). Besøkt 9. april 2020. 
  107. ^ «Seattle Seahawks at Arizona Cardinals – December 21st, 2014». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. april 2020. 
  108. ^ «St. Louis Rams at Seattle Seahawks – December 28th, 2014». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. april 2020. 
  109. ^ «2014 Seattle Seahawks Statistics & Players». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. april 2020. 
  110. ^ «Divisional Round – Carolina Panthers at Seattle Seahawks – January 10th, 2015». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. april 2020. 
  111. ^ «NFC Championship – Green Bay Packers at Seattle Seahawks – January 18th, 2015». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. april 2020. 
  112. ^ Gilbert, John P. (10. januar 2019). «Russell Wilson makes the NFC Pro Bowl squad». Field Gulls (engelsk). SB Nation. Besøkt 9. april 2020. 
  113. ^ «Super Bowl XLIX – Seattle Seahawks vs. New England Patriots – February 1st, 2015». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. april 2020. 
  114. ^ «Quarterback Russell Wilson agrees to extension with Seattle Seahawks». ESPN (engelsk). 31. juli 2015. Besøkt 9. april 2020. 
  115. ^ «Seattle Seahawks at St. Louis Rams – September 13th, 2015». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. april 2020. 
  116. ^ «Player Streak Finder – Game streak of 3 passing TD with no INT». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Sports Reference LLC. Besøkt 9. april 2020. [død lenke]
  117. ^ «Cleveland Browns at Seattle Seahawks – December 20th, 2015». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. april 2020. 
  118. ^ Sessler, Marc (20. desember 2015). «Seahawks clinch playoff spot with win over Browns». NFL.com (engelsk). Besøkt 9. april 2020. 
  119. ^ Barnwell, Bill (14. desember 2015). «He won't win MVP, but nobody is outplaying Russell Wilson» (engelsk). ESPN. Besøkt 9. april 2020. 
  120. ^ Kapadia, Sheil (3. januar 2016). «Russell Wilson sets single-season team marks for passing yards, TD throws» (engelsk). ESPN. Besøkt 9. april 2020. 
  121. ^ Kapadia, Sheil (3. januar 2016). «Seahawks' Russell Wilson passes 4,000 yards, breaks Seattle franchise records for TD throws, passing yards» (engelsk). The Seattle Times. Besøkt 9. april 2020. 
  122. ^ «NFL Player Passing Stats 2015» (engelsk). ESPN. Besøkt 9. april 2020. 
  123. ^ «2016 Pro Bowl roster». NFL.com (engelsk). 22. desember 2015. Besøkt 9. april 2020. 
  124. ^ «'Top 100 Players of 2016': No. 17 Russell Wilson». NFL.com (engelsk). Besøkt 9. april 2020. 
  125. ^ Brinson, Will (10. januar 2016). «Cold, hard fact: Seahawks-Vikings is third-coldest game in NFL history». CBSSports.com (engelsk). Besøkt 9. april 2020. 
  126. ^ «Wild Card – Seattle Seahawks at Minnesota Vikings – January 10th, 2016». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. april 2020. 
  127. ^ «Seattle at Carolina – 2016-01-17 – National Football League». Yahoo! Sports (engelsk). Besøkt 9. april 2020. 
  128. ^ «Russell Wilson, Eli Manning top picks in 2016 Pro Bowl draft» (engelsk). ESPN. 28. januar 2016. Besøkt 9. april 2020. 
  129. ^ «Rice vs. Irvin – Box Score – January 31, 2016» (engelsk). ESPN. Besøkt 9. april 2020. 
  130. ^ «Seahawks' Russell Wilson named Offensive MVP of Pro Bowl, and Michael Bennett Defensive MVP, as Team Irvin beats Team Rice». The Seattle Times (engelsk). 31. januar 2016. Besøkt 9. april 2020. 
  131. ^ Korman, Chris (11. september 2016). «Ndamukong Suh stepped on Russell Wilson's ankle and, no, it wasn't intentional». USA Today (engelsk). Besøkt 10. april 2020. 
  132. ^ Kapadia, Sheil (25. september 2016). «Russell Wilson's early injuries disconcerting for Seahawks». ESPN.com (engelsk). Besøkt 10. april 2020. 
  133. ^ Stone, Larry (27. september 2016). «Seahawks should sit Russell Wilson vs. Jets». SeattleTimes.com (engelsk). Besøkt 10. april 2020. 
  134. ^ «Philadelphia Eagles at Seattle Seahawks – November 20th, 2016». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 10. april 2020. 
  135. ^ «2016 Seattle Seahawks Statistics & Players». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 10. april 2020. 
  136. ^ «Russell Wilson 2016 Game Log». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 10. april 2020. 
  137. ^ «Wild Card – Detroit Lions at Seattle Seahawks – January 7th, 2017». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 10. april 2020. 
  138. ^ DaSilva, Cameron (10. januar 2017). «Russell Wilson now has more playoff wins than the Lions and seven other franchises». FoxSports.com (engelsk). Besøkt 10. april 2020. 
  139. ^ «Divisional Round – Seattle Seahawks at Atlanta Falcons – January 14th, 2017». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 10. april 2020. 
  140. ^ «'Top 100 Players of 2017': No. 24 Seattle Seahawks quarterback Russell Wilson». NFL.com (engelsk). Besøkt 10. april 2020. 
  141. ^ Seahawks (5. september 2017). «Our team captains for the 2017 season. #GoHawkspic.twitter.com/BPMod7LRI9» (Tweet). 
  142. ^ «Seattle Seahawks at Tennessee Titans – September 24th, 2017». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 10. april 2020. 
  143. ^ «Houston Texans at Seattle Seahawks – October 29th, 2017». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 10. april 2020. 
  144. ^ Lam, Quang M. (1. november 2017). «Steelers' JuJu Smith-Schuster among Players of Week». NFL.com (engelsk). Besøkt 10. april 2020. 
  145. ^ Patra, Kevin (21. desember 2017). «Seahawks fined $100,000 for concussion protocol policy violation». NFL.com (engelsk). Besøkt 10. april 2020. 
  146. ^ «By The Numbers: Seahawks at 49ers». Seahawks.com (engelsk). 27. november 2017. Besøkt 10. april 2020. 
  147. ^ «By The Numbers: Seahawks vs Eagles». Seahawks.com (engelsk). 4. desember 2017. Besøkt 10. april 2020. 
  148. ^ Lam, Quang M. (6. desember 2017). «Josh McCown, Wilson among Players of the Week». NFL.com (engelsk). Besøkt 10. april 2020. 
  149. ^ «NFL announces 2018 Pro Bowl rosters». NFL.com (engelsk). 19. desember 2017. Besøkt 10. april 2020. 
  150. ^ Arthur, Kenneth (31. desember 2017). «Russell Wilson finishes 2017 as touchdown leader». Field Gulls (engelsk). SB Nation. Besøkt 10. april 2020. 
  151. ^ «2017 NFL Passing». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 10. april 2020. 
  152. ^ Booth, Tim (29. desember 2017). «Russell Wilson hopes win over Cardinals gets Seahawks to playoffs». KOMO-TV (engelsk). Besøkt 10. april 2020. 
  153. ^ «2017 Seattle Seahawks Statistics & Players». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 10. april 2020. 
  154. ^ «'Top 100 Players of 2018': Seattle Seahawks quarterback Russell Wilson». NFL.com (engelsk). Besøkt 10. april 2020. 
  155. ^ Calkins, Matt (18. september 2018). «Seahawks should have embraced rebuild and traded Earl Thomas». The Seattle Times (engelsk). Besøkt 10. april 2020. 
  156. ^ Condotta, Bob (13. august 2018). «From mentors to magic numbers: Why Brian Schottenheimer's the guy to resurrect the Seahawks' offense». The Seattle Times (engelsk). Besøkt 10. april 2020. 
  157. ^ Boyle, John (3. september 2018). «Russell Wilson, Bobby Wagner, Sebastian Janikowski and Neiko Thorpe Named 2018 Seahawks Captains». Seahawks.com (engelsk). Besøkt 10. april 2020. 
  158. ^ «Miller leads Broncos past Seahawks 27–24». FOX Sports (engelsk). 9. september 2018. Besøkt 10. april 2020. 
  159. ^ «Seahawks' Russell Wilson, Earl Thomas burn Cowboys for first win». USA Today (engelsk). 23. september 2018. Besøkt 10. april 2020. 
  160. ^ «Seahawks' Russell Wilson: Three more touchdown passes in London». CBSSports.com (engelsk). 14. oktober 2018. Besøkt 10. april 2020. 
  161. ^ «Seahawks roll behind Wilson's 3 TDs; Raiders QB Carr injured». USA Today (engelsk). 14. oktober 2018. Besøkt 10. april 2020. 
  162. ^ «Wilson throws 3 TDs in 2nd quarter, Seahawks top Lions 28–14». USA Today (engelsk). 28. oktober 2018. Besøkt 10. april 2020. 
  163. ^ «Seahawks' Russell Wilson: Tosses four touchdowns in blowout». CBSSports.com (engelsk). 2. desember 2018. Besøkt 10. april 2020. 
  164. ^ Condotta, Bob (23. desember 2018). «Seahawks outduel Kansas City Chiefs to fight their way back to the playoffs». The Seattle Times (engelsk). Besøkt 10. april 2020. 
  165. ^ «Seattle Seahawks Single-Season Passing Leaders». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 10. april 2020. 
  166. ^ Arthur, Kenneth (30. desember 2018). «Russell Wilson sets Seahawks franchise record for touchdown passes». Field Gulls (engelsk). SB Nation. Besøkt 10. april 2020. 
  167. ^ Daniels, Kurt (5. januar 2019). «Game Recap: Cowboys Win Wild Card Game, 24–22». DallasCowboys.com (engelsk). Besøkt 10. april 2020. 
  168. ^ «Russell Wilson Named To 2019 Pro Bowl». Seahawks.com (engelsk). 9. januar 2019. Besøkt 10. april 2020. 
  169. ^ «Wilson, Seahawks edge Steelers 28-26 as Roethlisberger exits». ESPN.com (engelsk). 15. september 2019. Besøkt 10. april 2020. 
  170. ^ «Patrick Mahomes, Russell Wilson among Players of the Week». NFL.com (engelsk). 18. september 2019. Arkivert fra originalen 21. september 2019. Besøkt 10. april 2020. 
  171. ^ «No Brees, no problem: Bridgewater, Saints top Seahawks 33-27». ESPN.com (engelsk). 22. september 2019. Besøkt 10. april 2020. 
  172. ^ «Wilson throws 4 TD passes, Seahawks hold off Rams 30-29». ESPN.com (engelsk). 3. oktober 2019. Besøkt 10. april 2020. 
  173. ^ «Seattle Seahawks at Cleveland Browns - October 13th, 2019». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 10. april 2020. 
  174. ^ «Wilson throws 5 TDs, Seahawks outlast Bucs 40-34 in OT». ESPN.com (engelsk). 3. november 2019. Besøkt 10. april 2020. 
  175. ^ «2019 passing statistics, Weeks 1-9 (min. 100 attempts)». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 10. april 2020. 
  176. ^ Bergman, Jeremy (6. november 2019). «Lamar Jackson, Russell Wilson among Players of the Week». NFL.com (engelsk). Besøkt 10. april 2020. 
  177. ^ «Seahawks knock 49ers from unbeaten ranks with 27-24 OT win». ESPN.com (engelsk). 10. november 2019. Besøkt 10. april 2020. 
  178. ^ «Russell Wilson 2019 Game Log». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 10. april 2020. 
  179. ^ Condotta, Bob (3. januar 2020). «Seahawk Bobby Wagner makes AP All-Pro team for fifth time, Russell Wilson named to second team». The Seattle Times (engelsk). Besøkt 10. april 2020. 
  180. ^ Goldsmith, Reid (6. januar 2020). «NFLSeahawks’ Pete Carroll wants more Marshawn Lynch in the playoffs». Clutch Points (engelsk). Besøkt 10. april 2020. 
  181. ^ «Packers hold off Seahawks 28-23 to reach NFC title game». ESPN.com (engelsk). 12. januar 2020. Besøkt 10. april 2020. 
  182. ^ Gordon, Grant (29. juli 2020). «Top 100 Players of 2020, Nos. 10-1: Lamar Jackson reigns supreme». NFL.com (engelsk). Besøkt 3. februar 2021. 
  183. ^ «Seattle Seahawks at Atlanta Falcons - September 13th, 2020». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 17. september 2020. 
  184. ^ Gordon, Grant (16. september 2020). «Lamar Jackson, Russell Wilson among Week 1 Players of the Week». NFL.com (engelsk). Besøkt 24. september 2020. 
  185. ^ «New England Patriots at Seattle Seahawks - September 20th, 2020». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 29. september 2020. 
  186. ^ «Dallas Cowboys at Seattle Seahawks - September 27th, 2020». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 29. september 2020. 
  187. ^ Bradham, Matthew (28. september 2020). «Russell Wilson Sets NFL Record For Most TDs in 1st 3 Games». Pack Insider (engelsk). Besøkt 29. september 2020. 
  188. ^ Gordon, Grant (30. september 2020). «Seahawks QB Russell Wilson, Chiefs QB Patrick Mahomes lead Players of the Week». NFL.com (engelsk). Besøkt 2. oktober 2020. 
  189. ^ Gordon, Grant (1. oktober 2020). «Seahawks QB Russell Wilson, Bills QB Josh Allen among NFL Players of the Month». NFL.com (engelsk). Besøkt 2. oktober 2020. 
  190. ^ «Minnesota Vikings at Seattle Seahawks - October 11th, 2020». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 25. desember 2020. 
  191. ^ «Russell Wilson 2020 Game Log». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 10. januar 2021. 
  192. ^ a b c «Seattle Seahawks Single-Season Passing Leaders». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 10. januar 2021. 
  193. ^ «Wild Card - Los Angeles Rams at Seattle Seahawks - January 9th, 2021». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 26. februar 2021. 
  194. ^ Boyle, John (6. februar 2021). «Seahawks QB Russell Wilson Named Walter Payton NFL Man Of The Year». Seahawks.com (engelsk). Besøkt 26. februar 2021. 
  195. ^ Henderson, Brady (8. oktober 2021). «Wilson has 'badly sprained finger,' says Carroll». ESPN.com (engelsk). Besøkt 8. oktober 2021. 
  196. ^ Gordon, Grant (13. oktober 2021). «Russell Wilson at Seahawks practice Wednesday, listed as DNP». NFL.com (engelsk). Besøkt 21. oktober 2021. 
  197. ^ Smith, Michael David (14. oktober 2021). «With Russell Wilson injured, Tom Brady has longest active streak of consecutive starts at QB». Pro Football Talk (engelsk). NBC Sports. Besøkt 21. oktober 2021. 
  198. ^ Boyle, John (15. oktober 2021). «Seahawks Place Russell Wilson & Chris Carson On Injured Reserve; Tre Brown & Ethan Pocic Activated From IR». Seahawks.com (engelsk). Besøkt 21. oktober 2021. 
  199. ^ Boyle, John (12. november 2021). «Seahawks Activate Russell Wilson & Dee Eskridge From Injured Reserve». Seahawks.com (engelsk). Besøkt 14. november 2021. 
  200. ^ DiLalla, Aric (16. mars 2022). «Broncos trade for nine-time Pro Bowl QB Russell Wilson». DenverBroncos.com (engelsk). Besøkt 17. mars 2022. 
  201. ^ Dugar, Michael-Shawn; Jenks, Jayson; Sando, Mike (9. mars 2022). «"I don't think there's any trust": The irreconcilable differences of Russell Wilson, Seahawks». The Athletic (engelsk). Besøkt 22. mars 2022. 
  202. ^ Young, Ryan (16. mars 2022). «Seahawks, coach Pete Carroll thank Russell Wilson as Broncos trade is finalized». Yahoo! Sports (engelsk). Besøkt 22. mars 2022. 
  203. ^ Bell, Gregg (22. mars 2022). «Pete Carroll saying Seahawks had no intention to trade Russell Wilson. Here's why they did». The News Tribune (engelsk). Besøkt 22. mars 2022. 
  204. ^ Heath, Jon (20. mars 2022). «Report: Seahawks initiated Russell Wilson trade talks with Broncos». Broncos Wire (engelsk). USA Today. Besøkt 22. mars 2022. 
  205. ^ Kahler, Kalyn; Sando, Mike; Jenks, Jayson (24. februar 2023). «Russell Wilson's first year with Broncos: 'Too much influence,' too few wins in disorganized disaster». The Athletic (engelsk). Besøkt 25. februar 2023. 
  206. ^ Russell Wilson [DangeRussWilson] (24. februar 2023). «I love Pete and he was a father figure to me and John believed in me and drafted me as well. I never wanted them fired. All any of us wanted was to win. l'll always have respect for them and love for Seattle.» (Tweet). 
  207. ^ Patra, Kevin (1. september 2022). «Russell Wilson, Broncos agree to terms on five-year, $245M contract extension». NFL.com (engelsk). Besøkt 9. september 2022. 
  208. ^ «Seahawks survive Wilson's return, edge Broncos on missed FG». ESPN.com (engelsk). 13. september 2022. Besøkt 17. september 2022. 
  209. ^ «Russell Wilson leads sloppy Broncos past Texans in home opener». SportsNet.ca (engelsk). 18. september 2022. Besøkt 25. september 2022. 
  210. ^ Legwold, Jeff (6. oktober 2022). «Broncos' Russell Wilson says he let the team down in OT loss». ESPN.com (engelsk). Besøkt 1. november 2022. 
  211. ^ Sullivan, Tyler (8. oktober 2022). «Russell Wilson underwent procedure on throwing shoulder following Broncos Week 5 loss to Colts». CBSSports.com (engelsk). Besøkt 1. november 2022. 
  212. ^ Patra, Kevin (18. oktober 2022). «Broncos QB Russell Wilson after overtime loss vs. Chargers: 'We don't have division in our locker room'». NFL.com (engelsk). Besøkt 1. november 2022. 
  213. ^ Rapoport, Ian; Pelissero, Tom (23. oktober 2022). «Broncos QB Russell Wilson dealing with partially torn hamstring». NFL.com (engelsk). Besøkt 1. november 2022. 
  214. ^ Jones, Jonathan (23. oktober 2022). «Russell Wilson (hamstring) ruled out Sunday, Broncos' QB could miss multiple weeks, per report». CBSSports.com (engelsk). Besøkt 1. november 2022. 
  215. ^ Baca, Michael (11. desember 2022). «Broncos QB Russell Wilson suffers concussion in second half of loss to Chiefs». NFL.com (engelsk). Besøkt 13. desember 2022. 
  216. ^ DiLalla, Aric (16. desember 2022). «Injury Report: Russell Wilson passes NFL concussion protocol, will not play vs. Cardinals». DenverBroncos.com (engelsk). Besøkt 26. desember 2022. 
  217. ^ Schwab, Frank (26. desember 2022). «Broncos' Russell Wilson problem somehow gets even worse in an abysmal loss to Rams». Yahoo! Sports (engelsk). Besøkt 26. desember 2022. 
  218. ^ Edholm, Eric (22. mars 2023). «Broncos QB Russell Wilson underwent right knee surgery, expected to be fine for OTAs». NFL.com (engelsk). Besøkt 31. mars 2023. 
  219. ^ «Las Vegas Raiders at Denver Broncos - September 10, 2023». Pro Football Reference (engelsk). Besøkt 21. november 2023. 
  220. ^ Legwold, Jeff (11. september 2023). «Russell Wilson showed definite improvement, but can Broncos capitalize?». ESPN (engelsk). Besøkt 21. november 2023. 
  221. ^ «Howell leads big rally for Commanders, who hold on to beat Broncos after Wilson's Hail Mary». ESPN (engelsk). 18. september 2023. Besøkt 21. november 2023. 
  222. ^ «Dolphins rout Broncos 70-20, scoring the most points by an NFL team in a game since 1966». ESPN (engelsk). 24. september 2023. Besøkt 21. november 2023. 
  223. ^ Varley, Teresa (15. mars 2024). «Wilson signed to one-year contract». Steelers.com (engelsk). Besøkt 23. mars 2024. 
  224. ^ Crabtree, Curtis (15. januar 2015). «Russell Wilson sets record for postseason passing yards by a rookie». Pro Football Talk (engelsk). NBC Sports. Besøkt 10. april 2020. 
  225. ^ Quinton, Sean (10. desember 2017). «Russell Wilson sets NFL record for fourth-quarter touchdowns in a season with more late-game magic». Seattle Times (engelsk). Besøkt 12. mai 2022. 
  226. ^ a b c d «Seattle Seahawks Career Passing Leaders». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 10. januar 2021. 
  227. ^ a b c d Roling, Chris (13. januar 2013). «A Final Tally of All Records and Stats for Russell Wilson's Rookie Year». Bleacher Report (engelsk). Besøkt 10. januar 2021. 
  228. ^ «Russell Wilson: Carson Wentz going to be 'great for a long time'». RSN (engelsk). 17. november 2016. Besøkt 10. januar 2021. 
  229. ^ a b «Seattle Seahawks Career Rushing Leaders». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 10. januar 2021. 
  230. ^ a b «Seattle Seahawks Single-Season Rushing Leaders». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 10. januar 2021. 
  231. ^ Rudnansky, Ryan (1. februar 2013). «Russell Wilson Rookie of the Year: Breaking Down the Competition for Seahawks QB». Bleacher Report (engelsk). Besøkt 10. januar 2021. 
  232. ^ Bell, Gregg (1. november 2017). «Russell Wilson’s latest accomplishment: NFC offensive player of the week». Bellingham Herald (engelsk). Besøkt 10. januar 2021. 
  233. ^ «Wilson Becomes 4th Seahawks Quarterback to Throw 5 Touchdowns». Bleacher Report (engelsk). 30. november 2015. Besøkt 10. januar 2021. 
  234. ^ «Russell Wilson throws 5 TD passes as Seahawks beat Ravens». The Denver Post (engelsk). 13. desember 2015. Besøkt 10. januar 2021. 
  235. ^ «Instant Lookback: Russell Wilson Throws Five Touchdowns In Primetime». Seahawks.com (engelsk). 20. september 2020. Besøkt 10. januar 2021. 
  236. ^ «Russell Wilson's 5 TDs lead Seahawks past Cowboys 38–31 in shootout». MyNorthwest.com (engelsk). 27. september 2020. Besøkt 10. januar 2021. 
  237. ^ «Most games 1+ passing TD's, career Seahawks». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 10. april 2020. 
  238. ^ «Appearances on Leader Boards, Awards, and Honors». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 10. april 2020. 
  239. ^ Drovetto, Tony (16. november 2012). «Russell Wilson voted Week 10 Rookie of the Week». Seahawks.com (engelsk). Arkivert fra originalen 22. juni 2013. Besøkt 10. april 2020. 
  240. ^ Blount, Terry (17. juni 2014). «QB Wilson tabbed 'Good Guy' by journalists». ESPN.com (engelsk). Besøkt 10. januar 2021. 
  241. ^ «Seahawks QB Russell Wilson Named Steve Largent Award Winner». Seahawks.com (engelsk). 30. desember 2012. Arkivert fra originalen 7. mars 2016. Besøkt 10. april 2020. 
  242. ^ Boyle, John (10. desember 2018). «Russell Wilson Named 2018 Steve Largent Award Winner». Seahawks.com (engelsk). Besøkt 10. april 2020. 
  243. ^ «2007 MLB Draft Results Round 41». MyMLBDraft.com (engelsk). Besøkt 10. april 2020. 
  244. ^ Melewski, Steve (7. februar 2016). «Looking back at when a Super Bowl-winning QB was an O's draft pick (with Alvarez note)». MASNSports (engelsk). Besøkt 10. april 2020. 
  245. ^ «NC State University Official Athletic Site – Past Rosters». GoPack.com (engelsk). Arkivert fra originalen 19. november 2012. Besøkt 10. april 2020. 
  246. ^ Hall, Tim (3. juni 2009). «Wilson's good start with Gastonia Grizzlies». WRALSportsFan.com (engelsk). Besøkt 10. april 2020. 
  247. ^ «2010 MLB Draft Results Round 4». MyMLBDraft.com (engelsk). Besøkt 10. april 2020. 
  248. ^ «Rockies draft pick chooses football instead». WTAE.com (engelsk). 12. januar 2012. Arkivert fra originalen 1. februar 2014. Besøkt 10. april 2020. 
  249. ^ «Russell Wilson to pursue football, won't report to Colorado Rockies spring training». ESPN.com (engelsk). 12. januar 2012. Besøkt 10. april 2020. 
  250. ^ Justice, Richard (12. desember 2013). «Rangers pick NFL QB Russell Wilson in Rule 5 draft». MLB.com (engelsk). Besøkt 10. april 2020. 
  251. ^ Durrett, Richard (4. mars 2014). «Russell Wilson: 'Never say never'». ESPN.com (engelsk). Besøkt 10. april 2020. 
  252. ^ Brooke, Tyler (28. mars 2015). «Russell Wilson Hits Home Run During Rangers Batting Practice». Bleacher Report (engelsk). Besøkt 10. april 2020. 
  253. ^ Crasnick, Jerry (7. februar 2018). «Yanks acquire QB Wilson in trade with Rangers». ESPN.com (engelsk). Besøkt 10. april 2020. 
  254. ^ Harvey, Coley (2. mars 2018). «'Baseball's been part of my blood': Inside Seahawks QB Russell Wilson's first day at Yankees camp». ABC News (engelsk). Besøkt 10. april 2020. 
  255. ^ «Russell Wilson strikes out in spring debut with Yankees». USA Today (engelsk). 14. desember 2019. Besøkt 10. april 2020. 
  256. ^ a b Shigas, Chris (26. april 2012). «Former NC State and Wisconsin Star Quarterback Russell Wilson Engages French/West/Vaughan». FWV-US.com (engelsk). Arkivert fra originalen 6. desember 2013. Besøkt 10. april 2020. 
  257. ^ DangRussWilson (2. september 2012). «Just finished a shoot with @ESPN & @LEVIS. Feeling good for the start of the season. #GOFORTH"» (Tweet). 
  258. ^ Kerns, Josh (19. september 2012). «Seahawks QB Russell Wilson stars in new Levi's ad». MyNorthwest.com (engelsk). Arkivert fra originalen 21. september 2012. Besøkt 10. april 2020. 
  259. ^ «Russell Wilson signs on with American Family Insurance, joins three other accomplished dreamers in Super Bowl commercial». AmFam.com (engelsk). 31. januar 2013. Arkivert fra originalen 5. februar 2013. Besøkt 10. april 2020. 
  260. ^ Rivedal, Karen (30. januar 2014). «Russell Wilson starring solo in Super Bowl ad for American Family». Madison.com (engelsk). Arkivert fra originalen 6. mars 2014. Besøkt 10. april 2020. 
  261. ^ Rovell, Darren (26. januar 2015). «Kevin Durant, J.J. Watt join AFI» (engelsk). ESPN. Besøkt 10. april 2020. 
  262. ^ a b Jones, Lindsay H. (9. oktober 2014). «Russell Wilson set to cash in off the field, too». USA Today (engelsk). Besøkt 10. april 2020. 
  263. ^ «Alaska Airlines Welcomes Seattle Seahawks Quarterback Russell Wilson to the Team». PRNewswire.com (engelsk). 17. desember 2013. Besøkt 10. april 2020. 
  264. ^ Soper, Taylor (25. februar 2014). «Meet Microsoft's newest Surface spokesman: Super Bowl champion Russell Wilson». GeekWire (engelsk). Besøkt 11. april 2020. 
  265. ^ Jackiewicz, Paul (28. juli 2014). «Russell Wilson has a new Duracell commercial (Video)». Pro Football Zone (engelsk). Arkivert fra originalen 15. august 2014. Besøkt 11. april 2020. 
  266. ^ «Russell Wilson Announced as New Braun Spokesperson; Grooming Brand Unveils Its Campaign to Inspire Men to #FaceGreatness with Braun Confidence». Business Wire (engelsk). 7. august 2014. Besøkt 11. april 2020. 
  267. ^ Donner, Marcus R. (4. september 2014). «Want to play like Seahawks quarterback Russell Wilson? Start with his playlist». Biz Journals (engelsk). Besøkt 11. april 2020. 
  268. ^ Mandell, Nina (19. august 2014). «FTW Exclusive: Russell Wilson gives excellent advice in new NFL-United Way Play 60 commercial». USA Today (engelsk). Besøkt 11. april 2020. 
  269. ^ «Seahawks Quarterback Russell Wilson, is the New Spokesperson for Larson Automotive Group». PRWeb.com (engelsk). 14. september 2013. Besøkt 11. april 2020. 
  270. ^ darrenrovell (4. juni 2015). «Russell Wilson has signed an endorsement deal with healthy frozen food company @luvoinc, which includes Derek Jeter as an investor» (Tweet). 
  271. ^ Rodrick, Stephen (26. august 2015). «Russell Wilson: The Chosen One». Rolling Stone (engelsk). Besøkt 11. april 2020. 
  272. ^ Arnold, Geoffrey (29. februar 2016). «Russell Wilson creates brand and proceeds go to charity». OregonLive (engelsk). Besøkt 11. april 2020. 
  273. ^ «Juice Press Partners With Super Bowl Champion Russell Wilson to Open Premiere Flagship Store in Seattle». PR Newswire (engelsk). 17. august 2016. Besøkt 11. april 2020. 
  274. ^ Daniels, Chris (14. november 2016). «Russell Wilson joins SODO arena group». King5.com (engelsk). Arkivert fra originalen 15. november 2016. Besøkt 11. april 2020. 
  275. ^ Castillo, Michelle (8. september 2017). «Russell Wilson launches fan network platform backed by Jeff Bezos, Alibaba co-founder Joe Tsai». CNBC.com (engelsk). Besøkt 11. april 2020. 
  276. ^ darrenrovell (20. november 2017). «Helmet maker VICIS announces a $7M investment round that includes @DangeRussWilson. Company taking reservations on $1,500 new helmet ZERO1 out in July» (Tweet). 
  277. ^ Brown, Maury (5. juni 2018). «Russell Wilson And Ciara Joining MLB-To-Portland Effort: What It Means And The Latest». Forbes Magazine (engelsk). Besøkt 11. april 2020. 
  278. ^ Boudway, Ira (28. august 2018). «Tom Brady Has a New Mattress». Bloomberg.com (engelsk). Besøkt 11. april 2020. 
  279. ^ «Wheaties™ Kicks Off Football Season By Announcing Quarterback Russell Wilson As Next Champion». PRNewswire.com (engelsk). 4. september 2018. Besøkt 11. april 2020. 
  280. ^ Evans, Jayda (13. august 2019). «Russell Wilson, Ciara, Macklemore, Microsoft CEO Satya Nadella and more join Sounders ownership». The Seattle Times (engelsk). Besøkt 11. april 2020. 
  281. ^ «Seattle Sounders receive 2019 MLS Cup championship rings». Seattle Sounders FC (engelsk). 29. oktober 2020. Besøkt 3. august 2021. 
  282. ^ «Super Bowl Champion Russell Wilson Joins NFL FLAG as Chairman». NFL Play Football (engelsk). 31. januar 2020. Besøkt 30. desember 2020. 
  283. ^ Eagle, Ben (28. august 2013). «Colin Kaepernick, Andrew Luck, Robert Griffin III, Russell Wilson on Sept. 2 covers of SI». SI.com (engelsk). Besøkt 11. april 2020. 
  284. ^ Axson, Scooby (27. august 2014). «Russell Wilson, Colin Kaepernick on this week's Sports Illustrated cover». SI.com (engelsk). Besøkt 11. april 2020. 
  285. ^ SIKids (19. august 2013). «@DangeRussWilson We're pumped to have you on the cover of our Sept/NFL Preview issue! Thought we'd share it w/ you:» (Tweet). 
  286. ^ stephenrodrick (25. august 2015). «Here is the my @rollingstone story on @DangeRussWilson as it sits in Wilson's locker at Seahawks training camp.» (Tweet). 
  287. ^ DangeRussWilson (20. august 2013). «Check out @espnmag on stands tomorrow.» (Tweet). 
  288. ^ DeHority, Sam. «Russell Wilson: The Quarterback That Connects». MensFitness.com (engelsk). Besøkt 11. april 2020. 
  289. ^ Drovetto, Tony. «Wednesday Round-Up: Russell Wilson featured on cover of Men's Health». Seahawks.com (engelsk). Arkivert fra originalen 5. september 2014. Besøkt 11. april 2020. 
  290. ^ MensHealthMag (5. september 2018). «Are you ready for some football? The @NFL is back, and we're celebrating with regional covers featuring @AB84, @JJWatt, @DangeRussWilson, and @devontafreeman. Pick up a copy next eek!» (Tweet). 
  291. ^ «Eminem "The Monster" Lyrics». LyricsFreak.com (engelsk). Besøkt 11. april 2020. 
  292. ^ Drovetto, Tony (4. februar 2014). «Russell Wilson on the Late Show with David Letterman». Seahawks.com (engelsk). Arkivert fra originalen 19. august 2014. Besøkt 11. april 2020. 
  293. ^ «Russell Wilson talks contract, baseball and Ciara on 'Jimmy Kimmel Live'». ESPN.com (engelsk). 3. juli 2015. Besøkt 11. april 2020. 
  294. ^ Drovetto, Tony (26. februar 2014). «Russell Wilson on Late Night with Seth Meyers, Charlie Rose Show». Seahawks.com (engelsk). Arkivert fra originalen 19. august 2014. Besøkt 11. april 2020. 
  295. ^ «Russell Wilson set to make cameo in Entourage movie». FOX Sports (engelsk). 16. mars 2014. Besøkt 11. april 2020. 
  296. ^ Wagmeister, Elizabeth (22. april 2015). «Russell Wilson to Host 2nd Annual Nickelodeon Kids' Choice Sports Awards». Variety (engelsk). Besøkt 11. april 2020. 
  297. ^ Kapadia, Sheil (14. mai 2016). «Russell Wilson's commencement speech at Wisconsin». ESPN.com (engelsk). Besøkt 11. april 2020. 
  298. ^ «School of Education alum Russell Wilson teaming up to help donate 10 million meals». Wisconsin University School of Education (engelsk). 2020. Besøkt 19. mai 2021. 
  299. ^ Condotta, Bob (23. april 2014). «Russell Wilson files for divorce». The Seattle Times (engelsk). Besøkt 11. april 2020. 
  300. ^ Finn, Natalie (23. april 2015). «Ciara Is Dating Seattle Seahawks Quarterback Russell Wilson and It's Been Constant Laughter and Fun So Far!». E! Online (engelsk). Besøkt 11. april 2020. 
  301. ^ Chen, Joyce (11. mars 2016). «Ciara and Russell Wilson Engaged». USMagazine.com (engelsk). Besøkt 11. april 2020. 
  302. ^ Harrison, Lily (6. juli 2016). «Ciara and Russell Wilson Are Married!». E! Online (engelsk). USA: NBCUniversal. Besøkt 11. april 2020. 
  303. ^ «Seahawks QB Russell Wilson, wife Ciara welcome baby girl». APNews.com (engelsk). 29. april 2017. Besøkt 11. april 2020. 
  304. ^ FitzPatrick, Hayley (24. juli 2020). «Meet Ciara and Russell Wilson's newborn son, Win». Good Morning America (engelsk). Besøkt 25. juli 2020. 
  305. ^ Sacks, Andaloro; Hannah, Angela (11. desember 2023). «Ciara Welcomes Baby No. 4, Daughter Amora Princess with Russell Wilson». People (engelsk). Besøkt 12. desember 2023. 
  306. ^ Erwert, Anna Marie (15. april 2022). «Seattle celebs Russell Wilson and Ciara put their massive Bellevue mansion on the market for a whopping $36M.». SeattlePI.com (engelsk). Besøkt 10. august 2022. 
  307. ^ Adams, Jonathan (21. juni 2020). «Russell Wilson's House: Where Wife Ciara & Kids Call Home». Heavy.com (engelsk). Besøkt 13. august 2022. 
  308. ^ Benjamin, Cody (14. desember 2018). «Russell Wilson shows gratitude to Jesus during Seahawks' hot streak». Sports Spectrum (engelsk). Besøkt 11. april 2020. 
  309. ^ Thomasos, Christine (24. februar 2016). «Ciara Reveals Thoughts About Initial Celibacy Conversation With Russell Wilson». The Christian Post (engelsk). Besøkt 11. april 2020. 
  310. ^ Peter, Josh (20. oktober 2016). «Russell Wilson opens up on presidential election, Colin Kaepernick and more». USA Today (engelsk). Besøkt 11. april 2020. 
  311. ^ Gillette, Sam (29. september 2021). «Ciara and Russell Wilson Want to Inspire Kids to Pursue Their Dreams With New Picture Book». People.com (engelsk). Besøkt 13. august 2022. 
  312. ^ «Why Not You?». School Library Journal (engelsk). Besøkt 10. mai 2023. 
  313. ^ «Children’s Picture Books - Best Sellers - Books - April 3, 2022 - The New York Times». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 10. mai 2023. 
  314. ^ Wilson, Russell. Interview with Bob Stelton; Dave Grosby. Bob and Groz Show. September 25, 2012. Retrieved on 11. april 2020. Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 11. april 2020. 
  315. ^ «Wilson comfortable in Seattle, ready to compete». WRALSportsFan.com (engelsk). 11. juli 2012. Besøkt 11. april 2020. 
  316. ^ «NFL Quarterback Russell Wilson Helps Battle Diabetes» (engelsk). French West Vaughan. 5. juni 2012. Arkivert fra originalen 20. september 2012. Besøkt 11. april 2020. 
  317. ^ RWPassAcademy (20. september 2012). «The @RWPassAcademy Tours 5 cities this offseason in Richmond, Raleigh, Madison, Spokane, & Seattle! ALL Positions Welcome! Ages 9-17!» (Tweet). 
  318. ^ «Invested with Russell» (engelsk). Arkivert fra originalen 10. oktober 2014. Besøkt 11. april 2020. 
  319. ^ «Russell Wilson and Kasey Kahne Team Up for The Drive» (engelsk). Kasey Kahne Foundation. 20. desember 2013. Arkivert fra originalen 3. juli 2014. Besøkt 11. april 2020. 
  320. ^ KaseyKahneFndn (10. juli 2014). «Awesome! Over $220k donated to charity from #theDRIVE! Thank you to all our partners and friends that donated.» (Tweet). 
  321. ^ Boyle, John (2. juli 2015). «Seahawks quarterback Russell Wilson and NASCAR driver Kasey Kahne fight cancer with The DRIVE». Seahawks.com (engelsk). Arkivert fra originalen 10. april 2020. Besøkt 11. april 2020. 
  322. ^ Chiu, Melody (25. august 2016). «Russell Wilson's Foundation Raises $1 Million for Children's Hospital». People.com (engelsk). Besøkt 11. april 2020. 
  323. ^ Mercer, Kevin (18. mars 2020). «Seahawks QB Russell Wilson, wife Ciara to donate 1 million meals to Seattle families». Sports Spectrum (engelsk). Besøkt 11. april 2020. 
  324. ^ Matthews, Liz (27. mai 2022). «Russell Wilson and Ciara receive Paul G. Allen Humanitarian Award». Seahawks Wire (engelsk). USA Today. Besøkt 12. oktober 2022. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Russell_Wilson&oldid=24351727»