Åpne hovedmenyen

Buffalo Bills er et profesjonelt amerikansk fotballag basert i Buffalo, New York. Bills konkurrerer i National Football League (NFL), i ligaens American Football Conference (AFC) East-divisjon. Laget spiller hjemmekampene sine i New Era Field i Orchard Park, New York. Bills er det eneste laget som spiller hjemmekampene sine i delstaten New York.[6] Bills avholder treningsleir om sommeren i St. John Fisher College i Pittsford, New York, øst for Rochester, New York.[7]

Buffalo Bills
Amerikansk fotball Buffalo Bills i NFL-sesongen 2019
Buffalo Bills
Drakter
AFCE-Uniform-Bills blue pants.png
Maskot Billy Buffalo
Lagfarger Kongeblå, Rød, Hvit, Marineblå[1][2][3]
                   
Laginformasjon
Stiftet 28. oktober 1959; 59 år siden (1959-10-28)[4]
By USA Orchard Park

New York New York[5]

Kallenavn
Conference American Football Conference
Division AFC East
Ledelse
Eier Terry & Kim Pegula
General manager Brandon Beane
Hovedtrener Sean McDermott
Laghistorie
Meritter
  • Ligamesterskap: (2)
AFL Championships (før Sammenslåingen av AFL og NFL) (2)
1964, 1965
  • Conference-titler: (4)
AFC: 1990, 1991, 1992, 1993
  • Divisjonstitler: (11)
AFL Eastern: 1963, 1964, 1965, 1966
AFC East: 1980, 1988, 1989, 1990, 1991, 2003, 1993, 1995
  • Playoff-kamper: (18)
AFL: 1963, 1964, 1965, 1966
NFL: 1974, 1980, 1981, 1988, 1989, 1990, 1991, 1992, 1993, 1995, 1998, 1999, 2017
Hjemmebane
Bills.jpg
Buffalo Bills' hjemmebane
Stadionnavn New Era Field
Bygget 1973
Kapasitet 71 608

Bills begynte som en original franchise i American Football League (AFL) i 1960. Klubben ble innlemmet i NFL etter sammenslåingen av AFL og NFL i forkant av 1970-sesongen. Bills var i 1964 og '65 det eneste laget fra Buffalo som vant et mesterskap på høyeste nivå. Laget er det eneste som har vunnet fire conference-titler på rad, samt det eneste NFL-laget som har tapt fire Super Bowl-kamper på rad. Ralph Wilson var lagets eier fra det ble stiftet til han døde i 2014, 95 år gammel. Etter hans død ble laget solgt til Terry og Kim Pegula, og salget ble godkjent av de andre eierne av NFL-lag 8. oktober 2014.[8] Bills hadde den lengste aktive sluttspilltørken i profesjonell sport i Nord-Amerika: de kvalifiserte seg ikke til sluttspillet i National Football League mellom 1999 og 2017, og var det siste NFL-laget (samt siste laget i noen av de store sportsligaene i Nord-Amerika) som kvalifiserte seg til sluttspill i det 21. århundre.[9][10]

HistorieRediger

Utdypende artikkel: Buffalo Bills' historie

Bills ble stiftet i 1960 som et av oppstartslagene i American Football League, under ledelsen av Buster Ramsey. De ble med i NFL etter sammenslåingen av AFL og NFL i 1970.[11] Bills vant to titler på rad i American Football League, i 1964 og 1965, men klubben har ikke vunnet noen ligatitler siden da.

Etter sammenslåingen var Bills det andre laget fra Buffalo til å ha spilt i NFL, sammen med Buffalo All-Americans som hadde vært et av oppstartslagene i NFL. Buffalo hadde ikke vært representert i NFL siden All-Americans (da under navnet Bisons) ble nedlagt i 1929; Bills var det tredje profesjonelle laget utenfor NFL fra byen før sammenslåingen, etter Indians/Tigers fra tidlig på 1940-tallet og et tidligere lag kalt Bills, som spilte i All-America Football Conference (AAFC) på slutten av 1940-tallet.

I 1947 ble det avholdt en avstemning for å finne et nytt navn for Bisons, som da var eid av James Breuil (eier av Frontier Oil Company). Vinnerforslaget var Bills, en referanse til Buffalo Bill Cody. Frontier Oil støttet forslaget, som ble akseptert. Da byen Buffalo ble med i American Football League i 1960 tok de navnet for sitt nye lag.[12]

Ved midten av 1980-tallet stod det særs dårlig til for laget, men kollapsen av United States Football League og en serie høye draft picks lot Bills bygge seg opp til en sterk konkurrent mellom slutten av 1980-tallet til midten av 1990-tallet, og laget vant fire AFC-titler på rad; laget tapte derimot fire Super Bowl-kamper på rad, og holder dermed en rekord i begge do kategoriene.

Da divisjonsrivalen New England Patriots under Tom Brady og Bill Belichik ble dominerende, sammen med flere mislykkede forsøk på å gjenoppbygge laget, klarte ikke Bills å nå sluttspillet 17 sesonger på rad mellom 2000 og 2016, som var den lengste sluttspilltørken i noen sportsliga på høyeste nivå på tiden. Tørken var over da Bills sikret en Wild Card-posisjon 31. desember 2017. Den 8. oktober 2014 fikk eierne av Buffalo Sabres, Terry og Kim Pegula, enstemmig støtte til å overta Bills, og ble dermed lagets andre eiere etter grunnlegger Ralph Wilson.[8]

Logoer og uniformerRediger

 
Bills' logo, 1962–1973

Bills' uniform de to første sesongene var basert på uniformene til Detroit Lions.[1][13]

Lagets originale farger var Honolulublå, sølv og hvit, og hjelmene var sølvfarget uten striper. Hjelmene hadde en logo på seg, samt spillernes nummer på hver side.

I 1962 ble den røde bisonen valgt til lagets logo, og laget byttet til hvite hjelmer med logoen på.[1] Lagfargene ble også endret til rød, hvit og blå. De byttet til blå trøyer med røde og hvite "LSU"-striper på skuldrene. Hjelmene var hvite med en rød stripe i midten.[1] Trøyene ble igjen byttet i 1964 da skulderstripene ble erstattet med et stripemønster på ermene bestående av fire striper, to tykke innerst og to tynne ytterst, med en rød ytterlinje rundt det hele. I 1965 ble stripemønsteret også inkludert på hjelmene.[14]

Bills introduserte blå bukser i 1973, som også var det siste året laget hadde den røde bisonen på hjelmen. De blå buksene var i bruk til slutten av 1985-sesongen.[15] Ansiktsmaskene var blå fra 1974 til slutten av 1986-sesongen, da fargen ble byttet til hvit.

Den røde bisonlogoen ble byttet ut med en blå bison med en rød stripe fra hornet. Det nye emblemet, som fremdeles er i bruk Per 2019, var utformet av romfartsdesigneren Stevens Wright i 1974.[16][17]

I 1984 ble hjelmens farge endret fra hvit til rød, i hovedsak for å gjøre det enklere for Bills' QB Joe Ferguson å se forskjell på egne spillere og spillere på de tre divisjonsmotstanderne, Baltimore Colts, Miami Dolphins og New England Patriots, som alle hadde hvite hjelmer. Ferguson sa at lagets hovedtrener, Kay Stephenson, ville ha mer kontrast på banen så det skulle bli lettere å se en receiver på banen.[18] (Patriots bruker nå hvite hjelmer, Colts har flyttet til AFC South og New York Jets har siden byttet til grønne hjelmer per 2019-sesongen.)

I 2002 under general manager Tom Donahoe gikk uniformene gjennom radikale endringer. Hovedfargen for trøyene ble byttet til en mørkere blå, og nikkelgrå ble introdusert. Både de blå og hvite trøyene har røde sidepaneler. De hvite trøyene fikk mørkeblå skuldre og kongeblå nummer. Hjelmene forble røde med én marineblå, to nikkelgrå, to kongeblå og to hvite striper samt en hvit ansiktsmaske. En ny logo ble introdusert, bokstaven B bestående av to kuler med et mer detaljert buffalohode på toppen, men på grunn av overveldende kritikk fra tilhengere gikk laget fort tilbake til den løpende blå bisonen. Logoen som ble tatt i bruk i 1974 forble dermed uendret.

I 2005 tok Bills den røde bisonhjelmen og uniformen fra midten av 60-tallet i bruk som en throwback-uniform.

Bills brukte vanligvis den blå kombinasjonen i hjemmekamper og den hvite kombinasjonen i bortekamper dersom de ikke brukte en throwback-uniform. De sluttet å bruke blå-på-hvit uniform etter 2006-sesongen, og hvit-på-blå etter 2007-sesongen.

I forkant av 2011-sesongen avduket Bills et nytt uniformdesign, en oppdatert utgave av designet som ble brukt mellom 1975 og 1983. Dette inkluderte hvite hjelmer med den løpende buffaloen, og marineblå ble byttet ut med kongeblå.[2][19]

Buffalo brukte av og til hvite uniformer i hjemmekamper på 80-tallet, men sluttet med det før de kom seg til Super Bowl. Den 6. november 2011 spilte Bills mot New York Jets og brukte hvite uniformer for første gangen siden 1986. Siden 2011 har Bills brukt hvite uniformer for hjemmekamper, enten med hoveduniformene eller throwback-uniformer.

Uniformen gikk gjennom små endringer da ligaen inngikk en kontrakt med Nike. De nye uniformene ble offentliggjort 3. april 2012.[20]

12. november 2015 ble Bills og New York Jets de to første lagene som deltok i NFL Color Rush-initiativet. Dette markerte den første gangen Buffalo Bills hadde brukt en helt rød uniform.[21]

Under Junior-VM i ishockey 2018 brukte det amerikanske laget drakter som var inspirert av Bills i en kamp mot Canada 29. desember 2017.[22]

RivalerRediger

Bills har rivaliseringer med sine tre motstandere i AFC East, og har også hatt rivaliseringer med andre lag som Baltimore/Indianapolis Colts (tidligere divisjonsrival), Kansas City Chiefs, Houston Oilers/Tennessee Titans, Cleveland Browns og Dallas Cowboys.[23] De spiller også en årlig sesongoppkjøringskamp mot Detroit Lions.

DivisjonsrivalerRediger

Miami DolphinsRediger

Dette blir ofte sett på som Buffalos mest kjente rivalisering. Selv om de to lagene begge kom fra American Football League, ble ikke Dolphins innlemmet i ligaen før i 1966, hvor Bills var et av de originale åtte lagene. Rivaliseringen vokste frem da Dolphins vant hvert eneste møte mellom de to lagene på 70-tallet, og satte en NFL-rekord på 20 seiere på rad mot samme motstander. Dette endret seg i de følgende tiåerene etter at Jim Kelly tok over som Bills' quarterback, og selv om Kelly og Dolphins' quarterback Dan Marino holdt ved like en kompetitiv feide på 80- og 90-tallet, ble Bills dominante på 90-tallet. Etter at de to quarterbackene pensjonerte seg og Patriots under Belichick og Brady vokste frem har rivaliseringen roet seg. I en avstemning kom Dolphins allikevel på andre plass for Buffalos største rivaler,[24] og de to lagene ligger veldig nært når det kommer til kampstatistikk. Miami leder totalt 60–45–1 i seriespillet Per 2018, men Buffalo har vunnet 3 ganger og tapt kun én gang i sluttspillet, inkludert en seier i AFC Championship i 1992.[25]

New England PatriotsRediger

Rivaliseringen med New England Patriots begynte tidlig da de to lagene begge var blant de åtte første i American Football League før den ble slått sammen med NFL. Etter at Bill Belichick og Tom Brady kom til New England har Patriots dominert AFC East, og dermed også Bills. Rivaliseringen har blitt særs ensidig siden, og Patriots leder head-to-head med 29 seiere og 5 tap. Dette har ført til at Patriots har tatt over plassen som hovedrival etter Dolphins.[24][26] Sammenlagt leder Patriots serien 72–43–1 per 2017.[27]

Rivaliseringen er også merkbar da det er flere spillere som i løpet av karrieren har spilt for begge lagene, inkludert Drew Bledsoe, Doug Flutie, Lawyer Milloy, Brandon Spikes, Scott Chandler, Chris Hogan, Mike Gillislee og Stephon Gilmore.

New York JetsRediger

Både Bills og New York Jets representerer delstaten New York, selv om Jets spiller kampene sine i East Rutherford, New Jersey. Begge lagene var blant de originale åtte i AFL. Selv om feiden representerer forskjellene mellom New York City og Upstate New York, er det ikke like intenst som Bills' rivalisering med Dolphins eller Patriots, da tilhengerskarene for lagene enten har en form for respekt eller smålig irritasjon for hverandre når de ikke spiller mot hverandre. Rivaliseringen har ofte blitt karakterisert av dårlige kamper, men har hatt noen kompetitive øyeblikk og ble noe intensivert da Rex Ryan, tidligere hovedtrener for Jets, ble hovedtrener for Bills i to sesonger. Buffalo leder serien sammenlagt 61–54 per 2017, inkludert en seier i sluttspillet i 1981.[28]

Andre rivalerRediger

Tennessee TitansRediger

Tennessee Titans, tidligere kjent som Houston Oilers, er en rival fra AFL som deler en omfattende historie med Bills. Oilers var en divisjonsrival i AFL East før sammenslåingen av AFL og NFL. Kampene var intense på 90-tallet da quarterbacken Warren Moon ledet Oilers mot Jim Kellys Bills.[29] De to lagene har produsert to minneverdige øyeblikk i sluttspillet: "The Comeback" i 1992 da Frank Reich ledet Bills til et comeback fra 35–3 til å slå Oilers 41–38,[29] og "Music City Miracle", da Titans scoret mot slutten av kampen etter kontroversiell lateral pass som førte til en touchdown, og vant 22–16 i 1999.[30] Music City Miracle er også minneverdig da det var den siste gangen Buffalo nådde sluttspillet før 2017.[31] Titans leder sammenlagt 28–18.[32]

Cleveland BrownsRediger

Selv om de to lagene er i forskjellige divisjoner og først møttes i en kamp i 1972 blir kamper mellom Buffalo Bills og Cleveland Browns til tider intense på grunn av nærheten og likheten mellom byene Buffalo og Cleveland. I likhet med feiden mellom Bills og Jets har Bills og Browns ofte uflaks og har hatt et par dårlige kamper, inkludert en 6–3 seier for Browns hvor Browns' quarterback kun fullførte 2 av 17 pasninger.[33] De to lagene har hatt noen kompetitive møter, på 80-tallet og mer nylig i 2007 og 2014.[34] Rivaliseringen ble også mer intens da Donte Whitner, tidligere safety for Bills, skrev kontrakt med Browns.[35] Browns leder sammenlagt 12–9, inkludert en seier i sluttspillet i 1990, men Bills leder på scoringer.[36]

Browns hadde en rivalisering med Bills' forgjengere i All-America Football Conference, hvor de to lagene møttes to ganger i sluttspillet av AAFC før Browns gikk over til NFL. Det gamle Bills ble ikke plukket opp av NFL og gikk under sammen med resten av AAFC, som førte til at Buffalo ikke hadde et profesjonelt amerikansk fotballag før det nåværende laget ble stiftet i 1959.[34]

Andre rivaler i AFCRediger

Bills og Chiefs var to av de originale lagene i AFL og har en lang historie til tross for at de aldri har spilt i samme divisjon. Rivaliseringen ble nylig mer intens da de to lagene møttes årlig mellom 2008 og 2015, og igjen i 2017.[37] Lagene har møttes i sluttspillet tre ganger, inkludert en AFL Championship-kamp som avgjorde AFLs (senere AFC) representant i Super Bowl I, hvor Kansas City vant og senere møtte Green Bay Packers i Super Bowl. Buffalo slo Kansas City i AFC Championships-kampen i 1993, og nådde da sitt fjerde Super Bowl på rad. Buffalo leder sammenlagt 26–21–1.[38]

I nyere tid har det oppstått et bittert forhold mellom Bills og Jacksonville Jaguars, som gav Buffalo sitt første nederlag i sluttspillet i New Era Field i 1996. De to lagene okkuperer de minste mediemarkedene i NFL. Etter at de to lagene kjempet på bunnen av sine respektive divisjoner gjennom slutten av 2000-tallet og begynnelsen av 2010-tallet oppstod rivaliseringen etter at tidligere hovedtrener Doug Marrone, som hadde sluttet etter 2014-seongen, ble ansatt som trenerassistent for Jacksonville, og eventuelt jobbet seg opp til å bli lagets hovedtrener. Siden da har møter mellom de to inkludert et flaut nederlag for Bills i London,[39] en dårlig kamp i sluttspillet i 2017,[40] samt verbal og fysisk krangling mellom lagene i 2018.[41][42]

SluttspillRediger

Merkbare spillereRediger

Pensjonerte numreRediger

Buffalo Bills har pensjonert tre nummer i franchisens historie: Nr. 12 for Jim Kelly, Nr. 34 for Thurman Thomas og Nr. 78 for Bruce Smith. Til tross for at laget kun har pensjonert tre numre har laget noen andre numre som ikke lenger utdeles til spillere, eller som ser sjelden bruk.[44][45]

Buffalo Bills' pensjonerte numre
Nr. Spiller Posisjon Periode Pensjonert
12 Jim Kelly QB 1986–1996[44] 19. november 2001
34 Thurman Thomas RB 1988–1999[46][47] 30. oktober 2018
78 Bruce Smith DE 1985–1999[45] 15. september 2016
Redusert bruk:[44]

Det var aldri meningen at noen skulle bruke #31. Bills hadde forskjellige produkter som viste en spiller med det nummeret, og det skulle ikke representere en spesifikk spiller, men heller 'lagånden'. I de første tre tiårene ble nummeret tatt i bruk bare én gang, da running back Preston Ridlehuber ødela skjorten sin i en kamp fikk han en skjorte med #31 til å bruke mens hans egen ble fikset. Nummeret ble ikke utdelt igjen før i 1990 da James Williams brukte det i to sesonger; nummeret har siden blitt tatt i bruk som vanlig, og safety i treningsstallen Dean Marlowe brukte det i 2018.

Nummer 32 ble ikke pensjonert, men ble heller ikke brukt etter O. J. Simpson. Tidligere eier Ralphi Wilson insisterte på å ikke bruke nummeret, selv etter den velkjente mordsaken og senere ransdommen. Nummeret ble tatt i bruk igjen i en kort periode i 2019 av Senorise Perry.[48]

Nummer 15 ble sjeldent tatt i bruk etter at Jack Kemp pensjonerte seg,[44] men har ikke lenger noen restriksjoner. Per 2019-sesongen bruker John Brown nummeret.

Nummer 1 har også sjeldent blitt brukt, uten noen spesifikk grunn. Kickeren Mike Hollis, som spilte for Bills i én sesong i 2002, var den siste spilleren som brukte nummeret i seriespillet, før det så gikk 17 år før det ble tildelt David Sills V.

Mottakere av Ralph C. Wilson Jr. Distinguished Service AwardRediger

Buffalo Bills ÆresgalleriRediger

Buffalo Bills Æresgalleri
Innlemmet Nr. Navn Posisjon Sesonger
1980 32 O. J. Simpson RB 1969–1977
1984 15 Jack Kemp QB 1962–1969
1985 Pat McGroder GM 1961–1983
1983
1987 70 Tom Sestak DT 1962–1968
1988 66 Billy Shaw OG 1961–1969
1989 Ralph C. Wilson Jr. Eier 1959–2014
1992 12 Den 12. mann Tilhengerne 1960–
1993 44 Elbert Dubenion WR 1960–1968
1994 58 Mike Stratton LB 1962–1972
1995 12 Joe Ferguson QB 1973–1984
1996 Marv Levy HC
GM
1986–1997
2006–2007
1997 68 Joe DeLamielleure OG 1973–1979
1985
1998 20 Robert James CB 1969–1974
1999 Edward Abramoski Trainer 1960–1996
2000 61 Bob Kalsu G 1968
26 George Saimes S 1963–1969
2001 12 Jim Kelly QB 1986–1996
76 Fred Smerlas DT 1979–1989
2002 67 Kent Hull C 1986–1996
2003 56 Darryl Talley LB 1983–1994
2004 51 Jim Ritcher C/G 1980–1993
2005 34 Thurman Thomas RB 1988–1999
2006 83 Andre Reed WR 1985–1999
2007 89 Steve Tasker WR 1986–1997
2008 78 Bruce Smith DE 1985–1999
2010 24 Booker Edgerson DB 1962–1969
2011 90 Phil Hansen DE 1991–2001
2012 Bill Polian GM 1984–1992
2014 Van Miller Kringkaster 1960–1971
1977–2003
2015 Lou Saban Trener 1962–1965
1972–1976
2017 34 Cookie Gilchrist RB 1962–1964

Pro Football Hall of FameRediger

Buffalo Bills Hall of Famers
Spillere
Nr. Navn Posisjon Sesonger Innlemmet
32 O. J. Simpson RB 1969–1977 1985
66 Billy Shaw OG 1961–1969 1999
12 Jim Kelly QB 1986–1996 2002
80 James Lofton WR 1989–1992 2003
68 Joe DeLamielleure OG 1973–1979
1985
2003
34 Thurman Thomas RB 1988–1999 2007
78 Bruce Smith DE 1985–1999 2009
83 Andre Reed WR 1985–1999 2014[51]
81 Terrell Owens WR 2009 2018
Trenere og personale
Navn Posisjon Period Innlemmet
Marv Levy HC
GM
1986–1997
2006–2007
2001
Ralph Wilson Eier 1959–2014 2009
Bill Polian GM 1984–1992 2015

Draft picks i første rundeRediger

Trenere og personaleRediger

HovedtrenereRediger

PersonaleRediger

Buffalo Bills personale
Denne malen: se  diskusjon  rediger
Kontoransatte
Head coach
Offensive coaches
 
Defensive coaches
Special teams coaches
Strength and conditioning

Trenerpersonale
Management
Mer NFL-personale

AFC East
BUF
MIA
NE
NYJ
North
BAL
CIN
CLE
PIT
South
HOU
IND
JAX
TEN
West
DEN
KC
LAC
OAK
NFC East
DAL
NYG
PHI
WAS
North
CHI
DET
GB
MIN
South
ATL
CAR
NO
TB
West
ARI
LAR
SF
SEA

SpillerstallRediger

Spillerstall Buffalo Bills
Denne malen: se  diskusjon  rediger
Quarterbacks

Running backs

Wide receivers

Tight ends

Offensive linemen

Defensive linemen

Linebackers

Defensive backs

Special teams

Reservelister

Treningsstall

Rookies i skråskrift

Spillerstall oppdatert 14. oktober 2019
Depth chartOverganger
53 aktive, 6 inaktive, 11 treningsstall

Spillerstaller i AFCSpillerstaller i NFC

Radio og TVRediger

Buffalo Bills Radio Network sendes i hovedsak gjennom WGR, AM 550 i Buffalo. John Murphy er lagets hovedkommentator, etter å ha vært ekspertkommentator for Van Miller frem til sistnevne gikk av med pensjon etter 2003-sesongen. Mark Kelso er med som analytiker. Radionettverket har tilknytninger til omtrent 17 andre stasjoner i Upstate New York samt én, CJCL 590AM, i Toronto. Ved begynnelsen av 2012 bestod Bills' nettverk for det meste av WGR, Entercoms søsterstasjon WCMF (96,5 FM), og WROC-AM 950 i Rochester, samt en rekke uavhengige AM- og FM-stasjoner rundt New York fra Jamestown til Albany. Det tidligere hovednettverket Citadel Broadcasting ble kjøpt opp av Cumulus Media, som sluttet å sende Bills' kamper ved slutten av 2011-sesongen, som førte til at nettverket ikke hadde noen tilknytninger til Syracuse, Binghamton og Erie (Galaxy Communications tok senere over Syracuse-området for Bills.)

I løpet av sesongoppkjøringen blir de fleste kampene sendt på WKBW-TV kanal 7, Buffalos American Broadcasting Company-affiliate. I 2018 skrev laget en kontrakt med Nexstar Media Group, som gav Nexstar rettigheten til å sende Bills' kamper på sitt nettverk i regionen, inkludert på WJET-TV i Erie, WROC-TV i Rochester, WSYR-TV i Syracuse, WUTR i Utica, WETM-TV i Elmira og WIVT i Binghamton. Etter kontrakten med WKBW utgår i 2019 vil hovedstasjonen bli WIVB-TV.[52] Analytiker for CBS og tidligere spiller på Bills Steve Tasker er ekspertkommentator for disse kampene. Posisjonen som hovedkommentator roterer mellom hans partnere hos CBS, Andrew Catalon og Rob Stone. WROC-TVs reporter Thad Brown er reporter på sidelinjen. Siden 2008 har sesongoppkjøringskampene blitt sendt i high definition.

Ved begynnelsen av 2016-sesongen, som del av en ny avtale som dekker både Bills' rettigheter samt rettighetene for søsterfranchisen Buffalo Sabres i NHL, ble mesteparten av lagets programmer, inkludert studioprogrammer og trenerens program, flyttet til MSG Western New York - et samarbeidsprosjekt mellom MSG og lagets eiere. Sesongoppkjøringskamper fortsetter å sendes samtidig på WKBW.[53]

Dersom kamper i seriespillet sendes på ESPN kan en lokal stasjon i Buffalo sende kampen samtidig. Fra 2014 til 2017 holdt WKBW-TV rettighetene til disse kampene etter å ha vunnet tilbake rettighetene for kabelkamper fra WBBZ-TV, som holdt dem i 2012 og 2013.[54]

TreningsleirerRediger

Maskoter, cheerleadere og korpsRediger

Bills' offisielle maskott er Billy Buffalo, en åtte fot høy antropomorfisk blå amerikansk bison med en trøye med 'BB' som spillernummer.

Bills har ikke for tiden cheerleadere. De hadde en cheerleadergruppe kalt Buffalo Jills fra 1967 til 1985; fra 1986 til 2013 opererte Jills som en uavhengig organisasjon, sponset av flere forskjellige bedrifter inkludert Citadel Broadcasting. Jills la ned før 2014-sesongen på grunn av juridiske problemer.[56] Bills og Jills er for tiden involvert i en juridisk tvist, hvor Jills mener at de var ansatte og ikke uavhengige leverandører, og søker derfor tilbakebetaling.[57] På toppen av dette har Cumulus Media, som kjøpte opp Citadel, erklært seg konkurs og forsøkt å kvitte seg med gjenværende gjeld relatert til Bills.[58]

Bills er ett av seks NFL-lag med eget korps eller trommelinje (de andre er Baltimore Ravens, Washington Redskins, New York Jets, Carolina Panthers og Seattle Seahawks). Siden den siste kampen i 2013-sesongen har posisjonen vært okkupert av Stampede Drumline, kjent som Downbeat Percussion utenfor Buffalo.[59][60] Bills har også tatt i bruk korpsene fra Attica High School, University of Pittsburgh og Syracuse University ved hjemmekamper de siste årene.

Laget har flere kjenningsmelodier. En av dem er en variasjon av Isley Brothers sin hit «Shout», innspilt av Scott Kemper,[61] som var Bills' offisielle reklamelåt fra 1987 og inn på 90-tallet. Den ble offisielt erstattet rundt 2000 med «The Power of the Bills», men «Shout» brukes fremdeles. Bills' uoffisielle kampsang, «Go Bills», ble skrevet av lagets hovedtrener Marvy Levy på midten av 90-tallet etter et veddemål med spillerne hvor han lovte å skrive sangen dersom laget vant en spesifikk kamp.[62]

SupportereRediger

Bills Backers er den offisielle supporterklubben for Buffalo Bills. Den har over 200 grupper i Nord-Amerika, Europa og Oseania.[63] Der eksisterer også Bills Mafia, en samling av tilhengere organisert gjennom Twitter i begynnelsen av 2010;[64] frasen "Bills Mafia" hadde innen 2017 vokst til å uoffisielt representere laget og tilhengerskaren, og spillere som ble plukt opp av Bills snakket ofte om å bli med i Bills Mafia. Utenforstående snakker ofte negativt om Bills' supportere, spesielt siden 2010-tallet, delvis på grunn av pressedekning av noen av supporternes villere påfunn.[65] Bills' tilhengere er like kjent for å lage bråk som de er for å være sjenerøse; etter at Bills fikk hjelp til å nå sluttspillet etter en 17 år lang tørke takket være en seier for Cincinnati Bengals gav Bills sine tilhengere flere tusener av dollar til Andy Dalton og Tyler Boyds veldedige organisasjoner som takk.[66][67]

Bills er ett av Chris Berman, en kommentator for ESPN, sine favorittlag, som tippet at Bills skulle nå Super Bowl nesten hvert år tidlig på 90-tallet. Berman sier ofte "No one circles the wagons like the Buffalo Bills!" Berman holdt tale da Ralph Wilson, eieren av Bills, ble innlemmet i Pro Football Hall of Fame i 2009.

Bills var også Tim Russert, politisk kommentator for NBC, sitt favorittlag. Russert var fra South Buffalo og refererte ofte til Bills på morgenprogrammet sitt på søndager, Meet the Press. Også hans sønn, Luke Russert, er en Bills-tilhenger. CNNs Wolf Blitzer, også fra Buffalo, har sagt at han er en tilhenger,[68] og det har også ankermann i CBS Evening News Jeff Glor.[69]

Kevin Connors fra ESPN er en Bills-fan, og har vært det siden han gikk på Ithaca College. Skuespiller Nick Bakay, som er fra Buffalo, er en velkjent supporter; han har diskutert laget flere ganger i NFL Top 10. Skuespiller William Fichtner, oppvokst i Cheektowaga, er en fan,[70] og spilte inn en reklame for laget i 2014.[71] I 2015 var Fichtner med på produksjonen av en dokumentar for ESPN 30 for 30 om de fire gangene Bills nådde Super Bowl, "Four Falls of Buffalo".

Bills' tilhengere er kjent for å bruke klær med sebramønster fra Zubaz; forholdet mellom selskapet og tilhengerne er så sterkt at da Zubaz åpnet sin første fysiske butikk bestemte de seg for å legge den til vestlige New York.[72]

Det er noen personer som er kjent kun fordi de er supportere av Bills. Ken "Pinto Ron" Johnson var tilstede under hver eneste hjemme- og bortekamp fra 1994, og hans påfunn fikk nok oppmerksomhet til at NFL bestemte seg for å utestenge ham fra stadioner;[73] John Lang, en Elvis-imitator som bærer med seg en stor gitar han bruker som en reklametavle;[74] og Ezra Castro, også kjent som "Pancho Billa," en beboer i Dallas/Fort Worth Metroplex som går med en stor sombrero og en luchamaske. Castro ble diagnostisert med ryggmargskreft som hadde spredd seg i 2017; han ble invitert på scenen under NFL Draft i 2018 for å lese opp et av Bills sine picks.[75] Castro døde 14. mai 2019.[76]

I populærkulturRediger

Buffalos rivalisering med Miami Dolphins ble referert til i Steve Martins Comedy Is Not Pretty! i 1979, på låten «How To Meet A Girl». Martin simulerer fotballprat på en fest, og en av festgåerene forteller at han ikke kan fatte at Buffalo kunne slå Miami - da albumet ble gitt ut hadde Dolphins slått Bills 18 kamper på rad.

I en episode av The X-Files i 1996, «Musings of a Cigarette Smoking Man», sier tittelkarakteren at Buffalo Bills ikke skal vinne en eneste Super Bowl så lenge han lever.

Buffalo Bills var med i filmen Second String og i dramaet Buffalo 66 av Vincent Gallo.

Skuespiller Dean Cain var medlem av Bills i en kort periode. I TV-serien Lois & Clark: The New Adventures of Superman, hvor Cain spilte Superman, blir det ofte referert til Bills. I episoden «Lord of the Flys» i seriens fjerde sesong bruker Clark en Buffalo Bills-caps for å skjule identiteten sin. I en senere episode snakker han om at Bills skal spille mot Metropolis Mammoths.

I episoden «100» i serien 30 Rock fra april 2011 finner Jack Donaghy, spilt av Alec Baldwin, ut at i en alternativ fremtid vil han ikke bare være rikere og ha mer suksess, men han er også eieren av et fotballag fra New York. Han blir senere skuffet når han finner ut at det ikke er New York Giants eller New York Jets, men Buffalo Bills.

Bills er laget som eventuelt slår ut Orlando Breakers i sluttspillet, det fiksjonelle NFL-laget som er hovedfokuset i sitcomen Coach.

I episoden «3 Acts of God» i serien Family Guy fra mars 2014 går familien Griffin på en kamp mellom new England Patriots og Bills på Gillette Stadium i Foxborough, Massachusetts, hvor Bills ende opp med å vinne. To Bills-spillere er med i episoden hvor de spiller seg selv, Mario Williams og C. J. Spiller.[77]

Flere tidligere Bills-spillere har gått inn i politikken, nesten alltid som medlemmer av det republikanske partiet. Mest kjent var Jack Kemp, som ble valgt inn til representantenes hus i 1971 - bare to år etter han trakk seg som spiller - og tjente der i nesten to tiår. Han var blant annet nominert til visepresident under Bob Dole under presidentvalget i USA 1996. Tidligere tight end Jay Riemersma, defensive tackle Fred Smerlas og defensive end Phil Hansen stilte til kongressvalg, men alle tre tapte eller trakk seg fra valget.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d Ferrara, Kyle (11. november 2015). «A look back at Bills uniform changes». BuffaloBills.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 1. juli 2019. 
  2. ^ a b Brown, Chris (24. juni 2011). «Bills put charge in new uniforms». BuffaloBills.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 1. juli 2019. 
  3. ^ «Buffalo Bills Team Capsule» (PDF). 2018 Official National Football League Record and Fact Book (engelsk). NFL Enterprises, LLC. 9. august 2018. Besøkt 23. februar 2019. 
  4. ^ «Buffalo Bills Team Facts». ProFootballHOF.com (engelsk). Besøkt 23. februar 2019. 
  5. ^ «Contact Us». BuffaloBills.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Arkivert fra originalen 16. desember 2017. Besøkt 23. februar 2019. 
  6. ^ New York Giants og New York Jets spiller sine hjemmekamper i MetLife Stadium, som ligger i East Rutherford, New Jersey.
  7. ^ «Training Camp». BuffaloBills.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 23. februar 2019. 
  8. ^ a b Sessler, Marc (8. oktober 2014). «Bills sale to Terry, Kim Pegula unanimously approved». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 23. februar 2019. 
  9. ^ Bergman, Jeremy (31. desember 2017). «Bills clinch first playoff spot since '99 with Ravens loss». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 23. februar 2019. 
  10. ^ «Bills End Their Playoff Drought, and Tears Flow». The New York Times (engelsk). Associated Press. 31. desember 2017. Besøkt 23. februar 2019. 
  11. ^ «History: History of NFL franchises, 1920–present» (engelsk). Pro Football Hall of Fame. 7. februar 2010. Besøkt 23. februar 2019. 
  12. ^ «Franchise nicknames - Pro Football Hall of Fame Official Site». www.profootballhof.com (engelsk). Besøkt 23. februar 2019. 
  13. ^ Warner, Gene (8. april 2013). «Bills logo was artist's crowning achievement». The Buffalo News (engelsk). Arkivert fra originalen 14. april 2013. Besøkt 25. februar 2019. 
  14. ^ «Original AFL Decals». www.remembertheafl.com (engelsk). Besøkt 25. februar 2019. 
  15. ^ «The Gridiron Uniform Database» (engelsk). Arkivert fra originalen 11. oktober 2014. Besøkt 25. februar 2019. 
  16. ^ Miller, Dallas (5. april 2015). «April 5 in Bills history: Charging Buffalo introduced as Bills logo». BuffaloBills.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 1. juli 2019. 
  17. ^ Lukas, Paul (20. september 2013). «Uni Watch: NFL archival treasures» (engelsk). ESPN. Besøkt 25. februar 2019. 
  18. ^ Brown, Chris (23. juni 2011). «Untold uniform stories: Fergie behind helmet color change». BuffaloBills.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 1. juli 2019. 
  19. ^ «Fashion forward: Bills unveil brand-new uniforms for 2011». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. 24. juni 2011. Besøkt 25. februar 2019. 
  20. ^ Brown, Chris (3. april 2012). «Nike unveils new NFL uniforms». BuffaloBills.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 1. juli 2019. 
  21. ^ Hanzus, Dan (6. november 2015). «Jets and Bills unveil 'Color Rush' unis Thursday». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 25. februar 2019. 
  22. ^ Schneidman, Matt (14. juni 2017). «USA Hockey unveils Bills-themed jersey for world junior outdoor game in Buffalo» (engelsk). Buffalo news. Besøkt 25. februar 2019. 
  23. ^ «2017 Buffalo Bills Rivalry Survey». www.allcounted.com. [død lenke]
  24. ^ a b «2017 Buffalo Bills Rivalry Survey». www.allcounted.com (engelsk). Besøkt 25. februar 2019. 
  25. ^ «Buffalo Bills vs. Miami Dolphins Results - The Football Database». FootballDB.com (engelsk). Besøkt 25. februar 2019. 
  26. ^ Talbot, Ryan (5. juli 2016). «Patriots named as Bills biggest rival». 247Sports.com (engelsk). Besøkt 25. februar 2019. 
  27. ^ «Buffalo Bills vs. New England Patriots Results - The Football Database». FootballDB.com (engelsk). Besøkt 25. februar 2019. 
  28. ^ «Buffalo Bills vs. New York Jets Results - The Football Database». FootballDB.com (engelsk). Besøkt 25. februar 2019. 
  29. ^ a b Warren, Matt (4. desember 2011). «Bills vs. Titans Classic: The Comeback». Buffalo Rumblings (engelsk). SB Nation. Besøkt 25. februar 2019. 
  30. ^ Schefter, Adam (1. januar 2015). «Still not buying Music City Miracle» (engelsk). ESPN.com. Besøkt 25. februar 2019. 
  31. ^ Wawrow, John (4. januar 2018). «Wycheck on Bills bandwagon 18 years after Music City Miracle». The Associated Press (engelsk). WRALSportsFan.com. [død lenke]
  32. ^ «Buffalo Bills vs. Tennessee Titans Results - The Football Database». FootballDB.com (engelsk). Besøkt 25. februar 2019. 
  33. ^ «Browns Win Ugly, Beat Buffalo 6-3» (engelsk). CBS News. 11. oktober 2009. Besøkt 25. februar 2019. 
  34. ^ a b Warsinskey, Tim (30. november 2014). «Cleveland Browns vs. Buffalo Bills series has seen it all: A championship, a fired coach and blizzard». The Plain Dealer (engelsk). cleveland.com. Besøkt 25. februar 2019. 
  35. ^ «Twitter oils Rust Belt rivalry between Bills, Browns» (engelsk). Football Insiders. 26. november 2014. Arkivert fra originalen 4. august 2017. Besøkt 25. februar 2019. 
  36. ^ «Cleveland Browns vs. Buffalo Bills Results - The Football Database». FootballDB.com (engelsk). Besøkt 25. februar 2019. 
  37. ^ Galliford, Brian (3. november 2014). «Bills vs. Chiefs 2014: seventh straight year of Buffalo-Kansas City matchup». Buffalo Rumblings (engelsk). SB Nation. Besøkt 25. februar 2019. 
  38. ^ «Buffalo Bills vs. Kansas City Chiefs Results - The Football Database». FootballDB.com (engelsk). Besøkt 25. februar 2019. 
  39. ^ Maiorana, Sal (26. oktober 2015). «Manuel implosion kills Bills in London». Rochester Democrat and Chronicle (engelsk). Besøkt 6. april 2019. 
  40. ^ «Jaguars break defensive stalemate, push past Bills for wild-card win». USA Today (engelsk). 7. januar 2018. Besøkt 6. april 2019. 
  41. ^ Kowalski, Rich (25. november 2018). «Reaction: Bills fans let Jalen Ramsey hear for calling Josh Allen “trash”». Bills Wire (engelsk). USA Today Sports. Besøkt 6. april 2019. 
  42. ^ Brinson, Will (25. november 2018). «Brawl after TD costs Jaguars seven points vs. Bills, leads to Leonard Fournette ejection» (engelsk). CBS Sports. Besøkt 6. april 2019. 
  43. ^ NFL Record and fact Book ISBN 978-1-60320-833-8
  44. ^ a b c d Brown, Chris (17. juni 2011). «The untouchable numbers». BuffaloBills.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 1. juli 2019. 
  45. ^ a b Patra, Kevin (11. mai 2016). «Buffalo Bills to retire Bruce Smith's No. 78 jersey». NFL.com (engelsk). Besøkt 1. juli 2019. 
  46. ^ «Bills honor Thurman Thomas by retiring his No. 34». NFL.com (engelsk). 29. oktober 2018. Besøkt 1. juli 2019. 
  47. ^ «Bills retire Thurman Thomas' No. 34 during halftime ceremony» (engelsk). ESPN. 24. oktober 2018. Besøkt 25. februar 2019. 
  48. ^ Axson, Scooby (21. mai 2019). «Bills allow Senorise Perry to wear Simpson’s No. 32». SI.com (engelsk). Besøkt 23. mai 2019. 
  49. ^ Gaughan, Mark (6. august 2010). «The billboard: A daily dose from Bills training camp». The Buffalo News (engelsk). Arkivert fra originalen 10. juni 2011. Besøkt 25. februar 2019. 
  50. ^ «Russ Brandon receives Ralph C. Wilson Distinguished Service Award» (engelsk). 15. desember 2014. Besøkt 14. mars 2019. 
  51. ^ «Bills Pro Football Hall of Fame Players». BuffaloBills.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 1. juli 2019. 
  52. ^ «Fred Jackson to join Bills postgame show; Catalana replaced on sidelines». The Buffalo News (engelsk). 2. august 2018. Besøkt 25. februar 2019. 
  53. ^ Pergament, Alan (21. juni 2016). «Wide-ranging deal will keep Sabres – and other Pegula Sports & Entertainment content – on MSG». The Buffalo News (engelsk). Arkivert fra originalen 22. juni 2016. Besøkt 25. februar 2019. 
  54. ^ Pergament, Alan (9. august 2015). «Whither the weather coverage in Western New York?». The Buffalo News (engelsk). Besøkt 25. februar 2019. 
  55. ^ «Throwback Thursday: Bills Training Camp history». BuffaloBills.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 1. juli 2019. 
  56. ^ Wawrow, John. «Associated Press News». bigstory.ap.org (engelsk). Arkivert fra originalen 25. april 2014. Besøkt 25. februar 2019. 
  57. ^ Davis, Henry (19. mai 2017). «Judge Decides Jills Lawsuit Employees Not Independent Contractors». Buffalo News (engelsk). Besøkt 25. februar 2019. 
  58. ^ Venta, Lance (30. januar 2018). «Cumulus Seeks To Cancel WLUP/WKQX LMA Purchase; And Chicago PBP Deals» (engelsk). Radio Insight. Besøkt 25. februar 2019. 
  59. ^ Kwiatkowski-Radlich, Jane (13. september 2014). «With no Jills to lead cheers, the job of drumming up fan excitement falls to the Stampede». The Buffalo News (engelsk). Besøkt 25. februar 2019. 
  60. ^ Adams, Matt (28. september 2015). «Buffalo Bills drumline led by Jordan Elbridge, family, friends» (engelsk). Syracuse.com. Besøkt 25. februar 2019. 
  61. ^ O'Shei, Tim (13. september 2015). «He makes you want to 'Shout!': Meet singer of famous Bills jingle». The Buffalo News (engelsk). Arkivert fra originalen 9. mars 2016. Besøkt 25. februar 2019. 
  62. ^ Mooshil, Maria (1. desember 2006). «10 more things to know about Bears fight song». Chicago Tribune (engelsk). Besøkt 25. februar 2019. 
  63. ^ «Bills Backers». BuffaloBills.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 1. juli 2019. 
  64. ^ «What is #BillsMafia?». BillsMafia.com (engelsk). Besøkt 25. februar 2019. 
  65. ^ Kritzker, Graham (4. januar 2016). «Brawls, Balls, and Beer: A Year at The Ralph with Bills Mafia» (engelsk). Vice Sports. Besøkt 25. februar 2019. 
  66. ^ Besecker, Aaron (3. januar 2018). «Bengals QB Andy Dalton's foundation buys billboards to say 'thank you' to Bills fans». The Buffalo News (engelsk). Besøkt 25. februar 2019. 
  67. ^ Clark, Dave (4. januar 2018). «Buffalo Bills fans also generous with Tyler Boyd's charity». The Cincinnati Enquirer (engelsk). Besøkt 25. februar 2019. 
  68. ^ «Why I'm a Fan: Wolf Blitzer» (engelsk). Buffalo Bills. 14. november 2015. Arkivert fra originalen 17. november 2015. Besøkt 25. februar 2019. 
  69. ^ Graham, Tim (1. november 2017). «Tim Graham Show: CBS news anchor Jeff Glor finds these 2017 Bills unbelievable». The Buffalo News (engelsk). Besøkt 25. februar 2019. 
  70. ^ «What It Means to Be a Bills Fan» (engelsk). Buffalo Bills. 4. september 2014. Arkivert fra originalen 6. september 2014. Besøkt 25. februar 2019. 
  71. ^ «Buffalo Bills This Is Our Time 2014» (engelsk). Buffalo Bill. 11. oktober 2014. Besøkt 25. februar 2019 – via YouTube. 
  72. ^ Christmann, Samantha (16. november 2016). «Zubaz opens chain's first brick-and-mortar store at Fashion Outlets». The Buffalo News (engelsk). Besøkt 25. februar 2019. 
  73. ^ «Bowled over, Part I» (engelsk). BuffaloNews.com. 9. oktober 2010. Arkivert fra originalen 9. oktober 2011. Besøkt 25. februar 2019. 
  74. ^ «John Lang presents 'Elvis and the Buffalo Bills'». Niagara Frontier Publications (engelsk). 16. mars 2012. Besøkt 25. februar 2019. 
  75. ^ «Buffalo Bills superfan Pancho Billa announces team's third round pick (video)». NewYorkUpstate.com (engelsk). Advance Publications. 27. april 2018. Besøkt 25. februar 2019. 
  76. ^ Anstey, Evan (14. mai 2019). «Buffalo Bills super-fan Pancho Billa dies». WIVB-TV (engelsk). Besøkt 15. mai 2019. 
  77. ^ Miller, Dallas (17. mars 2014). «Bills make primetime appearance on Family Guy». BuffaloBills.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 1. juli 2019. 

Eksterne lenkerRediger