Wikipedia

Ralph Wilson (amerikansk fotball)

Ralph Cookerly Wilson Jr. (født 17. oktober 1918 i Columbus i Ohio, død 25. mars 2014 i Grosse Point Shores i Michigan) var en amerikansk forretningsmann og idrettsleder. Han var best kjent for å være grunnlegger og eier av amerikansk fotballaget Buffalo Bills i National Football League (NFL). Han var en av grunnleggerne av American Football League (AFL), som ble slått sammen med NFL i 1970, og var den siste originale eieren av et AFL-lag. Da han døde var han den eldste eieren i NFL på 95 år, og var den tredje lengst sittende eieren i ligaens historie (over 54 år, bak George Halas som eide Chicago Bears i 63 år og Art Modell som eide Pittsburgh Steelers i 55 år[4]). Han ble innlemmet i Pro Football Hall of Fame i 2009.

Ralph Wilson
Informasjon
Født: 17. oktober 1918[1][2]
Fødested: Columbus
Død: 25. mars 2014[1][2] (95 år)
Dødssted: Grosse Pointe Shores[3]Rediger på Wikidata
Karriereinformasjon
College: University of Virginia
University of Michigan Law School
Laghistorie
Administrativt
Karrierehøydepunkter og Priser

Karriere rediger

Wilson vokste opp i Detroit i Michigan, sønn til selgeren Ralph Wilson Sr. og hans kone Edith Cole.[5]

Wilson valgte å gå på University of Virginia i en annen delstat før han returnerte til Michigan for å gå på University of Michigan Law School.[6] Han ble uteksaminert fra Detroit University School, nå University Liggett School, i 1936. Han vervet seg før angrepet på Pearl Harbor[7] og tjenestegjorde i slaget om Atlanterhavet og Stillehavskrigen.[8] Etter krigen overtok han farens forsikringsselskap og investerte i gruver og fabrikker i Michigan. Han kjøpte senere opp flere fabrikker, byggefirmaer, radio- og TV-stasjoner, og grunnla Ralph Wilson Industries.[9]

Wilson fant ut om Lamar Hunts planer om å stifte en ny liga, American Football League, for å utfordre NFL. Han forsøkte å sette sammen et lag i Miami, men ble avvist. Hans neste valg var Buffalo, hvor AFLs førstevalg Pat McGroder hadde takket nei til å starte et lag. I september 1959 sendte Wilson et telegram til Hunt med setningen «Count me in with Buffalo.»[10] Han kalte navnet Bills, etter et tidligere lag] som spilte i All-America Football Conference under samme navn fra 1946 til 1949. Den 28. oktober 1959 ble Buffalo Bills offisielt det syvende laget i AFL. Wilson klarte å gjøre idretten til en suksess i et relativt lite marked ved å signere stjernespillere som Cookie Gilchrist, Jack Kemp og Tom Sestak samt Hall of Famerne Billy Shaw og O.J. Simpson.

Han var en ledende figur i AFL som spilte en stor rolle i ligaens suksess, blant annet med forslag om å dele overskuddet fra billettinntekter og TV-avtaler. Som en av kun tre AFL-eiere som stilte relativt sterkt økonomisk (med Hunt og Bud Adams) støttet Wilson Oakland Raiders med et lån på $400 000[11] og var også villig til å låne penger til Billy Sullivan, eier av New England Patriots. Wilsons hjelp holdt disse lagene i live, og var trolig en av grunnene til at ligaen overlevde (AFL var unikt i at ingen av lagene ble oppløst). I november 1963 fikk Wilson og Raiders’ general manager Al Davis sørget for at AFL-kamper ble utsatt til søndagen etter attentatet mot John F. Kennedy; NFL spilte sine kamper som planlagt.[12]

Wilsons hovedfokus var lagets økonomiske side og brydde seg ikke mye om lagets suksess på banen; O.J. Simpson kommenterte senere om kontraktforhandlingen hans med Bills, da Simpsons agent fortalte Wilson om hvordan Simpson kunne gjøre laget til en utfordrer for tittelen svarte Wilson med «What good would a championship do me? All that means is everybody wants a raise.»[13]

I 1989, etter at ligaens kommissær Pete Rozelle annonserte at han skulle gå av med pensjon, var Wilson en av seks medlemmer på en komité som skulle finne kandidater for stillingen. Wilsons nominasjon, hans egne tidligere quarterback Jack Kemp, avslo tilbudet da han allerede hadde en stilling i USAs regjering (det var etter hvert Paul Tagliabue som tok over).

Etter at de originale navnerettighetene for Bills’ stadion utløp i 1998 endret de navn fra Rich Stadium til Ralph Wilson Stadium; laget solgte ikke navnerettighetene igjen før i 2016, etter Wilsons død og at laget ble solgt. Wilson skal ha blitt beskrevet som «sta», og avslo flere tilbud om navnerettighetene.[14]

Wilson var en av ligaens mest frittalende eiere opp til sin død. Han stemte mot Cleveland Browns’ flytting til Baltimore i 1995.[15] Han kritiserte NFLs kommissær i et åpent brev i 1998 fordi ligaen ikke tillott kritikk mot dommerne etter at feilaktige dommeravgjørelser hadde ført til et nederlag for Bills samme sesong.[16] Han var en av to eiere (sammen med Cincinnati Bengals’ Mike Brown) som stemte mot ligaens forrige (før 2011) tariffavtale (Wilson og Brown fikk senere støtte for sin opposisjon etter at denne avtalen førte til spillerstreiken i NFL i 2011).[17] Han forhandlet også frem en avtale som gjorde at laget hans kunne spille flere hjemmekamper i Toronto som en del av Bills Toronto Series fra 2008 til 2014.[18]

Wilson trakk seg som lagets president i 2001 og gav kontroll over til daværende general manager Tom Donahoe;[19] Wilson tok tilbake kontroll i 2006.[20] 1. januar 2013 trakk Wilson seg igjen, og gav da kontroll over laget til Russ Brandon.[21] Han fortsatte å jobbe med Brandon frem til han døde.

Privatliv rediger

Wilson bodde i Grosse Pointe Shores i Michigan med sin kone Mary McLean, som han møtte i 1989.[5] Han hadde tre døtre fra sitt første ekteskap med Janet McGregor Wilson, hvorav to var aktive i laget: Linda Bogdan (1948–2009) var dne første kvinnelige talentspeideren i profesjonell amerikansk fotball og var lagets Corporate Vice President frem til hun døde. En annen datter, Christy Wilson Hofmann, var konsulent innen merchandising. Mary Owen, Wilsons niese, var Vice President of Strategic Planning frem til laget ble solgt.[22] Wilson skilte seg fra sin første kone i 1970 etter 26 år.[23]

På 1990-tallet begynte Wilson på en liten, men verdifull kunstsamling som blant annet inkluderte verk av Claude Monet, Édouard Manet og Alfred Sisley; samlingen hadde en verdi på flere titalls millioner dollar.[24]

Wilson ble innlemmet i Greater Buffalo Sports Hall of Fame i 1992. Han var en Scottish Rite frimurer av 33. grad.[25]

Helse og død rediger

Wilson pådro seg et hoftebrudd etter et fall i sitt eget hjem i juli 2011 som førte til at han gikk glipp av Bills’ første hjemmekamp i en sesong i lagets historie.[26] Skaden førte til at han måtte bruke rullestol. Han publiserte en pressemelding hvor han forklarte at han hadde et håp om å kunne delta minst en kamp i løpet av sesongen med fysisk terapi. Han sa også at han var «svært overrasket» over lagets 41–7 seier over Kansas City i uke 1. Han var innlagt på sykehus i august og tidlig i september 2012 med en infeksjon og gikk glipp av hele 2012-sesongen.[22] I april 2013 skal Wilson ha vært i god form med et håp om at han kunne være til stede under første hjemmekamp i 2013.[27]

Wilson døde i sitt eget hjem 25. mars 2014 av naturlige årsaker, 95 år gammel.[28] Laget forble en del av dødsboet frem til det ble solgt til Terry og Kim Pegula, eierne av Buffalo Sabres, i september 2014.[29] Inntekten fra salget ble gitt i gave til Ralph C. Wilson Jr. Foundation, som støtter veldedigheter i Buffalo og Detroit, som var Wilsons ønske før han døde.[30] Donasjonen var på $1,2 milliarder og skulle deles ut i løpet av de neste to tiårene.[31] Niesen Mary Owen styrte organisasjonen i noen få måneder før salget ble fullført 8. oktober 2014.[32]

Pro Football Hall of Fame rediger

Den 31. januar 2009 ble Wilson stemt inn i Pro Football Hall of Fame sammen med tidligere defensive end for Buffalo Bills Bruce Smith.[6] Pro Football Hall of Fame Game, som ble spilt dagen etter innlemmelsesseremonien i 2009, fulgte ikke det vanlige formatet med AFC mot NFC, men var istedenfor en kamp mellom to lag fra American Football League: Buffalo Bills og Tennessee Titans (tidligere Houston Oilers).[33] Kampen ble annonsert like etter Wilson var stemt inn. I likhet med Wilson var Bud Adams den eneste eieren Titans hadde hatt, og de to var de eneste levende medlemmene av «Foolish Club», grunnleggerne av de åtte originale lagene i AFL. Wilson og Adams er to av kun fire som har eid et profesjonelt amerikansk fotballag i over femti år (George Halas, eier av Chicago Bears fra 1920 til han døde i 1983, er den tredje og William Clay Ford Sr., Wilsons nabo og eier av Detroit Lions fra 1961 til 2014, er den fjerde).

Hall of Fame Game ble spilt 9. august som avspark for 2009-sesongen, som ville vært AFLs 50. sesong dersom ligaen ikke hadde blitt slått sammen med NFL. Wilson ble offisielt innlemmet lørdag 8. august 2009, og ble presentert av ESPNs Chris Berman.[34] Wilson skulle tildeles Hall of Fame-ringen under halftime av en kamp mellom Bills og Cleveland Browns 11. oktober 2009, men Wilson kansellerte seremonien i siste øyeblikk uten forvarsel eller en forklaring. Han fikk ringen 1. november.[35]

Wilson donerte $2,5 millioner til byggingen av Pro Football Research and Preservation Center i Hall of Fame; bygget ble oppkalt etter Wilson 13. august 2012.[36]

Referanser rediger

  1. ^ a b Find a Grave, oppført som Ralph Cookerly Wilson, Find a Grave-ID 126966963, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6fc3017, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Freebase-data fra Google[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «List of NFL Owners-Past and Present». FootballGeography.com (engelsk). Arkivert fra originalen 23. oktober 2018. Besøkt 21. mars 2023. 
  5. ^ a b Gaughan, Mark (26. mars 2014). «Father's example inspired Wilson in football and business». The Buffalo News (engelsk). Besøkt 21. mars 2023. 
  6. ^ a b «Ralph Wilson, Virginia '40». PhiDeltaTheta.org (engelsk). Besøkt 21. mars 2023. 
  7. ^ «Lieut.Wilson at Tokyo Meet» (PDF). Grosse Pointe Public Library. Arkivert fra originalen (PDF) 1. desember 2022. Besøkt 12. juni 2022. 
  8. ^ Graham, Tim (21. mars 2011). «WWII Museum honors Ralph Wilson». ESPN (engelsk). Besøkt 21. mars 2023. 
  9. ^ Shea, Bill (25. mars 2014). «Ralph Wilson, Grosse Pointe Shores resident and Buffalo Bills owner, dies at 95». Crain’s Detroit Business (engelsk). Crain Communications, Inc. Besøkt 21. mars 2023. 
  10. ^ Warren, Matt (17. juni 2011). «Best Moments in Bills History, No. 23: Miami Turns Down Ralph Wilson». Buffalo Rumblings (engelsk). SB Nation. Besøkt 21. mars 2023. 
  11. ^ Damien, Levi (25. mars 2014). «Raiders wouldn't exist without Ralph Wilson: Legendary Bills owner passes at 95». Silver and Black Pride (engelsk). Vox Media. Besøkt 24. mars 2023. 
  12. ^ Roth, Leo (24. november 2013). «Leo Roth: Ralph Wilson made right call in wake of JFK's death». Democrat & Chronicle (engelsk). Besøkt 24. mars 2023. 
  13. ^ Graham, Tim (16. mars 2018). «The O.J. Simpson interview: On prison, 'retirement' and football» (engelsk). Besøkt 24. mars 2023. 
  14. ^ «The most at-risk sports teams». MSN Money (engelsk). Arkivert fra originalen 17. juli 2011. Besøkt 24. mars 2023. 
  15. ^ Shapiro, Leonard. «OWNERS APPROVE MOVE OF NFL TEAM TO BALTIMORE». The Washington Post (engelsk). Besøkt 24. mars 2023. 
  16. ^ «Ralph Wilson - Remember This One?». WBEN (engelsk). Arkivert fra originalen 18. oktober 2015. Besøkt 24. mars 2023. 
  17. ^ Myers, Gary (14. mai 2011). «Buffalo Bills owner Ralph Wilson never wanted that deal NFL owners now can't seem to stomach». New York Daily News (engelsk). Besøkt 24. mars 2023. 
  18. ^ Riordan, Tim (16. juli 2014). «Worst Buffalo Sports Moments #15 - The Bills play in Toronto». Bull Run (engelsk). Vox Media. Besøkt 24. mars 2023. 
  19. ^ Pollock, Chuck. «Donahoe gets another chance with the Eagles». Olean Times Herald (engelsk). Arkivert fra originalen 27. desember 2019. Besøkt 24. mars 2023. 
  20. ^ «Bills owner fires Donahoe, will be team president». ESPN (engelsk). 4. januar 2006. Besøkt 24. mars 2023. 
  21. ^ Simon, Howard (1. januar 2013). «Bills Owner Ralph Wilson Gives Up Control Of Franchise». WGR (engelsk). Arkivert fra originalen 25. mars 2014. Besøkt 24. mars 2023. 
  22. ^ a b «Update: Wilson still hospitalized». WGRZ (engelsk). Arkivert fra originalen 9. februar 2013. Besøkt 24. mars 2023. 
  23. ^ «Lawrence Daily Journal World Archives, Feb 3, 1971, p. 28». NewspaperArchive.com (engelsk). 3. februar 1971. Besøkt 14. november 2018. 
  24. ^ Wawrow, John (5. juni 2014). «Bills owner's estate auctioning off art collection» (engelsk). Associated Press. Besøkt 24. mars 2023. 
  25. ^ «Ralph Wilson Receives Distinguished Service Medal». The Northern Light (engelsk). November 2010. Arkivert fra originalen 15. april 2013. Besøkt 24. mars 2023. 
  26. ^ Brown, Clifton. «Broken hip ends Wilson's home opener streak». SportingNews.com (engelsk). Arkivert fra originalen 11. september 2018. Besøkt 24. mars 2023. 
  27. ^ Sullivan, Jerry (12. april 2013). «Ralph shooting for home opener». The Buffalo News (engelsk). Besøkt 24. mars 2023. 
  28. ^ Gaughan, Mark (25. mars 2014). «Ralph Wilson, founder and owner of the Buffalo Bills, dies at 95». BuffaloNews.com (engelsk). Besøkt 24. mars 2023. 
  29. ^ Buscaglia, Joe (3. april 2014). «Mary Wilson Named Controlling Owner of the Bills» (engelsk). WGR. Arkivert fra originalen 7. april 2014. Besøkt 24. mars 2023. 
  30. ^ Graham, Tim (3. oktober 2014). «Mary Owen to leave Bills, remain powerful overseeing Wilson Foundation». The Buffalo News (engelsk). Besøkt 24. mars 2023. 
  31. ^ «Ralph Wilson's Foundation to Donate $1.2 Billion Over the Next Two Decades». Sportsnaut.com (engelsk). 22. juli 2015. Besøkt 24. mars 2023. 
  32. ^ «Sale of Bills unanimously approved». ESPN (engelsk). 8. oktober 2014. Besøkt 24. mars 2023. 
  33. ^ «Bills vs. Titans in 2009 Hall of Fame Game». ProFootballHOF.com (engelsk). 1. februar 2009. Besøkt 24. mars 2023. 
  34. ^ «Chris Berman's reaction to serving as Ralph Wilson Jr.'s presenter». ProFootballHOF.com (engelsk). 5. juni 2009. Besøkt 24. mars 2023. 
  35. ^ «Ralph Wilson Receives Ring». ProFootballHOF.com (engelsk). 2. november 2009. Besøkt 24. mars 2023. 
  36. ^ «Pro Football Hall to unveil Wilson center». BizJournals.com (engelsk). 27. juli 2012. Besøkt 24. mars 2023. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ralph_Wilson_(amerikansk_fotball)&oldid=23700756»