Buffalo i New York hadde i løpet av National Football Leagues tidlige år et lag som gikk gjennom flere forskjellige navn og eiere mellom 1910- og 1920-årene. Laget spilte under navnene Buffalo All-Stars fra 1915 til 1917,[1] Buffalo Niagaras i 1918,[2] Buffalo Prospects i 1919,[3] Buffalo All-Americans fra 1920 til 1923, Buffalo Bisons fra 1924 til 1925 og i 1927 og 1929, og Buffalo Rangers i 1926. I 1928 var laget inaktivt på grunn av økonomiske problemer.

Buffalo
Stiftet1915
Inaktiv1928
Oppløst1929
Basert iBuffalo i New York
LigaBuffalo Semi-Pro Football League (1918)
New York Pro Football League (1919)
National Football League (1920–1929)
HistorikkBuffalo All-Stars (1915–1917)
Buffalo Niagaras (1918)
Buffalo Prospects (1919)
Buffalo All-Americans (1920–1923)
Buffalo Bisons (1924–1925)
Buffalo Rangers (1926)
Buffalo Bisons (1927–1929)
LagfargerSort, oransje, hvit
              
Hovedtrener(e)Barney Lepper (1917, 1919)
Tommy Hughitt (1918, 1920–1924)
Walt Koppisch (1925)
Jim Kendrick (1926)
Dim Batterson (1927)
Al Jolley (1929)
Eier(e)Frank McNeil (1920–23)
Tommy Hughitt/Warren D. Patterson (1924–29)
Andre ligatitlerCity Champs 1918
New York Pro Champs 1919
Hjemmebane(r)Buffalo Baseball Park (1915–1923)
Canisius College (1915–1923)
Bison Stadium (1924–1929)

Historie rediger

Før NFL rediger

Buffalo hadde et miljø for profesjonell amerikansk fotball som var aktivt fra slutten av 1800-tallet av. Blant noen merkbare forgjengere til dette laget finner man Buffalo Oakdales, som hadde en storhetstid i 1908 og 1909 og ble oppløst rundt 1915; Cazenovias, som var det beste laget i New york i 1910 og 1911; og Lancaster Malleables fra nabobyen Lancaster, det beste laget i regionen i 1913 og 1914. Disse lagene spilte mot hverandre og lag fra nabobyer (eksempelvis Rochester Jeffersons).

Fra 1915 til 1917 spilte All-Stars under Eugene F. Dooley; i 1917 tok Dooley og hans stjernespiller Barney Lepper laget med på en rundtur hvor de dominerte lag i midtvesten. I 1918 fikk ikke lagene spille utenfor regionen på grunn av spanskesyken, og Dooley og Lepper valgte å legge ned laget. Skoselgeren Warren D. Patterson stiftet samtidig laget Buffalo Niagaras og signerte tidligere quarterback for Youngstown Patricians Ernest «Tommy» Hughitt. Niagaras ble ubeseirede bymestere i 1918 med seks seiere og tillot kun én touchdown i de seks kampene. De var et av få lag på toppnivået som fremdeles kunne spillekamper det året da de fleste av topplagene (som Patricians, Canton Bulldogs og Massillon Tigers) ikke hadde nok spillere på grunn av pandemien og første verdenskrig. Dette gav Buffalo en fordel mot konkurrentene i Ohio og signerte spillere som stod uten et lag, og løftet regionen til samme nivå som Ohio League og det eventuelle NFL. Gitt hvordan laget spilte det året samt de neste tre årene kunne de påstått å være det beste laget i landet, men Professional Football Researchers Association har nevnt Dayton Triangles, som også var ubeseiret i 1918, som det beste laget i landet. Da New York Pro Football League ble gjenåpnet i 1919 slo laget, da omorganisert og under navnet Prospects, Rochester Jeffersons for ligatittelen etter en helgeturnering på Thanksgiving. De to lagene spilte uavgjort i den første kampen, men Buffalo sikret en 20–0 seier på søndagen.

Lepper slo seg sammen med Hughitt og Patterson tidlig i 1920 for å stifte Buffalo All-Americans, men solgte snart laget til Frank McNeil som fikk dem inn i National Football League i ligaens første sesong. Historiske dokumenter indikerer derimot at han muligens ikke registrerte laget i American Professional Football Association før i 1921, men All-Americans blir vanligvis plassert på tredjeplass i tabellen fra 1920 (forvirrelsen kommer fra et møtereferat fra et møte i april 1921 hvor et uidentifisert lag fra Buffalo blir tatt inn i ligaen; dette kan ha vært Tonawanda Kardex som ble med i ligaen i 1921 og kun spilte én kamp). Patterson beholdt navnet og satte sammen et svakere lag som spilte ut 1923, og også spilte mot All-Americans i 1922.[4]

NFL rediger

All-Americans fant suksess i lagets første par sesonger i APFA. De avsluttet seriespillet i 1920 9–1–1 og ble det første profesjonelle NFL-laget til å vinne med 20 eller flere poeng i lagets fire første kamper, en rekord som først ble tangert av New England Patriots i 2007;[5] det bør derimot nevnes at fem av lagets 11 kamper var mot lag som ikke var medlemmer av NFL.

Buffalo-Phoenixville rediger

Et unikt aspekt med laget var at All-Americans hadde en avtale om å dele spillere med Union Club of Phoenixville, Heinie Millers sideprosjekt. Miller og syv andre All-Americans reiste til Phoenixville i Pennsylvania for å spille lørdagskamper (det var ulovlig å spille kamper på søndager i Pennsylvania) og reiste tilbake til Buffalo på søndager. Denne avtalen varte inn i 1921 da Miller stiftet Union Quakers of Philadelphia, men eieren av All-Americans Frank McNeil satte en stopper for avtalen halvveise inn i 1921-sesongen etter at Quakers spilte mot Canton Bulldogs og spillerne kom tilbake helt utslitt. Fem All-Americans forlot laget til fordel for Quakers; Buffalo hentet inn spillere fra Detroit Tigers etter at det laget ble oppløst for å erstatte dem.

Den første byttehandelen i NFL rediger

I 1920 endte en kamp mellom Akron Pros og All-Americans 0–0 foran 3 000 tilskuere. I løpet av kampen ble eierne av Akron Pros Frank Nied og Art Ranney enige om å selge Bob Nash til Buffalo for $300 og fem prosent av billettinntektene i det første kjente spillerbyttet mellom to NFL-lag.[6]

Tittelkonflikten i 1920 rediger

Buffalo, Decatur Staleys og Akron Pros kunne alle legitimt legge krev på ligatittelen i 1920. Akron Pros hadde best resultat i ligaen og måtte bare unngå et nederlag, mens Buffalo og Staleys trengte en seier for å sikre APFA-tittelen. Pros klarte et 0–0-resultat mot Staleys i Cub Park, men måtte fremdeles spille mot et All-Americans som kom fra en 7–3 seier over Canton Bulldogs i Polo Grounds New York.[7] Til tross for at Buffalo hadde medvind og selvtillit før kampen klarte Pros igjen å sikret et 0–0-resultat.

Både All-Americans og Staleys klagde på at tittelen ble tildelt Akron på grunnlag av at Akron ikke hadde klart å vinne mot dem. Ettersom ligaens president Jim Thorpe og visepresident Stan Cofall begge var fraværende under ligamøtet var det Ranney, eieren av Akron Pros, som ledet møtet. Under møtet foreslo Joseph Carr, eieren av Columbus Panhandles, at Akron ble utnevnt ligamestere og Brunswick-Balke Collender Cup. Buffalo ble plassert på tredjeplass og Chicago på andre. I et separat forslag ble Carr også valgt til å ta over som ligaens president.[6]

Ifølge moderne tiebreaker-regler i NFL ville Buffalo All-Americans blitt utnevnt til ligamestere sammen med Akron Pros.[8] De hadde hatt samme seierprosent som Akron Pros, 9+12 seiere og 1+12 tap (.864), og begge lagene hadde slått Decatur Staleys som hadde 11 seiere og 2 tap (.846).

«The Staley Swindle» rediger

Den 27. november 1921 vant All-Americans APFA-tittelen med et sesongresultat på 9–0–2. Av ukjente grunner gikk eier Frank McNeil derimot med på å spille to kamper til. Han fortalte journalister i Buffalo at disse to kampene var vennskapskamper som ikke ville ha noe å si for lagets plassering i ligaen. George Halas og Chicago Staleys klarte å sikre andreplass i ligaen i 1921 med kun ett tap i sesongen, mot Buffalo. De to ekstra kampene McNeil la opp var mot Pros og Staleys. Den første kampen, mot Pros, ble lagt til 3. desember, og laget skulle deretter ta nattoget til Chicago i Illinois for å spille mot Staleys dagen derpå.

All-Americans vant mot Pros, men var utslitt og ikke klare for kampen mot Chicago dagen etter, noe som førte til at de tapte. McNeil trodde fremdeles at laget hans var ligamestre i 1921 og kjøpte opp små fotballer i gull til spillerne for å minnes tittelen. Halas erklærte derimot at tittelen tilhørte Chicago, da han mente at den andre kampen mellom Buffalo og Chicago betød mer enn den første. Han påpekte også at sammenlagtstillingen mellom de to kampene var 16–14 i Staleys’ favør. McNeil insisterte på at Buffalo All-Americans var ligamestere og at de to siste kampene kun hadde vært vennskapskamper. I januar 1922 stemte ligaen for å tildele ligatittelen til Staleys.

Hendelsen har senere fått navnet «The Staley Swindle». McNeil kjempet for å få endret ligaens avgjørelse frem til han døde.[9] Avgjørelsen, som var basert på en (nå utdatert) regel som sa at dersom to lag møttes mer enn én gang i en sesong telte den andre kampen mer enn den første, stemte overens med etablerte normer. Om Buffalo ikke hadde spilt den siste kampen hadde de forblitt ubeseirede og vunnet ligatittelen.[10]

Buffalo spilte alle kampene sine på hjemmebane i 1920 og 1921 (unntatt de to kampene i Chicago i 1921 og én mot Detroit Tigers).

Buffalo Bisons rediger

Under spiller og trener Tommy Hughitt fortsatte All-Americans å sikre vinnende sesonger i 1922 og 1923 til tross for at de ikke fant samme suksess som i lagets to første sesonger. Running back Ockie Andersons knær ble verre under 1922-sesongen og førte til at han måtte trekke seg fra idretten, noe som satte preg på lagets prestasjonsnivå. I 1924 solgte eier Frank McNeil laget tilbake til Hughitt og Warren D. Patterson, som umiddelbart endret navn til Bisons og signerte flere spillere (blant andre Pete Calac, Benny Boynton og Jim Ailinger) i et forsøk på å sikre nok en ligatittel. Etter å ha startet sesongen 6–2 tapte laget tre på rad og endte sesongen så vidt over .500. Hughitt gikk av med pensjon etter sesongen, og laget skulle ha problemer med å oppnå suksess frem til det ble oppløst.

Den 1. oktober 1925 klarte Bisons å få Jim Kendrick ut av kontrakten hans med Hammond Pros for å signere med Buffalo. I 1925 var Bisons ledet av tidligere stjernespiller for Columbia University Walter Koppisch, med forventninger om at han skulle løfte laget tilbake til en kamp om ligatittelen. På grunn av et ellers relativt svakt lag skulle dette derimot vise seg å ikke være oppnåelig. Før Kendrick ble en del av laget tapte Bisons sesongens to første kamper. Kendricks første kamp for Buffalo var mot Rochester Jeffersons den 4. oktober 1925, og med Kendrick klarte Bisons å spille uavgjort mot Jeffersong og Akron Pros i de neste to kampene. Uken etter slo de Columbus Tigers 17–6. Noen få dager senere ble lagkaptein Walter Koppisch skadet i en bilulykke, og måtte stå over noen kamper.

En uke senere tapte Biosns 12–3 mot Frankford Yellow Jackets, og noen få dager senere skulle de møte New York Giants i Polo Grounds, som også skulle være Koppischs første kamp etter skaden. Til tross for et sterkt forsvar klarte Bisons derimot ikke å skape noe på angrep, og det skulle bli Koppischs siste kamp for Buffalo. Laget tapte sesongens to siste kamper mot Providence Steam Rollers (10–0) og Chicago Cardinals (23–6).

I juli 1926 ble det annonsert at Walter Koppisch ikke skulle være trener for Buffalo Bisons i den kommende sesongen, og at Jim Kendrick skulle ta over som trener og også spille for laget.[11]

Buffalo Rangers rediger

Jim Kendrick annonserte snarlig Buffalo Rangers, et lag bestående av spillere fra Texas og sørvestlige USA som spilte i 1926. Planen var at denne gruppen spillere skulle representere Buffalo i NFL. Ettersom de fleste spillerne var fra Texas fikk laget kallenavnet «Rangers» som en referanse til Texas Ranger Division.[11] Sammen med Los Angeles Buccaneers fra vestkysten og Louisville Colonels fra sør var det et av tre lag som representerte byer utenfor NFLs hovedmarked.

Kendrick hadde tro på at spillerne ville prestere bedre dersom de ikke hadde noen interesser eller distraksjoner utenom amerikansk fotball, og sesongresultatet skulle avgjøre om dette stemte.[12] Lokale medier i Buffalo vekslet mellom å referere til navnet som Buffalo Rangers og 'Bison Rangers, en kombinasjon av det gamle og nye navnet som skulle gjøre det lettere for tilhengere å heie på et lag som hadde spilt under tre forskjellige navn på syv år. Det ett-årige eksperimentet endte med et sesongresultat på 4–4–2 (.500). Buffalo forventet at Kendrick skulle spille videre i 1927, men han signerte med New York Giants og de fleste gjenværende spillerne valgte også å forlate laget, hvor mange skyldte på dee kalde vintrene i Buffalo.[11]

Tilbake til Bisons og oppløsning av laget rediger

Dim Batterson en lokal trener for high schools og colleger som hadde vært en assistenttrener for laget siden 1925, tok over som hovedtrener før 1927-sesongen. Etter fem kamper (alle nederlag hvorav Buffalo scoret poeng i kun én av dem) sluttet laget å spille og fullførte ikke sesongen. De stod over 1928-sesongen, men var tilbake i 1929 med tidligere hovedtrener for Ooran Indians Al Jolley som leder. En av spillerne på laget det året var Jess Rodriguez, den første latinamerikanske spilleren i NFL (Frankford Yellow Jackets ansatte Ignacio «Lou» Molinet to år tidligere, men Molinet var fra Cuba). I likhet med i 1927 klarte Bisons ikke å sikre en seier før sesongavslutningen, da de klarte å vinne 19–7 mot favorittene Chicago Bears; det samme laget som hadde hindre Buffalo i å oppnå en perfekt sesong i 1921 reddet dem fra å gå en sesong uten en seier i 1929. Tildels på grunn av den store depresjonen ble Bisons oppløst, og skulle aldri spille en kamp igjen. Bisons satte en NFL-rekord i løpet av sesongen ved å ikke holde ledelsen i løpet av seks strake kamper, en rekord som først ble tangert av Kansas City Chiefs i 2012.[13]

Med unntaket av de tre lagene som har direkte etterfølgere som fremdeles er aktive i NFL—Bears, Arizona Cardinals og Dayton Triangles (som til en viss grad lever videre gjennom Indianapolis Colts—var Buffalo det laget av de 13 originale i ligaen som var aktive lengst.

Et Buffalo-lag spilte minst én kamp til mot et NFL-lag etter Bisons ble oppløst: det uavhengige laget Buffalo Bears tapte 8–6 mot Cleveland Indians i 1931. Noen av NFLs vennskapskamper ble også arrangert i Buffalo mellom 1938 og 1958.

Laget har ingen offisiell tilkytning til fremtidigie profesjonelle lag i Buffalo: Buffalo Indians og Tigers i den tredje American Football League, Buffalo Bisons i All-America Football Conference eller dagens Buffalo Bills som var et lagene i American Football League (laget ble annonserte i 1959 og debuterte i 1960.

Merkbare spillere rediger

Per 2022 har ingen spillere for All-Americans, Bisons eller Rangers blitt innlemmet i Pro Football Hall of Fame.

Medlemmer av College Football Hall of Fame rediger

Andre kjente spillere rediger

Sesongresultater rediger

Sesong Lag Liga Seriespill Sluttspill Referanse
Plass S T U
Buffalo All-Stars
1915 1915 NYPFL 6 0 1 [14]
1916 1916 NYPFL 7 3 1 Slo Tonawanda Kardex for bytittelen. Delstatstittel uavklart mellom Buffalo og Rochester Jefferons. [15]
1917 1917 NYPFL 3 4 1 Vant bytittelen. Sesong forkortet på grunn av første verdenskrig. [16]
Buffalo Niagaras
1918 1918 BSPFL 1. † 5 0 0 Utnevnt BSPFL-mestere † [17]
Buffalo Prospects
1919 1919 NYPFL † 1. † 9 1 1 Utnevnt NYPFL-mestere † [18]
Buffalo All-Americans
1920 1920 APFA 3. 9 1 1 APFA hadde ikke sluttspill [19]
1921 1921 APFA 2. 9 1 2 APFA hadde ikke sluttspill. I praksis ble det spilt en tittelkamp mellom Buffalo og Chicago Staleys [20]
1922 1922 NFL 9. 5 4 1 NFL hadde ikke sluttspill [21]
1923 1923 NFL 8. 5 4 3 NFL hadde ikke sluttspill [22]
Buffalo Bisons
1924 1924 NFL 9. 6 5 0 NFL hadde ikke sluttspill [23]
1925 1925 NFL 15. 1 6 2 NFL hadde ikke sluttspill [24]
Buffalo Rangers
1926 1926 NFL 9. 4 4 2 NFL hadde ikke sluttspill [25]
Buffalo Bisons
1927 1927 NFL 12. 0 5 0 NFL hadde ikke sluttspill [26]
1928 1928 NFL Inaktiv
1929 1929 NFL 10. 1 7 1 NFL hadde ikke sluttspill [27]

Referanser rediger

  1. ^ «1917 Buffalo All-Stars». ProFootballArchives.com (engelsk). Arkivert fra originalen 4. september 2008. Besøkt 7. april 2022. 
  2. ^ «History of Pro Football in Buffalo». BillsBackers.com (engelsk). Arkivert fra originalen 14. februar 2012. Besøkt 7. april 2022. 
  3. ^ «History of Pro Football in Buffalo». BillsBackers.com (engelsk). Arkivert fra originalen 14. februar 2012. Besøkt 7. april 2022. 
  4. ^ «Buffalo Prospects». IndependentFootball.Site90.com (engelsk). Arkivert fra originalen 1. februar 2011. Besøkt 7. april 2022. 
  5. ^ «Patriots at Bengals: Game notes». Patriots.com (engelsk). Arkivert fra originalen 19. mai 2011. Besøkt 8. april 2022. 
  6. ^ a b Carroll, Bob (1982). «Akron Pros: 1920» (PDF). Coffin Corner (engelsk). Professional Football Researchers Association. 4 (12): 1–6. Besøkt 7. april 2022. 
  7. ^ Miller, Jeffrey. «Buffalo Faces Canton at the Polo Grounds» (engelsk). Besøkt 7. april 2022. 
  8. ^ «NFL Tie-Breaking Procedures». NFL.com (engelsk). Besøkt 7. april 2022. 
  9. ^ «Who really won the championship in 1921?». BillsBackers.com (engelsk). Arkivert fra originalen 29. november 2007. Besøkt 8. april 2022. 
  10. ^ «1921:The Staley Swindle». Buffalo All-Americans/Bisons Historical Society (engelsk). Besøkt 8. april 2022. 
  11. ^ a b c Miller, Jeffery (2003). «Jim Kendrick: The Man with the Plan» (PDF). Coffin Corner (engelsk). Professional Football Researchers Association. 25 (6): 1–6. Besøkt 9. april 2022. 
  12. ^ Crippen, Ken (2002). «1926 Buffalo Rangers» (PDF). Coffin Corner (engelsk). Professional Football Researchers Association. 24 (4): 1–6. Besøkt 9. april 2022. 
  13. ^ Sessler, Marc (1. november 2012). «Kansas City Chiefs tie 83-year-old mark of shame» (engelsk). Besøkt 9. april 2022. 
  14. ^ «Buffalo All-Stars 1915 Season Recap». RetroSeasons.com (engelsk). Besøkt 9. april 2022. 
  15. ^ «1916 All-Buffalo» (engelsk). The Pro Football Archives. Arkivert fra originalen 18. mars 2012. Besøkt 9. april 2022. 
  16. ^ «1917 Buffalo All-Stars» (engelsk). The Pro Football Archives. Arkivert fra originalen 4. september 2008. Besøkt 9. april 2022. 
  17. ^ «History of Pro Football in Western New York-1918». BillsBackers.com (engelsk). Arkivert fra originalen 15. mars 2012. Besøkt 9. april 2022. 
  18. ^ «1919 Buffalo Prospects» (PDF). Coffin Corner (engelsk). Pro Football Researchers. 23 (5). 2001. Besøkt 9. april 2022. 
  19. ^ «1920 Buffalo All-Americans Statistics & Players». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. april 2022. 
  20. ^ «1921 Buffalo All-Americans Statistics & Players». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. april 2022. 
  21. ^ «1922 Buffalo All-Americans Statistics & Players». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. april 2022. 
  22. ^ «1923 Buffalo All-Americans Statistics & Players». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. april 2022. 
  23. ^ «1924 Buffalo Bisons Statistics & Players». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. april 2022. 
  24. ^ «1925 Buffalo Bisons Statistics & Players». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. april 2022. 
  25. ^ «1926 Buffalo Rangers Statistics & Players». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. april 2022. 
  26. ^ «1927 Buffalo Bisons Statistics & Players». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. april 2022. 
  27. ^ «1929 Buffalo Bisons Statistics & Players». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. april 2022. 

Eksterne lenker rediger