Wikipedia

Rock Island Independents

Rock Island Independents var et profesjonelt amerikansk fotballag basert i Rock Island i Illinois som var aktive mellom 1907 og 1926. Independents var et av oppstartslagene i National Football League (NFL), og var hjemmelag i det som i ettertid har blitt erklært den første NFL-kampen den 26. september 1920 i Douglas Park. Independents ble stiftet i 1907 av Demetrius Clements og beholdt navnet gjennom lagets eksistens.

Rock Island Independents
Logo for Rock Island Independents
Stiftet1907
Oppløst1926
Basert iRock Island i Illinois
LigaUavhengige (1907–1919)
National Football League (1920–1925)
American Football League (1926)
HistorikkRock Island Independents (1907–26)
LagfargerGrønn og hvit
         
Hovedtrener(e)Dick Liitt (1912–1913)
Joseph Smith (1914)
Walter Flanigan (1915-1916, 1918)
Ted Guyer (1917)
Rube Ursella (1919–1920, 1925)
John Roche (1919)
Frank Coughlin (1921)
Jimmy Conzelman (1921–22)
Herb Sies (1923)
Johnny Armstrong (1924, 1926)
General managersDemetrius Clements (1907–1914)
Walter Flanigan (1915–1923)
Vince McCarthy (1924–1926)
Eier(e)Demetrius Clenents (1907–1914)
Walter Flanigan (1915–1923)
Dale Johnson (1923–1926)
Andre ligatitler(1) 1919 (selverklært)
Ubeseirede sesonger(5) 1908, 1910, 1912, 1913, 1918
Hjemmebane(r)Douglas Park (1907–1925)
Browning Field (1926)
Nettsidehttp://www.rockislandindependents.com/

I 1926 var Independents det eneste laget som forlot NFL for å bli ett av oppstartslagene i den første American Football League. I 1927 ble hele ligaen, samt Independents, oppløst.[1][2][3]

En håndfull Pro Football Hall of Famere spilte for Independents: Jimmy Conzelman (1920–1921), Joe Guyon (1924), Ed Healey (1920–1922), Duke Slater (1922–1926) og Jim Thorpe (1924–1925).

Historie rediger

Tidlig historie rediger

Independents, et av de første profesjonelle amerikansk fotballagene, ble stiftet av Demetrius Clements i 1907. Det da uavhengige laget hadde ingen tilknytning til noen idrettsklubber, samfunnsgrupper eller sponsorer, og tok derfor navnet «Independents».

Independents spilte i Douglas Park (1907–1925) og Browning Field (1926). I 1910 gikk laget ubeseiret og slapp ikke inn poeng i fem av lagets kamper. Flere av spillerne fra 1910 var tilbake i 1912 og vant da åtte kamper uten å slippe inn poeng, under hovedtrener John Roche.

Walter Flanigan var lagets eier mellom 1915 og 1923, før Dale Johnson tok over fra 1924 frem til laget ble oppløst sammen med resten av American Football League i 1926.[4]

Walter Flaningen begynte å spille end for laget i 1912. Over de neste to sesongene var han også assisterende manager, under Jack Roche.[5] I 1915 tok Flanigan over som eier, og promoterte laget ved å arrangere to hjemmekamper mot Minneapolis Marines i 1917. De tapte 7–3 mot Marines foran 6 400 tilskuere i Douglas Park den 4. november, og 33–7 foran 4 500 tilskuere den 18. november.[6][7] Første verdenskrig og verneplikten skulle derimot sette en stopper for Flanigans planer om å utvide.[8]

 
Rock Island Independents i 1919, «Champions of the USA»

I 1919 ansatte Flanigan Rube Ursella fra Minneapolis Marines for å være spiller og trener. Ursella tok med seg flere spillere fra Minneapolis, som hjalp laget å vokse og sikret etter hvert en invitasjon til å bli med i NFL. Independents’ eneste nederlag i 1919 kom mot George Halas’ Hammond Pros. Flanigan utfordret deretter Canton Bulldogs til en «mesterskapskamp», og tilbød blant annet $5 000 dersom de tok turen til Rock Island for å spille.

Canton, som allerede hadde vunnet ligatittelen i Ohio League med en seier over Massillon Tigers, takket nei til tilbudet. Trolig følte Cantons spiller og trener Jim Thorpe og eier Ralph Hay at Flanigan ikke kunne gå godt for de $5 000. Independents hadde uansett slått Columbus Panhandles 49–0 og Indians 17–0 samme sesong. I 1919, siste sesong før National Football League ble stiftet, erklærte de seg selv «Champions of the USA». Den 17. september 1920 deltok Independents på møtet hvor opprettelsen av National Football League ble vedtatt.[8]

National Football League rediger

National Football League ble stiftet over to møter i 1920. Den 20. august 1920 ble det avholdt et første møte med representanter for Akron Pros, Canton Bulldogs, Cleveland Tigers og Dayton Triangles. Møtet ble avholdt i Canton i Ohio og resulterte i stiftelsen av American Professional Football Conference (APFC).[9][1]

Et andre, mye større møte, ble avholdt 17. september 1920. Møtet ble avholdt samme sted, og eieren av Independents Walter Flanigan representerte laget under møtet. Alle de elleve lagene hadde sendt representanter: de fire lagene fra det første møtet samt Decatur Staleys, Chicago Cardinals, Massillon Tigers, Hammond Pros, Muncie Flyers, Rock Island Independents og Rochester Jeffersons. Møtereferatet er blitt arkivert av Pro Football Hall of Fame.[10] Navnet ble endret til American Professional Football Association (APFA), antallet lag ble utvidet, og det ble erklært at ligaen skulle ha sin første sesong i 1920.[9]

Jim Thorpe ble valgt til ligaens første president, og 14 lag var registrert for den første sesongen. Buffalo All-Americans, Chicago Tigers, Columbus Panhandles og Detroit Heralds ble med i ligaen i løpet av året. Massillon Tigers fra Massillon i Ohio deltok også på møtet den 17. september, men stilte ikke med et lag i 1920. Etter at ligaen ble stiftet ble Flanigan utvalgt til komitéen som skrev ligaens grunnlov. Per nå er det kun to av de originale lagene, Decatur Staleys (nå Chicago Bears) og Chicago Cardinals (nå Arizona Cardinals) som fremdeles er aktive.[11][5]

 
Douglas Park i 1920

Den 26. september 1920 spilte Independents på hjemmebane i den første offisielle kampen med lag fra APFA.[12] Independents’ Douglas Park ble dermed stadion for den første National Football League-kampen noensinne. Bare ni dager etter at ligaen ble stiftet slo Independents St. Paul Ideals 48–0.[2][1]

En uke senere, den 3. oktober 1920, slo Independents Muncie Flyers 45–0 i Douglas Park i den første fulle kampuken for APFA.[13][14] 3 100 tilskuere så at Arnie Wyman, tidligere stjernespiller for Minnesota, debuterte for Islanders med tre touchdowns. Dette var muligens den første NFL-kampen mellom to ligalag, men historiske kilder inkluderer ikke klokkeslett for avspark for denne kampen eller for den andre APFA-kampen mellom Dayton Triangles og Columbus Panhandles i Dayton i Ohio som ble spilt samme dag.[15]

Independents gikk 4–2–1 i ligaens første år, og hadde samme resultat de neste to årene, med fem av seks nederlag mot George Halas og Decatur Staleys/Chicago Staleys/Chicago Bears.[16] Den 24. juni 1922 endret APFA navn til National Football League (NFL).[17]

Den 16. oktober 1921 lå Independents under 7–0 mot Chicago Cardinals før de tok en 14–7 i andre kvarter, takket være to touchdowns fra Frank Coughlin. Flanigan fikk deretter lagets tackle Ed Healey til å ta over Coughlin. Da Coughlin var på vei mot sidelinjen gav Healey en beskjed til Jimmy Conzelman fra Flanigan, hvor det stod: "Coughlin was fired! The new coach was Conzelman!" Dette var den første og eneste gangen at en eiere ansatte en ny trener midt i en kamp. I 1922 solgte Flanigan Ed Healeys kontrakt til Halas og Chicago Bears for $200. Healey ble en av Bears’ stjernespillere og ble i 1964 innlemmet i Pro Football Hall of Fame.

I 1923 forlot Flanigan Independents for å fokusere på eiendom og forsikring.[8] Han solgte laget til den lokale forretningsmannen Dale Johnson. Johnson ansatte Vince McCarthy, som var en reserve quarterback for Independets, som general manager. Med olympier og stjernespiller for Rock Island High school Sol butler på laget gikk Rock Island 2–3–3 i 1923, og hadde vinnende sesonger i 1924 og 1925.

Jim Thorpe, da sett på som «verdens beste atlet», begynte å spille for Independents i 1924, hvor laget gikk 5–2–2 mot ligamotstandere. Etter 1925-sesongen reiste laget rundt i landet for å promotere idretten, ofte under navnet Tampa Cardinals.[8] Etter 1925-sesongen opprettet THorpe et lag som for det meste bestod av hans lagkamerater fra Rock Island Independents, og spilte flere kamper i Florida. Under en vennskapskamp på første nyttårsdag spilte Cardinals mot Chicago Bears og Red Grange. Kampen ble promotert som et møte av det gamle mot det nye, Grange, en yngre stjerne, mot Thorpe, en eldre legende. Grange hadde blant annet en 70-yard touchdown på løp i kampen, som Bears vant 17–3 i Plant Field i Tampa i Florida.[18]

Totalt gikk Independents 26–14–9 i NFL, med fem vinnende sesonger på seks år. Etter å ha avsluttet 1920-sesongen på fjerdeplass kom de aldri lenger opp på tabellen enn femte, noe de gjorde tre ganger: i 1921 og 1922 under Jimmy Conzelman og i 1924 under Johnny Armstrong.[8]

American Football League rediger

American Football League (1926) hadde lag i ni byer, inkludert Rock Island og et reisende lag fra Los Angeles

I 1926 stiftet Red Grange og hans agent C.C. Pyle American Football League (AFL) etter at Pyle ikke ble tildelt et NFL-lag i New York. I 1925 flyttet Johnson laget sitt over til American Football League, som han mente kom til å gjøre det bedre enn NFL. Independents signerte deretter Elmer Layden, en av Four Horsemen fra Notre Dame, i 1926. Lagene som spilte i AFL i 1926 var Boston Bulldogs, Brooklyn Horsemen, Chicago Bulls, Cleveland Panthers, Los Angeles Wildcats, Newark Bears, New York Yankees, Philadelphia Quakers og Rock Island Independents. Independents flyttet også fra Douglas Park i Rock Island til Browning Field i Moline i Illinois i forkant av 1926-sesongen. Independents var det eneste NFL-laget som gikk over til den nye ligaen.

AFL var ikke like lønnsom som NFL var året før, og flere av Independents’ spillere forlot laget til fordel for bedre lønninger i NFL. Dette resulterte i at Independents’ siste sesong endte 2–6–1. Under treneren Johnny Armstrong spilte Independents de tre første kampene i Browning Field før de fullførte sesongen som et reisende lag. AFL ble oppløst etter sesongen, og Independents var ikke velkomne tilbake i NFL. De spilte en sesong som et semi-profesjonelt lag i 1927 før laget ble oppløst.[8]

Stadion rediger

Fra laget ble stiftet og til dets siste sesong spilte Independents i Douglas Park i Rock Island i Illinois, fra 1907 til 1925. I 1926, som skulle bli lagets siste sesong, flyttet laget til Browning Field i Moline i Illinois. Begge stadionene er fremdeles i bruk.[19]

Douglas Park ligger på hjørnet av 18th Avenue og 9th Street i Rock Island. Baseballaget Rock Island Islanders brukte også banen samtidig som Independents. Stadionet har nå en baseballbane og lekeplass, og brukes av Rock Island High School. En årlig amerikansk fotballkamp spilles i Douglas Park, hvor Independents hedres ved at lagene spille i gammeldagse uniformer med gamle regler.[19][20][21]

Browning Field, som Independents brukte i 1926, ligger på 16th Street og 23rd Avenue i Moline i Illinois. Independents delte stadionet med baseballaget Moline Plowboys. Browning Field brukes i dag av Moline High School, og det nærliggende Wharton Field House er tidligere hjemmebane for National Basketball Associations Tri-Cities Blackhawks, som i dag heter Atlanta Hawks.[22][23]

Kjente spillere rediger

Rock Island Independents Hall of Famers
Players
Nr. Navn Posisjon Periode Innlemmet
— Jimmy Conzelman HB/QB 1921–1922 1964
— Joe Guyon T/HB 1924 1966
— Ed Healey T, G, End 1920–1922 1964
— Jim Thorpe Back 1924–1925 1963
— Duke Slater T 1922–1926 2020

Sesongresultater rediger

År S T U Plass Trener
1907 2 1 3
1908 4 0 0
1909 0 3 0
1910 5 0 0
1911 Inaktive
1912 8 0 0 Dick Liitt
1913 6 0 1
1914 5 2 0 Joseph Smith
1915 5 1 1 Walter Flanigan
1916 5 3 1
1917 7 3 0 Ted Guyer
1918 5 0 0 Walter Flanigan
1919 9 1 1 Rube Ursella, John Roche
Ble med i American Professional Football Association
1920 6 2 2 3. Rube Ursella
1921 4 2 1 5. Frank Coughlin, Jimmy Conzelman
AFPA omdøpt National Football League
1922 4 2 1 5. Jimmy Conzelman
1923 2 3 3 12. Herb Sies
1924 5 2 2 5. Johnny Armstrong
1925 5 3 3 8. Rube Ursella
Gikk over til American Football League (1926)
1926 2 6 1 7. Johnny Armstrong
Sammenlagt 28 20 13

Nevneverdige kamper rediger

Uavhengig rediger

  • 19. november 1916. Slo Moline Indians 21–3. Douglas Park. 3 000 tilskuere.
  • 4. november 1917. Tapte mot Minneapolis Marines 7–3. Douglas Park. 6 400 tilskuere.
  • 18. november 1917. Tapte mot Minneapolis Marines 33–7. Douglas Park. 4 500 tilskuere.
  • 12. oktober 1919. Tapte mot Hammond All-Stars 12–7. Douglas Park. 7 000 tilskuere.
  • 19. november 1919. Slo Moline Fans Association 57–0. Douglas Park. 2 000 tilskuere.

APFA rediger

  • 26. september 1920. Slo St. Paul Ideals 48–0. Douglas Park. 800 tilskuere. Første NFL-kamp.
  • 3. oktober 1920. Slo Muncie Flyers 45–0. Douglas Park. 3 100 tilskuere.
  • 17. oktober 1920. Tapte mot Decatur Staleys 7–0. Douglas Park. 7 000 tilskuere.
  • 7. november 1920 Uavgjort mot Decatur Staleys 0–0. Douglas Park. 4 991 tilskuere.
  • 2. oktober 1921. Uavgjort mot Detroit Tigers 0–0. Douglas Park. 3 304 tilskuere.
  • 16. oktober 1921. Slo Chicago Cardinals 14–7. Normal Park Chicago. 4 000 tilskuere.
  • 23. oktober 1921. Slo Detroit Tigers 14–0. Tiger Stadium. 3 000 tilskuere.
  • 30. oktober 1921. Slo Green Bay Packers 13–3. Hagemeister Park Green Bay. 6 000 tilskuere.
  • 13. november 1921. Tapte mot Chicago Staleys 0–3. (Cubs Park). 2 500 tilskuere.

NFL rediger

  • 1. oktober 1922. Slo Green Bay Packers 19–14. Douglas Park. 3 500 tilskuere.
  • 8. oktober 1922. Tapte mot Chicago Bears 6–10. Douglas Park. 4 749 tilskuere.
  • 19. november 1922 Tapte mot Chicago Bears 3–0. Cubs Park (Wrigley Field) 5 600 tilskuere.
  • 30. september 1923. Slo Chicago Bears 3–0. Douglas Park. 3 500 tilskuere.
  • 18. november 1923. Tapte mot Chicago Bears 7–3. Cubs Park (Wrigley Field) 6 500 tilskuere.
  • 9. desember 1923. Tapte mot Chicago Bears 29–7. Cubs Park (Wrigley Field) 6 000 tilskuere.
  • 28. september 1924. Uavgjort mot Chicago Bears 0–0. Douglas Park. 4 500 tilskuere.
  • 2. november 1934. Uavgjort mot Chicago Bears 3–3. Cubs Park (Wrigley Field) 6 000 tilskuere.
  • 14. desember 1924. Slo Chicago Bears 7–6. Cubs Park (Wrigley Field) 7 000 tilskuere.
  • 29. september 1925. Uavgjort mot Chicago Bears 0–0. Douglas Park. 2 000 tilskuere.
  • 4. oktober 1925. Slo Green Bay Packers 3–0. Douglas Park. 3 000 tilskuere.
  • 18. oktober 1925. Tapte mot Green Bay Packers 0–20. City Stadium. 7 000 tilskuere.
  • 1. november 1925. Tapte mot Chicago Bears 6–0. Cubs Park (Wrigley Field) 8 000 tilskuere.
  • 26. november 1925. Slo Detroit Panthers 6–3. Tiger Stadium.
  • 29. november 1925. Tapte mot Chicago Cardinals 0–7. Comiskey Park. 3 000 tilskuere.

AFL rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b c «NFL founded in Canton». Pro Football Hall of Fame (engelsk). Besøkt 26. november 2022. 
  2. ^ a b «St. Paul Ideals at Rock Island Independents - September 26th, 1920». Pro-Football-Reference.com. 
  3. ^ «Football Firsts». Pro Football Hall of Fame (engelsk). Besøkt 26. november 2022. 
  4. ^ Peterson, Robert W. (1997). Pigskin: The Early Years of Pro Football. Oxford University Press. ISBN 0-19-511913-4. 
  5. ^ a b «Walter Flanigan». RockIslandIndependents.com (engelsk). Besøkt 26. november 2022. 
  6. ^ «1917 Minneapolis Marines». The Pro Football Archives (engelsk). Arkivert fra originalen 26. november 2022. Besøkt 26. november 2022. 
  7. ^ «1917 Rock Island Independents». The Pro Football Archives (engelsk). Arkivert fra originalen 26. november 2022. Besøkt 26. november 2022. 
  8. ^ a b c d e f Braunwart, Bob; Carroll, Bob (1983). «The Rock Island Independents» (PDF). Coffin Corner (engelsk). Pro Football Researchers Association. 5 (3): 1–7. Besøkt 26. november 2022. 
  9. ^ a b «Happy Birthday NFL?» (PDF). The Coffin Corner (engelsk). Professional Football Researchers Association. 2 (8). 1980. Besøkt 26. november 2022. 
  10. ^ «Sept. 17, 1920 -- The Founding of the NFL». Pro Football Hall of Fame (engelsk). Besøkt 26. november 2022. 
  11. ^ «National Football League». Encyclopædia Britannica (engelsk). Besøkt 26. november 2022. 
  12. ^ «1920 - American Professional Football Conference is Formed». Pro Football Hall of Fame (engelsk). Besøkt 2. desember 2022. 
  13. ^ «1920 APFA Standings & Team Stats». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 4. desember 2022. 
  14. ^ «Rock Island Independents 1920 Game Log». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 4. desember 2022. 
  15. ^ «The first NFL game(s)» (PDF). Coffin Corner (engelsk). Pro Football Researchers Association. 3 (2). 1981. Besøkt 4. desember 2022. 
  16. ^ «Rock Island Independents Team Records». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 4. desember 2022. 
  17. ^ «1922 - American Professional Football Association Changes Name to National Football League» (engelsk). Pro Football Hall of Fame. Besøkt 4. desember 2022. 
  18. ^ «GRANGE'S LONG RUN BREAKS FLORIDA TIE; Dashes 70 Yards to Score on Tampa Cardinals -- Bears Win by 17 to 3. STERNAMAN ALSO TALLIES Second Touchdown Follows Star's Sprint in Last Period -- Quarter Makes 11 Points.». The New York Times (engelsk). 2. januar 1926. Besøkt 4. desember 2022. 
  19. ^ a b «Douglas Park». RIGov.org (engelsk). Besøkt 4. desember 2022. 
  20. ^ «Series records: Illinois vs. Iowa». MCubed.net (engelsk). Besøkt 4. desember 2022. 
  21. ^ Schorpp, Doug (16. september 2015). «EXCHANGE: Rock Island game recalls early days of NFL». Chicago Tribune (engelsk). Besøkt 4. desember 2022. 
  22. ^ Green, Doug (4. oktober 2012). «Moline's Browning Field turns 100». The Quad-City Times (engelsk). Besøkt 4. desember 2022. 
  23. ^ «Wharton Field House Home». MolineSchools.org (engelsk). Arkivert fra originalen 26. november 2022. Besøkt 4. desember 2022. 
  24. ^ «1926 Rock Island Independents». The Pro Football Archives (engelsk). Arkivert fra originalen 26. november 2022. Besøkt 4. desember 2022. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Rock_Island_Independents&oldid=24353349»