Åpne hovedmenyen

Seattle Seahawks er et profesjonelt amerikansk fotballag basert i Seattle, Washington. Seahawks konkurrerer i National Football League (NFL) i ligaens National Football Conference (NFC) i NFC West-divisjonen. De ble med i NFL i 1976 som et ekspansjonslag. Seahawks' hovedtrener er Pete Carroll, og de har siden 2002 spilt hjemmekamper i CenturyLink Field (tidligere Qwest Field), sør for Seattle sentrum. De spilte hjemmekamper i Kingdome mellom 1976 og 1999 og Husky Stadium i 1994 samt 2000 og 2001.

Seattle Seahawks
Amerikansk fotball Seattle Seahawks i NFL-sesongen 2019
Seattle Seahawks
Drakter
Maskot Blitz, Boom, Taima the Hawk (levende augurvåk)
Lagfarger College navy, Action green, Wolf grey[1][2][3]
              
Laginformasjon
Stiftet 4. juni 1974; 45 år siden (1974-06-04)[4]
By USASeattle
WashingtonWashington
Kallenavn •The 'Hawks

•The Blue Wave (1984–1986)[5]
•The Legion of Boom (sekundært, 2011–2017)

Conference National Football Conference
Division NFC West
Ledelse
Eier Paul G. Allen Trust[6]
General manager John Schneider
Hovedtrener Pete Carroll
Laghistorie
  • Seattle Seahawks (1974–nå)
Meritter
  • Super Bowls: (1)
2013 (XLVIII)
  • Conference-titler: (3)
NFC: 2005, 2013, 2014
  • Divisjonstitler: (10)
AFC West: 1988, 1999
NFC West: 2004, 2005, 2006, 2007, 2010, 2013, 2014, 2016
  • Playoff-kamper: (17)
NFL: 1983, 1984, 1987, 1988, 1999, 2003, 2004, 2005, 2006, 2007, 2010, 2012, 2013, 2014, 2015, 2016, 2018
Hjemmebane
Qwest Field North.jpg
Seattle Seahawks' hjemmebane
Stadionnavn CenturyLink Field
Bygget 1998
Kapasitet 69 000

Seahawks' tilhengere blir ofte referert til som lagets "12. mann",[7][8][9] "12. Fan",[10][11] eller "12s".[12][13][14] Seahawks' tilhengere har satt en rekord for høyeste lydnivå på tilskuere ved et idrettsarrangement, først med 136,6 desibel i en kamp mot San Francisco 49ers i september 2013,[15] og igjen under en Monday Night Football-kamp mot New Orleans Saints noen måneder senere med 137,6 dB.[16][17]

Seahawks er den eneste NFL-franchisen i Pacific Northwest-regionen i Nord-Amerika, og har derfor tilhengere fra et stort geografisk område, inkludert deler av Oregon, Montana, Idaho, og Alaska, samt tilhengere i Canada i British Columbia, Alberta og Saskatchewan.[18]

Steve Largent, Cortez Kennedy, Walter Jones, og Kenny Easley har blitt innlemmet i Pro Football Hall of Fame basert i hovedsak eller helt på deres prestasjoner med Seahawks. I tillegg til dem har Dave Brown, Jacob Green, Dave Krieg, Curt Warner, og Jim Zorn blitt innlemmet i Seahawks Ring of Honor med Pete Gross (radiokommentator) og Chuck Knox (hovedtrener). Seahawks har vunnet ti divisjonstitler og tre conferenfce-titler. De er det eneste laget som har spilt i mesterskapskampen for både AFC og NFC. De har deltatt i tre Super Bowl: de tapte 21–10 mot Pittsburgh Steelers i Super Bowl XL, slo Denver Broncos 43–8 for sin første tittel i Super Bowl XLVIII, og tapte 28–24 mot New England Patriots i Super Bowl XLIX.

Innhold

HistorieRediger

1976–1982: EkspansjonsæraenRediger

Som en del av avtalen rundet sammenslåingen av AFL og NFL i 1970 begynte NFL å planlegge utvidelse fra 26 til 28 lag.[19] I juni 1972 annonserte Seattle Professional Football Inc., som bestod av en gruppe av ledere og forretningsmenn fra Seattle, sine planer om å skaffe en NFL-franchise til Seattle.[20] I juni 1974 tildelte NFL byen en ekspansjonsfranchise. Desember samme år annonserte NFLs kommisjonær Pete Rozelle at den offisielle avtalen ble underskrevet av Lloyd W. Nordstrom, som representerte Nordstrom-familien, hovedpartnerne i avtalen.[21]

I mars 1975 ble John Thomspon, som tidligere hadde vært Executive Director for NFL Management Council og en leder for Washington Huskies, ansatt som general manager. Navnet Seattle Seahawks ("Seahawk" er et annet navn for fiskeørn på engelsk) ble valgt 17. juni 1975 etter en offentlig konkurranse hvor over 20 000 stemte på over 1 700 navn.

Thomson ansatte Jack patera, en assistenttrener for Minnesota Vikings som Seahawks' første hovedtrener; ansettelsen ble annonsert 3. januar 1976. Et ekspansjonsdraft ble avholdt fra 30. til 31. mars 1976, hvor Seattle og Tampa Bay Buccaneers alternerte på å velge en ubeskyttet spiller fra ligaens 26 lag.[22] Seahawks ble tildelt andre pick totalt i draftet i 1976, som de brukte på defensive tackle Steve Niehaus. Den 1. august 1976 spilte de sin første kamp, da de møtte San Francisco 49ers i sesongoppkjøringen i det nye stadionet Kingdome.

 
Hall of Fame safety Kenny Easley, en viktig forsvarsspiller for Seattle på 80-tallet,[23] var også en av de beste forsvarsspillerne i NFL[24] samt en av Seahawks' beste noensinne.[25]

Seahawks er det eneste laget i NFL som har byttet conference to ganger etter sammenslåingen. Da franchisen først begynte å spille i 1976 spilte de i NFC West, men byttet conference med Buccaneers etter en sesong, og ble da plassert i AFC West. Denne omorganiseringen var en del av NFLs ekspansjonsplan for 1976, slik at begge lagene kunne spille mot hverandre to ganger og alle de andre franchisene i NFL én gang i sine to første sesonger. Seahawks vant begge kampene mot Buccaneers i de to første sesongene, hvor den første også var Seahawks' første seier i seriespillet.

1983–1991: Chuck Knox-æraenRediger

I 1983 ble Chuck Knox ansatt som hovedtrener. Med et resultat på 9–7 i sin første sesong nådde Seahawks sluttspillet for første gang, hvor de slo Denver Broncos i Wild Card-runden og Miami Dolphins i divisjonsrunden før de tapte mot Oakland Raiders i AFC Championships. Sesongen etter spilte Seahawks sin beste sesong frem til 2005, da de avsluttet 12–4.[26] Knox vant NFL Coach of the Year det året.

I 1988 ble laget kjøpt av Ken Behring og hans partner Ken Hofmann for enten $79 millioner eller $99 millioner (begge har blitt rapportert). Seahawks vant sin første divisjonstittel i 1988, men hadde dårlige resultater fra 1989 til 1998; deres beste resultat i den tidsperioden var i 1990 da de avsluttet sesongen 9–7, og deres dårligste var i 1992 da de avsluttet med franchisens dårligste resultat noensinne, 2–14.

1990-åreneRediger

I 1996 flyttet Behring og Hoffman lagets administrative hovedkvarter til Anaheim, som fikk en del kritikk, mens laget fortsatte å spille i Seattle. Laget ble neste forflyttet, og var nær å gå konkurs i en kort periode. NFL truet Behring med en bot på $500 000 dersom han ikke flyttet lagets hovedkvarter tilbake til Seattle,;[27] som resulterte i at Behring og Hoffman solgte laget til Paul Allen, en av grunnleggerne av Microsoft, for $200 millioner i 1997. I 1999 ble Mike Holmgren ansatt som hovedtrener, og holdt stillingen i ti sesonger, en periode hvor Seahawks vant sin andre divisjonstittel samt nådde sluttspillet som et Wild Card-lag.

1999–2008: Mike Holmgren-æraenRediger

Etter NFL omorganiserte divisjonene ble Seahawks igjen plassert i NFC West. Samme år ble lagets nye stadion, Seahawks Stadium, åpnet, etter at laget hadde spilt sine to siste sesonger i Husky Stadium etter at Kingdome imploderte i 2000.

 
Matt Hasselbeck var Seahawks' quarterback fra 2001 til 2010, og ledet laget til seks sluttspill og ett Super Bowl.

I 2005-sesongen oppnådde Seahawks sin beste sesong noensinne (som kom til å bli gjentatt i 2013) med et serieresultat på 13–3, inkludert en 42–0 seier mot Philadelphia Eagles den 5. desember i en kamp som senere fikk navnet "The Monday Night Massacre". Seahawks gikk inn i sluttspillet som første seed i NFC, og vant NFC Championship Game det året før de tapte mot Pittsburgh Steelers i Super Bowl XL. Nederlaget var kontroversielt, og NFL Films inkluderte kampen senere som nummer åtte i sin topp 10-liste over kamper med kontroversielle dommeravgjørelser.[28] Kampens dommer, Bill Leavy, innrømmet i etterkant at hans feilsteg hadde endret kampens utfall.[29] Før 2005 hadde Seahawks den lengste perioden uten seier i sluttspillet av noen andre lag i NFL, etter ikke å ha nådd det siden 1984-sesongen. Tørken ble avsluttet med en seier mot Washington Redskins, 20–10, i 2005.

2009: Jim Moras ene sesongRediger

I 2009 avsluttet Seahawks sesongen på tredjeplass i NFC West, 5–11. Hovedtrener Jim L. Mora fikk sparken like etter sin første sesong med Seahawks var over den 8. januar 2010,[30] og ble erstattet av tidligere hovedtrener for USC Trojans Pete Carroll.

2010–nå: Pete Carroll-æraenRediger

I 2010 nåde Seahawks sluttspillet til tross for at de gikk 7–9 i seriespillet. I sluttspillet vant de sin første kamp mot New Orleans Saints, som vant Super Bowl XLIV året før, 41–36. Under kampen var tilskuerne så høylytte at målingsutstyr oppdaget et lite jordskjelv (like over 2 på Richterskalaen),[31] som fikk kallenavnet "Beast Quake". Seahawks tapte den neste kampen mot Bears 35–24. Året etter sikret Seahawks sin første vinnende sesong siden 2007 med et seriespill som avsluttet 4–1, for et sammenlagtresultat på 11–5. De nådde igjen Wild Card-runden i 2012, hvor de vant mot Washington Redskins, Seahawks' første sluttspillseier på bortebane, men tapte mot Atlanta Falcons i divisjonsrunden 30–28.

 
Marshawn Lynch scoret på et 67-yard touchdown run i Wild Card-kampen mot New Orleans Saints i 2011.

Suksessen fortsatte i 2013, da Seahawks endte med det delt beste serieresultatet på 13–3 sammen med Denver Broncos, og sikret med det første seed i sluttspillet. Etter å ha slått New Orleans Saints 23–15 og San Francisco 49ers 23–17 nådde Seahawks Super Bowl XLVIII, hvor de sikret franchisens første Super Bowl-tittel med en overlegen seier mot Broncos.[32] De nådde også Super Bowl det neste året, men tapte da 28–24 mot New England patriots.

Til tross for én divisjonstittel i 2016 har Seahawks ikke nådd lenger enn divisjonsrunden i årene siden.

RivalerRediger

San Francisco 49ersRediger

Seahawks og San Francisco 49ers har i det siste årene begynt å utvikle en rivalisering som stammer fra da 49ers ansatte Jim Harbaugh i forkant av 2011-sesongen. Harbaugh hadde vært en rival av Pete Carroll i college football da de to var hovedtrenere for henholdsvis Stanford Cardinal og USC Trojans. 49ers vant det første møtet mellom de to trenerne i NFL, og vant så en kamp i CenturyLink Field hvor da ødela Seahawks' sjanser for å nå sluttspillet. Siden Seahawks igjen begynte å spille i NFC West har de holdt ledelsen 23–12, inkludert én seier i sluttspillet. I 2013 vant Seahawks 29–3 mot 49ers, i en kamp hvor støynivået i stadion ble målt til 136,6 dB, som var en ny Guinness-rekord.[33]

Carolina PanthersRediger

Utdypende artikkel: Panthers–Seahawks rivalry

Seahawks har utviklet en feide med Carolina Panthers. De to lagene har møttes i sluttspillet tre ganger: Seattle vant 34&ndash14 i NFC Championship 2005, 31–17 i divisjonsrunden i 2014, og Panthers vant 31–24 i divisjonsrunden i 2015. Etter sesongslutt 2018 leder Seahawks 9–4 sammenlagt.[34]

Denver BroncosRediger

Fra 80-tallet frem til ligaens omorganisering i 2002 var Denver Broncos Seahawks' største rival. Bak John Elway var Broncos et av de beste lagene i NFL, med et sammenlagtresultat på 200&ndash124&ndash1[35] inkludert 32&ndash18 mot Seahawks. Siden 2002 har Seattle vunnet to av de fire interconferencekampene, og de to møttes også i Super Bowl XLVIII den 2. februar 2014 da Seahawks vant 43–8.[36]

Super BowlsRediger

 
Seahawks' Super Bowl-ring fra 2013
Sesong Super Bowl Hovedtrener Sted Stadion Motstander Resultat Sesongstilling
2005 XL Mike Holmgren Detroit Ford Field Pittsburgh Steelers L 10–21 15–4
2013 XLVIII Pete Carroll East Rutherford, New Jersey MetLife Stadium Denver Broncos W 43–8 16–3
2014 XLIX Pete Carroll Glendale, Arizona University of Phoenix Stadium New England Patriots L 24–28 14–5

Hovedkvarter og treningsleirerRediger

I franchisens ti første sesonger (19761985) lå lagets hovedkvarter i Kirkland på sørsiden av Lake Washington Shipyard (nå Carillon Point]], ved kysten av Lake Washington.[37] Sommerens treningleir ble avholdt på andre siden av delstaten ved Eastern Washington University i Cheney, sørvest for Spokane.

Da lagets nye hovedkvarter var ferdigstilt i 1986 avholdt Seahawks treningsleir hjemme de neste elleve sesongene (1986–96), og spillerne oppholdt seg da i sovesalene som tilhørte Northwest College. I Dennis Ericksons tredje sesong som hovedtrener returnerte laget til Cheney for 1997-sesongen, hvor de holdt treningsleir ut 2006-sesongen. I 2007 ble leiren flyttet tilbake til Kirkland på grunn av det planlagte China Bowl, som senere ble kansellert.

I 2008 avholdt Seahawks de tre første ukene av leiren i Kirkland, før de flyttet til det nye Virginia Mason Athletic Center (VMAC) den 18. august for leirens siste uke, hvor laget har avholdt treningsleiren sin siden. De nye fasilitetene, som ligger ved Lake Washington i Renton, har fire treningsbaner i full skala: tre utendørs med naturlig gress og én innendørs med FieldTurf.[38]

Logoer og uniformerRediger

Da Seahawks debuterte i 1976 var lagets logo en kongeblå og skogsgrønn fiskeørns hode, basert på masker fra Kwakwaka'wakw-masker.[39] Hjelmene og buksene var sølvfargede, mens hjemmetrøyene var kongeblå med hvite og grønne striper på ermene, og hvite numre og navn. Bortetrøyene var hvite, med hvite, blå og grønne striper på ermene, og blå numre og navn. Sokkene var blå og hadde de samme stripene som på hjemmetrøyene. I de fire første sesongene brukte laget sorte sko, mens de fleste andre lagene i NFL på slutten av 70-tallet brukte hvite sko. De byttet til hvite sko i 1980.[40]

Da Chuck Knox tok over som hovedtrener i 1983 ble deler av uniformene endret. Stripene på ermene ble introdusert til logoen, og TV-numrene, som tidligere hadde vært på ermene, ble flyttet opp til skuldrene. Ansiktsmaskenes farge ble endret fra grå til blå, og sokkene ble blå på toppen og hvite på bunnen.[41] I 1985-sesongen brukte laget spesielle emblemer for å feire lagets tiårsdag på høyre side av buksene. Emblemet bestod av lagets logo og nummeret 10. I 1994, i sammenheng med NFLs 75-årsjubileum, byttet Seahawks stilen på numrene til blokktall, som de beholdt frem til 2001. Samme året brukte Seahawks throwback-uniformer for noen kamper, som lignet på uniformene brukt mellom 1976 og 1982. Ansiktsmaskene forble derimot blå. Logoen ble også sydd på istedenfor å printes på. I 2000 feiret laget sit 25-årsjubileum; logoen ble plassert på venstre bryst. Året etter byttet Seahawks til de nye Reebok-uniformene etter at selskapet skrev en 10-årig kontrakt med NFL.

I sammenheng med at laget ble flyttet til NFC, samt åpningen av Seahawks Stadium (som senere skiftet navn til Qwest Field og deretter CenturyLink Field) i 2002 gikk både logoen og uniformene gjennom store endringer. Tekstlogoen ble designet av Mark Verlander, og logoen fikk et nytt design, produsert av NFL Properties' egne designere. Fargene ble endret til en lysere "Seahawks Blue", en mørkere "Seahawks Navy", og fikk limegrønne elementer. Hjelmene gikk fra sølv til Seahawks Blue, som følge av en avstemning for lagets tilhengere. Sølv ble ikke brukt igjen før i 2012. Logoen fikk mindre endringer for å gjøre fuglen mer aggressiv. Til å begynne med hadde laget planer om å bruke sølvfargede hjelmer på hjemmebane og blå på bortebane, men ettersom at NFLs nye regler ikke tillot lag å bruke forskjellige hjelmer holdt laget en avstemning for å avgjøre hvilken farge som skulle brukes. Fra 2003 brukte laget stort sett helt blå uniformer hjemme og helt hvite borte, men mot slutten av 2009-sesongen brukte Seahawks hvite trøyer og blå bukser. En kombinasjon med reverserte farger ble brukt i én kamp i seriespillet, i sesongåpningen borte mot Jacksonville Jaguars i 2005, mens hvite trøyer med blå bukser har blitt brukt sporadisk siden slutten av 2002, med unntak av mot slutten av 2009-sesongen, hvor de ble brukt i flere bortekamper.

Seahawks brukte sine blå hjemmetrøyer under Super Bowl XL til tross for at de var bortelaget, siden Pittsburgh Steelers, som var hjemmelaget, valgte å brukte hvite trøyer.

Siden Oakland Raiders brukte sine hvite trøyer hjemme for første gang noensinne i en kamp mot San Diego Chargers den 28. september 2008, er Seahawks det eneste laget i NFL som aldri har brukt hvite trøyer på hjemmebane.[42]

 
Seahawks i grønne trøyer i 2009.

Den 27. september 2009 brukte Seahawks limegrønne trøyer for første gang, sammen med mørke marineblå bukser i en kamp mot Chicago Bears. Trøyene samsvarte med deres nye søsterlag, Seattle Sounders FC i Major League Soccer, som brukte grønne trøyer med blå bukser. Den 6. desember 2009 brukte Seahawks sine blå trøyer med de mørke marineblå buksene for første gang i en kamp mot San Francisco 49ers. Seahawks brukte den samme kombinasjonen to ganger til i den samme sesongen. I desember samme år bestemte Jim Mora at de limegrønne trøyene ikke lenger skulle brukes, da laget ikke hadde vunnet med dem, og fordi han likte de vanlige blå hjemmetrøyene bedre, og mente at fargene passet bedre med de marineblå buksene.[43] Under den samme pressekonferansen nevnte han at de nye marineblå buksene "føltes bedre" på spillerne, i motsetning til de lysere buksene. I 2010-sesongen gikk laget tilbake til den tradisjonelle fargekombinasjonene, "Seahawks Blue" på hjemmebane og hvitt på bortebane.

 
Russell Wilson i Seahawks' nåværende hjemmeuniform.

Den 3. april 2012 tok Nike over som NFLs offisielle uniformsponsor, og avduket nye uniformer med et nytt design for Seahawks før 2012-sesongen. En ny farge ble introdusert, "Ulvegrå", og hovedfargene ble endret til "College Navy" og "Action Green". Uniformene inkluderte "feather trims", flere fjær på hjelmens krone, tolv fjær på nakken og ned hvert bukseben for å representere "Den 12. mann", lagets tilhengere.[2][44] Seahawks hadde tre forskjellige trøyefarger: marineblå, hvitt og en alternativ grå trøye. De hadde tre forskjellige bukser: Marineblå med grønne fjær, grå med marineblå fjær, og hvite med marineblå fjær. I logoen ble Seahawk Blue byttet ut med Ulvegrå. Totalt var det ni forskjellige mulige kombinasjoner.

Nike brukte sine nye blå hjemmetrøyer for første gang i seriespiellet den 16. september 2012 mot Dallas Cowboys. Uniformen Marshawn Lynch brukte i den kampen er preservert i Pro Football Hall of Fame.[45] Den 9. september 2012 brukte Seahawks sine hvite bortetrøyer i en kamp i seriespillet for første gang mot Arizona Cardinals; den 14. oktober 2012 brukte de blå trøyer med grå bukser for første gang mot Carolina Panthers; den 16. desember 2012 ble de alternative Ulvegrå trøyene brukt for første gang i en kamp mot Buffalo Bills.

Sesonger og resultaterRediger

Ved slutten av 2018-sesongen hadde Seattle Seahawks konkurrert i 43 sesonger siden de ble med i ligaen i 1976. Laget har et sammenlagtresultat på 344–331–1 (16–16 i sluttspillet) med en seierprosent på .510 (.500 i sluttspillet). Laget har nådde sluttspillet 17 ganger, inkludert i 2005 da de tapte mot Pittsburgh Steelers i Super Bowl XL, 2013 da de slo Denver Broncos i Super Bowl XLVIII, og 2014 da de tapte mot New England Patriots i Super Bowl XLIX. I 2010 ble Seahawks det første laget i NFLs historie til å nå sluttspillet med et negativt sesongresultat (7–9, .438) ettersom at de vant divisjonen. Etter å ha slått New Orleans Saints i Wild Card-runden ble Seahawks det første laget til å vinne en kamp i sluttspillet med et negativt sammenlagtresultat. Frem til en kamp mot Arizona Cardinals i uke 7 i 2016 hadde Seahawks aldri spilt uavgjort.

RekorderRediger

Merkbare spillereRediger

Nåværende spillerstallRediger

Spillerstall Seattle Seahawks
Denne malen: se  diskusjon  rediger
Quarterbacks

Running backs

Wide receivers

Tight ends

Offensive linemen

Defensive linemen

Linebackers

Defensive backs

Special teams

Reservelister


Rookies i skråskrift

Spillerstall oppdatert 7. juni 2019
Depth chartOverganger
90 aktive, 1 inaktive

Spillerstaller i AFCSpillerstaller i NFC

35-årsjubileumslag (2010)Rediger

I anledning franchisens 35-årsjubileum ble det avholdt en avstemning på Seahawks.com for å sette sammen et jubileumslag, som ble annonsert i 2010.[46]

Seattle Seahawks 35-årsjubileumslag (2010)
Enhet Posisjon Spillere
Offense Quarterback
Running Back
Wide Receiver
Tight End
Offensive Line
Defense Defensive Line
Linebacker
Cornerback
Safety
Special Teams Kicker/Punter
Returner
Coverage


Pensjonerte numreRediger

 
Seahawks' pensjonerte numre i CenturyLink Field.
Seattle Seahawks' pensjonerte numre
Nr. Spiller Posisjon Periode År pensjonert
12 Den 12. mann FAN 1976–nå 1984[47]
45 Kenny Easley SS 1981–1987 2017
71 Walter Jones OT 1997–2009 2010
80 1 Steve Largent WR 1976–1989 1996
96 Cortez Kennedy DT 1990–2000 2012[48][49]
  • 1 Jerry Rice brukte Nr. 80 da han spilte for Seahawks i 2004. Ifølge Rice var det laget som tilbudte ham nummeret, med tillatelse fra LArgent.[50]
  • Flere andre spillere og individer med relasjoner til laget har blitt beæret ved inklusjon i Seattle Seahawks Ring of Honor.

Pro Football Hall of FamereRediger

Seattle Seahawks Pro Football Hall of Famere
Nr. Spillere Posisjon Periode Innlemmet
34 Franco Harris FB 1984 1990
80 Steve Largent WR 1976–1989 1995
81 Carl Eller DE 1979 2004
1 Warren Moon QB 1997–1998 2006
93 John Randle DT 2001–2003 2010
80 Jerry Rice WR 2004 2010
96 Cortez Kennedy DT 1990–2000 2012
71 Walter Jones OT 1997–2009 2014
45 Kenny Easley S 1981–1987 2017
52 Kevin Mawae C 1994–1997 2019
Personer i fet skrift tilbragte hele sine karrierer med Seattle Seahawks

Merk: Selv om Mike McCormack var hovedtrener, president og general manager for Seahawks er han innlemmet i Pro Football Hall of Fame for sine prestasjoner som tackle for New York Yanks og Cleveland Browns.

State of Washington Sports Hall of FameRediger

Kontoransatte og trenereRediger

Nåværende personaleRediger

Seattle Seahawks personale
Denne malen: se  diskusjon  rediger
Kontoransatte
  • Eier – Paul G. Allen Trust
  • Executor/Chairwoman – Jody Allen
  • President – Chuck Arnold
  • Executive Vice President/General Manager – John Schneider
  • Vice President of Football Administration – Matt Thomas
  • Co-director of Player Personnel – Scott Fitterer
  • Co-director of Player Personnel – Trent Kirchner
  • Director of College Scouting – Matt Berry
  • Director of Pro Personnel – Nolan Teasley
Hovedtrenere
  • Hovedtrener/Executive Vice President of Football Operations – Pete Carroll
  • Assisterende hovedtrener/Defense – Clint Hurtt
Offensive coaches
 
Defensive coaches
  • Defensive Coordinator – Ken Norton Jr.
  • Passing Game Coordinator – Andre Curtis
  • Assistant Defensive Line – Jethro Franklin
  • Linebackers – John Glenn
  • Secondary – Nick Sorensen
  • Defensive Quality Control – Tom Donatell
Special teams coaches
  • Special Teams Coordinator – Brian Schneider
  • Assistant Special Teams – Larry Izzo
Strength and conditioning

Coaching staff
Management
Mer NFL-personale

AFC East
BUF
MIA
NE
NYJ
North
BAL
CIN
CLE
PIT
South
HOU
IND
JAX
TEN
West
DEN
KC
LAC
OAK
NFC East
DAL
NYG
PHI
WAS
North
CHI
DET
GB
MIN
South
ATL
CAR
NO
TB
West
ARI
LAR
SF
SEA

Tidligere hovedtrenereRediger

The Seahawks DancersRediger

Seahawks' cheerleadergruppe kalles The Seahawk Dancers.[51] Under offseason reiser et utvalg av gruppen rundt med andre cheerleadere i NFL og deltar i fremføringer og parader. Frem til 2018 het gruppen "The Sea Gals".[51]

Den 12. mannRediger

 
"Home of the 12th Man" i CenturyLink Field i 2013.
 
Et flagg med Seattle Seahawks' #12

Den 12. mann (også kjent som "12th man" eller "12s") referer til lagets tilhengere. Lagets første hjemmebane, Kingdome, var en av de mest høylytte stadionenen i NFL. Motstandere trente ofte med høy rockemusikk i forberedelse for de ofte smertefult høye støynivåene under kamper i Kingdome.

I 2002 begynte Seahawks å spille i det som nå heter CenturyLink Field. Siden uke 2 i 2003 har alle kamper i seriespill og sluttspill blitt utsolgt i stadionet. I likhet med Kingdome er CenturyLink Field en av de mest høylytte stadionene i ligaen. Stadionet er delvis tildekt av et tak, og har tribuner som er satt opp til å forsterke lyd og reflektere det tilbake på banen. Støynivået har skapt problemer for besøkende lag, som ofte ender med straffer for en for tidlig start. Fra 2002 ut 2012 var det 143 slike straffer for besøkende lag.[52]

Seahawks' tilhengere har satt en Guinness-rekord for mest høylytte tilskuere ved et idrettsarrangement to ganger, først den 15. september 2013 hvor støynivået ble målt til 136,6 dB i en kamp mot San Francisco 49ers[15] og igjen 2. desember 2013 mot New Orleans Saints, hvor støynivået ble målt til 137,6 dB.[16][17] Per 29. september 2014 var det Kansas City Chiefs' tilhengere som holdt rekorden, med et støynivå på 142,2 dB målt i Arrowhead Stadium.[53]

 
En Boeing 747-8F malt i den 12. manns uniform i anledning Super Bowl.

I forkant av avsparket for alle hjemmekamper hedrer laget sine tilhengere ved å heise et stort flagg med #12 på i den sørlige delen av stadionet.[54] Nåværende og tidligere spillere, trenere, lokale kjendiser, kjente tilhengere, atleter fra Seattle og lagets tidligere eier Paul Allen er blant de som har vært med på å heve flagget. Seahawks pensjonerte #12 den 15. desember 1984.[47] Før de vant Super Bowl løp Seahawks på banen under et stort flagg med #12 på.

I september 1990 fikk Texas A&M godkjent en søknad om å varemerke "12th Man", etter å ha brukt det siden 1920-tallet. I januar 2006 saksøkte Texas A&M Seattle Seahawks for å beskytte varemerket, men de to partene kom frem til en avtale i mai 2006. Ifølge avtalen, som gikk ut i 2016, hadde Seahawks fått tillatelse til å bruke frasen mot betaling, anerkjennelse av frasen som Texas A&Ms varmerke når de brukte det, bruken ble begrenset til syv stater i det nordvestlige USA, og de hadde ikke lov til å selge noen varer relatert til frasen.[55][56][57] Da avtalen utløp fikk Seahawks fortsette å bruke nummeret "12", men kunne ikke lenger bruke frasen "12th Man".[58] I august 2015 bestemte Seahawks å droppe "12th Man" og gikk heller over til å kalle lagets tilhengere for "The 12s".[59]

TradisjonerRediger

I 1998 ble Blitz lagets offisielle maskot. I 2003 og 2004 brukte laget en levende hauk som fløy rundt stadion før laget gikk på banen. Ettersom at fuglen var relativt liten og det var vanskelig å trene henne til å lede laget ut av tunnelen, ble hun i 2005 erstattet med en augurvåk kalt Taima. Taima begynte å lede laget ut på banen i september 2006.[60] I 2004 introduserte Seahawks en trommerekke, Blue Thunder. Gruppen spiller i hjemmekamper samt i anledning over 100 andre arrangementer i Seattle.

LageiereRediger

Radio og TVRediger

 
Kart over radiopartnere (USA og Canada).
 
Kart over radiopartnere (Alaska).

Per 2017 er Seahawks' hovedstasjon på radio KIRO (AM) 710 kHz – KIRO-FM 97,3 MHz. Kamper sendes på 47 stasjoner i fem vestlige stater og Canada. Microsoft eier navnerettighetene for sendinger for sin søkemotor, "Bing Radio Network". De nåværende kommentatorene er tidligere spillere Steve Raible (som var lagets ekspertkommentator fra fra 1982 til 2003) og Warren Moon. De to har okmmentert sammen i seriespillet siden 2004 (under sesongoppkjøringen jobber Moon for lokal TV-dekning, og rollen som ekspertkommentator blir da delt av Paul Moyer, Sam Dakins og Brock Huard). Pete Gross, som var kommentator fra 1976 til han døde i 1992, er inkludert i Seattle Seahawks Ring of Honor. Andre tidligere kommentatorer inkluderer Steve Thomas (1992–1997), Lee Hamilton (1998–1999), og Brian Davis (2000–2003).

Kamper i sesongoppkjøringen som ikke sendes på riksdekkende TV ble produsert av Seahawks Broadcasting og sendt på KING-TV, kanal 5 (og i 2008 på søsterstasjonen KONG-TV da KING dekket Sommer-OL i Kina). Seahawks Broadcasting er franchisens egne produksjonsselskap. Curt Menefee (vert for Fox NFL Sunday) har vært Seahawk TVs stemme siden sesongoppkjøringen i 2009. SIden 2012 har KCPQ-TV, som sender mesteparten av Seahawks' seriekamper, vært lagets TV_partner, og har erstattet KING 5 som kringkaster for kamper i sesongoppkjøringen, mens kamper hvor Seahawks deltar i ESPNs Monday Night Football per 2018 også sendes på CBS' affiliate KIRO-TV.[61] Kamper som sendes av CBS på lørdag eller søndag ettermiddag sendes ofte på KIRO-TV.

RadiopartnereRediger

Kilde:[62]

WashingtonRediger

By Stasjon Frekvens
Aberdeen KDUX-FM 104,7 FM
Bellingham KPUG-AM 1170 AM
Centralia KMNT 104,3 FM
Chelan KOZI-FM 93,5 FM
Colfax KMAX 840 AM
Colville KCRK-FM 92,1 FM
Ellensburg KXLE 1240 AM
Grand Coulee KEYG-FM 98,5 FM
Longview KEDO 1400 AM
Moses Lake KBSN 1470 AM
Mount Vernon KAPS (AM) 660 AM
Olympia KYYO 96,9 FM
Omak KNCW-FM 92,7
Port Angeles KONP (AM) 1450 AM
Seattle (Hovedstasjon) KIRO (AM) 710 AM
KIRO-FM 97,3 FM
Shelton KMAS (AM) 1030 AM
Spokane KHTQ 94,5 FM
Tri-Cities KONA (AM) 610 AM
Walla Walla KUJ (AM) 1420 AM
Wenatchee KPQ (AM) 560 AM
Yakima KIT (AM) 1280 AM
KMGW 99,3 FM

AlaskaRediger

By Stasjon Frekvens
Anchorage KBYR (AM) 700 AM
KTMB 102,1 FM
Cordova KLAM (AM) 1450 AM
Juneau KINY 800 AM
Kodiak KVOK (AM) 560 AM
Sitka KIFW 1230 AM

IdahoRediger

By Stasjon Frekvens
Boise KBOI (AM) 670 AM
Lewiston KCLK (AM) 1430 AM
St. Maries KOFE 1240 AM

MontanaRediger

By Stasjon Frekvens
Helena KCAP (AM) 950 AM
Missoula KGRZ 1450 AM
KYLT 1340 AM

OregonRediger

By Stasjon Frekvens
Astoria KCRX-FM 102,3 FM
Baker City KKBC-FM 95,3 FM
Bend KRCO 690 AM
Eugene KUJZ-FM 95,3 FM
La Grande KRJT}} 105,9 FM
Lebanon KGAL 1580 AM
Medford KTMT (AM) 580 AM
Newport KCUP 1230 AM
Pendleton KTIX (AM) 1240 AM
Portland KFXX (AM)}} 1080 AM
KGON 92,3 FM
The Dalles KODL 1440 AM

Britisk ColumbiaRediger

By Stasjon Frekvens
Kelowna CKFR (AM) 1150 AM
Vancouver CFTE 1410 AM
Victoria CFAX (AM) 1070 AM

Notater og referanserRediger

Notater

Referanser

  1. ^ «Seattle Seahawks Team Capsule» (PDF). 2018 Official National Football League Record and Fact Book (engelsk). NFL Enterprises, LLC. 9. august 2018. Besøkt 7. juni 2019. 
  2. ^ a b Farnsworth, Clare (3. april 2012). «Seahawks' new look leaves other players longing». Seahawks.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Arkivert fra originalen 24. september 2015. Besøkt 7. juni 2019. 
  3. ^ «Seattle Seahawks Logo Slick» (PDF). SeahawksMedia.com (engelsk). NFL Properties, LLC. 4. januar 2012. Arkivert fra originalen (PDF) 22. mars 2016. Besøkt 7. juni 2019. 
  4. ^ Farnsworth, Clare (15. juni 2013). «ON THIS DATE: FIRST STEP TOWARD SECURING SEAHAWKS TAKEN». Seahawks.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 1. juli 2019. 
  5. ^ Farnsworth, Clare (25. august 2013). «Catching up with: Terry Taylor». Seahawks.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Arkivert fra originalen 27. august 2013. Besøkt 7. juni 2019. «What he did: The Seahawks’ first-round draft choice in 1984 out of Southern Illinois, Terry Taylor started 52 games at cornerback through the 1988 season and then returned in 1994 to start three more in an injury-depleted secondary. Taylor’s 16 career interceptions for the Seahawks rank No. 10 on the franchise’s all-time list and he returned two for touchdowns. He also appeared in the Seahawks’ infamous Locker Room Rock video in 1985.» 
  6. ^ Bell, Gregg (27. februar 2019). «Seahawks ownership now Paul G. Allen Trust, chaired by trustee Jody Allen. Team is not for sale» (engelsk). Tacoma News Tribune. Besøkt 7. juni 2019. 
  7. ^ Gola, Hank (9. januar 2014). «The art of noise in Seattle: Seahawks' 12th man helps create NFL's biggest home-field advantage». New York Daily News (engelsk). Besøkt 7. juni 2019. 
  8. ^ Narciso, Gerald (25. januar 2014). «Seahawks Mania Bigger Than U.S. Can Contain». The New York Times (engelsk). Besøkt 7. juni 2019. 
  9. ^ Cimini, Rich (3. februar 2014). «Twelfth Night: Number featured in win» (engelsk). ESPN. Besøkt 7. juni 2019. 
  10. ^ «Seres 'alados' hacen retumbar el MetLife Stadium». mediotiempo.com (spansk). 2. februar 2014. Besøkt 7. juni 2019. 
  11. ^ Shelton, Don (7. januar 2015). «12th Fan of the Week: Cheering the Seahawks all the way from Chile» (engelsk). The Seattle Times. Besøkt 7. juni 2019. 
  12. ^ Drovetto, Tony (14. august 2015). «Seahawks Rookies React To Roar of 12s at CenturyLink Field». Seahawks.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 1. juli 2019. 
  13. ^ Burnside, Jeff (26. september 2014). «Seahawks 12s rally for fellow fan in his final days». KOMO-TV (engelsk). Besøkt 7. juni 2019. 
  14. ^ Horn, Barry (9. oktober 2014). «Horn: Seahawks' home fans participators, Cowboys' home fans are spectators». The Dallas Morning News (engelsk). Arkivert fra originalen 15. oktober 2014. Besøkt 7. juni 2019. 
  15. ^ a b Wilson, Ryan (16. september 2013). «Seahawks fans set Guinness World Record for loudest stadium» (engelsk). CBS Sports. Arkivert fra originalen 27. februar 2014. Besøkt 7. juni 2019. 
  16. ^ a b Schwab, Frank (2. desember 2013). «Seahawks take back the Guinness World Record for crowd noise at 137.6 decibels» (engelsk). Yahoo! Sports. Arkivert fra originalen 5. desember 2013. Besøkt 7. juni 2019. 
  17. ^ a b Drovetto, Tony (2. desember 2013). «Seahawks fan base retakes Guinness World Record for crowd noise». Seahawks.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Arkivert fra originalen 30. september 2014. Besøkt 7. juni 2019. 
  18. ^ Prunty, Brendan (26. januar 2014). «Seahawks' 12th Man draws from all over Pacific Northwest, bringing diverse fan base to Super Bowl». The Star-Ledger (engelsk). Besøkt 7. juni 2019. 
  19. ^ «NFL History: 1961–1970» (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 7. juni 2019. 
  20. ^ «Look Back». Seattle Post-Intelligencer (engelsk). 14. juni 2006. Arkivert fra originalen 28. januar 2012. Besøkt 7. juni 2019. 
  21. ^ «BUCS AND SEAHAWKS JOINED NFL IN '76» (engelsk). Pro Football Hall of Fame. Besøkt 7. juni 2019. 
  22. ^ «1976 NFL Expansion Draft» (engelsk). Pro Football Hall of Fame. 7. februar 2010. Arkivert fra originalen 17. september 2004. Besøkt 7. juni 2019. 
  23. ^ «1987 Topps #183 Kenny Easley» (JPG). Topps (engelsk). Topps Chewing Gum, Inc. 1987. Besøkt 7. juni 2019. 
  24. ^ Kapadia, Sheil (5. august 2017). «Kenny Easley finally gets closure with Hall of Fame induction». EPSN (engelsk). Besøkt 7. juni 2019. 
  25. ^ «1986 McDonald's Seahawks #45 Kenny Easley» (JPG). McDonald's (engelsk). McDonald's Corporation. 1986. Besøkt 7. juni 2019. 
  26. ^ «Seattle Seahawks». NFL.com (engelsk). Besøkt 7. juni 2019. 
  27. ^ Restione, Dan (22. januar 2014). «Seahawks history: Ken Behring and when we almost lost the Seattle Seahawks». MyNorthWest.com (engelsk). Besøkt 7. juni 2019. 
  28. ^ «Top 10 controversial calls». NFL.com (engelsk). 3. juni 2010. Besøkt 8. juni 2019. 
  29. ^ «NFL ref admits mistakes in Super Bowl». ESPN.com (engelsk). 7. august 2010. Besøkt 8. juni 2019. 
  30. ^ «Seattle Seahawks fire Jim Mora; Pete Carroll courted, sources say». ESPN.com (engelsk). 9. januar 2010. Besøkt 8. juni 2019. 
  31. ^ Doughton, Sandi; O'Neil, Danny (10. januar 2011). «Seahawks fans' frenzy felt by seismometer» (engelsk). The Seattle Times. Arkivert fra originalen 18. november 2012. Besøkt 11. juni 2019. 
  32. ^ Rosenthal, Gregg (2. februar 2014). «Seattle Seahawks stomp Broncos for Super Bowl win» (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 13. juni 2019. 
  33. ^ «Seahawks fans break noise record again; set off seismometer with quake-like shakes». MyNorthwest.com (engelsk). 3. desember 2013. Besøkt 13. juni 2019. 
  34. ^ «All Matchups, Seattle Seahawks vs. Carolina Panthers». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 13. juni 2019. 
  35. ^ «Boxscore Finder». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 13. juni 2019. 
  36. ^ «Boxscore finder: Seattle Seahawks vs Denver Broncos». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 13. juni 2019. 
  37. ^ Stein, Alan J. (28. februar 2018). «Lake Washington Shipyards (Kirkland)». History Link (engelsk). Besøkt 14. juni 2019. 
  38. ^ Romero, José Miguel (19. august 2008). «Seahawks digging their new digs in Renton». The Seattle Times (engelsk). Besøkt 22. juni 2019. 
  39. ^ Wright, Robin K. (28. januar 2014). «Burke Blog: Introducing the mask that inspired the Seattle Seahawks logo» (engelsk). Burke Museum of Natural History and Culture. Besøkt 22. juni 2019. 
  40. ^ Yantz, Mickel. «Seahawk Uni History» (engelsk). Arkivert fra originalen 12. januar 2017. Besøkt 22. juni 2019. 
  41. ^ Farnsworth, Clare (4. april 2012). «Seahawks Uniform Timeline». Seahawks.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 22. juni 2019. 
  42. ^ Brulia, Tim. «White at Home in the NFL». Uni Watch (engelsk). Besøkt 22. juni 2019. 
  43. ^ Johns, Greg (9. desember 2009). «Big Seahawks news: Green jerseys retired!» (engelsk). Seattle Post-Intelligencer. Arkivert fra originalen 1. oktober 2018. Besøkt 22. juni 2019. 
  44. ^ Hanzus, Dan (3. april 2012). «Nike saves biggest changes for neighboring Seahawks» (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 22. juni 2019. 
  45. ^ «New Seahawks uniform preserved» (engelsk). Pro Football Hall of Fame. 19. september 2012. Besøkt 22. juni 2019. 
  46. ^ Farnsworth, Clare (17. september 2010). «A blue-and-green Dream Team». Seahawks.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Arkivert fra originalen 17. mars 2015. Besøkt 22. juni 2019. 
  47. ^ a b «Seahawks Fans». Seahawks.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 22. juni 2019. 
  48. ^ Farnsworth, Clare (14. oktober 2012). «One final honor for Cortez». Seahawks.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Arkivert fra originalen 24. august 2017. Besøkt 22. juni 2019. 
  49. ^ Eaton, Nick (11. oktober 2012). «Seahawks to retire Cortez Kennedy's jersey number Sunday». Seattle Post-Intelligencer (engelsk). Arkivert fra originalen 30. mars 2019. Besøkt 22. juni 2019. 
  50. ^ Bishop, Greg (29. oktober 2004). «Hawks offered No. 80, Rice says». The Seattle Times (engelsk). Besøkt 22. juni 2019. 
  51. ^ a b «Seattle Seahawks Dancers». Seahawks.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 22. juni 2019. 
  52. ^ Parolin, John (10. oktober 2012). «Three-point stance: Seattle Seahawks» (engelsk). ESPN Boston. Besøkt 22. juni 2019. 
  53. ^ «Kansas City Chiefs break Seahawks' loudest stadium record». Sports Illustrated (engelsk). 29. september 2014. Besøkt 23. juni 2019. 
  54. ^ «12 Flag Raisers». Seahawks.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 1. juli 2019. 
  55. ^ Jessop, Alicia (31. januar 2014). «Texas A&M Stands To Earn More in Upcoming 12th Man Trademark Licensing Negotiations As Seahawks' Exposure Rises». Forbes (engelsk). Besøkt 23. juni 2019. 
  56. ^ «Seahawks, A&M resolve '12th man' dispute» (engelsk). ESPN. 9. mai 2006. Besøkt 23. juni 2019. 
  57. ^ «Texas A&M Foundation». giving.tamu.edu (engelsk). Arkivert fra originalen 10. juni 2010. Besøkt 23. juni 2019. 
  58. ^ Cassuto, Dan (10. januar 2015). «Seahawks must pay rent to use the phrase '12th Man'» (engelsk). KING 5 News. Arkivert fra originalen 18. januar 2015. Besøkt 23. juni 2019. 
  59. ^ Daniels, Chris (14. august 2015). «CenturyLink Field no longer 'Home of the 12th Man'» (engelsk). KING 5 News. Arkivert fra originalen 19. august 2015. Besøkt 23. juni 2019. 
  60. ^ O'Neil, Danny (1. september 2006). «First hawk out of the tunnel» (engelsk). The Seattle Times. Besøkt 23. juni 2019. 
  61. ^ «Seahawks to partner with Q13 FOX on Seahawks preseason games». Seahawks.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. 29. mars 2012. Arkivert fra originalen 17. mars 2015. Besøkt 23. juni 2019. 
  62. ^ «Radio Network» (engelsk). Besøkt 23. juni 2019. 

Eksterne lenkerRediger