Vince Lombardi

Vincent Thomas Lombardi (født 11. juni 1913 i Brooklyn i New York, død 3. september 1970 i Washington, D.C.) var en trener i amerikansk fotball og en general manager i National Football League (NFL). Han er best kjent for å ha vært Green Bay Packers' hovedtrener på 1960-tallet, da han ledet laget til ligaseier i NFL tre ganger på rad og fem ganger totalt i løpet av syv år, inkludert seier i de to første Super Bowls etter 1966- og 1967-sesongene.

Vince Lombardi
Vince Lombardi.jpg
Informasjon
Født: 11. juni 1913[1][2]
Fødested: Brooklyn
Død: 3. september 1970[1][2] (57 år)
Dødssted: Washington D.C.Rediger på Wikidata
Karriereinformasjon
High School: Brooklyn (NY) St. Francis Prep
College: Fordham
Udraftet: 1937
Laghistorie
Som spiller
Som trener
Administrativt
  • Green Bay Packers (19591968) (General manager)
Karrierestatistikk
Seier–Tap–Uavgjort     96–34–6
Seierprosent     ,738
Resultat i sluttspill     9–1
Sammenlagtresultat     105–35–6

Lombardi begynte trenerkarrieren sin som assistent og senere hovedtrener ved St. Cecilia High School i Englewood i New Jersey. Han var assistenttrener ved Fordham, United States Military Academy, og med New York Giants før han ble hovedtrener for Green Bay Packers fra 1959 til 1967 og deretter Washington Redskins i 1969.

Han hadde aldri en tapende sesong som hovedtrener i NFL og hadde en seierprosent på 72,8 % i seriespillet (96–34–6) og 90 % (9–1) i sluttspillet for en total på 105 seiere, 35 tap og 6 uavgjort i NFL.[3]

Selv om Lombardi var kjent for å være gretten og ha en «iron discipline» var han forut sin tid i å skape et positivt miljø for homofile spillere, og han utfordret konstant de eksisterende Jim Crow-lovene og ledet kampen mot rasisme i amerikansk fotball. Han sa en gang at han «... viewed his players as neither black nor white, but Packer green.»[4]

Lombardi blir av mange sett på som den beste treneren i idrettens historie, og er anerkjent som en av de beste trenerne og lederne i amerikansk idrett noensinne.[5] Året etter at han døde plutselig av kreft i 1970 ble han innlemmet i Pro Football Hall of Fame, og NFLs Super Bowl-trofé ble omdøpt Vince Lombardi-troféet i hans ære.

Tidlig livRediger

Lombardi ble født 11. juni 1913 i Sheepshead Bay-nabolaget i Brooklyn til Enrico «Harry» Lombardi (1889–1971) og Matilda «Mattie» Izzo (1891–1972).[6][7] Harrys foreldre, Vincenzo og Michelina, emigrerte fra Salerno i Italia.[8][9] Matties foreldre, Anthony og Loretta, emigrerte fra Vietri di Potenza i Basilicata.[6][7] Harry hadde tre søsken[6][9] og Matilda hadde 12.[6][7] Vince var den eldste av fem barn, Madeleine, Harold, Claire og Joe.[7][10] Hele Lombardi- og Izzo-familien bosatte seg i Sheepshead Bay.[6][11]

Matildas far, Anthony, åpnet opp en frisørsalong i Sheepshead Bay før århundreskiftet.[6][7] Rundt da Lombardi ble født åpnet Harry og broren Eddie en slakterforetning i Meatpacking District i Manhattan.[6][12] Gjennom den store depresjonen klarte Harrys butikk seg bra, og familien ble velstående.[13][14] Lombardi vokste opp i et etnisk variert middelklassenabolag.[15][16]

 
St Mark's

Det var obligatorisk for Lombardiene å gå i kirken på søndager.[17][18] Kirketjenesten ble fulgt opp av en like obligatorisk middag med venner, den utvidede familien og de lokale prestene.[19][20] Lombardi var selv en altergutt i St. Mark's Catholic Church.[17][18] Utenfor sitt lokale nabolag ble ungene i Lombardifamilien plaget av etnisk diskriminering som på den tiden var vanlig mot italienske immigranter og deres etterkommere.[21] Som barn hjalp Lombardi faren i slakterforretningen, men endte opp med å hate arbeidet.[22][23] Da han var 12 år gammel begynte han å spille i en organisert amerikansk fotballiga uten trenere i Sheepshead Bay.[18]

High schoolRediger

Lombardi ble uteksaminert fra åttende klasse da han var 15 år gammel i 1928.[11][24][note 1] Han begynte deretter på Cathedral Preparatory Seminary, en del av Cathedral College of the Immaculate Conception, i Brooklyn, et 6-årig sekundærprogram for å bli en a six-year secondary program to become a katolsk prest.[11][24] Ved Cathedral spilte han på skolens baseball- og basketballag,[25][26] men prestasjonsnivået hans ble hindret av dårlig syn og svake atletiske evner.[18] Til tross for at det brøt skolens regler fortsatte han å spille amerikansk fotball utenfor campus gjennom sin studietid på Cathedral.[27] Etter å ha fullført fire år bestemte han seg for at han ikke ville bli prest.[27] Han begynte på St. Francis Preparatory high school høsten 1932.[28][29][note 2] Her ble han et av oppstartsmedlemmene av fraternitiet Omega Gamma Delta.[30] Han tid som fullback på Terriers' amerikansk fotballag vant ham en plass på All-City-laget.[31][32]

Fordham UniversityRediger

I 1933 fikk Lombardi et idrettsstipend[33] til Fordham University[34] i Bronx for å spille for Fordham Rams og trener Jim Crowley, som var en av Four Horsemen for Notre Dame på 1920-tallet. Som freshman viste Lombardi seg å være en aggressiv spiller på banen.[35] Før starten av sophomoreåret sitt lå Lombardi an til å være startende tackle. Han var kun 1,73 og rundt 82 kg og var dermed under snittet i størrelse for posisjonen[36]

Som senior i 1936 var han right guard i Seven Blocks of Granite,[37] et kallenavn en skribent ved Fordham University hadde tilegnet lagets angrepsrekke.[38][note 3][39] I en kamp mot Pitt fikk han et stort kutt inni munnen og fikk flere tenner slått ut.[40] Han gikk glipp av mesteparten av det som var igjen av kampen, men kom på banen på forsvarssiden for å sikre et uavgjort resultat. Rams var 5–0–2[41] før de tapte 7–6 mot NYU i sesongfinalen.[42] Nederlaget tapte Fordhams håp om å spille i Rose Bowl Game og lærte Lombardi en lekse han aldri skulle glemme — aldri undervurder motstanderen din.[43]

Tidlig karriereRediger

Lombardi ble uteksaminert fra Fordham University 16. juni 1937.[44][45] På grunn av den store depresjonen hadde han få karrieremuligheter foran seg. De neste to årene viste han ikke noe ambisjoner. Han prøvde seg på semi-profesjonell amerikansk fotball med Wilmington Clippers[46] i American Association og i inkasso, men falt snart av. Med farens støtte registrerte han seg ved Fordham Law School i september 1938. Selv om han ikke strøk i noen fag mente han selv at karakterene hans var så dårlige at han droppet ut etter kun ett semester.[47] Senere i livet fortalte han andre at han var nær å uteksamineres, men ønsket om å starte og støtte en familie førte til at han måtte forlate jusstudiet og finne seg en jobb.[48] han spilte også med Brooklyn Eagles.

TrenerkarriereRediger

St. Cecilia High SchoolRediger

I 1939 hadde Lombardi lyst til å gifte seg med kjæresten Marie Planitz,[49] men valgte å utsette det etter at faren insisterte på at han trengte en trygg inntekt for å støtte seg selv og en familie; han endte opp med å gifte seg med Marie året året etter.[50] I 1939 tok han en stilling som assistenttrener på St. Cecilia, en katolsk high school i Englewood i New Jersey.[51][52] Han ble tilbudt stillingen av skolens nye hovedtrener og Lombardis tidligere lagkamerat ved Fordham, quarterback Andy Palau. Palau hadde nylig tatt over stillingen som hovedtrener fra en annen lagkamerat fra Fordham, left guard Nat Pierce, som hadde tatt en jobb som assistenttrener ved Fordham. I tillegg til trenerjobben var Lombardi, da 26 år gammel, lærer i latin, kjemi og fysikk for en årslønn på under $1 000.[53][note 4]

Andy Palau gikk til Fordham i 1942 og Lombardi ble hovedtrener på St. Cecilia. Han jobbet ved skolen i åtte år, hvorav fem var som hovedtrener. I 1943 ble St. Cecilia's anerkjent som det beste amerikansk fotballaget i landet, i stor grad takket være en seier over Brooklyn Prep, en Jesuittskole som ble sett på som ett av de beste lagene på Amerikas østkyst. Brooklyn Prep var den sesongen ledet av senior Joe Paterno som i likhet med Lombardi kom til å oppnå legendestatus i amerikansk fotball. Lombardi vant seks mesterskap,[54] og ble president for Bergen County Coaches' Association.[55]

FordhamRediger

I 1947 ble Lombardi trener for freshmanlaget i amerikansk fotball og basketball på hans alma mater, Fordham University. Året etter var han assistenttrener for universitetslaget under hovedtrener Ed Danowski, men det kan argumenteres for at han var de facto hovedtrener.[56]

West PointRediger

Etter 1948-sesongen tok Lombardi en assistentjobb ved U.S. Military Academy i West Point, en stilling som skulle ha stor innflytelse på hans trenerstil. Han var offensive line coach[57] under den legendariske hovedtreneren Earl «Colonel Red» Blaik. «As integral as religion was to [Lombardi's] sense of self, it was not until he reached West Point and combined his spiritual discipline with Blaik's military discipline that his coaching persona began to take its mature form.»[58] Blaiks fokus på utførelse[59] skulle ende opp med å være et av de store kjennetegnene ved Lombardis trenerstil.[60] Lombardi var trener på West Point i fem sesonger med varierte resultater. 1949- og 1950-sesongene var suksesser, men 1951- og 1952-sesongene var ikke det, da det kom etter avsløringer om at kadetter hadde jukset (som var et brudd på Cadet Honor Code[61]) om våren 1951. Dette resulterte i at 43 av de 45 spillerne på laget ble utvist.[62] «Decades later, looking back on his rise, Lombardi came to regard ...» Blaiks avgjørelse om å ikke si opp «... as a pivotal moment in his [own] career» — det lærte ham utholdenhet.[63] Etter 1951- og 1952-sesongene var forventningene lave for laget i 1953 da de også hadde mistet seks spillere som underpresterte akademisk. Laget avsluttet derimot 1953-sesongen 7–1–1, og Lombardi spilte en større rolle enn han noensinne hadde gjort for laget.[64] Etter disse fem sesongene tok Lombardi en stilling som assistenttrener for New York Giants.

New York GiantsRediger

Da Lombardi var 41 år gammel i 1954 begynte han sin NFL-karriere med New York Giants. Han tok en jobb som senere skulle bli kjent som offensive coordinator under den nye hovedtreneren Jim Lee Howell.[65] Giants hadde avsluttet den forrige sesongen under hovedtrener Steve Owen 3–9. Innen sin tredje sesong, i 1956 hadde Lombardi sammen med sin defensive coordinator, tidligere All-Pro cornerback Tom Landry, gjort laget om til et mesterskapslag, da de slo Chicago Bears 47–7 i NFL Championship Game 1956. «Howell readily acknowledged the talents of Lombardi and Landry, and joked self-deprecatingly, that his main function was to make sure the footballs had air in them.»[66] På noen punkt tidligere i sin karriere, som assistenttrener på West Point og assistenttrener med Giants, hadde Lombardi vært usikker på om han noensinne kom til å få jobbet som hovedtrener på grunn av fordommene mot hans italienske arv,[67] især med tanke på colleger i sørstatene.[68] Howell skrev flere anbefalinger for Lombardi for å hjelpe ham i få en hovedtrenerjobb. Lombardi søkte på stillingen på Wake Forest,[69] Notre Dame og andre universiteter, og i noen tilfeller fikk han ikke engang et svar.[68] In New York introduserte Lombardi strategien regelblokkering til NFL.[70] Med denne strategien kom offensive linemanen til å blokkere et område istedenfor en spesifikk forsvarsspiller, som på den tiden var normen i ligaen.[71] Lagets running back skulle så løp mot hvilken som helst åpning. Lombardi refererte til dette som å løpe mot dagslyset.[72]

Green Bay PackersRediger

1959Rediger

Green Bay Packers, med seks fremtidige Hall of Famere i spillerstallen i 1958,[73][note 5] avsluttet sesongen 1–10–1 under hovedtrener Ray McLean,[73] det verste resultatet i lagets historie.[74] Spillerne hadde mistet motet,[75] andelseierne hadde mistet tilliten, og Green Bay-samfunnet var opprørt. Angsten i Green Bay spredte seg til hele NFL da den økonomiske levedyktigheten og lagets eksistens stod i fare. Den 2. februar 1959 takket Lombardi ja til stillingen som hovedtrener og general manager for Packers.[76][77][78] Lombardi krevde og fikk full kontroll over fotballsiden av laget. Han lot det ikke være noe tvil om dette da han fortalte styret, «I want it understood that I am in complete command here.»[79]

Kravet om total kontroll var også myntet mot spillerne. Under hans første treningsleir etablerte han strenge regimer og krevde total dedikasjon og innsats fra spillerne. Packers så umiddelbart en forbedring da de avsluttet 1959-sesongen 7–5, og hovedtrener Lombardi ble utpekt til Coach of the Year.[80] Tilhengerne satte pris på hva Lombardi prøvde å få til, og svarte med å sørge for at alle kampene i 1960-sesongen var utsolgt.[70] Alle Packers' hjemmekamper i sesongoppkjøring, seriespill og sluttspill har vært utsolgt siden.

1960–66Rediger

I sitt andre år i 1960 vant Green Bay NFL Western Conference for første gang siden 1944. Seieren, sammen med hans da velkjente personlige tro,[81] førte til at Green Bay-samfunnet gav ham kallenavnet «The Pope».[81] Lombardi ledet Packers til NFL Championship Game 1960 mot Philadelphia Eagles. Før tittelkampen hadde Lombardi et møte med Wellington mara og fortalte ham at han ikke kom til å ta stillingen som Giants' hovedtrener, som han først hadde blitt tilbudt etter 1959-sesongen.[82] På kampens siste play, i et drive som ville ha sikret seieren, ble Packers stanset et par yards fra mållinjen. Lombardi fikk sitt første, og eneste, nederlag i mesterskapskampen. Etter kampen og etter at pressen hadde forlatt garderoben fortalte Lombardi laget sitt, «This will never happen again. You will never lose another championship.»[83] I senere år som Packers' trener gjorde Lombardi et poeng av å kjefte på sine running backs dersom de ikke klarte å score når de var en yard fra mål, noe han så på som personlig kritikk som han skulle få hevn for.[84] Han ledet Packers til seier i lagets ni neste sluttspillkamper, en seierrekke som ikke ble gjentatt før Bill Belichick vant ti strake fra 2002 til 2006 med New England.[85] Packers slo Giants for sin første NFL-tittel i 1961 (37–0 i Green Bay) og 1962 (16–7 i Yankee Stadium), som skulle bli de to første av fem titler i løpet av Lombardis syv år som hovedtrener. Etter seieren i 1962 ringte USAs president John F. Kennedy Lombardi og spurte han om han kunne «come back to Army and coach again.» Kennedy fikk et klart nei fra Lombardi.[86] Hans eneste andre nederlag i sluttspillet kom mot St. Louis Cardinals i Playoff Bowl for tredjeplass etter 1964 (offisielt sett på som en vennskapskamp).[87]

Inkludert sluttspill utenom vennskapskamper hadde Lombardi et sammenlagtresultat på 105–35–6 (.740) som hovedtrener, og han hadde aldri en tapende sesong.[88] Han ledet Packers til tre NFL-titler på rad — i 1965, 1966 og 1967 — noe som kun hadde blitt gjort en gang før i ligaens historie, da Curly Lambeau, en av grunnleggerne av Packers, ledet laget til tre strake titler i 1929, 1930 og 1931. Etter 1966- og 1967-sesongene vant Lombardis Packer de to første Super Bowls,[89][90][91] for fem ligatitler i løpet av syv sesonger.[92]

Packers SweepRediger

Utdypende artikkel: Packers sweep

Som Packers' trener konverterte Lombardi Notre Dame quarterback og vinner av Heisman-troféet Paul Hornung til en halfback på fulltid. Han designet også et play for fullback Jim Taylor: begge guardene, Jerry Kramer og Fuzzy Thurston, trakk ut mot utsiden og blokkerte ned banen mens Taylor skulle «run to daylight» — det vil si der forsvarerne ikke var. Dette var et play han originalt hadde utviklet med Giants for Frank Gifford. Det ble snart kjent som Packers sweep (eller Lombardi sweep), men Lombardi var selv åpen om at det var basert på et gammelt single wing-konsept.[93]

Ice BowlRediger

Utdypende artikkel: NFL Championship Game 1967

I 1967 tok Lombardis Packers imot Dallas Cowboys i Green Bay den 31. desember i NFL Championship Game, en omkamp fra året før.[94] Dette ble kjent som «Ice Bowl» da temperaturen ved kampstart var −13 °F (−25 °C). Banen var oppvarmt, men systemet funket ikke denne dagen. Noen mente at det var skrudd av med vilje. Med 16 sekunder igjen av kampen og Packers under med 3 poeng tok de sin siste timeout. De hadde to yards til Dallas' mållinje og var på tredje down.[95] I huddlen spurte quarterback Bart Starr Kramer om han kunne få nok grep på den frosne bakken for et wedge play, noe Kramer svarte klart ja på.[96] Starr gikk bort til Lombardi på sidelinjen for å diskutere kampens siste play og fortalte ham at han ville kjøre et 31 wedge, men at han selv beholdt ballen. Lombardi fortalte Starr «Run it! And let's get the hell out of here!» Lombardi ble spurt av Pat Peppler hvilket play Starr skulle velge, og Lombardi svarte «Damned if I know.»[97] Starr gikk tilbake til huddlen og bestilte et Brown right 31 Wedge,[98] men hvor han selv beholdt ballen.[99][100] Kramer blokkerte Jethro Pugh lavt og Ken Bowman traff Pugh høyt mens Starr fulgte dem inn i målsonen og gav Packers ledelsen, og seieren.

Washington RedskinsRediger

Ikke lenge etter seieren i Super Bowl II trakk Lombardi seg som Packers' hovedtrener den 1. februar 1968, men fortsatte som general manager. Stillingen som hovedtrener gikk til Phil Bengtson, som lenge hadde vært assistent, men Packers avsluttet sesongen 6–7–1 og kvalifiserte seg ikke til sluttspillet.[101] I februar 1969 ble Lombardi hovedtrener og general manager for Washington Redskins.[102][103][104] Redskins avsluttet sesongen 7–5–2 og hadde dermed sin første vinnende sesong siden 1955.[105] Grunnlaget Lombardi etterlot seg hjalp Washington til suksess tidlig på 1970-tallet under tidligere trener for Los Angeles Rams George Allen.

PrivatlivRediger

FamilieRediger

På høsten 1934 introduserte Lombardis romkamerat Jim Lawlor ham til Marie Planitz, som var i slekt med søskenbarnet hans.[106] Da Marie erklærte at hun ønsket å gifte seg med Lombardi mislikte faren, som var en aksjemegler som mente status var viktig, idéen om at datteren skulle gifte seg med en italiensk slakter fra Brooklyn,[107] et eksempel på fordommene Lombardi ble møtt med flere ganger i løpet av sitt liv.[108][109] Lombardi og Marie giftet seg allikevel, den 31. august 1940.[110]

 He seemed preoccupied with football even on their honeymoon, and cut it short to get back to Englewood ... 'I wasn't married to him more than one week', she later related, 'when I said to myself, Marie Planitz, you've made the greatest mistake of your life.'[110] 

Den første gangen Marie ble gravid endte det i en spontanabort. Marie ble kraftig påvirket av det og fant trøst i alkohol,[111] noe som skulle bli et problem for henne flere ganger i løpet av livet hennes.[112] Sønnen deres Vincent Henry Lombardi (Vince Jr.) ble født i 1942,[113] og datteren Susan fulgte fem år senere i 1947.[114]

Lombardis perfeksjonisme,[89][115] autoritære natur[116] og temperament[110] førte til at konen tilegnet seg evnen til å kjefte på og kritisere Lombardi når han kjeftet på henne.[40] Ungene var heller ikke fri for kjeftingen hans. Når Lombardi ikke var opphisset var han ofte tilbakeholden og reservert.[117]

Lombardis barnebarn, Joe Lombardi, ble utpekt til offensive coordinator for Detroit Lions i januar 2014.[118] Han ble fjernet fra posisjonen halvveis gjennom 2015-sesongen. Lombardi hadde tidligere vært quarterbacks coach for New Orleans Saints. I 2009-sesongen hjalp han Saints på vei til å vinne troféet med hans bestefars navn på, og Drew Brees til å bli utpekt til Super Bowl MVP.[119]

Andre verdenskrigRediger

Til tross for at han nærmet seg slutten av 20-årene da andre verdenskrig startet tjente Lombardi ikke. Han hadde en rekke med fritakelser: hans første var en 2-A fordi han var en lærer; i 1943 fikk han et andre fritak for å ha blitt forelder (3-A); hans siste fritak var en 4-A som han fikk i 1944.[120]

ReligionRediger

Tre ting som var permanente i Lombardis liv var hans katolske tro, hans familie og amerikansk fotball.[121] Faren deltok i kirketjeneste daglig i hele sitt liv[17] og morens favorittbilde av Vince som barn var fra hans konfirmasjon.[18] Da Lombardi var 12 år og altergutt under påskesøndag, «... amid the color and pageantry scarlet and white vestments, golden cross, scepters, the wafers and wine, body and blood ... the inspiration came to him that he should become a priest ...».[18] Da moren Matty hørte om det skrøt hun om sønnens planer til naboene.[26] Lombardi gikk i kirken daglig gjennom livet.[122]

I løpet av sin tid på St. Cecilia gikk Lombardi i kirken hver dag og «prayed for calm and control: of his temper and ... his wife's drinking.» Da han ble hovedtrener i 1942 ledet han laget til søndagsgudstjeneste før hver hjemmekamp.[123] Ved St. Cecilia delte Lombardi kontor med Father Tim Moore, og det var ikke uvanlig at Lombardi avbrøt en samtale for å be om å få skrifte, som Moore lot ham gjøre på kontoret.[124]

Mens han var med Green Bay kom Lombardi en gang ut av kontoret sitt og henvendte seg til sekretæren Ruth McKloskey ikledd «... all these priest robes on, and he had a miter with a tassel, everything.»"[125] Hver dag på vei til jobb stoppet Lombardi innom St. Willebrord Church og «offer a prayer in case of unexpected death: 'My God, if I am to die today, or suddenly at any time, I wish to receive this Communion as my viaticum ... '».[126] Han deltok ofte i søndagsgudstjenesten i Resurrection Church i Allouez-nabolaget sørøst i Green Bay, hvor han alltid satt på niende rad sammen med sin kone.[127]

Morgenen Lombardi Avenue skulle åpnes sa Lombardi til sitt entourage på 37 personer at han var fornøyd med at han hadde fått dem opp tidlig nok til å delta på morgengudstjenesten.[128] Lombardi hadde fjerde grad i Knights of Columbus.

Fordomsfri væremåteRediger

I 1960 var det fremdeles et raseskille på minst ett lag i NFL,[129][130] men Jack Vainisi, Scouting Director for Packers[88] og Lombardi var fast bestemt på «to ignore the prejudices then prevalent in most NFL front offices in their search for the most talented players.»[131] Lombardi forklarte sitt syn ved å si at han «... viewed his players as neither black nor white, but Packer green».[4]

Blant hovedtrenere i profesjonell amerikansk fotball midt i borgerrettsbevegelsen var Lombardis synspunkt uvanlig.[132] Da Lombardi tok jobben hos Packers hadde de kun en mørkhudet spiller i Nate Borden. I løpet av hans tid som trener ble laget totalt integret: innen 1967 hadde de 13 fargede spillere, inkludert All-Pros Willie Davis, Willie Wood, Dave Robinson, Herb Adderley og Bob Jeter.[133]

På hans første treningsleir i Green Bay fikk Lombardi vite fra en av Packers' veteraner at en av nykommerne var i et forhold med en mørkhudet kvinne.[134] Dagen derpå svarte Lombardi—som var sterkt mot Jim Crow-lovene og hadde en nulltoleranse mot rasisme—ved å advare laget om at spillere som på noen som helst måte oppførte seg fordomsfullt kom til å bli kastet av laget.

Lombardi gjorde det kjent til alle etablissementer i Green Bay at dersom de ikke behandlet spillerne hans likt uavhengig av hudfarge kom hele laget til å unngå dem.[135] Før begynnelsen av 1960-sesongen etablerte han en policy om at Packers kun kom til å innlosjeres steder der alle spillerne var velkomne.[136] Han nektet også å tildele hotellrom basert på en spillers hudfarge: i 1967 var Packers det eneste laget med en slik regel.[133]

Lombardi var medlem av Oneida Golf and Riding Country Club, som kun var for hvite, i Green Bay, og krevde at han skulle få lov til å velge en caddie av uramerikansk opphav selv om hvite caddier var tilgjengelige.[137] Lombardis synspunkt på rasespørsmål kom som et resultat av hans religiøse tro og de fordommene han selv hadde møtt som en italiensk-amerikaner.[138]

Aksept for homofile spillereRediger

One Packer famously said that Lombardi 'treats us all the same -- like dogs.' To the coach, there were no gay dogs or straight dogs; there were just Packers who had one goal: to play their best and win.
– Jim Buzinski, grunnlegger av Outsports.com[139]

Lombardi var kjent for å være flyktig og streng med spillere under trening og kamper, og insisterte på ubetinget respekt for alle i organisasjonen.[140] Lombardi krevde «Nothing But Acceptance» fra spillere og trenere mot alle folk, og nølte ikke med å sparke en trener eller kutte en spiller dersom de fornærmet homofile spillere eller ansattes seksualitet.[141] Ifølge David Maraniss, som skrev en biografi for Lombardi og har vunnet en Pulitzer, dersom Lombardi tok en trener i å «discriminating against a player thought to be gay, he'd be fired.»[142] Richard Nicholls, Lombardis lillebror Hals partner, sa «Vin was always fair in how he treated everybody ... a great man who accepted people at face value for what they were, and didn't judge anybody. He just wanted you to do the job.»[143]

I Washington var Lombardis assistant general manager David Slatterly og PR-direktør Joe Blair, som ble beskrevet som Lombardis «right-hand man» homofile.[144] Ifølge sønnen Vince Lombardi, Jr., «He saw everyone as equals, and I think having a gay brother (Hal) was a big factor in his approach ... I think my father would've felt, 'I hope I've created an atmosphere in the locker room where this would not be an issue at all. And if you do have an issue, the problem will be yours because my locker room will tolerate nothing but acceptance.'»[143]

Innen han ankom Washington var Lombardi allerede kjent med tight end Jerry Smith seksuelle legning.[145] Tidligere lagkamerat Dave Kopay sa at «Lombardi protected and loved Jerry».[146] Lombardi tok Smith med inn på kontoret sitt og sa at hans seksualitet aldri skulle være et problem så lenge han var Redskins' trener; Smith kom kun til å bli dømt for sine prestasjoner på banen og hans bidrag til lagets suksess.[147] Smith blomstret under Lombardi, da han ble en vesentlig del av angrepet og ble stemt til All-Pros førstelag for første gang i sin karriere, som også var Lombardis eneste sesong som Redskins' hovedtrener.[148]

Lombardi inviterte andre homofile spillere til treningsleiren med et stille håp om at de skulle vise at de fortjente en plass på laget.[149] Under Washington Redskins' treningsleir i 1969 var den homofile Ray McDonald tilstede for å forsøke å bli med på laget igjen,[150] men denne gangen med Lombardi som hovedtrener. Lombardi fortalte George Dickson, Redskins' running backs coach,[151] «I want you to get on McDonald and work on him and work on him – and if I hear one of you people make reference to his manhood, you'll be out of here before your ass hits the ground.»[152]

PolitikkRediger

Selv om konen var en republikaner var Lombardi en demokrat med liberale synspunkt på borgerrettigheter og våpenlover: han støtte John F. Kennedy i Presidentvalget i USA i 1960, Robert F. Kennedy i demokratenes primærvalg i 1968, og støttet også Wisconsins senator Gaylord Nelson.[133][153] Til tross for dette begynte han å bli ukomfortable med de motkulturelle protestbevegelsene som florerte på 1960-tallet blant annet mot USAs rolle i Vietnamkrigen. I en tale han holdt for American Management Association i februar 1967 sa han at «everything has been done to strengthen the rights of the individual and at the same time weaken the rights of the church, weaken the rights of the state, and weaken the rights of all authority». På grunn av Lombardis popularitet vurderte Richard Nixon å stille til valg med ham, men droppet idéen da han fant ut om hans liberale synspunkt.[133][153]

Sykdom og dødRediger

Lombardi hadde problemer med fordøyelseskanalen så tidlig som i 1967, og hadde sagt nei da legen spurte om en proktoskopisk undersøkelse.[154] Den 24. juni 1970 ble Lombardi innlagt på Georgetown University Hospital, hvor prøver «revealed anaplastic carcinoma in the rectal area of his colon, a fast-growing malignant cancer in which the cells barely resemble their normal appearance.»[155] Den 27. juli ble Lombardi igjen innlagt, og etter et inngrep ble det funnet at kreften var dødelig og at det ikke var noe som kunne gjøres.[156] Lombardi og Marie tok imot familie, venner, prester, spillere og tidligere spillere på sykehuset.[157] Han ble oppringt av president Nixon som fortalte Lombardi at hele Amerika stod bak ham, og Lombardi svarte at han aldri skulle gi opp kampen mot sykdommen.[158] På dødsleiet fortalte Lombardi Father TIm at han ikke var redd for å dø, men at han angret på at han ikke fikk utrettet mer i løpet av livet.[159] Lombardi døde i Washington, D.C. klokken 07:12 torsdag den 3. september 1970, omgitt av kone, foreldrene, to barn og seks barnebarn. Han var 57 år gammel.[160]

Begravelsen var den 7. september i St. Patrick's Cathedral i Manhattan. Omtrent 1 500 personer[161] hadde stilt opp langs Fifth Avnue, som var stengt for trafikk mellom 39th og 50th Street. Terence Cardinal Cooke holdt tale. Blant de som deltok i begravelsen var lageiere, kommissær Pete Rozelle, tidligere og daværende medlemmer av Packers, Redskins og Giants, tidligere studenter fra Saints, kolleger og spillere fra West Point og klassekamerater fra Fordham University, inkludert de gjenværende medlemmene av Seven Blocks of Granite.[note 6][162] Lombardi ble bisatt i Mount Olivet Cemetery i Middletown Township i New Jersey.[163]

PopulærkulturRediger

I 1968 spilte Lombardi i en 30 minutter lang motivasjonsfilm kalt Second Effort, som siden har blitt kalt for «The best-selling training film of all time».[164][165]

Den 14. desember 1973 sendte ABC Legend in Granite med Ernest Borgnine som Vince. Det biografiske TV-dramaet fokuserte på Lombardis to første år som Packers' hovedtrener (1959–1960).[166]

Vince Lombardi Service Area på New Jersey Turnpike.

Høyskolen i filmen Rock 'n' Roll High School er oppkalt etter Lombardi.

I 1986 sendte CHCH TV-filmen Lombardi: I Am Not a Legend med Robert Knuckle i hovedrollen, som fokuserte på Lombardis liv før han begynte i NFL.[167]

I 1996 sendte Nike flere reklamer med Jerry Stiller som Lombardis spøkelse.

ESPN produserte TV-filmen Code Breakers i 2005 som handlet om jukseskandalen ved West Point og effekten den hadde på universitetets fotballprogram. RIchard Zeppieri spilte daværende assistenttrener Lombardi.[168]

Stykket Lombardi hadde premiere på Broadway Circle in the Square Theatre i New York by i oktober 2010, etter en audition ved Mahaiwe Theater i Great Barrington i Massachusetts. Dan Lauria spilte Lombardi og Judith Light spilte hans kone Marie. Stykket og Lauria fikk positive tilbakemeldinger.[169]

NFL Films og HBO produserte en film om Lombardi som hadde premiere lørdag 11. desember 2010.[170]

Titler, priser og utmerkelserRediger

  • I mai 1967 fikk Lombardi «... Fordham's highest honor, the Insignis Medal ...[171] for being a great teacher»[172]
  • Den 13. januar 1969 ble han innlemmet i Knights of Malta på St. Patrick's.[173]
  • Innlemmet i Fordham University Athletic Hall of Fame i 1971[174]
  • Som en del av oppussingen av Lambeau Field ble det reist en 14 fot (4,3 m) høy statue av Lombardi på plassen foran stadionet, hvor Lambeau står er ikledd en ytterfrakk med et program i hendene, som da han stod på sidelinjen.
  • I 1968 ble Highland Avenue i Green Bay, hvor Packers' Lambeau Field ligger, omdøpt til Lombardi Avenue.[128]
  • I 1969 utpekt Catholic Youth Organization (CYO) Lombardi til Jack Mara Sportsman of the Year.[175][176]
  • The Lombardi Comprehensive Cancer Center ved Georgetown University er oppkalt etter ham.[177]
  • En av skolene i Green Bay School District heter Lombardi Middle School.
  • Banen for amerikansk fotball i Old Bridge High School i Old Bridge i New Jersey heter Lombardi Field.[178] Banen i Palisades Park har samme navn.[179]
  • En plakett ble installert i fortauet nær Sheepshead Bay Road og East 14th Street i Brooklyn i 1974.[180]
  • Der er to steder i Bensonhurst-området som er, eller var, dedikert til Lombardi: P.S. 204 Vince Lombardi Elementary School,[181] og hele Bensonhurstseksjonen av 16th Avenue ble på et tidspunkt døpt «Vince Lombardi Boulevard» av New York by[182]
  • The Vince Lombardi Service Area er den nordligste rasteplassen på New Jersey Turnpike, ved 116E på Eastern Spur og 115.5W på Western Spur. Utenfor gavebutikken står det en plakett om hans liv, som påpeker at han er begravd i Mount Olivet Cemetery i Middletown i New Jersey.
  • The Vincent T. Lombardi Council, No. 6552, Knights of Columbus, i Middletown, NJ er oppkalt etter ham.
  • The Vince Lombardi Cancer Clinic ved Aurora Health Care er oppkalt etter ham.[183]
  • The Vincent T. Lombardi Memorial Center på Fordham University ble oppkalt etter treneren.[184]
  • I 1970 ble NFLs Super Bowl-trofé omdøpt Vince Lombardi-troféet[185]
  • I 1970 opprettet Rotary Club of Houston Lombardi Award, som utdeles til den beste lineman eller linebacker i college football hvert år.[186]
  • I 1969 ble Lombardi tildelt Silver Buffalo Award, den høyeste prisen som kan utdeles til en voksen av Boy Scouts of America.
  • Lombardi ble innlemmet i NFLs Pro Football Hall of Fame i 1971.[187]
  • Lombardi ble stemt inn i Wisconsin Athletic Hall of Fame i 1976.[88]
  • Lombardi er medlem av Washington Redskins Ring of Fame.
  • Innlemmet i American Football Association's Semi Pro Football Hall of Fame i 1988[188]
  • I 2008 ble Lombardi innlemmet i New Jersey Hall of Fame[189]
  • Lombardi var på et amerikansk frimerke som ble lansert 25. juli 1997.[190]

Resultater som hovedtrenerRediger

Lag År Seriespill Sluttspill
Seier Tap Uavgjort Seierprosent Plassering Seier Tap Seierprosent Resultat
GB 1959 7 5 0 .583 3. (delt) i NFL West
GB 1960 8 4 0 .667 1. i NFL West 0 1 .000 Tapte mot Philadelphia Eagles i NFL Championship
GB 1961 11 3 0 .786 1. i NFL West 1 0 1.000 Vant NFL Championship
GB 1962 13 1 0 .929 1. i NFL West 1 0 1.000 Vant NFL Championship
GB 1963 11 2 1 .846 2. i NFL West
GB 1964 8 5 1 .615 2. i NFL West
GB 1965 10 3 1 .769 1. NFL West 2 0 1.000 Vant NFL Championship
GB 1966 12 2 0 .847 1. i NFL West 2 0 1.000 Vant Super Bowl I
GB 1967 9 4 1 .692 1. i NFL Central 3 0 1.000 Vant Super Bowl II
Totaler i GB 89 29 4 .754 9 1 .900 5 NFL-titler, 6 conferencetitler,
på 9 sesonger
WAS 1969 7 5 2 .583 2. i Eastern Capital
Totaler i WAS 7 5 2 .583
Totaler 96 34 6 .738 9 1 .900

Kilde:[88]

  • Packers spilte i Playoff Bowl for tredjeplass i Miami etter 1963- og 1964-sesongene;
    disse kampene er kategorisert som vennskapskamper.

BøkerRediger

Bøker om LombardiRediger

NotesRediger

  1. ^ O'Brien indikerer feilaktig at han ble uteksaminert i 1929 fra åttende klasse som blir tilbakevist av Maraniss, og O'Briens årstall gir ikke mening. På side 28 skrive O'Brien at han forlot skolen etter tre år, når han egentlig forlot etter fire.
  2. ^ Tiden han brukte på presteutdannelsen skulle koste ham ett år av sitt akademiske liv da han måtte gå sitt seniorår om igjen for å få et high school-diplom.
  3. ^ Seven Blocks of Granite i 1936 bestod av Leo Paquin, Johnny 'Tarzan' Druze, Alex Franklin Wojciechowicz, Ed 'Devil Doll' Franco, Al 'Ali Baba' Babartsky, Natty Pierce og Vince Lombardi.
  4. ^ Maraniss 1999 skriver at startlønnen hans var $1 700, s. 80, og O'Brien 1987 skriver at den var $1 000, s. 51. Wiebuschs kilde er et sitat fra Tim Moore.
  5. ^ De fem var Forrest Gregg, Jim Taylor, Paul Hornung, Ray Nitschke, Bart Starr og Jerry Kramer.
  6. ^ Noen av kistebærerne inkluderte Bart Starr, Paul Hornung, Willie Davis, Tony Canadeo, Wellington Mara, Dick Bourguignon, Edward Bennett Williams og Marc Chubb.

ReferencesRediger

  1. ^ a b Find a Grave, 9. okt. 2017, Vince Lombardi, 637
  2. ^ a b Social Networks and Archival Context, 9. okt. 2017, Vince Lombardi, w6xz0mnt
  3. ^ «Vince Lombardi». ProFootballHoF.com (engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 22. juli 2020. 
  4. ^ a b Maraniss 1999, s. 240–241
  5. ^ «1. Vince Lombardi: Simply the best». ESPN.com (engelsk). 11. juni 2013. Besøkt 22. juli 2020. 
  6. ^ a b c d e f g O'Brien 1987, s. 21
  7. ^ a b c d e Maraniss 1999, s. 17
  8. ^ O'Brien 1987, s. 20
  9. ^ a b Maraniss 1999, s. 23
  10. ^ O'Brien 1987, s. 22
  11. ^ a b c Maraniss 1999, s. 25
  12. ^ Maraniss 1999, s. 16
  13. ^ O'Brien 1987, s. 21, 23
  14. ^ Maraniss 1999, s. 24
  15. ^ O'Brien 1987, s. 21–22
  16. ^ Maraniss 1999, s. 16–17
  17. ^ a b c O'Brien 1987, s. 25
  18. ^ a b c d e f Maraniss 1999, s. 20
  19. ^ O'Brien 1987, s. 24
  20. ^ Maraniss 1999, s. 18
  21. ^ O'Brien 1987, s. 24–25
  22. ^ O'Brien 1987, s. 23
  23. ^ Maraniss 1999, s. 23–24
  24. ^ a b O'Brien 1987, s. 26
  25. ^ O'Brien 1987, s. 27–28
  26. ^ a b Maraniss 1999, s. 26
  27. ^ a b Maraniss 1999, s. 27
  28. ^ O'Brien 1987, s. 29
  29. ^ Maraniss 1999, s. 28
  30. ^ «Prominent Alumni of The Omega Gamma Delta Fraternity» (engelsk). Arkivert fra originalen 15. februar 2009. Besøkt 22. juli 2020. 
  31. ^ O'Brien 1987, s. 31
  32. ^ Maraniss 1999, s. 29, 30
  33. ^ «About Lombardi» (engelsk). HBO. Besøkt 22. juli 2020. 
  34. ^ Maraniss 1999, s. 31
  35. ^ Maraniss 1999, s. 37
  36. ^ Maraniss 1999, s. 38
  37. ^ Maraniss 1999, s. 225
  38. ^ Maraniss 1999, s. 49
  39. ^ Maraniss 1999, s. 58, 59
  40. ^ a b Gruver 1998, s. 36
  41. ^ «Fordham Sports History». FordhamSports.com (engelsk). Arkivert fra originalen 20. juli 2011. Besøkt 22. juli 2020. 
  42. ^ «Green Bay Packers Legend of the Past: Vince Lombardi (Part I)» (engelsk). Arkivert fra originalen 24. august 2013. Besøkt 22. juli 2020. 
  43. ^ O'Brien 1987, s. 46
  44. ^ O'Brien 1987, s. 48
  45. ^ Maraniss 1999, s. 66
  46. ^ «Vince Lombardi hired as Packers coach». History.com (engelsk). Arkivert fra originalen 7. mars 2010. Besøkt 22. juli 2020. 
  47. ^ O'Brien 1987, s. 49
  48. ^ O'Brien 1987, s. 49–50
  49. ^ Flynn 1976, s. 19, 29
  50. ^ Flynn 1976, s. 19
  51. ^ «Englewood's St. Cecilia school to close» (engelsk). Bergen County Record. Arkivert fra originalen 27. september 2012. Besøkt 22. juli 2020. 
  52. ^ «About» (engelsk). Vince Lombardi. Besøkt 22. juli 2020. 
  53. ^ Wiebusch 1971, s. 61
  54. ^ Evans, Thayer (9. september 2011). «Paterno legend traces back to prep roots» (engelsk). The Brooklyn Prep Alumni Association. Arkivert fra originalen 2. desember 2013. Besøkt 22. juli 2020. 
  55. ^ Flynn 1976, s. 30
  56. ^ Maraniss 1999, s. 94, 95
  57. ^ Maraniss 1999, s. 96, 99
  58. ^ Maraniss 1999, s. 101
  59. ^ Maraniss 1999, s. 100
  60. ^ MacCambridge 2004, s. 291
  61. ^ Maraniss 1999, s. 129
  62. ^ Maraniss 1999, s. 131
  63. ^ Maraniss 1999, s. 136
  64. ^ Maraniss 1999, s. 147
  65. ^ Maraniss 1999, s. 154
  66. ^ Maraniss 1999, s. 160
  67. ^ Maraniss 1999, s. 146, 165
  68. ^ a b O'Brien 1987, s. 104
  69. ^ Claerbaut 2004, s. 106
  70. ^ a b Connolly, Oliver (29. mai 2015). «The Men Who Made The Game: Vince Lombardi». The Read Optional (engelsk). Besøkt 22. juli 2020. 
  71. ^ Maraniss 1999, s. 156
  72. ^ «Lombardi invented philosophy 'Run to Daylight'». Packers.com (engelsk). 25. mai 2011. Besøkt 22. juli 2020. 
  73. ^ a b Claerbaut 2004, s. 86
  74. ^ Eisenberg 2009, s. 33
  75. ^ Phillips 2001, s. 28
  76. ^ Johnson, Chuck (29. januar 1959). «Packers name Vince Lombardi head coach, general manager». Milwaukee Journal. s. 11, del 2. 
  77. ^ Johnson, Chuck (3. februar 1959). «Lombardi reception warm, despite cold». Milwaukee Journal. s. 14, del 2. 
  78. ^ «Vince Lombardi – Class of 1971». Green Bay Packers, Inc. (engelsk). NFL Enterprises. Arkivert fra originalen 5. mai 2012. Besøkt 22. juli 2020. 
  79. ^ Guilbrandsen, Don (2011). Green Bay Packers: The Complete Illustrated History (Tredje utg.). Voyageur Press. ISBN 1616731486. 
  80. ^ Maraniss 1999, s. 230
  81. ^ a b Maraniss 1999, s. 260, 303
  82. ^ Maraniss 1999, s. 266, 268
  83. ^ Maraniss 1999, s. 265
  84. ^ Kramer & Schapp 2006, s. 58
  85. ^ «Official Website of the New England Patriots». Patriots.com (engelsk). Besøkt 23. juli 2020. 
  86. ^ Maraniss 1999, s. 299
  87. ^ Maraniss 1999, s. 362
  88. ^ a b c d «Green Bay Packer Media Guide» (PDF). NFL.com (engelsk). Besøkt 23. juli 2020. 
  89. ^ a b Day, Iyer & Boswell 2009
  90. ^ «The greatest NFL coaches ever». ESPN.com (engelsk). Besøkt 23. juli 2020. 
  91. ^ Davis 2005, s. 417
  92. ^ MacCambridge 2004, s. 306
  93. ^ Carroll, Bob Newhardt (1997). Total Football: The Official Encyclopedia of the National Football League. HarperCollins. ISBN 9780062701701. 
  94. ^ «The NFL's greatest games». ESPN.com (engelsk). Besøkt 23. juli 2020. 
  95. ^ Gruver 1998, s. 203
  96. ^ Gruver 1998, s. 202
  97. ^ Maraniss 1999, s. 424
  98. ^ Maraniss 1999, s. 414
  99. ^ Claerbaut 2004, s. 229
  100. ^ Kramer & Schapp 2006, s. 210
  101. ^ «1968 Green Bay Packers Statistics & Players». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 23. juli 2020. 
  102. ^ Johnson, William (3. mars 1969). «ARARARARARARGH!». Sports Illustrated. s. 28. 
  103. ^ «Lombardi seeks release to run, coach Redskins». Milwaukee Sentinel. 4. februar 1969. s. 1, del 1. 
  104. ^ Maraniss, David (7. januar 2016). «When Vince Lombardi left Green Bay for Washington, one town wept. The other cheered.». Washington Post. 
  105. ^ «1969 Washington Redskins Statistics & Players». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 23. juli 2020. 
  106. ^ Havel, Chris (4. november 2011). Lombardi - An Illustrated Life (engelsk). Krause Publications. ISBN 9781440218118. Besøkt 23. juli 2020 – via Google Books. 
  107. ^ Maraniss 1999, s. 40-41
  108. ^ Maraniss 1999, s. 46–47, 106, 171, 251, 371
  109. ^ Claerbaut 2004, s. 106–107
  110. ^ a b c Maraniss 1999, s. 74
  111. ^ Maraniss 1999, s. 75
  112. ^ Maraniss 1999, s. 87, 179, 236, 362, 450
  113. ^ Maraniss 1999, s. 75, 76
  114. ^ Maraniss 1999, s. 88, 89
  115. ^ Maraniss 1999, s. 272
  116. ^ Maraniss 1999, s. 27, 74, 208
  117. ^ Maraniss 1999, s. 231
  118. ^ Birkett, Dave (21. januar 2014). «Joe Lombardi, Vince's grandson, is Detroit Lions' new offensive coordinator». Detroit Free Press (engelsk). Arkivert fra originalen 21. januar 2014. Besøkt 23. juli 2020. 
  119. ^ «New Orleans Saints: Joe Lombardi coach profile». NewOrleansSaints.com (engelsk). NFL Enterprises. Arkivert fra originalen 14. april 2018. Besøkt 23. juli 2020. 
  120. ^ Maraniss, David (1999). When Pride Still Mattered: A Life Of Vince Lombardi (engelsk). Simon and Schuster. ISBN 0684844184. 
  121. ^ Maraniss 1999, s. 19, 112, 179
  122. ^ Maraniss 1999, s. 20, 33
  123. ^ Maraniss 1999, s. 76, 77
  124. ^ Maraniss 1999, s. 85, 86
  125. ^ Maraniss 1999, s. 403
  126. ^ Maraniss 1999, s. 244
  127. ^ Lehman, Leah (14. juli 2000). «Concerned by priest shortage, proud of laity». The Compass News (engelsk). Besøkt 23. juli 2020. 
  128. ^ a b Maraniss 1999, s. 444
  129. ^ Ross 1999, s. 149
  130. ^ Eisenberg 2009, s. 81
  131. ^ Maraniss 1999, s. 237
  132. ^ Phillips 2001, s. 69
  133. ^ a b c d Smith, Johnny (30. september 2017). «Vince Lombardi Would Be Proud». Slate.com (engelsk). Besøkt 23. juli 2020. 
  134. ^ Eisenberg 2009, s. 99
  135. ^ Maraniss 1999, s. 241
  136. ^ Maraniss 1999, s. 241–242
  137. ^ Maraniss 1999, s. 242
  138. ^ Phillips 2001, s. 70
  139. ^ Buzinski, Jim (19. juni 2012). «Gays in the NFL: Vince Lombardi would be fine with it». OutSports.com (engelsk). SB Nation. Besøkt 23. juli 2020. 
  140. ^ Western, Evan (7. mai 2013). «Vince Lombardi Allowed "Nothing But Acceptance" In Locker Room». AcmePackingCompany.com (engelsk). SB Nation. Besøkt 23. juli 2020. 
  141. ^ Juzwiak, Rich. «Former Pro Football Player Reflects on Brokeback Romance with Teammate». Gawker.com (engelsk). Besøkt 23. juli 2020. 
  142. ^ Sorgi, Jay (17. februar 2015). «Anniversary year of African-American Packers' bold, historic statement» (engelsk). Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 23. juli 2020. 
  143. ^ a b O'Connor, Ian (3. mai 2013). «Lombardi: A champion of gay rights». ESPN.com (engelsk). Besøkt 23. juli 2020. 
  144. ^ Dunlap, Alex (3. februar 2013). «'The NFL Beat': Lombardi and Kopay». The Austin Chronicle (engelsk). Besøkt 23. juli 2020. 
  145. ^ Berghaus, Bob (10. februar 2014). «45 years ago, Lombardi accepted a gay player». Citizne Times (engelsk). Besøkt 23. juli 2020. 
  146. ^ Smith, Michael David (3. mai 2013). «Vince Lombardi accepted gay players on his team». Pro Football Talk (engelsk). NCB Sports. Besøkt 23. juli 2020. 
  147. ^ Bader, Jerry (12. februar 2014). «Would Vince Lombardi Have Drafted a Gay Player?» (engelsk). Arkivert fra originalen 25. desember 2015. Besøkt 23. juli 2020. 
  148. ^ «Jerry Smith Stats - Pro-Football-Reference.com». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 23. juli 2020. 
  149. ^ Maraniss 1999, s. 344
  150. ^ Maraniss 1999, s. 469
  151. ^ Maraniss 1999, s. 468
  152. ^ Maraniss 1999, s. 471
  153. ^ a b Cillizza, Chris (6. april 2016). «BREAKING: Donald Trump doesn't really know much about Vince Lombardi». Washington Post (engelsk). Besøkt 23. juli 2020. 
  154. ^ Maraniss 1999, s. 389
  155. ^ Maraniss 1999, s. 488–489
  156. ^ Maraniss 1999, s. 493
  157. ^ Maraniss 1999, s. 493–498
  158. ^ «Richard Nixon: Remarks to the 89th Annual International Meeting of the Knights of Columbus in New York City.». UCSB.edu (engelsk). 17. august 1971. Besøkt 23. juli 2020. 
  159. ^ Maraniss 1999, s. 497
  160. ^ Maraniss 1999, s. 498
  161. ^ Flynn 1976, s. 176
  162. ^ Maraniss 1999, s. 498–499
  163. ^ «Mt. Olivet Cemetery, Middletown, Monmouth County, NJ». DistantCousin.com (engelsk). Arkivert fra originalen 7. juli 2002. Besøkt 23. juli 2020. 
  164. ^ Maraniss, David. «Coach, Symbol, Savior». Page 2 (engelsk). ESPN. Besøkt 23. juli 2020. 
  165. ^ Overman, Stephen J. (1999). «"Winning Isn't Everything, It's The Only Thing", the Origin, Attribution, and Influence of a Famous Football Quote» (PDF) (engelsk). Arkivert fra originalen (PDF) 28. mai 2008. Besøkt 23. juli 2020. 
  166. ^ «Legend in Granite» (engelsk). IMDb. Besøkt 23. juli 2020. 
  167. ^ «Lombardi: I Am Not a Legend (1986)» (engelsk). Internet Movie Data Base. Besøkt 23. juli 2020. 
  168. ^ «Code Breakers (2005) (TV)» (engelsk). Internet Movie Database. Besøkt 23. juli 2020. 
  169. ^ Hague, Jim (24. oktober 2010). «'Lombardi' on Broadway is a smash hit». The Union City Reporter. s. 12–13. 
  170. ^ Rowe, Douglas J (28. juni 2010). «HBO to Air Documentary on Vince Lombardi». TVGuide.com (engelsk). Besøkt 23. juli 2020. 
  171. ^ Clary, Jack. «Vince Lombardi: A Coach for All Seasons». Fordham.edu (engelsk). Arkivert fra originalen 20. juni 2010. Besøkt 23. juli 2020. 
  172. ^ Maraniss 1999, s. 408–409
  173. ^ Flynn 1976, s. 38
  174. ^ «Vincent Lombardi (1971)». FordhamSports.com (engelsk). Besøkt 23. juli 2020. 
  175. ^ Flynn 1976, s. 39
  176. ^ Maraniss 1999, s. 459
  177. ^ «About». Georgetown.edu (engelsk). Besøkt 23. juli 2020. 
  178. ^ Chiusano, Anthony (2010). «OBHS alumnus replaces long-time head football coach» (PDF). KnightLife (engelsk). Old Bridge, New Jersey. Arkivert fra originalen (PDF) 8. desember 2013. Besøkt 23. juli 2020. 
  179. ^ «Football is Back». Palisades Park High School (engelsk). Arkivert fra originalen 7. mai 2011. Besøkt 23. juli 2020. 
  180. ^ Gottesdiener, Laura (25. januar 2011). «Vince Lombardi — Brooklyn native — is a forgotten hero in his borough». The Brooklyn Paper (engelsk). Besøkt 23. juli 2020. 
  181. ^ «Welcome - P.S. 204 Vince Lombardi - K204 -» (engelsk). New York City Department of Education. Arkivert fra originalen 11. september 2007. Besøkt 23. juli 2020. 
  182. ^ «Vince Lombardi — a life». Brooklyn Paper (engelsk). 25. januar 2011. Besøkt 23. juli 2020. 
  183. ^ «Vince Lombardi Cancer Clinic». AuroraHealthcare.org (engelsk). Besøkt 23. juli 2020. 
  184. ^ «Vincent T. Lombardi Memorial Center». Fordham.edu (engelsk). Besøkt 23. juli 2020. 
  185. ^ Maraniss 1999, s. 499
  186. ^ «Rotary Lombardi Award». RotaryLombardiAward.com (engelsk). Arkivert fra originalen 1. februar 2013. Besøkt 23. juli 2020. 
  187. ^ Phillips 2001, s. 184
  188. ^ «Hall of Fame». American Football Association (engelsk). Besøkt 23. juli 2020. 
  189. ^ Rothman, Carly (5. mai 2008). «New Jersey Hall of Fame welcomes first-ever class». NJ.com (engelsk). Besøkt 23. juli 2020. 
  190. ^ «32c Vince Lombardi single». National Postal Museum (engelsk). Smithsonian. Besøkt 23. juli 2020. 

KilderRediger

Videre informasjonRediger

  • Cavanaugh, Jack (2008), Giants Among Men. New York: Random House. ISBN 978-1-58836-697-9
  • Gifford, Frank and Richmond, Peter (2008), The Glory Game: How the 1958 NFL Championship Changed Football Forever. New York: Harper Collins ISBN 978-0-06-171659-1
  • Lombardi, Vince Jr. (2001), What It Takes to Be #1: Vince Lombardi on Leadership. New York: McGraw-Hill.
  • Lombardi, Vince Jr. (2003), The Lombardi Rules: 26 Lessons from Vince Lombardi:The World's Greatest Coach. New York: McGraw-Hill

Eksterne lenkerRediger