Wikipedia:Tinget/Arkiv 22

Arkiv

Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra [[../../]]. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.

Arkivert: 13. aug 2006 kl. 12:55 (UTC)

Arkiv

Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023

2024

januar
februar
mars
april

Illsint

Frode Inge Hellands illsinte personangrep på anonyme brukere (bl.a. her) og totale mangel på kunnskap om viktige personvernprinsipper bidrar til at brukere trekker seg fra prosjektet. Rett og slett sjokkerende oppførsel. Jeg for min del har ikke krefter til å forholde meg til sånne folk. MD 9. jul 2006 kl.21:35 (UTC)

Jeg tror noe av bakgrunnen er at Wikipedia engasjerer og man får litt vel sterke meninger i diskusjonene. Små uenigheter blir store konflikter og det som er vanlig i en profesjon er høyst uvanlig i andre. Hvilken tolkninger er viktigst, hva skal listes først, hva skal listes sist, og ikke minst så er siste bidragsyter (jeg!) helt sikkert den som har rett og skal overstyre alle tidligere vurderinger!

Det hender fra tid til annen at man glemmer å arkivere diskusjoner og de blir slettet. — Gammelt Wikipediaord

I dag blir mye matriale stående på diskusjonssider som burde vært slettet. Der man er faglig uenig kan man gjerne diskutere lenge og vel, men merker en at en blir for engasjert så kan det være lurt å ta diskusjonen i mer transiente fora slik at de dør og blir borte over tid. Selv har jeg eksplodert over flere brukere på grunn av ting de har gjort og de har eksplodert over meg, men uten at vi snakker om hva som skjer og hvorfor så kommer vi ingen vei. Og så litt etter litt oppdager en at brukere en irriterte seg grønn over faktisk begynner å få uforskammet gode bidrag, så en ser litt gjennom fingrene med mye.

Det er en del brukere på Wikipedia som har en uttrykksform som andre oppfatter som støtende og upassende. Det er ikke alltid at dette er riktig. Noe av grunnen er at her inne så mangler en alle de små signalene som er vanlig når en kommuniserer ansikt til ansikt. Den viktigste effekten av å møtes på små wikitreff er at en da ser hvordan personen kommuniserer og relaterer dette til hvordan personen skriver her inne. — Jeblad 10. jul 2006 kl.02:58 (UTC)

Noen viktige regler

Les først Wikipedia:Avoiding common mistakes og bruk sunn fornuft.

• Wikipedia:Please do not bite the newcomers
• Wikipedia:Assume good faith (foreløpig oversettelse Wikipedia:Ta ting i beste mening)
• Wikipedia:Etiquette
• Wikipedia:No personal attacks
• Wikipedia:Civility
• Wikipedia:Harassment

— Jeblad 10. jul 2006 kl.03:18 (UTC)

Bruker:Frode Inge Hellands anfall mot utvalgte pseudonymbrukere grenser mot trakassering og bør avstedkomme en skarp advarsel og deretter blokkering. Hans opptreden går på tvers av mye av det Wikipedia står for. Et sitat fra en: til slutt: Wikipedia editors, especially administrators, have occasionally been subject to harassment outside of Wikipedia due to their contributions or vandal-fighting activities on Wikipedia. Some people have ended up switching from their real name to a pseudonym and perhaps regretting not using an untraceable pseudonym from the start. Ikke rart gode folk forsvinner herfra. 85.164.146.116 10. jul 2006 kl.04:30 (UTC)

Av og til tror jeg vi oppfatter ting veldig forskjellig, spesielt det som kommer skriftlig. Jeg har vært en del i kontakt med Frode Inge og opplever ham som både frisk og engasjert i uttalelsene, og med en litterær snert i ordvalg og setningsbygning. Jeg har ofte lest hans innlegg med et smil rundt munnen. Men det er meg - du opplever det tydeligvis annerledes. Likevel synes jeg at "illsinte personangrep" er en altfor voldsom karakteristikk. Hvis man likevel følger seg ukomfertabel i en diskusjon så kan man gjøre iallfall to ting: 1) Tenke over hvor viktig akkurat denne diskusjonen er, og evt. trekke seg noe tilbake. 2) Be en annen person komme inn og se over saken som uhildret tredjeperson., og begge bør følge denne tredjepersonens råd.

Jeg synes også at du bør holde deg for god til å kreve straff overfor for en annen bruker. Igjen synes jeg det er bedre å forsøke å løse en konflikt, evt. gå rundt den (kompremiss) før man krever straffetiltak. Sånn sett synes jeg ikke at dine to innlegg her er konstruktivt. Dere er begge viktige for Wikipedia, og om en av to brukere blir utstengt vil Wikipedia uansett tape på. Denne diskusjonen startet med hvordan vi skal holde og ta vare på brukere og det synes ikke som en god begynnelse å be om at andre brukere skal blokkeres. --Finn Bjørklid 10. jul 2006 kl.11:02 (UTC)

Illsint er vel et ganske pent ord å bruke om Hellands ytringer her på Tinget og på diskusjonssiden for oppslagsordet Tettsted. Sitat: "Jeg blir ikke lite oppgitt over dette og må tenke på gestapistene som løsnet sikringen på pistolen hver gang de hørte ordet kultur." Skal det forståes slik at han truer akademikere med pistol? Jeg er ganske forskrekket. Hellands faglige ståsted virker ganske svakt, og det kan han tilgies. Men man må lese litteraturen. Skal man forfatte eller være medforfatter i en artikkel om tettsted forutsetter det at man har en smule kunnskap om begrepet, eller i alle fall at man forsøker å SKAFFE seg den kunnskapen. Man kan ikke nøye seg med å slå opp i ordboka, og deretter gå videre med sin egen synsing. Er det ikke et slags leksikon vi jobber med?

Dersom man skal kjempe mot slike som Helland for å skrive om begrepet tettsted på en fornuftig måte vet jeg ikke om det er bryet verdt. Han har ingen kunnskap om og gir f i hvordan SSB bruker begreper, Hellands egen dagligtale og kunnskapsnivå skal være normen for W. Jeg har sett på hans oppslag om Havrå og landsbyer også. Ikke veldig mye å skryte av! Det finnes også sider på W om byer og deres folketall som er helt på jordet (ikke Hellands ansvar). Mange mener at W ikke er til å stole på faglig sett. Jeg begynner å helle i den retningen selv. Om byer og tettsteder er det mye synsing!

Hellands oppførsel strider mot alt jeg har lest om hvordan Wikipedianere skal oppføre seg mot hverandre. Klarer man ikke alle detaljene hjelper det godt å huske to ord: VÆR HØFLIG. Men nordmenn kan vel ha problemer med det.

Jeg syntes det høres fint ut, å skrive sammen på en slikt stort prosjekt som Wikipedia. En blir så vakkert invitert til å være med, du kan redigere en hvilken som helst side, du kan godt være anonym, osv. Jeg føler at jeg har litt faglig stoff å bidra med og fant f.eks. siden tettsted som helland hadde moret seg med tidligere. Jeg redigerer og skriver, uvitende om at helland er i harnisk. Til slutt finner helland ut hvordan han skal få kontakt med meg, og det har han forsøkt på lenge. Han er sint. Og etter en opprørt debatt på diskusjonssiden for tettsted finner jeg fram til begynnelsen her på tinget. Den har pågått i ukesvis uten at jeg visste om det. Her er det dere administratorer burde kommet inn og koplet litt tidligere! Det går jo an å sende mail til en anonym som meg også, W er ganske viselig innrettet slik.

Dere må skrive inn noen advarsler til alle nykommere.

HUSK AT VI ALLE HAR EIERFORHOLD TIL VÅRE SIDER. Du kan godt skrive inn hva du vil, men vi kan bli illsinte om noen setter faglige spørsmålstegn ved det vi har forfattet.

VIL DU VÆRE ANONYM BLIR DU TATT FOR Å VÆRE DESTRUKTIV. Jeg har merket noen ekle grep fra administratorene som kaster seg over sider som nettopp er lagret, truer med sletting av sider som ikke er helt ferdige osv. Det er tydligvis slik at for å bli tatt seriøst må man ha brukerside med fullt navn og lang merittliste, og gjerne portrett på motorsykkel. Det er en læreprosess å komme så langt, spørsmålet er om man gidder?

krg 13. jul 2006 kl.07:04 (UTC)krg 13. jul 2006 kl.07:38 (UTC)

Tiltres i sin helhet. MD 15. jul 2006 kl.09:13 (UTC)

Vel, bruker Krg er vel oppgitt, men ingen har eieforhold til noen artikler her. At man får noe mer tyngde ved å ha en brukerkonto og historie er vel rimelig, men også anonyme innlegg har stor verdi og skal bedømmes etter innhold. Administrator står ikke over andre brukere, man har litt mer redigeringsmuligheter, men de skal brukes med vett. Om du mener noen har misbrukt tilliten de har fått så bør du vise det så vi sammen med vedkommende admin kan få saken ut av verden.

Når det gjelder diskusjoner har vi alle et ansvar for å holde de saklig, og tenke oss om før vi skriver noe - kanskje i affekt. Sist men ikke minst, om man kommer litt skjevt ut på en artikkel så er det uendelige mengder å gripe fatt i. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Ulflarsen (diskusjon · bidrag) 15. jul 2006 kl.12:51 (UTC) (Husk å signere dine innlegg!)

Wikipedia - "Den frie encyklopedi"?

Jeg har vært bidragsyter på no:wiki i nesten halvannet år. Det var en sped og famlende begynnelse [1], men jeg tente umiddelbart på idéen bak Wikipedia, fordi jeg mente den hadde potensiale til å produsere verdens beste oppslagsverk (noe jeg tildels ennå mener). Teorien med at hvemsomhelst kan skrive om hvasomhelst, og tilføye hvasomhelst, burde føre til at oppslagsverkets artikler etterhvert ble supplert og korrigert med opplysninger fra bidragsytere og entusiaster med spesialkunnskaper. Stort sett har jeg bidratt med artikler om emner jeg har spesielt god kjennskap til (eiendom, eiendomshistorie og eiendomsrett), men jeg har også bidratt med andre artikler som jeg har interesse for. Min entusiasme og aversjon mot røde linker har også ført meg inn i de mest utrolige sirkler [2] om emner jeg har hatt null interesse for, og har skaffet meg personlig mange tilleggskunnskaper. Når jeg i praksis har 2 heltids jobber er imidlertid tiden jeg kan bruke med bidrag på no:Wikipedia begrenset. Denne tiden er også begrenset av entusiasme, og her er jeg ved poenget for dette innlegget. La meg først si at administratorene her gjør en fantastisk god jobb med å rydde opp i hærverk fra fjortiser og lignende. Jeg mener imidlertid å ha registret en form for klandannelse hos administratorer som forsøker å fremme en form for et politisk budskap. Budskapet har vært å sverte enkeltpersoner som som har gjort det bra økonomisk, og å fjerne opplysninger om statlige feil og overgrep. Et klassisk eksempel på det jeg mener med sverting, er artikkelen om Olav Thon (som jeg tilfeldigvis ble oppmerksom på). Her virket det som om det var om å gjøre å grave frem flest mulige negative opplysninger. Artikkelen ble låst med uriktige og svertende opplysninger. Det virker derimot som om opplysninger om norske justisovergrep blir fjernet (f.eks. Bjugn-saken).

Det er i slike tilfelle man får trang til å trekke seg tilbake, og overlate areaen til de som måtte føle å ha en overordnet rolle her.... --Friman 1. jul 2006 kl.00:11 (UTC)

Det er ikke helt bra viss wikipedia blir en plass for venstre-radikale. Jeg er ellers veldig glad i Wikipedia og liker jobben til administratorene --Michael Shanks 1. jul 2006 kl.00:32 (UTC)

Hei, jeg må beklage at du føler at jeg bidro til å fjerne noe som helst, det var aldri min intensjon (derimot å bruke et mindre ladet språk, som fremdeles kunne formidle den samme bedskjeden). Jeg forstår at det kan være frusterene og tro meg, det var ganske frusterene i andre enden :). Det tilside så vil jeg si at du er en flott bidragsyter og det er imponerene at du har tatt deg tid til å bidra mellom to fulltidsjobber.

Jeg har funnet ut at det beste å gjøre hvis man blir virkelig irritert over en sak er rett og slett å sove på det. Eventuelt sette seg ned på sin egen datamaskin og tenke over situasjonen, skrive for og i mot, skaffe seg et realt overblikk og se "hva er det egentlig motdebatanten(e) prøver å si. Jeg håper at ingen fler forsvinner fra wikipedia. mvh Profoss 1. jul 2006 kl.00:35 (UTC)

Vi har (u)heldigvis noen reaksjonære fra høyresiden også :) Kjetil Svenheim 1. jul 2006 kl.00:37 (UTC)

Det kan være greit, som Profoss sier, for de som lett kontruerer konspirasjonsteorier å ta en natt søvn på det. Kanskje ser man ikke spøkelsene så lett når det er blitt dagslys. Og til Michael Shanks, selv om noen er uenig med deg så trenger de ikke nødvendigvis være venstreradikale av den grunn. --Finn Bjørklid 1. jul 2006 kl.01:26 (UTC)

Jeg vil bare påpeke at det er uheldig av deg å ta det som skjedde med artikkelen om Bjugn-saken til inntekt for at noen på Wikipedia ønsker å beskytte staten eller noen andre ved «å fjerne opplysninger om statlige feil og overgrep». Som det gikk klart frem av diskusjonen var det måten stoffet var presentert på som ikke passet inn i et leksikon, og den type anklager som ble presentert der måtte naturligvis underbygges med kildehenvisninger. Etter hvert fikk vi ordnet opp i artikkelen, gjennom en for min del omfattende prosess, og du har selv erkjent at artikkelen er blitt brukbar. Det er derfor egnet til å fornærme når du tillegger andre slike motiver som nevnt ovenfor, og dette er noe jeg synes du bør unngå. Zerblatt 1. jul 2006 kl.02:10 (UTC)

Hvis det er noen klandannelse blant administratorer så må den være i sentrum-lysblått, og sprike i alle himmelretninger. Det eneste jeg tror skjer av klandannelse skjer som følge av at en del brukere snakker sammen på IRC og prøver å løse konflikter der, dermed så kan det se ut som de havner i færre konflikter og kanskje at de fremstår som mer samkjørte. Likevel er det ganske langt fra dette og til å fremstille dette som en enhetlig klan. Når det gjelder eksemplene som trekkes frem så gir Bjugn-saken for meg et inntrykk som er mer i samsvar med avisene, og er klart mer nøytral i tonen, enn de første versjonene. Når det gjelder Olav Thon så ble denne første gang korrigert 27. februar av jcelden, 10. februar får en admin den famøse mailen, 13. april låses artikkelen og 17. april dukker friman opp på artikkelen. Dette er 19 dager etter at jcelden første gang hadde mulighet til å informere om realitetene i artikkelen. Hvis noen oppdaget problemet med den så var det han. — Jeblad 1. jul 2006 kl.03:05 (UTC)

Jeg ser hva som menes med at det kan se ut som om det er i ferd med å danne seg klaner blant administratorene, men jeg tror John Erling har mye rett i at dette inntrykket i stor grad kommer frem fordi en del snakker sammen på IRC og i andre fora utenfor Wikipedia, og derfor løser en del av sine konflikter eller kommer fram til kompromisser der. Det ville vært veldig uheldig om det ble dannet faste politiske grupperinger som i stedet for å søke samarbeid og «konsensus» som man så fint kaller det prøver å overkjøre andres arbeid med egne meninger, og jeg håper det aldri blir sånn. Jeg tror en veldig viktig faktor for å hindre dette og andre store konflikter som fører til at administratorer legger ned arbeidet i frustrasjon er at bidragsytere, nye som gamle, snakker med hverandre også utenfor Wikipedia og kjenner hverandre som mer enn et anonymt brukernavn man diskuterer seriøse ting med på web. Jeg vil med dette oppfordre alle som har mulighet til å komme på wikikafeer eller danne sine egne lokale treff der de bor. Selv kommer jeg til å komme på wikikafeen i Oslo 12. juli, så alle som måtte ha noe usagt med meg som passer over en kaffe, halvliter (eller to) eller lignende kan innfinne seg der. Sees! ;) -- SLB (diskusjon) 1. jul 2006 kl.03:27 (UTC)

Har ikke tenkt å ta opp igjen Bjugn-saken til debatt her på Tinget. Den er bare et eksempel på det jeg mener. Jeg skal imidlertid kreditere deg for det arbeidet du har nedlagt i denne saken Zerblatt, og tror sikkert at arbeidet ditt er i «beste ånd», men resultatet er blitt at artikkelen mangler vesentlige fakta (kanskje de mest vesentlige - se diskusjonssiden). Det er nok mange ulike arbeidsmetoder her på wikipedia. Min arbeidsmetode har vært at når jeg har vært "tent" på å lage en artikkel, så har jeg skrevet det som har falt meg inn i øyeblikket. Senere har jeg bearbeidet og rettet og korrigert, for å få artikkelen best mulig. Under mitt arbeid med "Bjugn-saken" ble jeg imidlertid intervenert på en etter min mening svært ufin måte midt under arbeidet av noen som åpenbart mente seg mere "nøytrale". Jeg vil våge den påstanden at disse intervenørene aldri hadde til hensikt å skrive noen artikkel om en slik (eller tilsvarende) sak. Sett fra min side dreide intervensjonen seg om å gjøre saken mest mulig tåkelagt og ufarlig (noe som også tildels er blitt resultatet). Hadde jeg fått lov til å fullføre artikkelen (etter min arbeidsmetode), tror jeg ingen i etterkant ville kunne hevde at den var "partisk". Jeg anser meg selv for å ha vært en seriøs bidragsyter, men jeg er redd for at wikipediakonseptet kan bli svært skadelidende her på no:wiki ved slike intervensjoner. Om ikke hensikten er å ødelegge entusiasmen, så er det i praksis dette som kan bli resultatet.

Ad. IRC og Wiki-treff - Begge deler mener jeg er positive tiltak, men.... Både for nøytralitetens skyld, for mangfoldets skyld, og for å motvirke klandannelser, mener jeg faktisk at det er positivt at NOEN seriøse bidragsytere IKKE deltar i disse tiltakene! --Friman 1. jul 2006 kl.21:49 (UTC)

(Redigeringskonflikt.) Hvis du er misfornøyd med artikkelen bør du selv, slik du er blitt oppfordret til, legge inn omtale av de «vesentlige fakta» du mener mangler. Det vil være mye mindre ødeleggende for entusiasmen enn å bruke energi på å klage. I den grad jeg er å anse som en «seriøs bidragsyter» kan jeg melde meg frivillig til IKKE å delta på neste Wikicafé. (Jeg har nemlig ikke anledning.) Ok? Zerblatt 2. jul 2006 kl.00:58 (UTC)

Friman: det var ikke "opplysninger om norske justisovergrep" som ble fjernet fra bjugn-saken. Det var tendensiøs og unøytral språkbruk. Hvis du ikke skjønner at et leksikon ikke kan skrive ting som "de «såkalte sakkyndige»" og "Etterforskningen utviklet seg etter hvert til en farse og et eventyr", så har du enten ikke forstått at wikipedia er et LEKSIKON, eller hva et leksikon er. Kanskje du burde skrive en blogg om saken istedet, der kan du bruke så fargerikt språk du bare vil. Kjetil Svenheim 2. jul 2006 kl.01:11 (UTC)

Ikke så skarp ordbruk, men ja, jeg står egentlig litt for det samme, hvis man skal begynne å bruke ladede ord, så forsvinner deler av nøytraliteten. Akkurat som Dresdenbombingen, det kunne stått at "de allierte bombet Dresden med fult overlegg og drepte for fote i en makaber mordervals", det er kanskje sant, men det er ikke nøytral oppsumering av fakta. Profoss 2. jul 2006 kl.01:17 (UTC)

Jeg tror du må forklare hvordan du ser for deg at det at bidragsytere med forskjellige meninger og bakgrunner kommer sammen og snakker sammen vil skjære ned på mangfoldet og øke faren for det du kaller «klandannelser». Nærmere kommunikasjon har omtrent alltid den effekten at man øker forståelsen for hverandres synspunkter og lettere kommer til enighet om ting. Oppnådd nøytralitet i artikler er vi stort sett flinke på, og jeg tror ikke det vil gjøre noen forskjell fra eller til om folk møtes utenfor WP. Det no.wikipedia trenger nå er et løft i moralen til bidragsyterne. Det at administratorer sier fra seg vervet på grunn av krangler med andre administratorer om saker som egentlig er filleting, er et klart sykdomstegn. Jeg tror sosial omgang, enten det er på irc eller i virkeligheten, kan være med å forbygge en forverring av den sykdommen. At noen personlig ikke ønsker å være med på dette er en ærlig sak, men begrunnelsen om at det vil skade nøytralitet eller mangfold er slik jeg ser det et vikarierende argument. -- SLB (diskusjon) 2. jul 2006 kl.01:13 (UTC)

Vi er rundt 15000 brukere, jeg tviler på at alle kommer inn på Kristiania så det er neppe noe problem. — Jeblad 2. jul 2006 kl.00:56 (UTC)

Enten er det jeg som «har tungt for det» her, eller også er det andre. Jeg forsøker å få fram at det er viktig med respekt for alle som forsøker å bidra på wikipedia, og respekt for måten de arbeider på. Jeg har min måte, og jeg hadde håpet at den måten kunne respekteres uten intervensjon mens arbeidet pågikk! Resultatet mener jeg hadde blitt nøytralt, men under et pågående arbeid (som åpenbart ingen andre ville påta seg) fører negative reaksjoner rent logisk til negative motreaksjoner! Dere får unnskylde meg hvis jeg ikke har klart å uttrykke meg klart nok... --Friman 2. jul 2006 kl.02:06 (UTC)

den beste måten å forhindre at andre intervenerer mens du skriver en artikkel er å opprette en sandkasse til å jobbe med den i, under ditt eget brukernavn, f.eks. på http://no.wikipedia.no/wiki/Bruker:Friman/Sandkasse eller lignende, og så bruke Flytt-funksjonen når du mener den er "klar". Hvis den ligger ute blant de andre artiklene må du forvente at den leses og at det reageres på slike ting. Selv om artikkelen er uferdig er det likevel uheldig med tendensiøs språkbruk, siden enhver bruker kan gå inn der og tro at han skal få en leksikalsk artikkel. Kjetil Svenheim 2. jul 2006 kl.02:11 (UTC)

Har sett noe lignende, at en skriver på noe og så bryter andre inn. Kanskje det ville hjulpet å ha en 10-15 minutter sperretid etter at en bruker har skrevet på en artikkel før nestemann slapp til? Da ville den som redikerer være sikker på å ha skrevet ferdig før nestemann startet. Men dette ville vel ikke løse situasjonen hvor en bruker skriver over flere dager? Selv har jeg med stort hell samarbeidet med andre på enkeltartikler. Å klare å holde tunga rett i munnen og unngå kollisjoner er da litt trøblete, og når da en tredjemann eller fjerdemann bryter inn med endringer blir det lett kaotisk. Det vi gjorde på stavkirkeartiklene, som ikke er ferdige, er å merke dem med at arbeid var igangsatt slik at vi unngikk for mye kollisjoner. Jeg tror dette er eneste mulighet for å håndtere slike samtidige endringer. — Jeblad 2. jul 2006 kl.02:16 (UTC)

Sperretid tror jeg neppe har noe for seg. Jeg kan selv bryte av et arbeid for en kopp kaffe og det kan ta mer enn ti minutter før jeg er tilbake. Men. Hvis man seriøst jobber med en artikkel er det andre metoder: man skrive teksten ferdig i Word først, deretter legge den inn. Og: Man kan legge inn en tagg øverst som forteller andre brukere at artikkelen er under arbeid. De fleste vil respektere det og evt. ta opp forslag til endringer eller tips med brukeren/artikkelforfatteren på de respektive diskusjonssidene.

Ellers synes jeg man skal være forsiktig med å rope om klandannelser, det blir som å rope om ulv, og over tid mister det sin effekt. Jeg er selv administrator og jeg er ikke klar over at jeg har rottet meg sammen med noen. Jeg synes det er trist med administratoren som sluttet. Jeg tror at man over tid kan bli både stresset og lei, og en fillesak blir da dråpen som får det til å renne over. Det kan skje alle. --Finn Bjørklid 2. jul 2006 kl.16:39 (UTC)

Noen problemer..

Jeg har i det siste sett noen små feil som er ganske avgjørende.

På maler slik som {{Opprydning}} o.l. der det bes om redigering er det en feil: Om man klikker på rediger redigerer den ikke. Jeg rettet på det og da kommer noen og endret det slik. Greit nok. Senest er dette sett på {{Ukrainas lag i fotball-VM 2006}}... Jeg ber dere se på malene og se hvem som virker/og ikke.

Jeg har rettet dette ved å legge til navnerom på {{VM-lag}} (og dermed malene som bruker denne). Ettersom {{Opprydning}} bare brukes på artikler er jeg ikke sikker på om det er nødvendig å gjøre dette her. Einar Myre 1. jul 2006 kl.12:56 (UTC)

Noen steder står det at en artikkel er utmerket av noe slag (på et annet språk, sett fra no:), men det er den slettes ikke. Hva må man skrive for å få et slikt merke i verktøylinjen? Dette er sist sett på VM i fotball 2006 der Fußball-Weltmeisterschaft 2006 slettes ikke er utmerket; den er {{pågående}}... Takk. — Marcus 1. jul 2006 kl.11:18 (UTC)

Jeg fjernet {{Link AA|de}} fra VM i fotball 2006. Einar Myre 1. jul 2006 kl.12:56 (UTC)

Statusen er fjerna fra de:Fußball-Weltmeisterschaft 2006 mens det pågår, så har de tenkt til å se hvordan den blir når VM er ferdig. Det er ikke så vanskelig å følge med på når artikler blir utmerka/anbefalt på andre språk, men det er litt verre å få med seg når statusen blir fjerna. Jon Harald Søby 1. jul 2006 kl.13:07 (UTC)

Liste over maler hvor den interne lenken ikke virker o.l.

• {{Under utvikling}}
• {{Taksopprydning}} — Marcus 2. jul 2006 kl.17:10 (UTC)

Fiksa. Jon Harald Søby 2. jul 2006 kl.20:19 (UTC)

Bruk gjerne Feilmeldinga for slikt. ZorroIII 2. jul 2006 kl.20:26 (UTC)

Noen mangler..

Det er sikkert mer som mangler men følgende peker seg ut etter en sjekk mot Hvem Hva Hvor og Caplex

• Stedsnavn i Norge, under 700-800 innbyggere er det veldig tilfeldig hva som er omtalt
• Elver, spesielt mindre elver (?)
• Kunstnere, kun et mindre antall veldig kjente nålevende kunstnere er omtalt mens tidligere kunstnere er godt omtalt
• Atleter, bare de som er aktive i dag er noenlunde konsistent omtalt mye av de gamle skiessene mangler (?)
• Utenlandske politikere, ofte statsoverhoder
• Viktige hendelser, vi er veldig fokusert på hva som er pågående hendelser nå
• Stater, spesielt faktaopplysninger utover hvem som er statsoverhode i øyeblikket

Det ser generelt ut som om personstoff fra 50-60-70 er mangelvare. Kanskje kan en gjennomgang av biografidelen til små oppslagsverk som Hvem Hva Hvor sikre at viktige personer omtales. En sjekk over noen få sider i 1998-utgaven viste at ca. 20% manglet omtale.

Når det gjelder kunstnere så kan vel en del av dem navngis uten større problemer, selv om deres rettighetsorganisasjoner mener at deler av aktiviteten bør hemmeligstemples.

Det ser også ut som popartister fra samme periode er noe tynt.

Det bør også settes opp en kategori hvor kunstnere som har kunst som er falt i det fri listes. Kanskje kan dette gjøres mer elegant på noen annen måte? Dette er snakk om norske kunstnere før 1936.

Et stort område hvor det er masse mangler er kjente store turistmål. Manglene består for en stor del i at det er veldig tilfeldig hva som omtales og hvor metodisk omtalen er. Har en av turistorganisasjonene noe som kan brukes?

Ellers er det en god del sentrale detaljer (!) som mangler, ofte fordi tidligere forfattere bare har nevnt et objekt uten å si hvorfor objektet er intressant. Den noe terse formen til Caplex og Hvem Hva hvor gjemmer også en annen intressant ting, vi sier ting med mange ord, selv om vi ikke er så ille som engelsp Wp. Jeg vil anbefale at brukerne sjekker om alle detaljer som er nevnt i disse faktisk er med i artiklene de skriver.

— Jeblad 3. jul 2006 kl.08:55 (UTC)

Hvis du kan presisere hvilke «skiess» som mangler, skal jeg prompte lage biografier om dem. Ståle 3. jul 2006 kl.09:04 (UTC)

Jeg har ingen komplett liste, jeg bare observerte at noen dukket opp som mangler. Det jeg har gjort er desverre mest prøving og feiling. Kanskje finnes det noe resultatlister fra tidligere NM som kan konverteres og legges inn slik at mangler blir røde? Det kan godt være at jeg hadde uflaks og støtte på enkelte som ikke var beskrevet og at status er bra. — Jeblad 3. jul 2006 kl.09:21 (UTC)

Et annet område som er mangelfullt er legemidler. Både svært kjente midler som ibuprofen (Ibux) og andre midler som selges i svært store kvanta (f.eks. blodtrykksmedisiner og allergimedisiner) mangler fullstendig. Vi er dog gode på psykofarmaka som antidepressiva og beroligende midler... ;) Se liste over legemidler for en (ufullstendig) oversikt over hva vi har og hva vi ikke har men kanskje burde ha. -- SLB (diskusjon) 3. jul 2006 kl.09:37 (UTC)

Liten rettelse: Vi har mange artikler om antidepressiva, men disse er til dels substubber. -- SLB (diskusjon) 3. jul 2006 kl.09:41 (UTC)

Problemet er at det trengs litt peiling for slikt (?). Disse sakene kan bli ukas dugnad? Hm, kanskje ikke. — Marcus 3. jul 2006 kl.09:57 (UTC)

Tja, litt grunnleggende kunnskap innen kjemi eller en eller annen helsevitenskap er vel en fordel, men det er mange veldig lett tilgjengelige kilder om legemidler på norsk, så jeg vil ikke si man trenger noe særlig mer spesialkunnskap her enn for å skrive om «skiess» fra nittenhundredeogsjuogførr. -- SLB (diskusjon) 3. jul 2006 kl.10:08 (UTC)

Norske forskere i Wikipedia

Jeg har hatt en diskusjon med user:jeblad omkring hvor terskelen skal være for å skrive om noen, spesielt forskere i Wikipedia. Noen artikler er om personer som kun har en doktorgrad (e.g. Øyvind Eikrem) eller nesten ingen internasjonale siteringer i ISI-databasen (e.g. Stein Erik Johansen). Det er også svært mange personer fra Universitet i Oslo, med det som for undertegnede synes å være en faglig bredde som ikke speiler de norske universitetene. På den annen side er få nåværende forskere fra Universitetet i Bergen nevnt på norsk Wikipedia i det hele tatt, selv ikke de som er minst like leksikonverdige som de som allerede står der. Det er verdt å legge merke til at selv ikke Norges mest siterte forsker Per Magne Ueland har noen Wikipedia-artikkel.

Wikipedia bør ikke være et substitutt for en forskningsgruppes egen webside eller for å promotere egen forskning. Jeg synes at man burde ha følgende som veiledende policy for å skrive om noen på Wikipedia som forskere.

• enten bør ha et betydelig antall internasjonale siteringer
• eller ha en stilling på 1. amanuensis-nivå eller høyere ved universitet eller høyskole.

Dette er i seg selv en meget liberal policy i forhold til det som regnes som interessant eller vesentlig i forskningssammenheng. Imidlertid kan forskere være interessante av andre grunner, f.eks. kontroverser i media eller lignende. Men et minimum av akademiske kvalifikasjoner som alene grunn til oppføring i Wikipedia tror jeg vil bidra til å øke kvaliteten og den opplevde relevansen til norsk Wikipedia. Jeg synes nok at man i grunnen burde sette grensen på professor-nivå. Artiklenes kvalitet blir bedre hvis man også anfører hvor mange siteringer (utenom selv-siteringer) de har i internasjonale litteraturdatabaser, f.eks. fra ISI-databasen. Antallet redaktører på en artikkel kunne være et kriterium, men det er vel vanskelig med det relativt begrensede antall redaktører det er på norsk Wikipedia.

Forskere ved Universitetet i Oslo som har sider på Wikipedia (neppe komplett liste). Et raskt overslag over antall internasjonale siteringer er angitt for noen av disse, fra ISI-databasen.

• Jan Terje Faarlund (>20 siteringer i ISI), Ruth Vatvedt Fjeld (1 sitering?), Sigmund Kvam (>10 siteringer), Eberhardt Jensen, Kjell Lars Berge (5 siteringer), Elizabeth Lanza (>10 siteringer), Jon Gunnar Jørgensen (>10 siteringer), Helge Lødrup, Kristian Gundersen, Jorunn Hareide, Gudleiv Bø, Frode Helland, Liv Bliksrud, Tor Jakob Klette, Per Thomas Andersen, Geir Ellingsrud.

Søk på "Universitetet i Bergen" i namespace ga 3 treff på nåværende forskere. Søk på "NTNU" ga ca. 10 treff på nåværende forskere.

Jan@brogger.no 3. jul 2006 kl.21:08 (UTC)

«Internasjonale siteringer» kan i noen sammenhenger(/fag) si noe, men er ikke et fullverdig mål på hvor viktig en forsker er, og bør ikke inkluderes i artikler. Praksis har forøvrig hele tiden vært å inkludere forskere bare dersom de er på professornivå, hvis ikke det finnes andre gode grunner til å inkludere dem. Kph 3. jul 2006 kl.21:36 (UTC)

Som jeg sa over er det forskjell på fag. Medisin er noe helt annet enn f.eks. historie. Innen medisin publiserer man hovedsakelig internasjonalt, og siterer hverandre masse. I tillegg føres man opp som "medforfattere" på artikler som strengt tatt ikke er ens egne, og hvor egne bidrag er minimale, hvis de overhodet finnes. Medisinere bør bare inkluderes i Wikipedia dersom de er professorer. Kph 3. jul 2006 kl.21:39 (UTC)

Jeg ville nok heller prøve et BIBSYS-søk som yter andre fagmiljø bedre rettferdighet.--Nina 3. jul 2006 kl.21:48 (UTC)

Godt at du tar det opp. Søker jeg i BIBSYS på noen av landets fremste medisinske forskere får jeg bare opp én publikasjon, som er opptrykket av deres doktorgrad. Som vi ser er ingen database fullstendig, og resultater fra søk i databaser må brukes med stor varsomhet. Francis Sejersted har vel f.eks. knapt publisert internasjonalt og er vel ikke så mye internasjonalt sitert heller. Kph 3. jul 2006 kl.21:53 (UTC)

Noen forskningsmiljøer har resultater som gis en lukket publisering og er derfor vanskelige å vurdere. Noen av disse vil imidlertid publisere åpne abstracts som kan brukes som indikasjon på aktivitet. Fordi en har slike forskningsmiljøer og fordi det krever en betydelig fagkompetanse å vurdere bidrag de publiserer så vil det nok være noe springende og sporadisk hvem som blir omtalt og hvor grundig.

Mange forskere vil nok foretrekke en «internasjonal omtale» på engelsk Wikipedia da de selv publiserer på engelsk og derfor kan lenke til omtale av sin person. Imidlertid gjør dette at mer lokale forhold ikke blir tatt med i artikkelen om personen, noe som kan være med på å gi en bredere biografi og ikke bare personens bibliografi.

Tron Øgrim nevnte en intressant observasjon fra enkelte baltiske land hvor lokale publikasjoner ikke var i samsvar med internasjonal forståelse av historiske forhold. Noe av det samme skjer vel også i det tidligere Jugoslavia. Dette gjør at det er interessant å presentere et totalbilde av forskeres ståsted, slik at ikke bare en internasjonal side av personen blir synlig men også hva vedkommende publiserer lokalt. — Jeblad 3. jul 2006 kl.21:54 (UTC)

Ser jeg dobbelt her? Medisinske medforfattere i internasjonale tidsskrifter er kanskje noe betent for øyeblikket... Men - det er en del forskning som ikke nødvendigvis kan gjenspeiles ved internasjonal publisering, norsk dialektforskning for eksempel. Litt godt skjønn bør derfor legges til grunn. Kanskje best å legge inn forskere ved behov enn masseinnleggelse fra en universitetsside. Disse artiklene synes likevel å stå i fare for å være dubletter. --Finn Bjørklid 3. jul 2006 kl.21:59 (UTC)

Jan Brøgger er Brøgger senior, Bruker:jan@brogger.no er Brøgger junior. Jeg ringte og sjekket da man vanligvis ikke redigerer sin egen biografi etter sin bortgang. :D — Jeblad 4. jul 2006 kl.00:05 (UTC)

Jeg tror ikke man helt kommer utenfor betydningen av siteringerer (se ninas innlegg over). Et BIBSYS-søk og lignende litteraturdatabase som f.eks. PubMed gir kun oversikt over hva personen har produsert, men ikke hvor mye personen har hatt av betydning. Siteringer er en internasjonal gullstandard for vitenskapelig betydning, og ISI-databasen er fortsatt gullstandard for siteringer (). Den dekker alle fag. For en omtale av denne databasen (og dens rolle som gullstandard for "notabilitet", men også problemer rundt den), se denne Nature-artikkelen (). BIBSYS-databasen er av begrenset betydning, som det har fremkommet. Noen fagmiljøer siteres lite internasjonalt, men kan likevel ha interesse for Wikipedia. Som et kompromiss kan man i hvert fall si at et notabilitetskriterium for en forsker, på generell basis, kan være at forskeren er sitert - nasjonalt eller internasjonalt. Noen forskere kan være notable av andre grunner (e.g. Sejersted), selvfølgelig, men det er ikke spørsmålet her. Professor-kriteriet synes å gi en adekvat balanse mellom dekning og relevans.

Å meritere seg til en doktorgrad krever at en har publisert forskning tilsvarende 2,5 doktorgrader, noe som tilsier en kvalitetssikring så sterk at professortittel automatisk kvalifiserer til wikipeidainklusjon. Betydningsfull forskning publiseres gjerne av personer på amanuensis/phd-nivå, som ledd i arbeidet med å gjøre seg fortjent til en fremtidig professortittel. Derfor bør WP ha med artikkler om amanuenser som har levert forskningsbidrag som har vakt (inter-)nasjonal oppsikt. Jeg slutter meg gjerne det som er sagt om ISI-bibliometri: Siteringsindekser er kun egnet i naturvitenskaplige fag og er helt irrelevant i humaniora og uegnet i samfunnsvitenskap. Norges frenste økonomihistoriker, Francis Sejersted sier f.eks at hadde siteringsindekser vært lagt til grunn, ville ingen av historiefaget enere hatt noen fremtid i akademia. H@r@ld 4. jul 2006 kl.15:59 (UTC)

Når det gjelder medforfatterskap i medisinske artikler er det først og fremst en kollaborativ tradisjon det dreier seg om. En del av mine forskningsprosjekter er så omfattende at det er i alles interesse at jeg lærer opp en ung stipendiat til å håndtere deler av materialet. Dette fører bl.a. til at gjennomføringsgraden for medisinske doktorgradskandidater er mye høyere enn for humanior og samfunnsvitenskap. (se ). Man bør være forsiktig med å antyde på generell basis uredelighet i medisinsk forskning av denne grunn, spesielt uten kilder. Tradisjonen er imidlertid åpen for misbruk, som har blitt tatt opp gjentatte ganger i den selv-justis forskere har. (se f.eks. ). Generelt burde Wikipedia-artiklene og diskusjoner (norsk og engelsk) bli bedre til å oppgi kilder. Jan@brogger.no 4. jul 2006 kl.11:30 (UTC)

ISI databasen ser i motsetning til f.x. Citeseer (som jeg har brukt en del selv) ikke ut til å være åpen, det gjør den ubrukbar for de av oss som ikke har tilgang via et universitet eller lignende. Haros 4. jul 2006 kl.15:27 (UTC)

ISI er en "gullstandard" innen i naturvitenskaplige fag som medisin, biologi, fysikk etc. Men innen jus, historie, sos.ant, filosofi er denne indeksen 100% irrelevant. 80% av all samfunnsvitenskaplig forskning blir ikke engang registerert der. Siteringsindekser har blitt populære de siste år fordi det er et nyttig redskap for forskningsbyråkrater som har til oppgave å dele ut penger til forskning de ikke ikke selv er kompetent til å forstå noe av. H@r@ld 4. jul 2006 kl.15:59 (UTC)

Det er helt klart problemer med siteringsindekser, og dekningen varierer etter fagfelt. Men at noen er omtalt av andre forskere er det sentrale. Derfor var mitt forslag at en forsker har leksikalsk interesse dersom de i hvert fall har blitt sitert av andre forskere (nasjonalt eller internasjonalt). En person som har doktorgrad eller hovedfagsoppgave som ikke er sitert av fagkolleger eller i media, og hvor personen ellers ikke har gjort noe som er å legge merke til, mangler leksikalsk interesse. Jan@brogger.no 4. jul 2006 kl.17:28 (UTC)

Jeg er helt enig i at i vurderingen av forskere er disse indeksene viktige. Det er imidlertid ikke gunstig å skulle basere en inkludering/ekskludering på et kriterium som er lukket for de fleste. Det er et viktig poeng i wikipediasammenheng at informasjonen skal være fri. De som har tilgang på disse hjelpemidlene kan selvfølgelig dra nytte av dem, men at en liten elite skal sitte med en fasit andre ikke kan etterprøve mener jeg strider mot åpenhet og frihet for prosjektet. Her som med bilder må vi finne oss i at målsetningen til prosjektet setter grenser for hva vi kan og ikke kan. Hadde vi hatt et fritt alternativ til de lukkede indeksene hadde de kunnet vært brukt. (Kanskje er ikke det en mer umulig idé enn den å skrive et dugnadsleksikon.)

Dette betyr at i en slettediskusjon kan argumentet at vedkommende er sitert være et argument, men at det ikke kan være et krav. Haros 4. jul 2006 kl.17:44 (UTC)

Et lite apropos. Google Scholar er en fritt tilgjengelig litteraturdatabase som også inneholder siteringer. Den har mange svakheter, men kan helt sikkert brukes til å finne ut at en person er sitert. Den kan ikke sikkert utelukke at en person ikke er sitert. Uansett så er ikke poenget om forskeren finnes i en database. Poenget må være at det må være mulig å finne en kilde til omtale av forskeren. Kildeløse artikler er ingen uansett tjent med. Jan@brogger.no 4. jul 2006 kl.21:32 (UTC)

Leksikonverdighet

Fortsetter diskusjon rundt inklusjon i norsk Wikipedia ("leksikonverdighet"), som begynte over med norske forskere.

Når det gjelder populærmusikk er kriteriet for å være verdig Wikipediaoppføring at man har kommet med en utgivelse, innen sport kan kriteriet være at man har deltatt i NM, innen politikk er det nok at man har sittet en periode i kommunestyret. Målt mot slike bragder bør en doktorgrad være grunn god nok til at man er verdig en egen oppføring i Wikipedia. --85.165.61.40 4. jul 2006 kl.11:59 (UTC)

Er det virkelig slik at en periode i kommunestyret er nok? Her ved Universitetet i Bergen er det avlagt 96 doktorgrader så langt i år, dvs. en hver annen dag. Det er ca. 11,000 kommunestyrerepresentanter i Norge og med en gjetningsvis levetid på 2 perioder (8 år) blir det 1375 nye artikler per år. Uansett synes en doktorgrad å være mere leksikonverdig enn å være kommunestyremedlem. Dette begynner å nærme seg mere en avis enn et leksikon. Men jeg er nye her og ser frem til en diskusjon rundt dette. -- Jan@brogger.no 4. jul 2006 kl.12:52 (UTC)

Vi har diskutert oss frem til at det å være folkevalgt er tilstrekkelig for å bli inkludert her. En viktig grunn er at wiki is not paper, og vi har derfor ingen plassbegrensninger.

Å skrive om alle personer som tar doktorgraden er ikke noe vi har vurdert før, men tanken er forsåvidt interessant og verdig en diskusjon. Det finnes ingen andre publikasjoner som utgir biografier over doktorander og man kan på en måte si at vi kan fylle et hull. Samtidig ville vi da bruke helt andre relevanskriterier enn papirleksika (professorkriteriet som vi bruker nå er i prinsippet det samme som det som brukes av f.eks. SNL), men det gjør vi jo allerede på mange områder, bl.a. politikere, som nevnt.Kph 4. jul 2006 kl.13:12 (UTC)

Kravet innen sport er medaljeplass i NM eller deltatt i lagidrett som har medført medaljeplass. I det siste tilfellet vil en vanligvis bare omtales som en del av laget, med unntak av fotball hvor interessen er noe større og lista er noe lavere. I kommuner omtales stort sett ordføreren og så listes det noen steder hvem som sitter i kommunestyret som en del av artikkelen om kommunen. Lokallag av politiske partier er i noen utstrekning omtalt og tidvis blir det lagt inn medlemslister. Professorer kan omtales som en del av et universitet eventuelt som en egen liste om en unngår å gi den preg av hvem som er ansatt slik at mye av vedlikeholdsbehovet bortfaller. Hvis vi skal ha en artikkel om hver person som tar en doktorgrad så ender vi på relativt mange tusen artikler kun om dette.

Jeg tror at hvis en doktorgrad blir sitert i en åpen publikasjon så kan dette være en indikasjon på at her er det noe som har leksikalsk interesse. Hvis en doktorgrad blir utgitt av et ordinært forlag så tror jeg også at dette er en meget god indikasjon. Legg merke til at dette gjelder en ordinær publisering og at personen da vil komme inn under forfattere. En skal heller ikke se bort fra at personer som tar doktorgrader innenfor sitt felt kan ha leksikalsk interesse av helt andre grunner, slik som at de får sentrale roller i nyhetsbildet eller at de av andre grunner blir kjent.

— Jeblad 4. jul 2006 kl.13:15 (UTC)

"I kommuner omtales stort sett ordføreren og så listes det noen steder hvem som sitter i kommunestyret som en del av artikkelen om kommunen" er en korrekt observasjon, men diskusjonen gjaldt hvem som i prinsippet er leksikonverdige, og det er alle folkevalgte. Uten at det betyr at noen har tatt seg bryet med å skrive artikler om alle sammen. Kph 4. jul 2006 kl.13:19 (UTC)

Jeg kan ikke komme på noe sted hvor det er konsensus om at å være folkevalgt er et kriterium? Det er rimelig opplagt at å være folkevalgte til storting gir leksikalsk interesse men jeg er ikke like sikker på om det er opplagt at en vararepresentant i en kommune på 400 personer gir leksikalsk interesse. For ikke å snakke om folkevalgte til sogneråd og lignende. — Jeblad 4. jul 2006 kl.13:24 (UTC)

Dette har vi kommet frem til etter grundig diskusjon og er en avsluttet sak (mulig Chris husker hvor diskusjonen ligger). Det var ingen som hadde innvendinger da det ble diskutert, og vi kan ikke ta opp ethvert publiseringsprinsipp på nytt hver gang noen finner ut at de ikke liker ting slik som de er. Forøvrig er det i saker som dette slik at det er motstanderne av å inkludere artikler som må oppnå konsensus for sitt syn, ikke omvendt. Det er å utelukke artikler fra Wikipedia som er et faktisk inngrep, ikke å tillate dem. Jfr. slettingspolitikken, der det kreves konsensus for å slette, ikke konsensus for å beholde. Kph 4. jul 2006 kl.13:38 (UTC)

Jeg har letet rundt for å finne denne diskusjonen og finner at det henvises til at saken er diskutert men det finnes ingen side. Det er meget mulig du mener saken er ferdigdiskutert men uten at resultatet er dokumentert er vi like langt. Jeg finner at Cnyborg 13. des 2005 viser til en tidligere diskusjon under en slettedebatt på Wikipedia:Sletting/Slettet 2. halvår 2005 uten at det er noen lenke der. En annen referanse er diskusjonen Wikipedia:Tinget/Arkiv 10#Omtale av kommunepolitikere. — Jeblad 4. jul 2006 kl.13:48 (UTC)

Saker har en tendens til å forsvinne i et berg av diskusjoner her. Om den opprinnelige diskusjonen gjenfinnes er imidlertid ikke spesielt sentralt. Som du selv har kunnet konstatere har vi en fast praksis her, en praksis som er meget langvarig. En rekke ordninger her (f.eks. at vi bruker «eksterne lenker» som overskrift) er etablert gjennom fast og langvarig praksis. Kph 4. jul 2006 kl.14:09 (UTC)

Dette kommer opp når nye brukere ser hva og hvem det er skrevet om. En ser hvem som har fått artikler og undres hvorfor andre ikke har det. jeg tror vi må leve med at det ikke er noen systematikk i dette. Artikkler blir skrevet når det er behov for dem og da kan fordelingen bli skjeiv ut fra betydning. Dette var f. eks. tilfelle i Kategori:Arkitekter som en bruker reagerte på. Det er bare å oppfordre brukere som reagerer på dette å skrive artikkler. --Nina 4. jul 2006 kl.13:57 (UTC)

Enig, en rød lenke i en artikkel om et fagfelt er en veldig god indikasjon om at en person bør omtales. — Jeblad 4. jul 2006 kl.14:07 (UTC)

Jeg er også enig i dette. Vi må imidlertid gjøre disse nye brukerne som tar dette opp, at det er to nivåer - artikler vi trenger og artikler vi ikke sletter. Haros 4. jul 2006 kl.15:47 (UTC)

Hva har skjedd med tanken at wikipedia skal samle all mennesklig informasjon på en plass? Viss noe ikke er "verdig" nok for wikipedia så er det litt trist. --Michael Shanks 4. jul 2006 kl.15:54 (UTC)

Men skal Wikipedia omhandle alle personer i hele verden? Er naboen din av leksikalsk interesse? Det tviler jeg på. Omtale av personer er noe annet enn sakskunnskap. Se engelsk Wikipedia artikkel om encyklopedier. Å samle absolutt all kunnskap er en illusjon. Det må være en viss generaliserbarhet over kunnskapen. Jeg er enig i at det er forskjell på å slette artikler som er skrevet, og å oppfordre til artikler som skal skrives. Men likevel bør det være en viss terskel. Jan@brogger.no 4. jul 2006 kl.17:28 (UTC)

Lesning av artikkelen på Meta om inklusjonisme kan gi et nyttig perspektiv på det du skriver her. Wikipedia er ikke en lineær forlengelse av tradisjonelle papirbaserte leksika men åpner på flere måter nye sfærer i informasjonsutbredelse og muligheter for organisering og dynamisk tilpasning av kontekst (gjennom inklusjoner/transklusjoner) utfra brukerens ståsted og behov. __meco 5. jul 2006 kl.07:46 (UTC)

Har lest den nå. Jeg er litt delesjonist, men kan sikkert påvirkes. OK, det er vanskelig. Jeg tror alle kan være enige om at det er forskjell på artikler vi trenger, og artikler som vurderes slettet. I artikler vi trenger, så tror jeg ikke at de begrensede ressursene bør settes inn på å lage artikler om alle som har tatt doktorgrad eller er amanuenser/professorer/vært med i NM/kommunestyremedlem. Det vanskelige spørsmålet er hvorvidt vi skal ha en nedre grense i det hele tatt, og hvor lavt nede den skal være. Vil en inklusjonist overhodet ikke sette noen grense - uansett hvor lav? Som et eksempel: En artikkel om mine gullfiskers liv og levnet (4 initialt, 3 igjen, kjøpt våren 2006, lever i en oransje bolle, har navn, kanskje supplert med bilder av de og lenker til generelle sider om gullfisk og til Google Maps med deres beliggenhet. De er faktisk søte). Er det mulig å få en generell enighet om at noen ting ikke bør inkluderes? Så får man heller avgjøre etterpå fra sak til sak hvor lavt grensen skal gå. Jan@brogger.no 5. jul 2006 kl.10:36 (UTC)

artikler om dine gullfiskers liv og levned ville blitt slettet uten diskusjon. Det er ingen som mener Wikipedia skal ha meningsløse artikler, og vi sletter stadigvekk artikler om skolebarn o.l. Alle personer som skal få ha artikler må ha en offentlig interesse. Å være kommunestyremedlem oppfyller dette kravet. Å sette inn ressurser på å skrive artikler om personer og å tillate artikler om dem er forøvrig to helt forskjellige spørsmål. Kph 5. jul 2006 kl.10:41 (UTC)

(redigeringskonflikt) Jan, jeg tror du nok har de fleste med deg at ikke alt skal inkluderes, og at Wikipedia ikke er om hva som helst. Jeg blir også noe desillusjonert når jeg ser at mange er fornøyd med å opprette en artikkel og ikke skrive den. Skal en artikkel ha mening bør den også ha innhold. I den forlengelsen ser jeg liten mening å opprette artikler for enhver som har utgitt en mer eller mindre betydnigsløs doktorgrad. Altså navn, tittel og nasjonalitet. Da vil vi lage en stor telefonkatalog, og da vil faktisk din hypotetiske artikkel om gullfiskbollen være et frisk pustehull i elendigheten. At Wikipedia ikke er et papirleskikon gir oss muligheten til å gå i dybden og skap rik informasjon. --Finn Bjørklid 5. jul 2006 kl.10:50 (UTC)

Det er grenser. Det slettes artikler daglig. Om naboen din er leksikonverdig eller ikke avhenger av hvem naboen er. Naboen er for eksempel ikke wikipediaverdig kun på grunnlag av at han er naboen din og for deg mer eller mindre interessant. Naboen din må være interessant for flere enn bare for deg og de andre som bor rundt ham. Det at alt som står her må være verifiserbart (og ikke egen forskning) gir grunnlag for å renske ut alt som ikke belegges med kildehenvisninger. Det er egentlig ganske strengt og gir grunnlag for mange raderinger. Naboen har nok også rett til minst den beskyttelse som Vær-varsom-plakaten til landets avisredaktører skal gi ham i media ellers. At noe(n) er søt er heller ikke grunn i seg selv for wikipediaartikkel, det gjelder både gullfiskene dine og alle de kjekke medelever man kan få lyst til å skrive små artikler om i fritimen. --85.165.11.227 5. jul 2006 kl.11:07 (UTC)

Artikler går til sletting hele tiden. Noen har tidvis en meget stor iver i å beskrive seg og sin person, eller nære venner. Jeg tror vi må finne ganske mange slike grenser gjennom diskusjon av konkrete tilfeller. Det er vel ingen stor hemmelighet at enkelte forskningsarbeid er så obskure at selv fagmiljøer har problemer med å nyttiggjøre seg matrialet. For å ta et hjemlig eksempel, hvem så den fulle rekkevidden av arbeidet til Niels Henrik Abel? — Jeblad 5. jul 2006 kl.11:12 (UTC)

Mal:Kartposisjon

Jeg har importert en mal fra :en for enkelt å legge inn posisjonsmarkør og navn på et kart uten at det er nødvendig å lage nytt kart for hvert enkelt tilfelle. Den er nok ikke brukbar for Norge, selv om jeg på et tidspunkt skal forsøke om det er mulig å forbedre den. Se på malen for eksempler på bruken og hvordan det kan lages maler som hjelper den.

Malen gjør det enkelt å legge inn et kart med posisjon i en artikkel. Det som må oppgis er først og fremst lengde- og breddegrader, så regner malen ut hvor på kartet en markør skal plasseres.

Det som er nødvendig for å bruke malen er at man finner et passelig kart, helst uten for mye ekstra dekor. Så lages det en mal som inneholder navnet på kartet. Grader for venstre og høyre side, samt topp og bunn må finnes og legges inn i hjelpemalen. To eksempler er lagt inn, og det finnes noen flere på :en. Jeg har hentet eksemplene fra :en og ikke forsøkt å lage et helt nytt kart ennå. Haros 5. jul 2006 kl.16:47 (UTC)

stilig! Mal-settet demonstrerer også en måte å bruke {{#switch}} som en ertstatning for manglende støtte for navngitte konstanter i mediawikiprogramvaren. ZorroIII 5. jul 2006 kl.16:56 (UTC)

Jeg syntes også den var stilig, og noe vi bare måtte ha :-) Haros 5. jul 2006 kl.17:42 (UTC)

Vel, jeg har laget det samme (?). Nesten. Se Mal:Bildenavigasjon. Marcus 5. aug 2006 kl. 21:42 (UTC)

ISBN/BIBSYS lenker

Autolenkene i Wikipedia basert på ISBN går til BIBSYS,men bruker et gammelt lenkegrensesnitt. Lenkene bør baseres på OpenURL-standarden. Da krasjer det ikke om BIBSYS byttter. Det blir da også langt lettere å linke til andre bibliotek eller tilbydere. Se http://www.bibsys.no/bibsysx/eng/link.html - Jan@brogger.no 5. jul 2006 kl.20:45 (UTC)

Definisjon av disse lenkene ligger i en teksfil som ikke er redigerbar. Endringer må her gjøres av en utvikler, så vidt jeg har funnet ut. ZorroIII 5. jul 2006 kl.21:56 (UTC)

Med sterke forbehold (mulig jeg misforstår problemet også): Jeg tror $wgBookstoreListNo i languages/LanguageNo.php kan redigeres. Zigkill 7. jul 2006 kl.11:27 (UTC)

Jepp, av en utvikler (som i denne sammenhengen også er en drifter av Wikipedia). Vi kan altså ikke fikse dette selv. ZorroIII 7. jul 2006 kl.11:35 (UTC)

Det ser ut som om at vi kan bruke Wikipedia:Bokkilder til dette. Legg inn URL'er, erstatt ISBN med MAGICNUMBER. ZorroIII 7. jul 2006 kl.13:08 (UTC)

Bruk av kilder

(flyttet fra Brukerdiskusjon:Kph)

Hei! Ser at du har jobbet litt med den, men er ikke helt med på hvorfor du avsvekker viktigheten av kilder og referanser. Wikipedia is not paper, så vi har plass...

Noorse 5. jul 2006 kl.21:26 (UTC)

Vi har diskutert dette før og jeg og andre har gjort rede for våre synspunkter på dette. Jeg har brakt artikkelen om kilder mer i overenstemmelse med det som er praksis her. Å bruke referanser kan gjerne anbefales (i bestemte tilfeller), men er ikke noe absolutt krav som kan stilles til bidragsytere; det ville umuliggjøre fornuftig redigering og gjøre artikler leseruvennlige. Kph 5. jul 2006 kl.21:30 (UTC)

Hvor står den diskusjonen? Shauni 5. jul 2006 kl.21:37 (UTC)

Virker for meg som norsk wikipedia er på vei vekk fra engelsk wikipedia på dette da det blir mer og mer et krav om å oppgi kilder. — Jeblad 5. jul 2006 kl.21:33 (UTC)

Sannheten er vel at engelsk Wikipedia er på vei vekk fra de andre (engelsk Wikipedia har også innført en rekke andre lite veloverveide og panikkartede tiltak som svar på kritikk fra Wikipedias motstandere). Det er ingen andre Wikipediaer som har et slikt system som engelsk Wikipedia, og som jeg har nevnt tidligere er jeg kritisk til hvordan det fungerer der. En hel skjerm med verdiløse referanser for å dokumentere enhver trivialitet (som at paven liker katter) blir gjerne resultatet der. I leksikon er det vanlig å oppgi noen litteraturhenvisninger i større artikler. Fotnoter bør forbeholdes spesielt kontroversielle eller vanskelig verifiserbare opplysninger. Kph 5. jul 2006 kl.21:36 (UTC)

Dette er veldig trist. WP har et stort problem med videregående skoler som nekter elevene sine å bruke wp som kilde fordi en ikke kan stole på informasjon som ikke kan etterprøves eller som oppgir kilder. Å prøve å være nøye med litteraturlister og referanser der dette er nødvendig vil øke wps troverdighet å kanskje være med på at skolene etterhvert vil tillate elevene å bruke all den fine informasjonen som finnes her. --Nina 5. jul 2006 kl.21:39 (UTC)

Her snakker vi nok forbi hverandre. Selvsagt bør artikler ha litteraturlister om mulig og referanser der dette er nødvendig. Det er noe annet enn å legge hindre i veien for fornuftig redigering. Hvis man har et problem med en påstand tar man den opp på diskusjonssiden og ber om kilder, slik vi alltid har gjort. De som vil legge inn feil vil ikke bli stanset av krav om svære fotnoteapparater, og de fleste fotnotene jeg har sett i Wikipedia har vært av svært tvilsom kvalitet og relevans, og bidratt til å gjøre artikkelen dårligere. Kph 5. jul 2006 kl.21:43 (UTC)

Hva bygger du den påstanden på? Det eneste jeg kan se du sier er at referansebruk i Wikipedia blir forfalsket for å forsvare et ståsted. Mener du dette? — Jeblad 5. jul 2006 kl.21:51 (UTC)

Dette er en avsporing. Poenget er at det er absolutt ingen enighet om å legge uoverstigelige og rigide restriksjoner på redigering i Wikipedia. Med slike restriksjoner, som heller ikke har noen leksikalsk tradisjon, ville Wikipedia aldri kunnet vokse til det vi er idag. Jeg mener heller ikke slike restriksjoner løser noen av våre problemer. Vi har et velfungerende system basert på common sense der referanser legges inn der det er nødvendig eller hvor noen ber om det. Merk at jeg hele tiden har snakket om fotnote-referansesystemet, ikke generelle litteraturhenvisninger (som uansett stort sett overtas fra andre wikipediaer uten videre). Hvis man skal finne en publikasjon for å dokumentere ethvert faktum man legger inn i en artikkel kan man like godt gi opp først som sist. Kph 5. jul 2006 kl.21:58 (UTC)

Avsporing eller ikke, du sier at det ikke er nødvendig å bruke referanser fordi det er vanskelig å foorstå og du mener, hvis jeg forstår deg rett, at engelsk wikipedia gjør feil når de bruker dette. Jeg tror du er på kollisjonskurs med de fleste brukerne som har akademisk bakgrunn. Referansebruk er det eneste apparatet som har vist seg å fungere der tøys blir skrevet inn i artikler, noe du selv bekrefter. Det jeg oppfatter som flertallet ønsker at det skal bli en mer integrert del av redigeringsprosessen å legge inn referanser for å dokumentere hvor påstander kommer fra. — Jeblad 5. jul 2006 kl.22:19 (UTC)

Du vet meget godt at det ikke er det jeg sier, og det det er du som er på kollisjonskurs med encyklopedisk tradisjon. Jeg har sagt presis det motsatte når det gjelder hva som forhindrer tøys/vandalisme. Kph 5. jul 2006 kl.22:26 (UTC)

Du kan skrive dine artikler på den måten du vil, men når det kommer til å pålegge andre å gjøre ting på en bestemt måte holder det ikke med hva de som akkurat nå henger på irc mener. Som påpekt i lignende diskusjoner av andre brukere krever det konsensus å innføre tiltak som griper inn overfor brukere på denne måten. Du burde heller samarbeide om å skrive en god anbefalingsguide for å opplyse bidragsytere om fordelene (og ulempene) ved fotnoter. Ikke minst burde du se på hvordan ting fungerer på andre wikipediaer enn den engelske (f.eks. den tyske og franske). Kph 5. jul 2006 kl.22:39 (UTC)

Encyclopedisk tradisjon? Om jeg ikke husker feil bruker blant annet Britannica kilder/referanser. Wikipedia er på internett. Encyclopedier belemres av papir - det gjør ikke wikipedia. Encyclopedier kan betale folk for å verifisere, det kan gjør ikke wikipedia. Derfor trenger wikipedia referanser og kilder. Noorse 5. jul 2006 kl.22:34 (UTC) (gjort tydeligere etter kph's reaksjon Noorse 5. jul 2006 kl.23:02 (UTC))

Wikipedia betaler ikke sine bidragsytere. Det er poeng at det må gå an å bidra utfra den kunnskap man har uten å bli møtt med sabotering, meningsløs sletting av opplysninger og stygge maler. Får ikke bidragsytere lov å legge til en setning uten å ha en referanse utestenger man de fleste, og folk mister lysten til å bidra. Wikipedia har den fordel at alle opplysninger kan rettes og alle artikler har en diskusjonsside. Der kan man ta opp påstander man stiller seg tvilende til. Kph 5. jul 2006 kl.22:39 (UTC)

Sitering av de mest relevante og autoritative kilder til ikke-trivielle opplysninger er det som skiller vitenskap og faglitteratur fra synsing og plattheter. Når WP artikler etter mange redigeringer kommer opp på anbefalt/utmerket-nivå, eller modent nivå på kortere artikler, bør det gjelde samme prinsipper for sitering av kilder her som i annen seriøs faglitteratur. Hvilke prinsipper som skal gjelde i faglige tekster ble nylig drøftet av Norsk Faglitterær Forfatterforening granskningsutvalg i "Alnæs-saka" (pdf 300 sider). Det er jo et prinisipp at alle påstander i WP skal være verifiserbare, og vilkåret for at påstander skal være verifiserbare er jo nettopp at en følger siteringsnormene. Om WP går bort fra fotnoter og referanser, vil det aldri utvikle seg til en seriøs informasjonskilde. Dessverre ser en altfor ofte at litteraturlister i WP er vilkårlig plukk av bøker fra engelsk WP som artikkeloversetteren ikke selv har lest, og at de viktigste norskspråklige verk ikke er nevnt. Imidlertid bør ikke krav om noteapparat være noe krav fra starten av i WPartikler, dette kan jo legges til senere av personer som har lest seg opp på hva som er de mest autoritative litteraturkildene på det gjeldende felt. H@r@ld 6. jul 2006 kl.01:45 (UTC)

Utgangspunktet blir feil her. Leksikonartikler er ikke faglitteratur, men populær formidling, og dette er grunnen til at leksika ikke bruker referanser slik som faglitteratur. Et leksikon oppsummerer etablert kunnskap, og introduserer ikke noe nytt, det er en viktig forskjell. Det er et prinsipp at alle påstander skal være verifiserbare. Men måten det i utgangspunktet fungerer på er at man kan be om kilder for konkrete påstander på diskusjonssiden dersom man ikke selv klarer å verifisere dem. Det sier likevel seg selv at kilder for kontroversielle og vanskelig verifiserbare påstander om mulig bør oppgis i artikkelen allerede fra begynnelsen, og dette oppfordrer vi jo også til. Blir det stilt spørsmål ved en påstand som mangler referanse, og ingen referanse dukker opp, kan påstanden vurderes fjernet.

Det er ikke snakk om å «gå bort fra fotnoter», men akkurat det motsatte, nemlig å innføre et krav om fotnoter for absolutt alt. Et slikt system vil gjøre det umulig for de fleste bidragsytere å bidra, og vil naturligvis bli misbrukt av vanskelige personer til å trolle og sabotere og legge til tonnevis med «trenger referanse»-maler på de mest trivielle ting som ingen har reist tvil om.

Wikipedia har ikke blitt en suksess ved å ikke stole på sine bidragsytere, og gjøre det mest mulig vanskelig å bidra. Mitt eget fag er jus, men skriver gjerne om andre ting, f.eks. akkurat nå om huset Hessen. Jeg er ikke sikker på hvor jeg skulle begynne å lete etter «referanser» for å lage et helt unødvendig fotnoteapparat for alle de selvsagte fakta i den artikkelen, som uansett er oversatt fra tysk WP (som ikke er tillatt som referanse ifølge fotnotetilhengerne), og som i likhet med andre artikler på den utvilsomt faglig beste wikipediaen ikke er belemret med unødvendige panikkfotnoter. Kph 6. jul 2006 kl.02:30 (UTC)

Det viktigste med referanser synes jeg er å ha noe å gå videre på, om man vil lese mer om emnet - og samtidig kunne se artikkelforfatteren «i kortene». Så bøker en har brukt som underlag bør vises, og noen aktuelle lenker, og det bør stort sett holde. Enig med Kph i at engelsk Wikipedia har «tatt litt av» når det gjelder referanser og noter. Ulf Larsen 6. jul 2006 kl.09:52 (UTC)

Er det mulig med en skjul/vis funksjon på referanselisten (lik den i navigasjonsmalene)? Den blir svært lang på enkelte, men vil gjøre det mulig å sjekke referansene ved behov. Mvh Røed 6. jul 2006 kl.19:58 (UTC)

Engelsk Wikipedia har tre primære policydokumenter:

1. Wikipedia:Neutral point of view
2. Wikipedia:Verifiability
3. Wikipedia:No original research

Jeg har oversatt den midterste av disse som nå ligger her som Wikipedia:Verifiserbarhet. Som anført i dokumentet er dette foreløpig kun en oversettelse av en retningslinje på engelsk Wikipedia. Jeg håper imidlertid vi kan bruke denne teksten i diskusjonen om og fastsettelsen av våre egne retningslinjer på dette feltet. __meco 6. jul 2006 kl.21:45 (UTC)

Da er noen av de «stygge malene» (dokumentkontroll) som ble brukt til å «sabotere» fjernet så da roer vel diskusjonen seg. Malene om «mangler referanse» er i bruk så mange steder at det vil bli trolling å fjerne dem. — Jeblad 6. jul 2006 kl.22:46 (UTC)

Jeg er helt enig med Kph. Spørsmålet er jo ikke «kilder eller ikke», men «kilder for all slags tull eller bare der det trengs». Og her ser jeg det også slik at veldig mange kildeangivelser (kanskje de fleste) på norsk (og engelsk) wikipedia er fullstendig uinteressante og heller ødelegger de respektive artiklene. Å påberope seg akademiske standarder blir feil, siden man ikke siterer uvesentlige ting i akademia. Også å angi bøker man har brukt anser jeg som (faglig) verdiløst. De fleste wikipedianere (mer enn 99 %, tipper jeg) har ikke tilgang til den vitenskapelige originallitteraturen, men benytter seg av lærebøker eller andre sekundærkilder. Og det er jo helt greit (i den grad de er gode), men de trenger ikke å siteres. Å sitere en lærebok (og ikke de 496 andre som er skrevet om emnet) er fullstendig meningsløs. Å sitere originalartiklene fra faglitteraturen hadde selvfølgelig vært fint, men er for de fleste wikipedianere en umulighet. Dermed står man igjen med at kontroversielle eller nye utsagn bør dokumenteres, men at det ikke er noe stort poeng for resten. Hanno 6. jul 2006 kl.22:58 (UTC)

Jeg minner en gang til om at videregående skoler i Bergen forbyr sine elever å bruke wp fordi det mangler litteraturlister og andre kilder. De sier at en ikke kan stole på wp. Jeg vil kjempe for at wp blir av en slik standard at dette ikke skjer --Nina 6. jul 2006 kl.23:21 (UTC)

Jeg syns ikke vi kan rette oss etter hva enkelte videregående skoler oppfatter som siteringsgrunnlag. Hvis noen lærere tror at man oppnår faglig kvalitet ved å sitere noen andre som har sitert tull, er det synd på disse lærerne (og selvfølgelig synd for deres elever). Å la slike folk bestemme over hvordan verdens største og beste leksikon skal utformes, blir helt mot sin hensikt. Enten så opprettholder disse lærerne kravet, og så får vi leve med at wikipedia lider samme skjebne som f.eks. Encyclopædia Britannica eller SNL (nemlig at bare et fåtall av artiklene kan brukes av elevene). Eller så skjønner de en vakker dag at kravet var litt forfeilet, og da kan vi være glade for at vi ikke i mellomtiden har ødelagt wikipedia med verdiløse kilder. Hanno 6. jul 2006 kl.23:55 (UTC)

«Eller så skjønner de en vakker dag at kravet var litt forfeilet, og da kan vi være glade for at vi ikke i mellomtiden har ødelagt wikipedia med verdiløse kilder.» Mener du faktisk dette? — Jeblad 7. jul 2006 kl.00:22 (UTC)

(etter kollisjon med hr. Blad) Hva med å muliggjøre at folk faktisk kan sjekke hvorfor noe er skrevet slik det er? Det er mange fine, store ord som er brukt i denne diskusjonen, men det som slår meg mest er at folk virker redde for å angi hvor de har funnet informasjonen de har brukt. Regelmessig skulle jeg gjerne visst hvor lemmaskriveren har fått sin informasjon fra. Men den kan ikke finnes. Og nå går vi motsatt vei. Hvorfor er det farlig å ville bruke referanser og kilder? Selv den mest "verdiløse" kilde kan være verdifull om den gjør tydelig at den har fått noen til å misforstå og dermed skrive noe som er helt på jordet... Jeg var faktisk glad for no: 's politikk på dette området. Hanno - om vi fastholder å holde andre i uvitenhet om kilder og referanser er det til syvende og sist wikipedia som kommer til å lide. Ikke de som læres opp til at den er upålitelig. Noorse 7. jul 2006 kl.00:26 (UTC)

Dette er ikke snakk om å holde folk i uvitenhet, eller å ikke bruke kilder og litteraturhenvisninger, men i hvor stor grad de skal brukes. Om jeg tar en artikkel jeg har jobbet endel med, Nortraship, så vil den med de krav enkelte på engelsk W stiller, ha en referanseseksjon minst dobbelt så lang som nå. Jeg kan ikke se at artikkelen blir bedre av det, de bøker jeg har brukt for å skrive artikkelen er der, og det bør holde. Ulf Larsen 7. jul 2006 kl.04:45 (UTC)

Da jeg opprinnelig spurte kph om bakgrunnen for hans redigering av siden rundt kildebruk var det fordi den i mine øyne hadde blitt kraftig svekket. Fra mitt ståsted har det aldri vært tale om kvantiteten på lenkene, men kvaliteten og deres tilstedeværelse. Slik retningslinjen står nå, er den for meg så romslig at den nesten like gjerne kan negeres - og slettes. Er det målet? Om det ikke er et tydelig krav at kilder/referanser må brukes, hvem bruker dem da? Dessuten, om det er et mål å bringe retningslinjene til gjeldende praksis - hvordan kan vi da eventuelt gjennomføre en kvalitetsoffensiv på dette eller andre områder?Noorse 7. jul 2006 kl.05:57 (UTC)

Wikipedia:Bruk av kilder er en guide som inneholder noen anbefalinger fra forskjellige brukere om kildebruk. Det er ikke noen vedtatt og dermed bindende retningslinje. Det er best å ha det sånn, fordi det er stor forskjell på Wikipedia-artikler og hvor nødvendig det er med eksterne referanser. I noen sammenhenger er det et must, i andre blir det helt meningsløst. Hvis folk ikke oppgir kilder for påstander du betviler kan du be dem om referanser for disse konkrete påstandene. Jeg har tillit til at folk vil følge anbefalingene som gis i Wikipedia:Bruk av kilder så langt de klarer og der de finner det naturlig. Kph 7. jul 2006 kl.14:13 (UTC)

At det er forskjell på hvor mange referanser / kilder og ikke minst på til hvilke artikler de kan / bør brukes er jeg enig med deg i. Men jeg er ikke enig med deg i det at referanser og kilder skal angis ved etterspørsel. For det førstet så kommer og går brukere På wikipedia, hvilken garanti har du at de er der når du vil vite hvilke kilder de har brukt? For det andre, jeg mener at det var agtfjott som skrev at det er omvendt å bruke slike henvisninger som forsvar - og på etterskudd. Hva er enklere for begge parter - å sette inn referansen løpende, mens du skriver - eller å lete den opp igjen kanskje et halvt år senere? Dette handler ikke kun om tillit, men også om hva som er praktisk (og effektivt) mulig. Noorse 8. jul 2006 kl.14:57 (UTC)

Hvis du leser diskusjonen eller mine endringer på WP:Bruk av kilder kan du se at jeg skriver at kilder for opplysninger som er kontroversielle, nye eller vanskelige å verifisere, og som det i det hele tatt er hensiktsmessig å ha kilder for, bør settes inn med en gang. Over forklarte jeg bare hvordan det underliggende systemet for verifisering fungerer. Hvis du har grunn til å tvile på en bestemt påstand, og ber om kilder uten å få det, kan påstanden vurderes fjernet. Det er fint at du tar opp hva som er praktisk og effektivt mulig: Å legge inn unødvendige referanser til ting som ikke trenger referanser vil gjøre at det vil ta det mangedobbelte av dagens tid å skrive en artikkel. Folk vil istedenfor å skrive artikler bruke tiden på å lete etter referanser som ikke er nødvendige, eller de vil gå lei og slutte å bidra på Wikipedia. Kph 8. jul 2006 kl.15:39 (UTC)

(redigeringskonflikt) Som oftest når en skriver en liten artikkel, og artikler i Wikipedia er overveiende små og på bokmålswikipedia tildels bare stubber, vil det holde å henvise til en eller to kilder som omtaler fenomenet. Etter hvert som stoffet en omtaler blir mer omfattende bør en vurdere å bruke flere kilder. Dette er ikke lesestoff for den spesielt interesserte men hva som faktisk er brukt for å skrive artikkelen. På ett eller annet tidspunkt dukker det så opp utsagn som trenger verifisering men hvor en ikke trenger å gå inn i en diskusjon om hvorfor en skriver slik og slik. I dette tilfellet går en fra en generell opplisting av litteratur til en spesifikk henvisning eller referanse. Fra foregående innlegg så ville en da si at hvem hevder at litteraturlista skal være dobbelt så lang, dette trenger referanse. Derimot er siste setning om de bøker du har brukt for å skrive artikkelen helt korrekt og ville ikke trenge referanse hvis en bredere henvisning dekker påstanden. I artikkelen om Nortraship er det brukt noen brede omfattende kilder, disse vil jeg tro danner basis for artikkelen og så er det noen mer problematiske påstander hvor det er kjent at kilder er avvikende eller hvor en kilde introduserer materiale som ikke finnes noe annet sted. Da må disse påstandene dokumenteres med en referanse til kilden for påstandene. Poenget er at slike spesielle forhold må dokumenteres tidlig i skriveprosessen, da det for originalforfatteren er enkelt, for ikke si trivielt, å påføre slikt. Alternativet er å vente til det er en konflikt om artikkelen hvor påstand står mot påstand slik som antall døde i Armenia under tumultene der og hvor mange som bor i Kurdistan og ikke minst hvordan Kurdistan defineres. Det finnes hjemlige og mer ubetydelige forhold også, en forfatter oppgis i to verk til å ha to forskjellige dødsdatoer. Referanser bør i slike tilfeller brukes proaktivt for å unngå diskusjoner og ikke defensivt for å stoppe en pågående diskusjon. — Jeblad 7. jul 2006 kl.06:18 (UTC)

Mitt syn på saken er slik: alle har rett. Kph har rett i at vi ikke bør ha med referanser for hver bidige påstand som kommer fram i en artikkel, og Agtfjott og Nina har fullstendig rett i at referanser og litteratur er noe av det viktigste vi har for å få Wikipedia til å bli noe mer enn «et artig eksperiment» som folk ikke helt veit om de kan stole på. Wikipedia er, som alle andre ensyklopedier, i utgangspunktet ment som en introduksjon til diverse emner – det skal fungere som en inngangaport til informasjonen. Men det er nå slik at de fleste som bruker denne ensyklopedien ikke har tenkt til å sette seg grundig inn i diverse emner, men bare søker grunnleggende kunnskap om dem; da er det viktig at vi har kildene i orden, slik at folk slipper å måtte finne fram samme informasjon andre steder for å verifisere det – og om de likevel ønsker å gjøre det, veit de hvor de bør lete.

Slik jeg ser det bør referansene brukes kun for påstander der det er viktige opplysninger det kan råde tvil om (som eksempelet Agtfjott nevner med antall døde i Armenia) – ikke for trivielle opplysninger, som Kphs eksempel om at paven liker katter – en opplysning jeg ikke skjønner hvorfor skal være i en ensyklopedi i utgangspunktet. Så lenge informasjonen – med mindre den, som sagt, er kontroversiell – dekkes av kildelitteraturen, er det ingen grunn til å sette på referanser i tillegg. En annen situasjon, er imidlertid om informasjon legges til som ikke dekkes av litteraturen – si for eksempel at man har en kjent person, med en fyldig artikkel, skrevet ved hjelp av hans selvbiografi og to–tre andre biografier; så kommer en sak opp i aviser om at denne personen hadde et barn utenfor ekteskap, som ingen visste om før nå. Ikke en veldig kontroversiell opplysning – det er tross alt relativt vanlig – men siden det ikke dekkes av kildelitteraturen, bør man sette på en referanse, slik at folk er klar over at det ikke dekkes av litteraturen, og de eventuelt må se andre steder.

Argumentet om at referanser – og, ifølge noen, også litteratur – ikke er nødvendig fordi det ikke er ensyklopedisk tradisjon, er lite gjennomtenkt. Dette er Wikipedia! Hvor mye med Wikipedia er det egentlig som følger ensyklopedisk tradisjon? Vanlige ensyklopedier har et relativt lavt antall kjente og navngitte bidragsytere. Wikipedia har i skrivende stund over 14 000 registrerte bidragsytere, hvorav en god del ikke er navngitte. Vi tillater også at folk redigerer uten å registrere seg i det hele tatt. I tradisjonelle ensyklopedier veit man hvem som har skrevet hva – det veit man ikke i Wikipedia, og man må derfor ha andre kontrollmuligheter. Jon Harald Søby 7. jul 2006 kl.10:33 (UTC)

De siste kommentarene kan jeg godt leve med. Jeg vil bare advare mot å vedta en regel at alle artikler skal ha kilder eller litteraturlister. Jeg mener fremdeles at verdiløse kilder er ødeleggende for wikipedia, men har aldri antydet at alle kildeangivelser er verdiløse (tvert imot). Problemet er sikkert at vi har helt forskjellige artikler i tankene mens vi diskuterer. Men for mange artikler er kildehenvisninger uinteressante og skjemmende. Da tenker jeg ikke bare på opplysninger som er irrelevante i utgangspunktet (à la pavens katt), men også på slike som kan slås opp i en hvilken som helst lærebok om emnet eller et hvilket som helst annet oppslagsverk. Nar artikkelen om Senja f.eks. opplyser om øyas areal, er det helt uviktig hvor man har dette tallet fra, bare det stemmer. Veldig mange artikler på wikipedia er av den typen.
At opplysninger som er nye eller kontroversielle, bør få referanser, har vel ingen i denne diskusjonen vært uenig i. Så gjerne anbefal bruk av referanser der det kan være uenighet om en opplysning, men gjør det for all del ikke til et generelt krav. Hanno 7. jul 2006 kl.16:57 (UTC)

Jeg vil støtte Hanno 100 prosent i det han skriver. Ved å følge debatten fra sidelinja har det vært noe forstemmende å se hvor enkelte har retorisk forsøkt å presse Hanno og andre til å mene det de til stadighet har understreket at de ikke mener, at de faktisk slett ikke er mot henvisninger i sin helhet, kun meningsløse referanser. --Finn Bjørklid 7. jul 2006 kl.17:43 (UTC)

Jeg antar det er meg du sikter til. Spørsmålet til Hanno var basert på et direkte sitat fra hans eget innlegg. Jeg kan vanskelig se at en kan presse noen ved å spørre dem om de mener det de skriver. Når kildehenvisninger blir omtalt som «uinteressante og skjemmende» tror jeg Wikipedia er på vei i feil retning. — Jeblad 7. jul 2006 kl.19:37 (UTC)

Du demonstrerer her det Finn skrev. Det er ingen i denne debatten som har sagt at kildehenvisninger i almenhet er «uinteressante og skjemmende». Men det er en misforståelse at en leksikonartikkel blir bedre eller mer troverdig av å slenge på fotnoter på ting som ikke trenger fotnoter. Det er både unødvendig jåleri, og det gjør artikkelen leseruvennlig. Sist, men ikke minst: Resultatet vil enten bli at artiklene fylles med referanser til lite relevant og lite seriøse kilder (ofte av tabloidavistypen), eller at folk må slutte å skrive artikler i Wikipedia om emner de ikke har tatt doktorgraden i, en tanke som imot alle prinsipper Wikipedia bygger på. Likevel, og dette kan ikke understrekes sterkt nok: Det er ingen som vil nekte deg eller andre å bruke så mange fotnoter du har lyst, men det er flere som har problemer med at du skal pålegge andre å legge inn unødvendige fotnoter for å dokumentere all informasjon eller bli utsatt for sanksjoner, et krav som vil føre til at mange ikke lenger har tid eller mulighet til å bidra på Wikipedia. Kph 7. jul 2006 kl.19:49 (UTC)

Det var et direkte sitat det også, sjekk litt ovenfor så finner du det. — Jeblad 7. jul 2006 kl.19:53 (UTC)

Du har misforstått mitt innlegg. Poenget er ikke om det er et direkte sitat, poenget er at du forvrenger det Hanno og andre mener. Det må gå an å diskutere saklig.Kph 7. jul 2006 kl.19:55 (UTC)

Begge sider forvrenger her. Agtfjott har da heller ikke slik jeg har oppfattet det, sagt at artiklene skal «fylles med referanser til lite relevant og lite seriøse kilder». Men en nedgradering slik det blir gjort, betyr at en på sikt lar være å bry seg med å ha med referanser. Og hvor er sakligheten i en slik nedgradering? Kan enhver bruker gå inn, uten diskusjon i forkant, og forandre wikipedias retningslinjer? Jeg spurte tidlig i diskusjonen hvor «vi har diskutert dette før», men har fortsatt ikke fått svar... Shauni 7. jul 2006 kl.20:05 (UTC)

Jeg anbefaler deg å begynne med å lese denne diskusjonen, noe du tydeligvis ennå ikke har gjort. Ingen har forandret på noen retningslinje, men det er tydelig at du mener at du og Agtfjott alene skal kunne vedta retningslinjer som legger restriksjoner på hva vi andre kan gjøre i våre artikler. Dine påstander om «nedgradering» som innebærer at man «på sikt lar være å bry seg med å ha med referanser» er mer forvrengning. Når det gjelder hva Agtfjott mener om hva slags referanser som skal inkluderes er det ikke lett å vite så mye om det siden han ikke har sagt noe særlig om det. Jeg for min del har bare sagt hva jeg mener et absolutt krav om fotnoter i alle artikler vil lede til. Hvis det ikke er dette Agtfjott går inn for bør han presisere det. Kph 7. jul 2006 kl.21:08 (UTC)

Jeg synes det er svært kjedelig at du svarer med personangrep a la «noe du tydeligvis ennå ikke har tatt deg bryet med». Jeg har tatt deg på ordet, jeg er tilbøyelig til å være enig med deg i dine tanker om referanser, men jeg liker ikke at noen skal kjøre over andre for å få viljen sin. og forresten, jeg har fulgt svært godt med i diskusjonen... Shauni 7. jul 2006 kl.21:19 (UTC)

Beklager den, Kph, ble litt irritert. Uhøflig er nok mer dekkende enn personangrep. Unnskyld! Shauni 7. jul 2006 kl.21:25 (UTC)

Jeg kan nok bli uhøflig når jeg blir kraftig irritert, men jeg oppfattet også dine påstander som fiendtlige. Noen overkjøring har ikke funnet sted fra min side. Det blir å snu saken helt på hodet. Jeg argumenterer mot å innføre en retningslinje som vi ikke har. Jeg har i denne forbindelse redigert et utkast til stilguide og deltatt i en diskusjon. Hvis du har lest hele diskusjonen har du også lest «Wikipedia:Bruk av kilder er en guide som inneholder noen anbefalinger fra forskjellige brukere om kildebruk. Det er ikke noen vedtatt og dermed bindende retningslinje». Kph 7. jul 2006 kl.21:31 (UTC)

Ok. Jeg har hele tiden oppfattet tidligere utgave som en vedtatt sak. Din opplysning her og Haros sin nedenfor setter saken i et annet lys for min del. Jeg beklager at jeg kan ha oversett de opplysningene lenger opp. Shauni 7. jul 2006 kl.21:39 (UTC)

Ta en titt på historikken til artikkelen. Da vil du finne at den ikke er gammel, og at den er produsert uten debatt om det som diskuteres her. Ikke før nå, og desverre ender det i en debatt hvor viljen eller evnen til å se saken fra mer enn en side har vært heller liten. Sjekker du med andre ord de tilgjengelige kildene, vil du kunne slutte deg til at Kph deltok i utformingen av et forslag til retningslinjer fordi han tolket det som stod der som strengere enn konsensus og strengere enn det Kph synes er ønskelig. Haros 7. jul 2006 kl.21:03 (UTC)

Å sitere ordrett er én ting, å skjønne sammenhengen en annen. Jeg har skrevet og mener fremdeles at mange litteraturlister på wikipedia er både uinteressante, skjemmende og verdiløse. Det jeg aldri har skrevet og heller ikke mener, er at dette gjelder alle litterarhenvisninger, og at referanser derfor ikke skal brukes i det hele tatt. Tvert imot har jeg flere ganger fremhevet det motsatte. Med denne presiseringen kan vi forhåpentligvis gå over til å diskutere sak igjen. Men den er vi kanskje i grunnen ikke så fryktelig uenig om som det først virket som? Hanno 7. jul 2006 kl.20:47 (UTC)

Her er de kjedelige fakta; det aktuelle dokumentet som diskuteres Wikipedia:Bruk kilder er en oversettelse av en:Wikipedia:Citing sources. Uttrykket «hvordan man skal bruke referanser i artikler» dukket opp i første oversettelse [3] som ble gjort av en annen sysop (admin). Det er altså ikke noe jeg pålegger noen. Den engelske siden er ganske tydelig på hva den er «This page is a style guide, describing how to write citations in articles.» og så fortsetter den med å vise til en:Wikipedia:Verifiability som blant annet sier «Wikipedia:Verifiability is one of Wikipedia's three content-guiding policies.» Bruk av kilder er derfor bare en styleguide som reflekterer Verifiability som er policy. Bruk av kilder er derfor en løs oversettelse av en styleguide som reflekterer Verifiability som er policy. — Jeblad 7. jul 2006 kl.20:51 (UTC) (rettet av agtfjott)

Helt riktig, og jeg har nå også tydeliggjort på siden at den er en guide. Det var også en del av tydeliggjøringen å flytte den til «bruk av kilder». I den tidligere versjonen fikk man inntrykk av at det var et absolutt krav om å bruke fotnoter (som er det som står under overskriften «referanser» i Wikipedia). Kph 7. jul 2006 kl.21:18 (UTC)

Vil bare minne på enkelte her om at siden ligger i Kategori:Utkast til regler og retningslinjer Mvh Røed 7. jul 2006 kl.21:48 (UTC)

Må innrømme at jeg ble svært overrasket da jeg nå leste hva som stod under "tidligere avgjørelser". Da tenker jeg på der det står at vi bare skal bruke herrer og damer i sport. Om det er slik ting blir vedtatt blir jeg særdeles betenkt. I november 2005 ble det gjennomført en avstemming på tinget der 4 personer ville ha menn/kvinner, 6 damer/herrer, 3 ville la særforbundene bestemme og 1 ville ikke ha noen regler. På den tiden avstemmingen foregikk var jeg temmelig lei av wikipedia (på grunn av en debatt om saken på tinget) slik at jeg ikke slengte inn en stemme på menn/kvinner. Så ikke helt grunnen til å engasjere meg mer ettersom det var en veiledende avstemming og at den bare gikk på hva som skulle stå i tittelen (en sto fritt i selve teksten).

Da jeg nå sjekket historikken til "tidligere avgjørelser" ser jeg at en anonym bruker har skrevet at en nå skal bruke damer/herrer i stedet for menn/kvinner (dette ble gjort 20.desember 2005). At noen har lyst til å bruke damer/herrer er helt greit for meg, men å tvinge alle som bidrar innen sport til å bruke disse begrepene er galt (det er slike ting som gjør at folk mister motivasjonen til å bidra på wikipedia og jeg kan ikke se hva en oppnår med å trumfe gjennom slike ting spesielt når trykte leksikon bruker betengelsene menn/kvinner).

Litt på siden av debatten dette, men da jeg var ikke klar over den endring som var blitt foretatt i desember synes jeg det legitimt å ta det opp nå. Jeg synes også det er mest realt å fjerne dette punktet fra "tidligere avgjørelser". TuborgLight 7. jul 2006 kl.23:18 (UTC)

Wikikafe i Bergen

12 juli skal det være wikikafe i Oslo, og da noen bidragsytere fra Trondheim på på ferie i Bergen denne dagen er det ønske om å få til en parallell til Oslo. Dette hadde vært svært hyggelig å fått til. Noe klart lokale skiller seg ikke ut, men kanskje en kunne møtes ved Den blå stein 12 juli kl. 19.00?--Nina 7. jul 2006 kl.14:06 (UTC)

God idé! --Generalstaben 7. jul 2006 kl.21:53 (UTC)

Kan de som er lokalkjente plukke ut et lokale som har godt øl, helst mat, uformell stemning og gjerne trådløst nett? Jeg er redd for at vi trøndere ikke er mye til hjelp akkurat der...  :-) Mortendreier 8. jul 2006 kl.17:56 (UTC)

Oppdatert info om treff i Bergen på Wikipedia-diskusjon:Wikitreff Mortendreier 12. jul 2006 kl.09:40 (UTC)

Local staff for vandalismekanalen

Kanalen som rapporterer vandalisme på bokmålswikipedia trenger en ny som kan være local staff. Kanalen er en av flere tiltak for å bedre kvaliteten på Wikipedia på bokmål. I og med oppgavens art er det sannsynlig at vedkommende bør være sysop (admin). Det er også et krav om registrering av egen bruker på en webtjeneste for de som jobber med slikt. — Jeblad 7. jul 2006 kl.20:00 (UTC)

Koster med voice

• Bruker:Jeblad (Local staff)
• Bruker:Jon Harald Søby (Local staff)
• Bruker:Atluxity (Channel Operator)
• Bruker:ZorroIII (Confirmed user)

Hvordan kan vi ta vare på bidragsytere på wikipedia?

Den siste tiden har det vært en del diskusjoner om saker som er med på å ta vekk gleden ved å være med å bidra på wikipedia fra brukere. Noe kan være bagateller, andre saker går på wikipedias troverdighet i forhold til andre kilder.

Problemet er den slitasjen stadige diskusjoner medfører på medarbeiderne. En skal ikke lenge holde øye med hvem som er aktiv her for å oppdage at en god del bidragsytere bare forsvinner etter en tid. Ofte er dette gode bidragsytere som har gjort en veldig god innsats av høy kvalitet både faglig og teknisk.

Det siste vi trenger nå er at de beste bidragsyterne ikke orker mer og bare forsvinner. Jeg ber derfor alle om å tenke igjennom hvordan det kan bli en mer positiv stemning her slik at vi alle kan trives og bruke energien på å skrive flere og bedre artikkler.--Nina 7. jul 2006 kl.20:21 (UTC)

Er viktig å ta vare på hverandre, men mest viktig å ta vare på seg selv. Larsens regler:

• Ikke delta i alle diskusjoner.
• Andre er idioter - og det er du og, ikke ta deg selv for høytidelig.
• Du trenger ikke si alt i dag.
• Du har dårlige dager - og det har sikkert andre og...
• Nesten alle - 99,999 er her for å gjøre bra ting - husk det.
• Dette er en STOOOR jobb, så det gjelder å holde ut!

Synes i det hele vi bør ha det mer gøy, gi mer blaffen - så kommer mye annet av seg selv! Ulf Larsen 7. jul 2006 kl.22:05 (UTC)

Tiltredes. Om det er utrivelig i ene enden av Wikipedia, stikk et annet sted en stund. Wikipedia:Ønskelisten er lang, det er nok å ta av. Ellers har vi jo en stadig voksende mengde stubber. Og er det en brann et sted er det bedre å kjøle ned enn å helle på mer bensin. ZorroIII 7. jul 2006 kl.22:11 (UTC)

Make WikiLove, not EditWar

We need more WikiLove, man! Jon Harald Søby 7. jul 2006 kl.22:14 (UTC)

Det er viktig som Nina påpeker at vi må beholder de gode menneskene. Jeg har tenkt en del bekymrete tanker på det samme. Der noen navn jeg så her for et par måneder siden som jeg ikke ser lengre og det er trist ettersom vi faktisk bygger relasjoner til hverandre (om enn digitale). Jeg tror at vi stadig må ha i bakhodet det samme som vi etterstreber på vår ordinære arbeidsplass, en vennlig tone og forsøke å gjøre hverandre gode. Og om det sprekker for en person under stress, ta vedkommende til side og rense luften. Det er ikke like lett å gjøre digitalt. Noen av oss er flinkere til å diskutere enn andre og tilsynelatende søker diskusjonene. Kanskje det er vel så viktig å søke et kompremiss enn å ‘vinne’ saken. Husk at det ikke er bare på Tinget at Wikipedia bygges, men i hver enkelt artikkel og hvert enkelt hode. --Finn Bjørklid 7. jul 2006 kl.22:30 (UTC)

Det er fint å høre disse tankene. Er ny på norsk Wikipedia. Det er nok et godt råd å holde seg unna diskusjoner og for mye kontroverser. Er det ikke bedre å bare sjekke diskusjonen eller den kontroversielle siden om 2 måneder? Mange av de tingene jeg kan noe om er akademiske ting (medisin og medisinsk forskning). Jeg stiller meg selv det spørsmålet om jeg heller burde bidratt på engelsk Wikipedia. Uansett så meriterer ikke Wikipedia akademisk sett (unntatt som formidling) - men det er bedre enn å spille Battlefield! Jeg spør fordi det ser ut som om det er et ikke ubetydelig akademikere som har opprettet sider her. Det er morsommere å jobbe sammen - er det mulig å lage en liste over f.eks. medisinske emner/forskningsmessige emner vi trenger? Finnes det måter å invitere potensielle bidragsytere til å skrive en artikkel (internt på Wikipedia eller eksternt på epost)? Jeg kjenner mange ved universitetet og det hadde vært gøy å invitere noen. Jan@brogger.no 8. jul 2006 kl.07:24 (UTC)

Du kan opprette prosjektsider og etterhvert kanskje portaler for å arbeide med temaer, se på Wikipedia:Underprosjekter, f.eks. Wikipedia:Underprosjekter/Golf, og på f.eks http://de.wikipedia.org/wiki/Portal:Medizin for et eksempel på en godt utbygget portal - Wikipedia har kraftige verktøy for å samarbeide med andre om tekster og med prosjekter som hele. Hvis du vil invitere andre brukere på Wikipedia til å delta i et prosjekt eller samarbeide om en artikkel kan du skrive på deres diskusjonsside (f.eks. Brukerdiskusjon:Kph). Det vil også være strålende om du inviterer folk eksternt (jeg foreslår at du sender en vanlig e-post eller forteller folk om Wikipedia når du møter dem). Kph 8. jul 2006 kl.11:37 (UTC)

For å holde på den innledende diskusjonen: Jan er inne på et godt poeng - det er morsomt å jobbe sammen. Vi bør oppfordre de med felles interesse til å dra i samme retning. Jeg mener å ha sett miljøer som har vært positive, stavkirke, golf, Harry Potter etc. Har man samme faglige interesse er man kanskje ofte mer saklig i uenighetene. Engelske wikipedia vil nødvendigvis ha større miljøer, ikke minst akademiske miljøer, men samtidig er norske Wiki mer av en pioner-virksomhet som er spennende synes jeg. Likevel, det trenger ikke være enten-eller. Man kan godt fungere litt på begge steder. Jeg har hatt diskusjoner på engelske wiki om faglig emne hvor brukere fra nasjonale wiki'er var engasjert. En annen ting som jeg har lurt på, skjønt det er kanskje vanskelig i praksis, og det er å tilby en form for mentor - dvs at en bruker som erfaren og vært her lenge er fadder for en ny bruker. Nå er det flere nye brukere til enhver tid enn det er gamle og erfarne, men på den annen side, ikke alle trenger fadder. Det hadde kanskje vært mulig som et tilbud i velkomstmeldingen? Bare en luftig tanke. --Finn Bjørklid 10. jul 2006 kl.12:53 (UTC)

Marcus har smilt til dere alle! Smil framhever WikiLove og dette har forhåpentligvis gjort dagen din bedre. Spre WikiLove ved å sende denne videre til noen du har kranglet med, eller en god venn. God skrivning! — Marcus 22. jul 2006 kl.18:22 (UTC)

Husk å ta en høneblund..

On a wikibreak…

..på et kjølig sted så du ikke får et wikiheteslag eller ASD og ender som en wikiwacko! Slike wikiavbrekk reduserer wikistress langt bedre enn mange alternativer og gir lyst til å wikiredigere!

Please, grant me the serenity to accept the pages I cannot edit, The courage to edit the pages I can, And the wisdom to know the difference

— Jeblad 10. jul 2006 kl.13:58 (UTC)

VG, Wikipedia og Gull

For et par måneder siden, hvis jeg husker riktig, ble det her på Tinget bemerket og krirtisert at Verdens Gang i forbindelse med en artikkel, nærmest hadde kopiert en faktaboks fra Wilipedia, uten å oppge det som kilde. Avisen har forbedret seg. i helgebilaget til VG lørdag 8. juli er det en stor artikkel om utvinning av gull i Sør-Afrika, og i en faktaboks i artikkelen om gull oppgis Wikipedia og Norges Bank som kilder

F.bendik 9. jul 2006 kl.06:21 (UTC)

Bilder fra Galleri NOR

Jeg ønsker å hente noen bilder fra Galleri NOR, mer spesifikt ett som viser gamle Bodø, fotograften er død i 1906 så jeg antar det er Enerettforeldet2, men er det noen andre problemer knyttet til å hente bilder fra slike sider? (eller er det bare rett fram å kopiere?) Mvh Røed 9. jul 2006 kl.13:35 (UTC)

Wikikafé 12. juli. Hvem kommer?

Se her: Wikipedia-diskusjon:Wikitreff Kjetil Svenheim 10. jul 2006 kl.18:48 (UTC)

Husk treff på Kristiania i Oslo! — Jeblad 12. jul 2006 kl.10:41 (UTC)

Trance/elektronisk musikk

Har så smått begynt å skrive litt artikler om enkelte DJer og div. som har med trance/elektronisk musikk å gjøre. Har fått tilbakemelding på at en ikke kan kalle en Trance-sang uten stemmer for en sang, at den da må kalles melodi eller låt. Hva er andres synspunkt på dette, kan jeg skrive sang, eller har noen kanskje et bedre ord? Hadde vært greit å få ordnet opp i dette før jeg skriver flere artikler eller utdyper. (Første gang jeg skriver på tinget her, så håper ikke jeg har gjort noe feil). Bogean 11. jul 2006 kl.21:09 (UTC)

Det grenser kanskje mot flisespikkeri, men det er jo greit å få begrepene på plass. «Låt» blir kanskje litt slang-aktig for en encyklopedi, «melodi» syns jeg høres anakronistisk ut når det er snakk om trance. Hva med simpelthen «et spor»? - Soulkeeper 11. jul 2006 kl.23:32 (UTC)

Jeg er enig i at ordet «melodi» ikke passer helt med en trance-låt. Jeg stemmer derfor for «låt» eller «spor»... OPus- (Disk.|Bidrag) 12. jul 2006 kl.05:43 (UTC)

Et av poengene med trance er melodiske temaer. Se en:Trance music. ZorroIII 12. jul 2006 kl.08:04 (UTC)

på en:Trance music står trance sanger nevnt som sanger, synes selv det er best å kalle dem det, det er lettere å forstå hva det dreier seg om på den måten. Bogean 12. jul 2006 kl.08:43 (UTC)

Jeg tror det vanlige i studio-/musikermiljø er å kalle det spor, uavhengig av om det er trance eller annen musikk. Spor er forresten track men brukes ofte om cut på norsk, men som all teknisk lingo, uttrykkene endrer seg. Rent teknisk er et spor noe som ble spilt inn separat på en flersporsspiller. Det var et digert beist fra tiden før harddiskrecording. Spor/track kom i sin tur fra platebransjen som spilte inn direkte på plater. Dette var før studioer med flersporsutstyr ble vanlig. De virkelig arkeologiske aner er lyd spilt inn på voksruller. Det finnes en del historisk matriale på steinkaker (78-plater) og voksruller som hadde vært kjekt å digitalisere. «Dette er London», «Grieg spiller på Trollhaugen» osv. — Jeblad 12. jul 2006 kl.10:40 (UTC)

Hva med ordet «musikkstykke»? Zaarin 12. jul 2006 kl.21:54 (UTC)

Ikoner i løpende tekst

I artikkelen om Inderøy finnes følgende tekst

Hovedfartsårene gjennom kommunen er riksveiene Fil:Riksvei 755.svgRiksvei 755 og Fil:Riksvei 761.svgRiksvei 761. I Røra munner Riksvei 755 ut i Europavei 6. (…) forbindelse med Mosvik kommune og Fosen. Broen har bomstasjon, men vil trolig bli nedbetalt høsten 2007.

Slik bruk av ikoner i løpende tekst er dårlig typografi. Det roter til tekstbildet og gjør teksten mer tunglest. Jeg ser imidlertid at bruken griper om seg. Er det noen enighet om at vi skal ha slike ikoner i løpende tekst? –Peter J. Acklam 12. jul 2006 kl.06:55 (UTC)

Jeg er ikke enig i ikoner i löpende tekst, for ei liste / oversikt kan det være en annen sak - men selv da vil jeg fraråde det fordi det er forstyrrende. Noorse 12. jul 2006 kl.07:29 (UTC)

Jeg trior det er enighet om at de kan brukes i lister men ikke i løpende tekst. Hvis dette blir en del av løpende tekst så vil jeg anbefale å fjerne malene for å stoppe bruken. — Jeblad 12. jul 2006 kl.10:29 (UTC)

Uenig i det tiltaket, malene er i bruk på hundrevis av vei-artikler. ZorroIII 12. jul 2006 kl.10:31 (UTC)

Hvordan kan vi da stoppe dette og forhindre spredning? Noorse 12. jul 2006 kl.10:40 (UTC)

Definere en liste over kategorier hvor malene er godtatt og fjerne de alle andre steder? Jeg mener de ikke bør inn i tilfeldige artikler som navngir en veistubb. Problemet er imidlertid langt større enn veier da et er i ferd med å dukke opp litt sære firmanavn og annet hvor disse insisterer på særskriving og bruk av logoer. — Jeblad 12. jul 2006 kl.10:46 (UTC)

Det er allerede definert på Wikipedia:Maler/Tema#Transport hvor malene (ikke) skal brukes. ZorroIII 12. jul 2006 kl.10:53 (UTC)

Jeg har selv gjort meg skyldig i denne forseelsen, men akkurat ndg Inderøy er det vel ikke jeg som er skurken. Jeg synes ikke det er en grov forseelse sammenlignet med andre rariteter som praktiseres her på WP, men er forsåvidt enig i at man bør følge oppsatte retningslinjer. Hvorvidt det er en klok retningslinje, kan vi godt diskutere. Forbildet for å gjøre det slik er vel NAF-boka, tror jeg - og jeg synes det er en god løsning når den ikke overdrives, noen få grafiske elementer kan gjøre en tekst lettere å lese. Bompenge-symbolet er langt mindre forståelig og derfor en dårligere idé enn Riksveg-symbolet.
Å slette maler fordi de misbrukes i noen tilfeller, er en veldig dårlig idé! --MHaugen 12. jul 2006 kl.11:52 (UTC)

Jeg leser visst ikke så mange slike artikler, for det er første gang jeg ser denne bruken her. Jeg syns det virker ganske greit (altså ikke forstyrrende) å kunne benytte symbolene for riks-, fylkes- og Europaveier slik det er gjort over i artikler som handler om veisystemet. I andre artikler blir det alldeles malapropos og vil ødelegge fokus på artikkelen. Jeg tror det jeg forsøker å få frem er at slike symboler generelt sett burde kunne benyttes i artikler der symbolet er nært knyttet til artikkelens hovedtema, ihvertfall der hvor det er snakk om artikkelserier som har et felles symbolbibliotek. __meco 12. jul 2006 kl.12:17 (UTC)

I NAF-boken er det et poeng å få mest mulig informasjon på minst mulig plass. Derfor tror jeg ikke NAF-boken kan sidestilles med Wikipedia. –Peter J. Acklam 12. jul 2006 kl.12:37 (UTC)

En annen fordel med ikoner er at de er universelle og kan forståes også av de som ikke kan norsk så godt. ZorroIII 12. jul 2006 kl.22:00 (UTC)

I lister ja, i løpende tekst nei - det er for forstyrrende... Noorse 12. jul 2006 kl.22:16 (UTC)

Wikipedia:Verifiserbarhet

Hvis dette dokumentet skal bli retningsgivende må det gjennomleses og rettes av flest mulig. For øyeblikket er dette en oversettelse av den engelske orginalsiden hvor forfatteren sier det er lagt inn subjektive vurderinger. Den engelske siden er policy og da bør den norske oversettelsen vaære nøyaktig og objektiv. Forfatteren har lagt ned et stort arbeid i siden og i fellesskap håper jeg vi klarer å gjøre den til en referanse på norsk. — Jeblad 12. jul 2006 kl.11:17 (UTC)

Når du skriver forfatteren regner jeg med at du mener oversetteren. Jeg har oversatt dokumentet. Det forbeholdet jeg har skrevet innledningsvis om subjektivitet fra min side handler om valg av norske referanser (Aftenposten, Se og Hør) istedenfor engelske samt at jeg har oversatt tabloid newspaper med sladreblad ettersom omtrent alle våre aviser etter hvert har har blitt tabloide (i fysisk format), og begrepet «tabloidavis» blir mer uklart på norsk enn hva det engelske «tabloid newspaper» ennå antas å være. Jeg tar for øvrig sikte på også å oversette w:Wikipedia:No original research. __meco 12. jul 2006 kl.12:07 (UTC)

Det er veldig bra å få oversatt disse sidene om hva som er policy. For å unngå diskusjoner om hva som er potensielt problematisk så ville det være kjekt å få listet problempunktene på diskusjonssiden. Forfatteren burde nok være oversetteren. :D — Jeblad 12. jul 2006 kl.12:13 (UTC)

Utmerket liste

Diskusjonen flyttet til Wikipedia-diskusjon:Kandidater til utmerkede og anbefalte artikler#Hva_bør_vi_premiere.3F --MHaugen 14. jul 2006 kl.07:13 (UTC)

Watchdetails

Er det ikke på tide å fjerne teksten om e-postbekreftelse fra MediaWiki:Watchdetails? På engelsk wp ble den fjernet 16. mars.[4] Hvis den ikke skal fjernes så er det verdt å merke seg at postinger til Village Pump slettes etter kort tid, så man får ikke noe relevant om man trykker på "er slått på".

Og mens man er i gang: hva med å legge til tidspunkt for når listen ble oppdatert til MediaWiki:Rcnote, slik engelsk wp har?[5] Tskoge 12. jul 2006 kl.13:22 (UTC)

Wikiversity?

Norsk Wikipedia vokser jevnt, både i kvantitet og kvalitet. Har imidlertid en ide for hvordan veksten kan økes ytterlig. Flere artikler og bedre artikler gir mer lesere, er min ærbødige påstand, så hvordan få enda flere artikler? Jeg tror vi har endel å hente på å skolere opp interesserte brukere i å skrive artikler, så hva med å etablere norsk Wikiversity?

Om vi tilbyr gratis kveldskurs/helgekurs i artikkelredigering, hvor interesserte kan få en «flying start», tror jeg vi kan øke antall bidragsytere. Konkret forslag, vi ser om vi får disponert et datainstruksjonsrom i Oslo og reklamerer for kurset en ukes tid. Innhold kan f.eks være:

• Redigering av artikler
• Kategorisering av artikler
• Bruk av bilder, opplasting av de på Commons
• Rettighetspørsmål
• Ressurser for arbeidet (bibliotek, ressurser på nettet osv)

Flere firma mener vi er interessante og benytter vårt innhold, kanskje vi får de til å sponse/være med å reklamere for opplegget? Sesam.no sponset f.eks treffet i Bergen med Jimmy Wales, kanskje de vil betale for kurslokale, og annonsere for kurset på sine sider? Og - for ordens skyld, jeg stiller gjerne som instruktør (har instruktørerfaring), selv om det sikkert er mange som er mer kvalifisert enn meg. Ulf Larsen 12. jul 2006 kl.16:36 (UTC)

Støttes, god ide, Wikipedia må holde en jevnt over høy standard for å bli tatt alvorlig. Når det gjelder sponsorer vil jeg foreslå Clear Channel (som sponser bysyklene og som er kreative når det gjelder hva de bruker overskuddet på), jeg prater iblant med deres adm. dir. i heisen på Ullevaal Stadion. Kan nevne det for ham hvis denne ideen materialiserer seg. Johannes Kaasa 12. jul 2006 kl.18:42 (UTC)

Jeg stiller meg i utgangspunktet sterkt avvisende til at vi skal la oss sponse av en kommersiell aktør – spesielt en reklameaktør. __meco 12. jul 2006 kl.19:19 (UTC)

Min erfaring i livet er at det er bedre å være pragmatiker enn purist. En av de romerske keiserne ville selge møkk fra de keiserlige latrinene som gjødsel til bøndene rundt Roma, sønnen syntes dette var forferdelig og klaget til faren. Da holdt faren en mynt under sønnens nese og sa: "Penger stinker aldri!" Johannes Kaasa 12. jul 2006 kl.20:41 (UTC)

Veldig interessant tankespor. Personlig ser jeg det absolutt som en mulighet at jeg på en eller annen måte kan stille meg til disposisjon i forbindelse med et slikt tiltak, f.eks. ved å være online tilgjengelig (eller in situ dersom geografien er kompatibel) i forbindelse med slike kurs/sesjoner. Jeg er imidlertid sterkt negativ til sponsing i utgangspunktet, så her er det ting som må drøftes og avklares. __meco 12. jul 2006 kl.19:19 (UTC)

Jeg er ikke helt sikker på sponsingsbiten, men utenom det så synes jeg at det er et framifrå forslag :) Profoss 12. jul 2006 kl.19:20 (UTC)

Sponsing er ikke sentralt her - for min del holder jeg gjerne et foredrag og instruerer folk i å jobbe med Wikipedia, samtidig som jeg er med og betaler for kurslokalet. Det vi imidlertid bør se er at det er en rekke aktører som ser med stor interesse på hva vi gjør - og som tjener på det. Som tidligere nevt her, VG skriver en artikkel som delvis er bygd på stoff vi har gravd frem, sesam.no er en norsk søkemotor som vil satse titalls millioner på å etablere seg. Disse aktørene tjener altså store penger på at vi fungerer, så hvorfor ikke la de betale en del av regningen? De vil sannsynligvis ikke en gang ha noen offisiell takk for det - at vi utvikler oss bra er belønning nok for de. Med all respekt for de herrer Profoss og Meco, så smaker det litt av revolusjonær puritanisme, og så lenge vi ikke forplikter oss så er vi vel ikke på det sporet, eller...? Men igjen - jeg har interesse og penger - og betaler gjerne kurslokalet selv + bruker en kveld på å fortelle interesserte hvordan de jobber med å lage artikler på Wikipedia. Ulf Larsen 12. jul 2006 kl.20:31 (UTC)

Hvorfor ikke oppfordre dem som tjener på vårt arbeid til å donere penger til Wikipedia? Hvorfor ikke gjøre det til en fast praksis hver gang sprøsmål om kompensasjon og sponsing bringes på banen å henvise dem til http://wikimediafoundation.org/wiki/Fundraising? Kanskje vi burde bli litt mer aktive på den fronten selv, ikke bare passivt overlate det til Jimmy Wales og kretsen rundt ham å sørge for infrastruktur slik at vi kan fortsette å gjøre det vi gjør fordi vi syns det er artig? Vi på vår side kunne kanskje registrere og vise månedlige oversikter over hvor mye som kommer inn fra norske sponsorer til Wikimedia-stiftelsen og på den måten rette fokus dit istedenfor å la det fisle bort på lokale underordnede sponsede prosjekter? Norge er et rikt land, og mange ville nok oppfatte det som (nok en) fjær i hatten om vi lå høyt på en liste over sponsorpenger per innbygger f. eks. framfor mange mindre flatterende lister man lett kan havne høyt på når man har god råd. Her kunne vi til og med være såpass frampå at vi ledet an i et initiativ overfor både engelsk Wikipedia, Wikipedia-stiftelsen og hele det internasjonale Wikipedia-miljøet. __meco 12. jul 2006 kl.21:13 (UTC)

For min del har jeg allerede gitt en del penger, men jeg kommer ikke til å gi mer, før Wikipedia blir mer transparent mht budsjett og økonomiforvaltning. Hva de nevnte firma angår, så vet vi ikke noe om de allerede gir penger. Wikipedia har tidligere hatt sine problemer mht kapasitetsbegrensinger, det synes å være vekk nå - serverne går bra og på tross av å være blant verdens 20 største nettsteder så klarer vi å holde unna trafikken. Ulf Larsen 12. jul 2006 kl.21:23 (UTC)

Og syns du ikke det er litt merkelig at vi vet omtrent ingenting om det som skjer knyttet til disse tingene? Det vil si, det gjør du vel i og med at du nevner mangelen på transparent organisasjon. Men jeg undres også litt over vår passivitet, for vi kunne jo godt selv jobbe litt for å skaffe oss litt av den oversikten vi i dag så totalt mangler. Vi vet ikke en gang om det er en bevisst strategi fra «kabalens» side å holde oss i mørke hva administrative disposisjoner og strategier angår. __meco 12. jul 2006 kl.21:35 (UTC)

Dette er en diskusjon om to ting: Wikiversity og sponsing. Det første er en kjempegod ide (jeg bidrar gjerne dersom jeg har noe å bidra med), og burde kunne gjennomføres uten at deltagerne må bruke egne penger (her er det bare snakk om kreativitet). Når det gjelder sponsing vet vi at store deler av norsk kultur og forskning støttes av private investorer og av næringslivet, en så viktig aktør som norsk Wikipedia har absolutt en rolle å spille i denne sammenhengen. Johannes Kaasa 12. jul 2006 kl.21:47 (UTC)

For å skuffe konspirasjonsteoretikere, det er ingen kabal. Hvis noen synes de mangler informasjon så er det bare å gå på Foundations kontaktorganer for å få mer informasjon. De enkle og prosaiske forhold er at en del administrativt arbeid er på etterskudd men at økonomien til Foundation er grei og det er penger på bok. Når det gjelder sponsing av Wikipedia så er svaret at det skjer hele tiden. Når det gjelder lokale sponsede prosjekter så er det eneste konkrete prosjektet jeg vet om at Sesam muntlig har sagt seg villig til å dekke et mindre beløp i forbindelse med Jimbos besøk og Wikimeetup i Bergen. — Jeblad 13. jul 2006 kl.00:26 (UTC)

Wikipedia-undervisning er en glimrende ide. Husk å lage undervisningsklasser også på steder som Sunndalsøra, Rendalen, Aurbekkholen, Espeland i Åmli, Risør, Leknes, Guovdageainnu, Melhus, Hattfjelldal o.s.v. og få med at det kan skrives på finsk, dansk, urdu o.s.v. Det jeg spør om: finnes det et nettverk som kan brukes til å spre budskapet og kunnskapen om Wikipedia som favner vidt geografisk og sosialt og som kan få med grupper som ellers gjør lite av seg her / er i en livssituasjon eller fase som gir liten tid til å skrive artikler. Om så ville tiltaket også bidra til å gjøre Wikipedia enda litt mer nøytralt og enda litt mindre preget av å være skrevet for og av individer med god tid bosatt i Oslo-nære områder. 195.159.177.136 13. jul 2006 kl.07:40 (UTC)

Individer med god tid bosatt i Oslo-nære områder - i steden for Guovdageainnu? Hm, jeg må tenke over dette. --Finn Bjørklid 13. jul 2006 kl.10:21 (UTC)

Virker som det er interesse for ideen. Da kan vi starte med å fordele oppgaver; må lages et kursinnhold, vi må bestemme hvor/når vi skal reklamere for det - og kurslokaler må sjekkes. Om noen med peil på det kan lage en egen prosjektside så kan jeg utvikle innhold videre der. Kanskje John Erling kan sjekke med sesam.no om sponsing av kurslokale? Ulf Larsen 13. jul 2006 kl.10:39 (UTC)

Jasså, så nå trenger man kurs for å redigere WP? Stiller meg uforstående til forslaget... Tja. 88.91.166.151 13. jul 2006 kl.20:14 (UTC) _Marcus

Slike «kurs» er holdt i form av foredrag av blant annet Bruker:Cnyborg og Bruker:Tronogrim. Det virker som interessen er massiv. Det er ogsa holdt slike foredrag av en amerikaner en gang i mai. — Jeblad 14. jul 2006 kl.06:32 (UTC)

Da er det opprettet en side, Wikipedia:Wikikurs og i utgangspunktet kan jeg tenke meg å prøve å kjøre et første kurs allerede i slutten av juli. Fortsett gjerne diskusjonen på prosjektets diskusjonsside, og legg gjerne inn ideer på kurssiden. Ulf Larsen 15. jul 2006 kl.20:55 (UTC)

Opprettet Kategori:Personer som bor ex patria

Kategori: Personer som bor ex patria er opprettet med følgende tekst som forklaring til bruken av kategorien: Ex patria vil si utenfor sitt fedreland. Til denne kategorien regnes personer som for middels til lange perioder, eller permanent oppholder seg i et annet land enn der de etnisk hører til eller deres nasjonalitet tilsier. Den ligger under en kategori som også er nyopprettet, Kategori: Personer etter bostedsland, mens denne igjen sogner til Kategori: Personer. Jeg tror dette kan bli veldig nyttige kategorier dersom det ikke viser seg å bli uoverstigelige problemer med å bruke dem. Det har vært diskusjon delvis relatert til dette her på Tinget nokså nylig. __meco 12. jul 2006 kl.19:26 (UTC)

Hvordan skal en slik kategorisering vedlikeholdes? dette har vært diskutert før og jeg tror vi var enige om at begrepet var vanskelig. — Jeblad 13. jul 2006 kl.00:12 (UTC)

Klart det er ikke helt uproblematisk, men det er viktig informasjon, og vi er her tross alt hele tiden. Det bør ikke være noe generelt prinsipp at vi skal skygge unna et tema fordi det krever mer vedlikehold. Tilsiget av nye medarbeidere er som kjent økende, og dette er neppe noe som vil bli glemt i stillhet, så her tror jeg vi har all grunn til å være optimistiske overfor den oppgaven vi tar fatt på. __meco 13. jul 2006 kl.07:48 (UTC)

Hva i alle dager er nytten av dette? Dette er ikke tilrådelig, tilsiget av nye brukere har intet å si i denne sammenhengen. Epler og pærer! 62.45.218.21 14. jul 2006 kl.20:30 (UTC)

Dette har du, Meco, tatt opp før, og konklusjonen ble at det ikke var tilrådelig. Hvorfor prøver du deg på nytt når du ble nedstemt? 85.164.165.103 13. jul 2006 kl.05:00 (UTC)

Et viktig aspekt ved dette temaet er at Commons er i ferd med å gå over til å kategorisere etter malen «people of country». Altså people of Norway istedenfor Norwegians. Dersom vi skulle velge å samordne oss med Commons (og jeg har også sett oppfordring til dette i engelsk WPs people-hierarki) vil det innebære at der vi i dag opererer med nordmenn, briter og amerikanere vil vi isteden bruker begrepene folk fra Norge, Storbritannia og USA henholdsvis. __meco 20. jul 2006 kl.20:30 (UTC)

Jeg har ikke så sterke meninger om hvilken modell som er best; ta en kikk på Commons talk:By location category scheme for diskusjonene som har vært på Commons.

Til dere som kritiserer meco anonymt: det hadde vært fint om dere turte å underskrive med brukernavnene deres. Kjetil Ree 23. jul 2006 kl.17:59 (UTC)

Jeg tillater meg å sakse litt fra den siden Kjetil r viser til:

type	example (incorrect)	example (correct)	pattern
Location:	"London Sculptures".	"Sculptures in London".	[object] in [location name]
National origin things	"Mexican music"	"Music of Mexico"	[object] of [location name]
National origin people	"Russian Dancers"	"Dancers from Russia"	[People] from [location name]
Cultural styles	"Byzantine art"	"Art of the Byzantine Empire"	[Art form] of [location name]

Selv om det er en del motstand her på norsk Wikipedia mot det prinsippet som ligger til grunn for Commons her så vil kanskje et mer gjennomarbeidet system slik det her vises til være mer overbevisende enn de ustrukturerte argumenter som hittil er blitt fremført. __meco 23. jul 2006 kl.19:18 (UTC)

Jeg har sett på dette på Commons og i noen tilfeller vil det bli veldig rart f. eks. Bysantinsk kunst og Bysantinsk arkitektur som de vil kalle Kunst eller Arkitektur fra Det bysantinske riket. Dette vil bli feil da denne kunsten finnes i Tyrkia, Hellas, Italia med Sicilia, Romania, Bulgaria etc og har utviklet seg over flere 100 år. Dette er også et fagnavn som er innarbeidet i størstedelen av litteraturen. Jeg håper av vi ikke følger dem slavisk. --Nina 23. jul 2006 kl.19:22 (UTC)

Jeg forstår ikke hvorfor dette skulle bli feil i det konkrete tilfellet du nevner. Er ikke de landene deler av det tidligere bysantinske riket? Et viktig poeng i forhold til navn på kategorier bør dessuten være at det handler om å definere søketermer – til forskjell fra å velge navn utfra hva som er mest brukt eller foretrukket i prosa. For øvrig, dersom det er tilfeller der dette systemet skulle fungere dårlig opererer de på Commons med en liste over unntak, så hvis man blir enige om at enkelte emner ikke egner seg for den standardiserte klassifiseringsformen så går det altså an å gjøre unntak. __meco 23. jul 2006 kl.19:55 (UTC)

Dette burde være et slikt unntak ja da kunsten også oppstår i land som ikke en under Bysantinsk herredømme på det tidspuktet den opptrer for første gang. Her på Norsk Wikipedia er artikkelen også flyttet fra Det Bysantinske riket til Østromerriket og å kalle dette kunst fra Østromerriket ville bryte med alt som er vanlig innen fagtermiologien og det som en er opplært til gjennom forelesninger og eksamener gjennom mange år under en rekke professorer som også har forsket internasjonalt på dette området.--Nina 23. jul 2006 kl.20:28 (UTC)

Jeg forstår det ikke slik at det ligger noe i dette som argumenterer for det du argumenterer mot. __meco 23. jul 2006 kl.20:33 (UTC)

Og jeg kan ikke fatte at du stoler mer på commons enn en kunsthistoriker... Noorse 23. jul 2006 kl.20:52 (UTC)

Bakgrunnen for den nye regelen på Commons er først og fremst ønsket om å ha et enhetlig kategorisystem. Adjektivsformen (f.eks. Norwegians og Norwegian art) er ikke så heldig, fordi den i mange tilfeller er vanskelig å bruke - for en del land finnes det ikke gode eller klare adjektivsformer, og dette medfører opprettelse av flere kategorier om samme emne, samt at det gjør sorteringen mer uklar. For det meste virker det som en fornuftig endring. Når det gjelder Ninas innvending er den meget god, og jeg har skrevet på diskusjonssiden på Commons om det. Cnyborg 26. jul 2006 kl.14:00 (UTC)

Norwegian art bør vel strengt tatt ikke brukes da det sier minimalt om kunsten. Det blir som å kategorisere kunst som «Blå malerier». Kunstneren kan være norsk eller «People from Norway», mens kunsten klassifiseres utfra egenskaper ved denne, slik som surrealistisk, moderne klassisk, figurativ osv. Bysantinsk kunst er en distinkt periode og selv om den er knyttet til et geografisk område så er den ikke klart avgrenset til dette området. Å snakke om «Østromersk kunst» tror jeg vil bli oppfattet som kunstig av en del fagmiljøer. — Jeblad 26. jul 2006 kl.15:37 (UTC)

Mangelfullt område.

Man har mange merkelige innfallsvinkler til å lage artikler på wikipedia. Da jeg laget en artikkel om forbudstiden ble det flere røde linker. I arbeidet med å fjerne noen av de røde, måtte jeg bl.a. skrive en artikkel om bryggeri. Da ble det straks behov for å lage en artikkel om bryggerhus. Dette førte igjen til en påbegynt artikkel om ildhus. Noe som igjen burde linkes til gårdsbruk. Her måtte det legges inn opplysninger om ulike gårdsbygninger.....

Og det var da det haglet med røde linker... og... artikkelen om gårdsbruk var ikke bra. Det er åpenbart ikke mange gårdbrukere som er bidragsytere her. Sannsynligvis har de ikke tid til denslags. Her trengs det åpenbart en liten dugnad for de som måtte føle kallet.... (huff - nå håper jeg ikke at denne røde linken igjen må føre til at jeg må lage noen artikler om tro og religion...) --Friman 12. jul 2006 kl.21:47 (UTC)

Hvis det kan være en trøst: Gödel laget engang et teorem som sa at et system som er komplett (altså ingen røde lenker), ikke kan være konsistent. Johannes Kaasa 12. jul 2006 kl.22:39 (UTC)

Hmm... Her kommer nok også andre forhold inn, f.eks. lenkeloven --Friman 12. jul 2006 kl.23:21 (UTC)

Kanskje man ikke skal ta røde lenker for alvorlig, men heller se dem som en utfordring til med-Wikipedianere. Johannes Kaasa 13. jul 2006 kl.00:07 (UTC)

Røde lenker i seg selv er jo egentlig flott. Det gir inspirasjon. Problemet er å opprettholde et våkent blikk på hva som blir lagt inn og sjekke om det kanskje finnes tilsvarene eller bedre artikkel på et annet navn. Det ser jeg på som et av våre hovedproblem. Profoss 13. jul 2006 kl.00:33 (UTC)

Flott og flott ... Jeg er selvfølgelig enig i at det må kontrolleres om det finnes andre artikler som omhandler samme tema, men med et annet navn (og dette har jeg opplevd selv). Men det er åpenbart at enkelte temaer (f.eks. kultur, politikk og samfunnshistorie er bedre representert enn andre. Min erfaring er at fagene biologi og matematikk, samt landbruk, fiskeri og geologi er dårligere representert blant bidragsyterne. (Løvsanger er for eksempel vår vanligste fugleart, men...) Den norske taksoboken for fugler (som jeg tidligere har kritisert) mener jeg dessverre demonstrerer no:wiki's manglende interresse for denslags faktastoff. I artikler som kan tendensere til politikk bør man også åpenbart være forsiktig med å komme med opplysninger som ikke er «politisk korrekt».--Friman 13. jul 2006 kl.00:55 (UTC)

Jeg syns ihvertfall det er bedre å la røde lenker bli enn å opprette en mengde stubber utelukkende i den hensikt at den artikkelen man nettopp har nedlagt mye arbeid i skal fremstå som «penere» med blå istedenfor røde lenker. Jeg syns det er gøy å opprette nye artikler, og noe av den gleden (og dermed incitamentet til å skrive om akkurat det temaet) blir borte når det allerede eksisterer en stubb om emnet. Jeg tror vi hadde en periode hvor enkelte opprettet en mengde artikler omtrent kun med informasjon som “.... er en fugl» og intet mer. Sånt er trist og ødelegger litt av gleden ved å redigere Wikipedia. __meco 13. jul 2006 kl.07:44 (UTC)

Jeg er heelt ny - kommer trolig ikke til å beherske hele redigerings-prosessen før til våren en gang.Men jeg har litt - men lite fullstendig kunnskap om tømmerhus. Dette fordi jeg tegner og ser ting fra en noe annen vinkel. Tømmerets vandring fra stor malmfuru i skrinn jord til gårdshus (de beste stokkene til våningshus)og videre til ny byggeplass som enten samme hus eller bestanddeler i neste - til det ender som båthus kan være verd en artikkel.( Min eneste referanse : Håkon Evjenth:Hytta i Fjellet. Hvor mange røde ord man selv tar seg av, er vel en frivillig sak - men det er jo ganske fascinerende at det starter med noe - og så er man et helt annet sted.Gårdsartikkelen var ikke så ille-men der blir lett mange flere assosiasjoner - og valg: nye artikler eller redigere? Å få bønder til å skrive om gårder og gårdsdrift vil i beste fall gi Wiki-tilvekst "off season" hvis noe slikt fins i dagens landbruk.Kanskje lærere med agrar bakgrunn - gjerne pensjonerte kan bidra. De er ganske så flink på bygdesoger og bygdebøker.Jeg har ikke funnet ut hvordan jeg utløser auto-signatur ennå: Bjørn som tegner

I MediaWiki-navnerommet ligger det mye rart

Alt dette ligger der noe jeg ble påminnet om i dag da ZorroIII opprettet nok en mystisk side: MediaWiki:Anononlyblock. Kan noen fortelle litt om hvordan disse tingene fungerer? __meco 13. jul 2006 kl.10:26 (UTC)

Dette er meldinger som brukes av programvaren. Se Special:Allmessages for en komplett liste over disse meldingene. ZorroIII 13. jul 2006 kl.10:29 (UTC)

På engelsk wp er mange av disse sidene låst da endringer får relativt store konsekvenser. — Jeblad 13. jul 2006 kl.21:07 (UTC)

Så vidt jeg vet er alle sider i MediaWiki-navnerommet låst på alle versjoner av Wikipedia, av samme grunn. Einar Myre 14. jul 2006 kl.08:02 (UTC)

Verdensarven

FN-organisasjonen Unesco er samlet i Litauen for å avgjøre hvilke kultur- og naturområder, samt konstruksjoner i verden som skal føres opp på verdensarvlisten. I fjor kom som Geirangerfjorden og Nærøyfjorden med på den attraktive listen. I år har afrikanske land fått flere kandidater godkjent av verdensarvkomiteen, skriver Dagbladet. Jeg lurer på om vi (= oss og Commons) har bilder som dekker samtlige eller de fleste emner på verdensarvlisten. Vi bør iallfall sikre oss at «våre» er der, og kanskje også de som banker på døra og vil inn. Finn fram kameraet før dere drar på ferie! --Finn Bjørklid 14. jul 2006 kl.11:05 (UTC)

er vel kun Vega som mangler i Norge, men det er vel en generell regel å ta med kamera om du drar på ferie :) Mvh Røed 14. jul 2006 kl.14:29 (UTC)

Widgets i nettleseren Opera

Bare et lite tips, for de brukere som bruker nettleseren Opera; Opera Software har laget flere norske widgets, deriblant en som etterlater et lite søkevindu for norsk Wikipedia på skrivebordet, som er tilpasset den siste versjonen av Opera (9.0). Et fint lite verktøy for alle som ikke har Apple-maskiner. --Lipothymia 14. jul 2006 kl.19:35 (UTC)

Har lastet den ned. Det hele er ikke annet enn en søkeboks, så jeg er ikke veldig imponert. Hva mener du med alle som ikke har Apple-maskiner? — Marcus 19. jul 2006 kl.12:41 (UTC)

Kommunekart?

Hvem er det som lager alle disse fine fylkeskartene med uthevet kommune? Det mangler for Aust-Agder. Jeg har ikke verktøy til å gjøre noe slikt men håper at andre har mulighet. --Helland 14. jul 2006 kl.21:27 (UTC)

Sjekk hvem som lagde de for de andre kommunene? Jeg tror det er noen fa som har lagd flesteparten av dem. — Jeblad 15. jul 2006 kl.06:55 (UTC)

Bruker:Elisabethd har laget de fleste, jeg har selv laget for Vestfold, se på Wikipedia:Ønskede bilder#Kart og Wikipedia:Underprosjekter/Norske kommunekart om kartene. Mvh Mvh Røed 15. jul 2006 kl.15:00 (UTC)

Er jeg en vandal?

Flytter diskusjon fra Brukerdiskusjon:ZorroIII. __meco 15. jul 2006 kl.12:27 (UTC)

Tilbakestilling istedenfor diskusjon

Jeg opplever tilbakestillingene du gjør av mine redigeringer på Wikipedia:Bruk av kilder og Wikipedia-diskusjon:Bruk av kilder lite konstruktive. Istedenfor å bare blokkere en redigering som tross alt er begrunnet har du mulighet for å komme med dine synspunkter på hvorfor du mener endringen ikke bør stå. __meco 14. jul 2006 kl.23:46 (UTC)

Jeg opplever din fjerning av Ninas momenter som lite konstruktive. Derfor ble du tilbakestilt. ZorroIII 14. jul 2006 kl.23:49 (UTC)

Hvorfor mener du det? Jeg har tross alt kopiert teksten over på diskusjonssiden og tatt initiativ til en diskusjon fordi jeg mener punktene er uklare og i behov av gjennomgang? __meco 14. jul 2006 kl.23:52 (UTC)

Det gjør ingen ting om de står der så lenge, du trenger ikke fjerne dem. ZorroIII 14. jul 2006 kl.23:53 (UTC)

Jeg hadde opplevd det mye mer kollegialt om du brukte et par setninger på å begrunne hvorfor du griper inn som du gjør istedenfor tilbakestillinger uten kommentar. Da hadde du unngått, som nå, å signalisere at du mener mitt bidrag er ren vandalisme som bare kan fjernes uten videre. __meco 14. jul 2006 kl.23:57 (UTC)

Fjerningen din kan godt sammenlignes med vandalisme. ZorroIII 15. jul 2006 kl.08:32 (UTC)

En slik beskyldning fra en administrator finner jeg så grov at jeg velger å flytte denne diskusjonen til Tinget. __meco 15. jul 2006 kl.12:27 (UTC)

Fra en:Wikipedia:Vandalism:

Vandalism is any addition, deletion, or change to content made in a deliberate attempt to reduce the quality of the encyclopedia.

og

Wikipedians often make sweeping changes to articles in order to improve them — most of us aim to be bold when updating articles. While having large chunks of text you've written deleted, moved to the talk page, or substantially rewritten can sometimes feel like vandalism, it should not be confused with vandalism.

Einar Myre 15. jul 2006 kl.12:45 (UTC)

Eller «Hvis du ikke vil ha teksten redigert uten nåde og kopiert etter forgodtbefinnende, kan du ikke legge den her.» som det står under redigeringsvinduet. Å fjerne tekst man mener ikke hører hjemme på en side er ikke galt (så lenge man gjør det sine redigeringer i god hensikt). Det er tydelig at ganske mye diskusjon foregår på IRC, og det er greit nok, men man bør være forsiktig med å skjule store deler av beslutningsprosessene for vanlige brukere. At man kan gå tilbake og finne ut hvordan ting har skjedd er en av styrkene til Wikipedia, hvis for mye skjer i sidefora forsvinner den kvaliteten. Man bør være forsiktig med å kalle bidragsytere for vandaler og troll og true dem med utestengelse fordi de har synspunkter som ikke sammenfaller med ens egne eller venners. For meg ser det ikke ut som meco er en vandal, redigeringene virker å være gjort i god hensikt. Utestengelse og låsing av sider er ikke erstatning for egen mangel på argumenter med gjennomslagskraft i en diskusjon. --Jorunn 15. jul 2006 kl.23:23 (UTC)

Låsing av sider er noe som brukes når det ikke diskuteres, kun tvinges. Det er et middel som brukes for å tillate en diskusjon å finne sted, isteden for at wikipedianere som mener de har rett satser på å tvinge igjennom sin egen vilje. Dette handler ikke om meco, Jorunn eller noorse - men wikipedia som vi er her for å jobbe med. Meco ble ikke kalt vandal - les bedre, handlingen han foretok kunne etter ZorroIII's mening godt sammenlignes med vandalisme, akkurat som meco sier til agtfjott at han synes det han gjorde var i sløveste laget og en inkurie, og over en del av teksten som stod på siden at den var dilettantisk da dette er en selvfølge. Hvorfor kan meco si hva han synes uten at du ber ham være forsiktig, mens du sier til andre at de «bør være forsiktig med å kalle bidragsytere for vandaler og troll»? Slike injurier er grunn god nok til utestengelse, akkurat som regigeringskriger. Begge skader wikipedia. Hvorfor ikke da også si i fra at «dere bør ikke bruke injurierende ord mot hverandre eller drive med redigeringskriger»? Hvorfor denne forskjellsbehandlingen? At denne diskusjonen flyttes hit, er ikke noe som gir meg et positivt inntrykk av meco dessverre. Slike handlinger kan ofte være et av kjennetegnene på dem som ikke har arbeidet med wikipedia som første prioritet. Noorse 16. jul 2006 kl.00:58 (UTC)

Når jeg sa «For meg ser det ikke ut som meco er en vandal» var det mitt svar på overskriften på denne diskusjonen; «Er jeg en vandal?».

Slik jeg ser det finnes det flere hederlige grunner som kan ha vært mecos beveggrunn for å dra diskusjonen hit, og dermed må den også behandles som en sak som er reist med gode intensjoner.

Jeg har nylig deltatt perifert i en annen diskusjon her hvor en bruker kalte en annen «monoman», omtalte andres bidrag som «...sørgelig saus hvor der tygges om og om igjen av en eller annen..», «Dette er blitt en saus av snørr og barter» og siden blitt rost for sin gode språkbruk (av flere stk. administrator i forbindelse med akkurat den saken). Jeg klarer ikke å se at å omtale andres redigeringer som i «sløveste laget», «inkurie» og «dilettantisk at det er en selvfølge» bør bedømmes på annet vis enn vendingene omtalt i forrige setning. Selv kunne jeg godt unnvært alle disse uttalelsene her, jeg synes ikke de er i tråd med hvordan andre brukere skal møtes, men det bør være samme standard for hva som godtas av omtale av administratorer som av 'vanlige brukere'.

Jeg vil understreke at jeg synes det er ekstra viktig å ikke la beslutninger om akkurat rettningslinjer og regler skje i sidefora som IRC. --Jorunn 16. jul 2006 kl.12:40 (UTC)

Jeg tror det er en misforståelse ute og går her med hensyn til #wikipedia-no. Det ble laget en kladd på et annet nettsted av de punktene som går på kvalitetsikring av tekst som ble vist til noen deltakere på #wikipedia-no med spørsmål om punktene virket klare. Dette ble det svart bekreftene på. Det ble ikke tatt noen beslutninger om rettningslinjer der. Enhver bruker kan og skal prøve å gjøre wikipedia bedre. Hensikten med å sette inn dette var nettopp det, et ønske om en god kvalitet på kilder og at brukere tenker kritisk i kildebruk. Teksten var hentet fra en kilde som det står gode forskere bak, men som jeg syns var kort og brukbar i omarbeidet form til dette formålet. Jeg må si at jeg er skikkelig skremt over at en liten tilføyelse til en tekst for å gjøre denne bedre, og merk den har en påskrift om at dette er et utkast , skal skape slike bølger som dette. Det var aldri intensjonen. --Nina 16. jul 2006 kl.13:48 (UTC)

Denne debatten begynner å bevege seg vekk fra utgangspunktet, fjening av redigeringer i steden for diskusjon, og nå snakkes det om beskrivelser av andres arbeid som om det er injurerende i seg selv. La oss nå ikke senke takhøyden så lavt at det ikke blir mulig å ha en åpen diskusjon uten at smertegrensen for øme tær er nådd allerede ved første innlegg. Å karakterisere en annen bruker i negative vendigner uten at det er en grunn eller at det er sant, det er injurerende, men å omtale et arbeid eller en redigering i en negativ vending er selvsagt ikke injurerende i seg selv. Kritikken kan være berettighet eller det motsatte. Vi bør alle velge våre ord med omhu, men det er kjent sak at alle reagerer ikke likt på ord. Jeg kan stort sett lese en frisk tekst med et smil. Kritikk er heller ikke nødvendigvis negativ i seg selv. Senest i går arresterte Nina meg for å ha en eneste saus av referanser og noter, og uten at hun sa det slik så kom det fram at hun mente at jeg ikke visste opp eller ned på disse begrepene. Er Nina en vandal og jeg et stakkars offer? Selvsagt ikke. Nina gjorde det i beste mening, og hva mer - hun hadde helt og absolutt rett. Og hva enda mer, det var hennes plikt å fortelle meg det. La oss nå ikke lage større bølger enn nødvendig. --Finn Bjørklid 16. jul 2006 kl.14:13 (UTC)

Mine nye maler

Jeg har laget noen (ganske betydningsfulle) maler uten å få særlig medhold i de. Trenger tilbakemeldinger.

• {{Fotballresultater}} {{Fotballresultater landslag}} — Ingen bruker dem i VM i fotball 2006
• {{Sist oppdatert}} — Ingen fyller den ut

Den første er bedre fordi den er mer ryddig. Den siste er til for å holde brukerne oppdatert. Om den ikke er der kan det være det er gammel info. Er den fylt ut, vet de akkurat når den er oppdatert. Er den nylig oppdatert kan de føle seg henholdsvis trygg i forhold til generell wiki-forbehold. Håper disse blir brukt. — Marcus 15. jul 2006 kl.19:42 (UTC)

Høres bra ut, men probleme mitt (bortsett fra at jeg ikke er interessert i fotball) er at jeg er idiot på slikt, må se det i praksis. Som f.eks mal for slag, når jeg så hvordan en annen hadde brukt den så la jeg den inn på en artikkel jeg jobbet med om angrepet på Pearl Harbor. Så lag et ferdig utfylt eksempel - husk at folk kan fotball men ikke data - men de er med når det blir pent & enhetlig... Ulf Larsen 15. jul 2006 kl.20:15 (UTC)

Nederst pa sidene er det en sist endret. — Jeblad 15. jul 2006 kl.22:36 (UTC)

Endret vil ikke alltid si oppdatert, det kan også henvise til en forbedring av staving el. lign. Ved aktiviteter som (sukk) fotball VM, det derre sykkelstresset i Frankrike osv. er det godt mulig at denne slags maler kan være praktisk - om vi ikke allerede har andre som dekker dette... Noorse 15. jul 2006 kl.22:54 (UTC)

Vet jeg har vært sløv selv når jeg har oppdatert TdF, men, dette har hovedsakelig vært fordi det har blitt oppdatert ett avsnitt nå og ett da, ikke noe tidspunkt når alt er oppdatert. Mvh Røed 16. jul 2006 kl.01:55 (UTC)

Mhm. Det førstnevnte malen er vist i praksis her, i min sandkasse. Meget pent. — Marcus 16. jul 2006 kl.12:04 (UTC)

Dette er helt vanlig - innfører man nye maler må man regne med å måtte reklamere for dem om man skal få andre til å ta dem i bruk. Den beste måten å reklamere er å sørge for at de er synlige, at de er i bruk på en fornuftig måte og at andre også opplever malene som fornuftig. Da tar andre de i bruk og dermed øker utbredelsen (spiraleffekt). ZorroIII 17. jul 2006 kl.17:39 (UTC)

Vel, resultatet er at jeg fjernet malen. [6] Hvis ingen bruker den skremmer den leserne. Der man kunne putte slike tingen kunne vært i en Wikipedia Signpost. — Marcus 19. jul 2006 kl.13:21 (UTC)

Utrolig spennende prosjekt

Flyttet til Brukerdiskusjon:SigurdLydersen (dette er mer hvordan finne frem i prosjektet og hva som er prosjektets målsettinger og policy enn en pågående debatt) — Jeblad 20. jul 2006 kl.23:00 (UTC)

Ja, dette er en forfinet form for sensur, John Erling, hvor tankene jeg kommer med liksom ikke lengre er noe å komme trekknede med i plenum, men noe som skal være strengt knyttet til min person. Skuffende, rett og slett, men sånn er altså forholdene i dette landet..

--SigurdLydersen 20. jul 2006 kl.23:06 (UTC)

Nå går du for langt. Det der er en smålig bemerkning. Er forøvrig enig i at denne samtalen hører til på et annet sted enn tinget. Noorse 20. jul 2006 kl.23:11 (UTC)

Det er vanlig å flytte diskusjoner som tar av til alternative sider/underprosjekter, eller når det er klart at diskusjonen ikke hører hjemme på Tinget. I dette tilfellet er det tydelig at SigurdLydersen har problemer med å finne frem og det er ikke en diskusjon som egner seg for Tinget. Jeg har satt diskusjonssiden til vedkommende på overvåking så om det er flere spørsmål skal jeg prøve å svare der. — Jeblad 20. jul 2006 kl.23:16 (UTC)

Kanskje går jeg for langt, og det er sikkert ikke noe særsyn at diskujoner blir flyttet på denne måten. Jeg bare setter ord på hvordan det subjektiv oppleves. Jeg tror neppe at særlig mange brukere vil gå innom min side for å følge diskusjonen der, og dermed blir altså i praksis denne diskusjonen lagt død for offentligheten, hvor John Erling Blad tar på seg et eget oppfølgeransvar for å snakke meg til fornuft. Kanskje tar jeg feil her også, at flere enn meg og Blad har fattet interesse for denne samtalen, eller rettere jeg, hvor Blad forsøker å gi meg inntrykk av at Wikipedia under Jimbo Wales ledelse allerede forlengst har fått sin form og at ingen spørsmål er igjen å diskutere. Sannheten er vel heller den motsatte, at Wikipedia er i ferd med å vokse alt og alle overhodet og virkelig trenger en slik metadiskusjon for å ta utfordringene og realisere visjonene. Det er i det hele tatt denne slags grunnleggende filosofiske metadiskusjoner man helst vil unngå i dette landet vårt, da kjenner folk seg uvel og vet ikke helt hvor de skal gjøre av seg. Hadde dette vært et fysisk møte, så ville folk lett etter påskudd for å forlate lokalet. Siden vi ikke er samlet i et lokale og ikke fysisk kan forlate hverandre, så er løsningen altså å stenge "fredsforstyrreren" ute, hvor man altså her har den myke mellomtingen å flytte hele diskusjonen til den aktuelle brukerens "område", fordi "noen" gir uttrykk for at de helst ser det sånn. Da har man påskuddet man trenger og kan på "demokratisk" grunnlag stanse et uønsket ordskifte, sikre at ingen utfordrere kommer på banen som med innsikt og argumenter gjør en forskjell. Jeg visste at det var sånn her også, men trengte bare å se hvordan Wikipedianerne taklet utfordringen. Nå vet jeg det.

Det betyr ikke at jeg fornærmet vender ryggen til Wikipedia, like lite som jeg vender ryggen til Norsk kommunistisk ungdom som på liknende grunnlag ekskluderte meg vinteren 1998, mens jeg holdt på med hovedfaget i russisk og trengte dem på samme vis som jeg trenger Wikiepdia for å nå ut med kunnskaper som har blitt holdt borte fra norsk offentlighet, eller Norges Fredslag, som jeg ble ekskludert fra på årsmøtet 18. mars i år. Da tenker man gjerne at jeg må ha gjort meg skyldig i noe alldeles forferdelig, når jeg klarer det kunststykket å bli trolig den første som er ekskludert fra landets opprinnelig fredsforening stiftet i samband med innføringen av parlamentarismen i 1884, en forening som hverken Blad eller noen andre av Wikipedia-administratorene trolig har hørt om, siden det ikke er meningen at de skal kjenne til den. Da er det klart at jeg må på hue ut av foreningen når jeg signaliserer vilje til å få slutt på denne situasjonen. Det blir fredsforstyrrelser og uhumskheter som vi helst ikke vil vite av i det velutviklede Norge. Men jeg vender altså hverken ryggen til NKU/NKP eller NFL eller Wikiepdia eller andre, selv om de i utgangspunktet demokratiske strukturene er under kontroll av folk som ikke er helt i stand til å realisere deres demorkatiske potensiale, men i dem først og fremst ser en mulighet til å realisere egne interesser og dermed ser velinformerte bidragsytere som meg selv som en trussel, som man helst finner et påskudd for å spille ut på sidelinjen, mer eller mindre vulgært og brutalt.

Jeg skal se om jeg ikke får tid til å forsøke å lage noen oppslagsord, men med denne behandlingen her så svekkes motivasjonen min betraktelig. Det er vel det som er meningen. Skjønner det, det være seg om det er å gå for langt..

--SigurdLydersen 20. jul 2006 kl.23:37 (UTC)

Det er sannsynligvis allerede fler enn ett dusin som har satt siden din på overvåket, i tillegg til at den er listet på en håndfull boter. Hvis du hadde tatt deg tid til å sjekke siden ville du funnet at det allerede var svar på siden din. — Jeblad 20. jul 2006 kl.23:45 (UTC)

OK, det var betryggende å høre. Unnskyld at jeg spør så dumt, men hva er egentlig "boter" hvor siden min er listet? Etter å ha langet ut min kritikk, så må jeg for balansens skyld si at det tar form av et imponerende byggverk, dette, hvor man virkelig gjør sitt beste for å komme alle behov i møte, i ytringsfrihetens og demokratiets ånd. Akkurat som ledelsen har rett til å styre, så har vi i folket rett til å rase mot ledelsen, helt til vi selv eventuelt blir en del av den, og dermed gjenstand for folkets vrede. Det er folkets vrede som er drivkraften i samfunnsutviklingen, som motvirker at ting stivner til og blir mafiotiske, slik det lett blir når ledelsen tilraner seg all makt. Det finnes det nok av eksempler på, både på nettet og ellers, men Wikipedia/Wikimedia er heldigvis ikke helt der ennå, og utfordringen er vel å hindre at det skjer. Det var vel i all enkelhet det jeg skulle ha fram. Takk!

--SigurdLydersen 21. jul 2006 kl.09:09 (UTC)

Vrien kategorisering.

Har lagt inn noen artikler om diverse "utstyr" på gårdsbruk. For eksempel Bakerovn og storgryte. Men hvilken kategori? Noen gode ideer? --Friman 16. jul 2006 kl.22:49 (UTC)

Så akkurat på dem Kategori:Mat og drikke kan kanskje brukes? --Nina 16. jul 2006 kl.22:51 (UTC)

Mjaaa.. Til bakerovnen går det kanskje? Men var helst på jakt etter en fellesbetegnelse på den slags "hjelpemidler", men finner ikke noe ord som passer. Ikke er det verktøy, ikke er det redskap, men det er...?? --Friman 16. jul 2006 kl.22:59 (UTC)

Prøv med Kategori:Kjøkkenutstyr. BjørnN 16. jul 2006 kl.23:23 (UTC)

Mjaaa igjen. Det er jo ikke helt det heller da. --Friman 17. jul 2006 kl.15:37 (UTC)

Jeg hadde allerede, uavhengig av denne diskusjonen, satt Kategori:Kjøkkenutstyr på artikkelen storgryte. Dersom kategorien blir riktig stor, så bør den nok deles, slik at storhusholdningsutstyr kommer i en egen kategori, men foreløpig synes jeg det virker naturlig. Og så må jeg gripe høvet til å arrestere friman i ett forhold: det er ikke noe som skulle tilsi at bakerovner og storgryter er knyttet til gårdsbruket som sådann. Vi finner det på "den gamle gården", men de fantes flere steder. --MHaugen 18. jul 2006 kl.09:26 (UTC)

Problemer med koordinatmalen

Malen {{koordinater}} virker plutselig ikke, se f.eks. på Wolfsschanze. Johannes Kaasa 17. jul 2006 kl.06:42 (UTC)

Koordinatene vises fint der, men om man klikker på dem kommer man til en ekstern side - og den feiler. I og med at dette er en ekstern tjeneste på kvaleberg.com er det lite vi kan gjøre herfra for å fikse det. ZorroIII 17. jul 2006 kl.08:35 (UTC)

Jaja, da er det vel bare å gå tilbake til gamlemåten med å sette direkte lenke til Google map. Først vil jeg dog prøve med en mail til Kvaleberg. Johannes Kaasa 17. jul 2006 kl.09:23 (UTC)

Jeg tror nok han får tjenesten på nett igjen en dag. ZorroIII 17. jul 2006 kl.09:38 (UTC)

Jeg har vært i kontakt med Egil Kvaleberg, det er en temporær feil som skyldes endring hos ISPen. Johannes Kaasa 18. jul 2006 kl.08:03 (UTC)

Funker nå! Johannes Kaasa 20. jul 2006 kl.12:50 (UTC)

mdash; eller ndash; ?

Hva og hvor skal jeg bruke mdash; og ndash; ? Jeg ser Caplex bruker mdash; i denne setningen: ...masseødeleggelsesvåpen — en påstand som ble tilbakevist av... Tja. Jeg spør dere jeg. — Marcus 18. jul 2006 kl.11:55 (UTC)

Du skal aldri bruke — i norsk, kun –, og da som tankestrek, intervallstrek eller replikkstrek. Stilmanualen har litt om bruk av denne streken, men ikke noe eget avsnitt ennå. –Peter J. Acklam 18. jul 2006 kl.12:16 (UTC)

Takk. Allikevel synes jeg — er finere. De bruker den på engelsk? Jeg har lest noen gamle bøker i det siste. Da bruker de helt klart mdash; ... — Marcus 18. jul 2006 kl.15:43 (UTC)

På amerikansk engelsk brukes den lange tankestreken, men på britisk engelsk brukes den samme tankestreken som den vi har, såvidt jeg husker. Selv synes jeg at den lange tankestreken er for lang, dog litt avhengig av skrifttypen. Jeg har også sett den lange tankestreken brukt i norsk, f.eks. i gamle norske leksika, men dagens praksis er likevel at den lange tankestreken aldri brukes. –Peter J. Acklam 18. jul 2006 kl.22:02 (UTC)

I Tristram Shandy av Laurence Sterne (og sikkert andre bøker fra samme tid) brukes det noe som ser ut som en mmm-dash. Fantastisk stilfullt...--Nisto 19. jul 2006 kl.14:08 (UTC)

Mhm. Jeg leste Norges historie fra 60-tallet. Klart mdash; . Det er skummelt, når jeg leser folk som skriver - slik som tankestrek, sier jeg "bruk ndash; for ....!" Og når jeg ser tabeller leser jeg koder, fet skrift tenker jeg '''... Huff. Og når jeg skriver på forum skriver jeg automatisk ~~~~ — Marcus 20. jul 2006 kl.12:30 (UTC)

Wikpedia får avtale med Library of Congress

En meget interessant utvikling, Wikipedia er i ferd med å få en avtale med Library of Congress [7]. Utrolige 40 terrabyte med data blir i såfall tilgjengelig! En eventuell avtale vil vel også gi oss her i Norge enda mer bilder å benytte i artikler - og et spark til hjemlige institusjoner for å følge opp... Som Nasjonalbiblioteket, Riksarkivet osv. Ulf Larsen 18. jul 2006 kl.20:18 (UTC)

Virkelig flott. Og enda en byggstein i argumentasjonsrekkene mot norske institusjoner. --Finn Bjørklid 18. jul 2006 kl.20:46 (UTC)

Er flere spennende sider ved det, ikke minst at LOC ved å gå inn et slikt samarbeid gir Wikipedia en annerkjennelse som endel fremdeles frakjenner oss. Håper virkelig at det kan bidra til å åpne øynene hos norske institusjoner for at vi har felles interesser, tenker spesielt på billedarkiver. Ulf Larsen 18. jul 2006 kl.23:08 (UTC)

Norske tettsteder

Hva er gjeldende policy på dette? Ser at en bruker legger til artikler om små tettsteder i Norge. Skal alle norske tettsteder stå i wikipedia? Se f.eks. Reipå og Neverdal. Det står også veldig lite om tettstedene, tenkte på å legge dem i liste over sletting, men spør her først Bogean 19. jul 2006 kl.11:14 (UTC)

Jeg reagerte som deg først, men det kan se ut som om de er del av et prosjekt for å bygge ut en artikkelsuite om Meløy. Uansett må de få mer kjøtt på beinet før eller siden. --MHaugen 19. jul 2006 kl.11:21 (UTC)

Ja si det. Har selv lite sans for artikler som kun er en linje, men det er jo en start... - og noen skriver kanskje mer, når det først står der. Sjekket tilsvarende for kommunen jeg selv kom fra en gang i tiden, og det var flere slike artikler på en linje. Ikke bra, men samtidig er det ofte mye mer man kan skrive om de, og selv små tettsteder kan ha hundrevis av innbyggere. Så selv om jeg syns de kunne tatt seg bryet med å legge inn noe mer, så er det kanskje litt drastisk å slette det, før eller siden skal vi vel ha en artikkel om slike småsteder. Ulf Larsen 19. jul 2006 kl.11:23 (UTC)

Har selv skrevet en del om mitt eget tettsted Valestrandsfossen og mener at disse artiklene ikke egentlig bør slettes. Kan bli bra, om noen med lokal kunnskap/historie kan bidra. Artiklene kan da bli meget bra i fremtiden. Ferale 19. jul 2006 kl.11:34 (UTC)

Nei-nei-nei, dere må da ikke slette små stubber! «Spede spira lyt få stå. Mållaust liv har og ei mening...» Mange av artiklene på Wikipedia har begynt som én og to-linjers en gang i tida. Sletting er jo i og for seg en destruktiv Wikipedia-aktivitet og så lenge ting er relevant så bør det ikke fjernes selv om artikkelen er kort. mvh Janas 19. jul 2006 kl.12:32 (UTC) (som har skrevet hundrevis av stubber/spirer de to siste årene.)

Blir noe definert som tettsted av SSB så vil det havne i Wikipedia før eller siden. Antakeligvis er det bedre å sette opp en bot som gjør jobben skikkelig en gang for alle og får på plass alle linker enn å ha en masse halvferdig som ikke henger sammen. — Jeblad 19. jul 2006 kl.12:45 (UTC)

En bot tok for seg alle byene og fylkene i USA basert på data fra deres folketelling, og artiklene ble faktisk ganske gode siden de hadde fått med seg mye statistikk som gjorde at artikellen hadde noe innhold, en:Headrick, Oklahoma er et tilfeldig eksempel på hvordan de ser ut. Kan vi få dette til for Norge er det helt greit med meg. Sjakkalle 19. jul 2006 kl.12:50 (UTC)

I seg selv er tettsteder helt greie artikler for egne artikler, uansett om de er norske eller ikke, men jeg liker ikke bittesmå en-linjes saker så veldig mye, da jeg tviler på at de er spesiellt nyttige for leseren. Selv om jeg er imot sletting av alt bortsett fra det aller verste (en artikkel som går «Andeby er et sted en eller annen plass» er totalt ubrukelig), kan mange av de korteste tingene med fordel flettes inn i kommunen de tilhører, og så skilles ut igjen hvis noen ønsker å utvide dem. Sjakkalle 19. jul 2006 kl.12:47 (UTC)

Enig med Sjakkalle, normalt sett vil det være bedre å lage en liste av dem eller flette dem inn i en artikkel inntil de er store nok til å "greie seg selv". Mikroskopiske stubber virker bare latterliggjørende. Noorse 19. jul 2006 kl.13:09 (UTC)

Slikt som det er nå blir det flere ensetningers-artikler bestående av for eksempel "Neverdal er et tettsted i Meløy kommune i Nordland". Hvis ikke det er noe mer informasjon å hente om tettstedet, bør det etter min mening ikke være i wikipedia i det hele tatt, vi kan da ikke ha mange tusen artikler med bare en setning her. Hvis man skal lage en artikkel om et tettsted bør det være minst på tre-fire setninger i hvert fall, noe som ikke er veldig vanskelig å få til. Bogean 19. jul 2006 kl.13:35 (UTC)

Så korte artikler er stort sett verdiløse, men vis vi skal ha en bot som lager ting basert på andre kilder foreslår jeg at den lager f.eks {{Infoboks tettsted}} på en side hvor infoboksene er sortert etter fylke/kommune(r) slik at det enkelt kan hentes fram ved behov/opprettelse Mvh Røed 19. jul 2006 kl.18:47 (UTC)

At de er verdiløse vet jeg nå ikke, jeg var ihvertfall ikke på forhånd klar over at Reipå er et tettsted i Meløy kommune i Nordland...Ornilnas 20. jul 2006 kl.00:06 (UTC)

Alle vet jo det! Og nå ble jeg inspirert til å fylle ut litt mer der, siden jeg kjørte gjennom stedet heromdagen. ZorroIII 23. jul 2006 kl.20:31 (UTC)

Det hadde man også kunnet oppdage via en liste ;) Noorse 20. jul 2006 kl.12:05 (UTC)

Tettsted bør ha en tettstedboks med statistikk hentet fra SSB, eventuelt andre kilder, angivelse av postnummer, kommunetilhørighet, angivelse av sogn, ... Joda, ganske mye av dette kan automatiseres slik at en får noe som er litt mer innholdsrikt enn en enlinjer om at «Andeby er et sted en eller annen plass». — Jeblad 20. jul 2006 kl.01:13 (UTC)

kan vi trekke konklusjonen om at vi lar dem stå inntil videre da? Legger i hvert fall ikke sletting på dem nå, men jeg liker i utgangspunktet ikke ensetningers-artikler. Bogean 20. jul 2006 kl.12:50 (UTC)

La dem stå mener jeg. Mitt forslag er heller å lage en tettstedstubb slik at vi får kategorisert de som trenger utdypning og infoboks. Og så får det heller oppfordres til å ta noen tak etterhvert, evt ta en «ukens dugnad» på det. Beagle84 20. jul 2006 kl.13:10 (UTC)

Jeg har nå laget Wikipedia:Stilmanual/Tettsteder. Jeg tror det er en vei å gå. En mulig oppfølging for å koble stilmanualer med enlinjesartiklene kunne være å lage en spesialisert opprydnings-tag kalt noe sånt som Mal:Denne tettstedsartikkelen bør utvides, jfr stilmanual, som vi legger inn i korte tettstedartikler. (Derimot har jeg mindre tro på en egen tettstedstubb-markør, de fylkesvise stubb-markørene vil trolig være mer egnet som verktøy for den som vil ta fatt på egen region). --MHaugen 20. jul 2006 kl.13:31 (UTC)

Slik det er nå, er mange tettsteder lagt under vanlig stubb (sammen med helt andre ting) eller fylkesvise stubber (sammen med elver, fjell og høydedrag). Tror ikke det er noe problem å kategorisere evt tettstedstubber som underkategori til fylkesgeografistubbene. Men, man slipper uansett stubbmaset med en slik opprydningsmal Orland nevner over, så lenge malen kategoriserer, noe som var poenget mitt. En slik løsning har jeg tro på. Mvh Beagle84 20. jul 2006 kl.13:50 (UTC)

Ser MHaugen jobber med en stilmanual for tettsteder. Vi bør kanskje la han se på problemet og om det er noen standard forhold som kan omtales slik at de kan lages automatisk, før vi avgjør hvor grensene skal gå. Det vil si om de kan bringes opp til et slikt nivå at de blir noenlunde spiselige for alle parter. — Jeblad 20. jul 2006 kl.17:59 (UTC)

Hei igjen. I tillegg til Wikipedia:Stilmanual/Tettsteder, som Bruker:Røed har forbedret med Infoboks tettsted og lenke til SSBs tettstedsbefolkningstall, har jeg nå laget et første utkast til en Mal kalt {{Tettstedopprydning}} (litt kreativ bruk av bilde der, kanskje det er like greit med det vanlige opprydningssymbolet?). Jeg er sikkert på at flere her kan bidra til å forbedre manualen og malen. Jeg har prøvd Malen på Agle, og dermed er Kategori:Tettstedstubber aktivisert, og lagt inn i Kategori:Norgesgeografistubber. Jeg tror vi skal ta høyde for at både tettsteder, grender og «områder» vil bli underlagt denne malen og infoboksen, uten at vi i denne sammenheng skal være for strenge på tettstedsdefinisjonen som sådann.
Jeg synes ikke det er nødvendig å etablere egne stubbkategorier av typen Kategori:Sør-Trøndelagstettstedstubber. Hvis noen ønsker å jobbe med bare tettstedstubber så finnes de i en egen kategori, og hvis noen ønsker å jobbe med stubber fra eget fylke, så finnes de samlet.
Håper dette kan ivareta de behovene som har framkommet her. Som sagt: Både Stilmanual og Mal kan sikkert forbedres! (Og noen må hjelpe meg å inkludere malen i listene over slike...) --MHaugen 23. jul 2006 kl.20:09 (UTC)

Man bør ikke slette tettsteder. Det er mye historie fra selv små tettsteder. Det har skjedd mye sentralisering de siste 50-60 årene og mye informasjon har gått tapt når generasjoner med lokalkunnskap har forsvunnet. Wikipedia er en glimrende måte å formidle kunnskap på. Selv vil jeg forsøke å ta for meg en god del bygder/tettsteder i Hordaland. Jeg har begynt så smått med Askøy kommune og et eksempel er Ask. Forhåpentligvis vil høsten gi meg ledig tid og da vil jeg også ta for meg andre kommuner i Hordaland. Selv så oppfordrer jeg andre til å skrive noen linjer om mange tettsteder. Så lenge man har en begynnelse, er det enklere å fortsette for andre. Hordaland-historikeren 26. jul 2006 kl.12:30 (UTC)

Mal:Infoboks militær konflikt

Jeg har nettopp hentet over malen Mal:Infoboks militær konflikt fra engelsk WP, hvor jeg gjerne mottar hjelp til å oversette den. Når den er ferdig oversatt, kan den eventuelt settes inn i artikkelen om den pågående konflikten mellom Israel og Libanon. --Lipothymia 20. jul 2006 kl.00:24 (UTC)

Ser fort at den kan brukes i flere artikler også. Bogean 20. jul 2006 kl.09:14 (UTC)

Kan man ikke i stedet bruke mal:Infoboks slag? mali 20. jul 2006 kl.09:29 (UTC)

Enig med mali. Den er allerede i bruk andre steder. Dersom det er noe som mangler, kan man heller gjøre noe med denne. --Stigmj 20. jul 2006 kl.12:39 (UTC)

Utvidelser i vandalismeboten

Etter å ha fått en noe foruroligende mail er en del kategorier lagt til i vandalismeboten sammen med noen enkeltartikler

• Kategori:Kommunisme
  • Kategori:Kommunister
    • Kategori:AKP-politikere
    • Kategori:NKP-politikere
    • Kategori:Sovjetledere
  • Kategori:Kommunistiske partier
• Kategori:Marxisme

• Antikommunisme
• Maoisme
• Per Egil Hegge
• Viggo Ullmann
• Hans-Wilhelm Steinfeld

Jeg vil presisere at dette ikke er en allmenn blokkering av redigering av disse artiklene men at endringer i dem vil bli listet av vandalismeboten slik at endringer blir observert av noen fler enn ellers. Når vi ser hvem som skriver hyppigst på disse så vil en del av brukerene bli whitelista så vi slipper så mye støy.

Ellers, nyt sommeren mens den er her! — Jeblad 21. jul 2006 kl.10:53 (UTC)

Hvis dette er gjort på grunn av en foruroligende mail, bør den absolutt offentliggjøres for oss andre wikipedianere. Ståle 23. jul 2006 kl.11:21 (UTC)

Det er såpass uspennende som hva som er postet på en serie blogger og forum rundt på nettet. — Jeblad 23. jul 2006 kl.16:06 (UTC)

Smil

Marcus har smilt til dere alle! Smil framhever WikiLove og dette har forhåpentligvis gjort dagen din bedre. Spre WikiLove ved å sende denne videre til noen du har kranglet med, eller en god venn. God skrivning! — Marcus 21. jul 2006 kl.17:31 (UTC)

Innholdsfortegnelse og liste

Artikkelen Liste over plantefamilier benytter {{TOC}}-malen for å få en kortere innholdsfortegnelse. Problemet er at dermed «forsvinner» de to seksjonene som følger lista. Fins det noen løsning på dette? __meco 22. jul 2006 kl.08:24 (UTC)

{{TOC}}-malen bruker __NOTOC__ for å slå av automatisk generering av innholdsfortegnelse. Det du spør om er en mal som skal slå av generering av slikt på en del av siden og gjøre det på en annen del av siden. Såvidt jeg vet så finnes ikke dette og jeg tror det er vanskelig å lage noe som gir et fornuftig resultat. Tanken er imidlertid besnærende. — Jeblad 22. jul 2006 kl.11:36 (UTC)

Jeg har gjort det. Substen den og la det inn... Ellers tror jeg, men noen parser function, å lage et magic word. Faktisk kun med #if? Jeg tenkte på at hvis man skriver Se også, kommer Se også i TOC'en. Smart? Skal jeg fikse det? Marcus 2. aug 2006 kl.14:18 (UTC)

Statistikk

Vi er i ferd med å nærme oss 70 000 artikler. For øyeblikket er det 69 043 ordentlige artikler.

Det er også kort tid til vi runder 15 000 registrerte brukere, for øyeblikket er vi 14 894.

— Jeblad 23. jul 2006 kl.11:14 (UTC)

Tja. Ganske lenge til 70 000. Uansett, kommer det pressemelding? Marcus 1. aug 2006 kl.18:40 (UTC)

Finn Bjørklids Liste over biskoper ved Hólar ble artikkel nr. 70 000. Grattis, folks! Jon Harald Søby 1. aug 2006 kl.20:35 (UTC)

Bilde:Tinget.png

Bilde:Tinget.png gir et fargeskille på enkelte nettlesere (les Internet Explorer) fordi det ikke støtter gjennomsiktige bilder (transparent). Bør vi bare la dette være eller gå over til en versjon med samme farge som resten av bakgrunnen. (ikke transparent). Mvh Røed 23. jul 2006 kl.17:50 (UTC)

Lastet opp GIF-versjon av det samme bildet, som er gjennomsiktig, men blir samtidig støttet av Internet Explorer. Den ser helt identisk ut på hvit (eller nesten hvit) bakgrunn:

PNG
GIF

~ Mathias-S (Disk./Bidrag) 23. jul 2006 kl.17:57 (UTC)

Nåværende versjon av Internett Explorer vil være historie i løpet av relativt kort tid. Før det legges for mye arbeid i dette bør det vurderes om det er viktig å støtte noe som utgår. — Jeblad 24. jul 2006 kl.00:49 (UTC)

Tar noen år før folk flest oppgraderer, så det er sikkert en god ide å fikse det... Ulf Larsen 24. jul 2006 kl.05:06 (UTC)

Fiksingen er det Microsoft som må ta seg av - det er de som bruker buggete PNG-biblioteker. Nye explorer kommer uansett å ry inn på maskinene til de som har automatiske systemoppdateringer på og dermed kommer den til å oppdateres _mye_ raskere enn tidligere versjoner. Mortendreier 24. jul 2006 kl.09:17 (UTC)

Det der var enkelt... Noorse 24. jul 2006 kl.11:14 (UTC)

Hvorfor er det stor bokstav i slutten av TingeT? Bogean 24. jul 2006 kl.07:43 (UTC)

For å få en lik font som i logoen til WikipediA... OPus- (Disk.|Bidrag) 24. jul 2006 kl.09:38 (UTC)

15 000 brukere!

15 000 brukere!

HurrA hurrB HurrC!

Tronogrim 25. jul 2006 kl.12:39 (UTC)

Bruker nr. 15 000 ser ut til å ha det originale navnet Bruker:Wikip. -- Kph 25. jul 2006 kl.12:42 (UTC)

Hvor finner man denne statistikken? Mortendreier 25. jul 2006 kl.12:50 (UTC)

Wikipedia:Statistikk har det meste, men det ser uttil å være en feil på fordelingen mellom navnerommene. Mvh Røed 25. jul 2006 kl.13:39 (UTC)

Spesial:Statistics Kph 25. jul 2006 kl.13:53 (UTC)

Det morsomme stedet for å SAMMENLIKNE er http://meta.wikimedia.org/wiki/List_of_Wikipedias

Du vil der se at Norsk Wikipedia er nr. 14 i størrelse målt etter antall artikler, (mellom finsk og Esperanto!) og har ... 14 957 brukere. (Den lista er ikke helt ajour, som regel fra noen timer til nesten et døgn forsinka. For å sjekke stoda akkurat NÅ, klikk på tallet i "Articles" spalta, og du vil få opp at Norsk Wikipedia har 15 008 brukere. Eller litt mer, avhengig hvor lenge etter at jeg skriver det er du klikker ...).Pr dato gjør det Norsk Wikipedia nr 19 i antall brukere (etter indonesisk og før vietnamesisk).

Mange morsomme tabeller ligger i nærheta. Fx http://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Multilingual_statistics, som gir vekst måned for måned.

Derfra går det an å sjekke oldtidas historie, fx http://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Multilingual_monthly_statistics_%282002%29 der norsk dukker opp med hele 36(!) nye artikler i januar. Samme månten var det 19 234 artikler på alle Wikipediaer i hele verden!

bestehexer Togrim 25. jul 2006 kl.16:10 (UTC)

Artig. Man skal være flink til å lese statistikk for å få med seg alt, men noen tall ga mening også for meg. Jeg merket meg at vi legger foran Danmark, men rett etter Finland. Utifra folketallet burde Danmark ha ligget foran oss, men Norge og Finland er noenlunde jevnstore (stor jeg), så her er det et potensiale - å ta igjen Finland. Det har kanskje noe å si hvilke emner man leser, og mine interesser er kanskje marginale i forhold til flertallet, men mitt subjektive inntrykk er at vi har relativ høy kvalitet i forhold til Danmark og Sverige hvor jeg finner mye rart. Kvantitet er kult, men kvalitet har også ganske tilfredstillende. --Finn Bjørklid 25. jul 2006 kl.16:29 (UTC)

Vi var nylig stoerre enn finnene, og for lenge siden var vi mindre enn danskene. Haros 26. jul 2006 kl.07:41 (UTC) (Cascina - Italia).

Mere moro:

Legg sammen artikler for No(B)+ No(Nyn) + Sve + Da = 306 731. Da er vi nr. 4 (bak Frankrike, foran Polen.) Med Isl + Fø = 329 450. Det er under 5 000 bak franskmenna. Praktisk talt forbi dem, vil jeg si!

Men hvis vi nå skal ha med det SOSIALE (og ikke bare språklige) Norden, kan vi sjølsagt ikke avvise våre samiske og finske venner. Med dem blir vi 402 058. Au revoir France! SUVerent nr 3!

Men i denne sammenhengen må vi jo føye til at både estera og baltera - kort sagt baltikum - gjerne vil være med i Norden åsså. Det ville være urimelig å nekte dem det! Ettersom Estninsk + Voro + Latvisk + Litauisk + Samogitisk tilsammen har 51 741 artikler, blir det tilsammen for dette sosiale området 453 799 artikler! Her er vi nesten 20 000 foran TYSKERA (stakkars små) og suverent nr 2!

Dette er litt sært - klart det ... men bortimot 1/2 million artikler er ikke så dårlig, da, for et område med rundt 30 mill innbyggere rundt Østersjøen. Til sammenlikning har tyskera over 120 millioner bak sitt tilsvarende tall, og bak de engelske 1,5 millioner artikler er det vel en halv milliard!

Tar vi antallet BRUKERE - har altså engelsk snart 2 mill (riktignok et juksetall) tysk 254 717, og dette nordiske området i følge røff huerekning (jeg gidder ikke telle, før det inn du hvis du gidder!) under 40 000.

For Afrika sør for Sahara er det i dag 2 447 artikler (nesten halvparten, 1 001, er på Swahili) på reint afrikanske språk. I tillegg er det 5 509 på det afrikanske kolonispråket afrikaans (som riktignok også snakkes som morsmål av flere millioner "mørke" afrikanere). Tilsammen blir det 7 956 artikler. Dette er tall litt over de marginaliserte europeiske språka Wallon og Breton, og litt under Georgisk og Albansk.

Brukere: Under 4 000 (hvorav 1 000 brukere av afrikaans).

Et tall jeg oppriktig skulle ønske meg MYYYE høyere. Den dagen Swahili når 10 000 har wikipedia VIRKELIG noe å feste for, for ikke å snakke om når afrikanske språk når 100 000.

Med beste nærdehexer fra Togrim 26. jul 2006 kl.14:03 (UTC)

Artig med statestikk, Tron. Faktisk må jeg si at det mest imponerende med Wikipedia er de virkelig små Wikiene, som samisk, færøysk, gællisk etc etc som aldri eller sjelden vil ha hatt muligheten for å få et leksikon. Det er nesten slik at jeg har lyst til å skifte språk, men gammel hund har vanskelig for å lære å mjaue. :-) --Finn Bjørklid 26. jul 2006 kl.22:48 (UTC)

Enig med deg, Finn - det er VISJONEN om kunnskap til ALLE, inklusive folk som ikke kan lese et stort leksikon på noe anna enn samisk eller et "marginalt" språk i Indonesia, Afrika, Søramerika (jeg tør nesten ikke si Australia, men jeg tenker det å ...) som gjør Wikipedia så flott.

Her skjer det en del forbausende ting. Men ettersom jeg ikke vil gjørra akkurat denne tråden alt for lang, skal jeg ikke fortsette med å brette ut alt hva jeg har finni nå.

Bare EI sak, som illustrerer hva som kan gjørras med VELDIG SMÅ krefter:

Se på Wikipedia for IDO, http://io.wikipedia.org/wiki/Frontispico 13 614 artikler i dag.

Ido-Wikipediaen har 258 aktive brukere! Og det er verre enn som så, for jeg tviler på om det fins mer enn 2 000 brukere av SPRÅKET Ido i hele verden! Altså noe sånt som 6 artikler pr. hue som kan snakke språket (til sammenlikning skulle det gi 26 millioner artikler på norsk ...)

Nå ære litt juks i Ido-wiki'n - en del stubber og påbegynte artikler uten innhold som driver antallet opp. Likkavæl er totalen imponerende.

Dessuten tror jeg at du KAN lese Ido hvis du gidder ... Prøv fx denne artikkelen om Wikipedia: http://io.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Pri_Wikipedio .

Så kan jo folk spørre om hva som er vitsen. (Jeg tør ikke engang nevne Lojban her, som har en wikipedia som jeg gjetter kan ha 10 ganger så mange artikler som de som kan språket - og det klarer du IKKE å lese!) Men ingen stiller sånne spørsmål til folk som løser kryssord, strikker eller går på rypejakt ...

Jeg syns ihvertfall det er jævla okei! Samisk! og Ido ... Togrim 27. jul 2006 kl.19:13 (UTC)

Ordet sex

Hvorfor har ordet sex blitt omdirigert til seksuelt samkvem når det før var omdirigert til seksualitet? Jeg syns at i en leksikalsk sammenheng vil det være riktig at ordet henviser til all seksualitet og ikke bare til seksualt samkvem. Seksuelt samkvem er en del av seksualitet, men sex sikter til alt som har med seksualitet å gjøre. SommerSang 25. jul 2006 kl.14:59 (UTC)

Det kan jeg ikke uttale meg om, men i dagligtale blir det brukt «har du hatt sex?», og det er sex folk vil søke på. — Marcus 26. jul 2006 kl.15:22 (UTC)

Et spørsmål bedre egnet for siden(e)s diskusjosnssider enn Tinget. __meco 26. jul 2006 kl.17:00 (UTC)

Wikipedia:Biblioteket

Jeg har startet en tilsvarende side som en:Wikipedia:Reference desk og de:Wikipedia:Auskunft. Kom gjerne med innspill. Kph 26. jul 2006 kl.16:55 (UTC)

Jeg synes navnet blir litt villedende; informasjonsskranken eller noe tilsvarende ville vel beskrive det bedre. Biblioteket antyder at dette er en samling av tekster, noe det ikke er. Cnyborg 26. jul 2006 kl.19:42 (UTC)

Ja, det var tenkt i litt overført betydning. Jeg syntes det var vanskelig å komme på et godt navn, navnet er ikke optimalt, men jeg synes ikke informasjonsskranken er det beste alternativet heller. Jeg tenkte på Wikipedia:Opplysninger eller Wikipedia:Hjelp, men det siste brukes til noe annet. Kanskje det kommer flere idéer her etterhvert. Kph 26. jul 2006 kl.21:12 (UTC)

Biblioteket blir helt misvisende. Jeg syns informasjonsskranken er helt greit. Ordet er langt og ikke så vakkert, men det er godt beskrivende. Forslagene til Kph er også greie. __meco 26. jul 2006 kl.22:03 (UTC)

Hva med bare skranken? Jon Harald Søby 27. jul 2006 kl.10:22 (UTC)

Jeg forbinder ikke ordet skranke med kunnskap. Enten tenker jeg på et sted man f.eks. sjekker inn på et fly, eller på skranke slik det brukes i juridisk språkbruk. På dansk Wikipedia ville de antagelig valgt noe slikt som "Spørrehjørnet", men det synes jeg klinger for ukebladaktig. Vi bør spørre nynorskfolkene, de har alltid så originale forslag. Kph 27. jul 2006 kl. 12:48 (UTC)

Orakelet? Kanskje litt misvisende, siden det gir inntrykk av at det kun er én person som svarer. Men veldig morsomt. – Andreas, 27. jul 2006 kl.13:10 (UTC)

Artig forslag. Jeg ser at de allerede bruker det på fransk og slovensk. Kph 27. jul 2006 kl.13:18 (UTC)

Orakelet høres bra ut, synes jeg. Kort og fyndig. Synes ikke det er spesielt misvisende; det orakelet vi gjerne tenker på, i Delfi, var en institusjon med et stort apparat, og ikke bare en person. Cnyborg 27. jul 2006 kl.15:55 (UTC)

«Orakelet» er helt greit, og min favoritt. Vi bruker det uttrykket også her på UiB om spørretimer i forkant av eksamen og lignende. Sjakkalle 28. jul 2006 kl.09:18 (UTC)

Ulovlige bilder i ukens artikkel?

Vestfronten på Nidarosdomen er ukens artikkel, og den er full av nærbilder av statuer. Disse ligger på Commons med GFDL-lisens. Imidlertid mener jeg å ha fanget opp i tidligere sammenhenger at vi ikke kan benytte nærbilder av statuer. Tar det opp her ettersom artikkelen er valgt til ukens artikkel. __meco 26. jul 2006 kl.17:01 (UTC)

Jeg ble fortalt på IRC her en dag at Bruker:Gundadjupvik var satt til å se på disse. Jeg tror det var slik at disse fotografiene lå i grenseland, da skulpturene kan sies å være en del av arkitekturen (akritektur kan fritt avbildes). Vi får se hva eksperten sier. Kjetil Ree 26. jul 2006 kl.19:37 (UTC)

Jeg vil bare si at de skulpturene er vel så gamle at de burde falle i Public Domain om jeg ikke tar feil. Pyramide 26. jul 2006 kl.22:22 (UTC)

Opphavsrettsbeskyttelsen er vel 70 år etter at kunstneren døde. Skaperen av skulpturen av Biskop Torlak døde for 5 år siden. __meco 26. jul 2006 kl.22:37 (UTC)

Så vist jeg kan se har det ikke gått 70 år siden en eneste av kunstnerne døde, slik at vernetiden ikke er utløpt for noen av statuene («public domain»). Kjetil Ree 26. jul 2006 kl.22:44 (UTC)

Det er lov å avbilde arkitekturen, noe som gjør at det blir en noe merkelig situasjon da vestfronten er en del av arkitekturen samtidig som det er skulpturer på den. — Jeblad 26. jul 2006 kl.22:39 (UTC)

Noen av kunstnerne er vel også fortsatt i live. Jeg stiller meg tvilende til at de kan avbildes fordi de er en del av arkitekturen. Det er uproblematisk å bruke bilder der statuene inngår – det store oversiktsbildet – men nærbilder er jeg mer skeptisk til. Ettersom statuene er satt til i nyere tid er de ikke en fullt ut integrert del av arkitekturen. Cnyborg 26. jul 2006 kl.22:43 (UTC)

Det hele blir urimelig absurd - hver eneste dag blir det sluppet inn tusener med turister som står foran katedralen med kamera og knipser, time etter time, og ikke ett sted står det at det er forbudt å fotografere. --Finn Bjørklid 26. jul 2006 kl.22:43 (UTC)

Det er da ikke forbudt å fotografere. Det som (kanskje) ikke er lov er det å bruke nærbilder av statuene kommersielt, uten å kompensere kunstneren økonomisk. Kjetil Ree 26. jul 2006 kl.22:47 (UTC)

Fra artikkel 4 i Bern-konvensjonen

«Selv om vilkårene fastsatt i artikkel 3 ikke er oppfylt, vernes i kraft av nærværende konvensjon

b) opphavsmenn til verk av byggekunst som er oppført i et unionsland, eller til verk av grafisk eller tredimensjonal kunst som er inkorporert i en fast eiendom beliggende i et unionsland.

Opphavsmennene til bygningskunst får vern på lik linje som om de lagde annen kunst, Arkitekturen er det derimot lov å ta bilder av, selv om det står en statue i veien. Så kan en vurdere når statuen er viktigere enn byggningen, og om det overhodet er mulig å avbilde Vestfronten uten å avbilde skulpturer. Vi har anledning til å bruke slike avbildninger ihht Bern-konvensjonen så lenge de står i en artikkel som omtaler skulpturene eller kunstneren. Vi har derimot ikke anledning til å bruke slike bilder ute av kontekst. Kunstnerene har opphavsretten til de enkelte kunstverk, fotografen har opphavsretten til sine bilder, fotografen har frigitt tilstrekkelig av sine rettigheter til at vi kan bruke hans bilder og vi har lov etter Bern-konvensjonen til illustrere artikkelen. Hverken vi eller fotografen har imidlertid lov å gjøre endringer på skulpturene i bildet, hevde at vi har noen slags eksklusiv bruksrett eller selge bilder av skulpturene. Dette ville være å frata kunstneren hans eksklusive rettigheter til eget kunstverk. Alle feiltolkinger er mine, selv om jeg mener bestemt dette er det BONO sa når vi var der. De mener nok at kunstneren skal ha noe større vern, mens andre rettighetsorganisasjoner mener alt arbeid som består av å tenke før utløseren trykkes ned er å regne for kunstverk. — Jeblad 26. jul 2006 kl.23:08 (UTC)

Men er det ikke så at mange av disse statuene er reproduksjoner av tidligere verk? Hvordan innvirker det på rettighetene? ZorroIII 26. jul 2006 kl.23:27 (UTC)

Fem av statuene er reproduksjoner: Johannes, Matteus, Jakob den yngre, St. Nicasius og St. Denis. Noen av disse er nok mer gjenskapt med endel fri fantasi enn andre - noen av statuene var sterkt skadet. De som har utført reproduksjonene kan vel også dermed har rettigheter som bør siteres. Jeg skal oppdatere alle statuenes informasjon med hvem som modeller og hugget dem slik at iallefall det er på det tørre. Mortendreier 27. jul 2006 kl.11:23 (UTC)

Det resonnement Agtfjott gjør klarer jeg umiddelbart ikke å skjelne fra «fair use»-doktrinen slik jeg observerer den i bruk på engelsk Wikipedia. __meco 28. jul 2006 kl.22:08 (UTC)

Det nevnes på Wikipedia talk:Fair use at Commons har begynt å slette bilder av skulpturer. __meco 28. jul 2006 kl.22:08 (UTC)

Ja, det har vært slettet mye skulpturer i det siste. Se Commons:Derivative works, det er mange fotografier av skulpturer som må bort. Kommer du over noen avbildninger av skulpturer i f.eks. USA eller Norge bør du liste dem opp på COM:DEL. Kjetil Ree 28. jul 2006 kl.22:27 (UTC)

Enig med meco - jeg vil tro at slettekåte commons-administratorer vil kaste seg over alle bilder med slike lisensbetingelser. Dette begynner å bli parodisk. Når skal vi innse at en strikt gjennomføring av gfdl-lisens kommer til å bety at:

1. Vi kommer til å ha mye bilder av ting og saker som er over ca. 100 år gamle
2. Vi kommer til å ha veldig få bilder av ting som er fra de 100 siste årene - altså et hull i billedmaterialet.
3. Det som finnes fra de siste 100 årene kommer til å domineres av uskarpe mobiltelefon-snapshots av kjendiser og annet.

Er dette ønskelig? Må man lage en kopi av wikipedia for å få en fornuftig billedpolitikk eller kan man overbevise Jimbo (eller hvem man må overbevise) om at en streng gfdl-håndheving på bilder vil være til skade for wikipedia? Kan man f.eks. lage ett system der alle bilder som kan være gfdl må være det og ellers ha konkestbetingede lisenser (der man må bruke det) for å kunne bruke bilder på en fornuftig måte? F.eks. se wikipedia i to modus - en gfdl og en der man kan kan bruke fairuse-bilder? Mortendreier 29. jul 2006 kl.10:24 (UTC)

Jeg synes ikke det er ønskelig. Jeg synes faktisk ikke det er det minste fornuftig å lage et oppslagsverk hvor noe er fritt lisensiert og andre ting ikke er det. På den ene side er bilder så viktig at vi må ha dem, for ellers blir ikke artiklene gode nok, men på den annen side er det visst ikke så nøye om de som kopierer og bruker artiklene kan få med seg bildene eller ikke. Jeg ser på bildene som integrerte deler av artiklene, og eneste måte å da lage et virkelig fritt oppslagsverk på er å sikre at bildene kan kopieres sammen med teksten. Hvis bildene ikke er en del av artikkelen men bare pynt skjønner jeg ikke hvorfor det er så fryktelig viktig å ha dem.Cnyborg 29. jul 2006 kl.13:31 (UTC)

Dette er vel egentlig to spørsmål som blandes i denne diskusjonen, som i nesten alle bildediskusjonene i det siste:

1. Er det ulovlige bilder brukt i atrikkelen?
2. Bør vi prøve å få til lisenser som gjør det mulig å tillate bilder brukt i wikipedia og kommersielle versjoner av wikipedia, men ellers kan være belagt med restriksjoner?

Så kan det være en fordel om vi kan klare å holde :en, som er liberalere enn de sansynligvis vil komme til å bli, utenfor våre diskusjoner.

Når det gjelder denne bildebruken, ser det for meg ut som om vi må erstatte de bildene som er ulovlige med en opplysning - bilde av denne kan kun lovlig vises etter (f.x.) år 2071, med en hanvisning til en faq som forteller hvorfor. Intill kunstnerne selv inser at det er idiotisk å forby wikipediabruk av levende kunstneres bilder kan jeg ikke forstå at vi har noen valg som er særlig mye bedre selv om vi endret lisensvilkårene våre. Norske lover, Bernkonvensjonen, BONO osv. er ikke noe vi kan besteme oss for ikke å forholde oss til, selv om det er uheldig at en del vesentlig informasjon i form av bilder er utenfor vår rekkevidde.

Så kanskje vi burde ta opp en diskusjon om tema 2, men da må vi gjøre det i litt større omfang enn vår egen lille andedam, selv om vi jo kan diskutere hvorvidt vi vil ønske å ta opp en slik debatt. Der må jeg si meg enig med Cnyborg i at det må være viktigere at leksikonet blir fritt enn at det blir biledbelagt. Men som jeg antyder over, det kan jo tenkes at commons krav om tilatelse til all slags kommersiell bruk er unødvendig striks. Men kommersiell bruk i en wikipedia-sammenheng må tillates ellers blir ikke artiklene frie.

Haros 29. jul 2006 kl.16:23 (UTC) (Som har tatt bilder i Todi idag, inklusive ett som jeg ikke kan frigi fordi jeg etterpå oppdaget at det var fotoforbud inne i katedralen. Bildet er nesten som ett som er i den engelske artikkelen jeg lenket til.)

Kategori:Norsk musikk etter fylke

Jeg har opprettet Kategori:Norsk musikk etter fylke og håper ingen har store problemer med dette. Det eksisterte ikke noe geografisk sortering for musikk og jeg føler det kan være godt å ha. Før jeg lager til dette på andre fylker også, så ønsker jeg kommentarer på dette. Lettere å rette opp i det når det ikke er så mye som har blitt gjort. --Futti 26. jul 2006 kl.21:08 (UTC)

Jeg føler umiddelbart at dette blir en veldig kunstig kategori. Det er vel ikke ofte man omtaler musikk fra Hordaland eller musikk fra Nordland selv om musikerne kommer fra respektive fylker? For det begrensede området folkemusikk kan jeg eventuelt se anvendeligheten av en slik inndeling, men ikke så generelt som det beskrives her. (Nå har jeg riktignok ikke gått inn og sett hva som befinner seg i dette hierarkiet). __meco 26. jul 2006 kl.22:00 (UTC)

Det befinner seg ikke særlig mye her nå, men det jeg ønsket var en kategori hvor man kunne finne fram til ulike musikkere etter geografi. Muligens kategorien burde hatt et navn som Norske musikkere etter fylke eller Norske musikalske grupper etter fylke. Ønsker bare en måte å få sortert det litt bedre etter geografi. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av futti (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Hvis det er musikerne du vil ha inn i slike kategorier, så vil nok også jeg støtte opp under en slik omdøping... OPus- (Disk.|Bidrag) 27. jul 2006 kl.05:03 (UTC)

Vi har tidligere bestemt at vi ikke skal ha slik fininndeling av personer. -- Duffman, 27. jul 2006 kl.05:14 (UTC)

OK, da stiller jeg meg ikke bak noe som helst del av dette forslaget... OPus- (Disk.|Bidrag) 27. jul 2006 kl.05:28 (UTC)

Hvis det er tatt opp tidligere så tar jeg det bare vekk igjen. Var derfor jeg tok det opp her først. Hvor er den tidligere diskusjonene? --Futti 27. jul 2006 kl.13:38 (UTC)

Om infobokser

Vil bare gjøre oppmerksom på at jeg gjør noen endringer på infobokser for tida, på grunn av Wikipedia:Malproblemer; gjør derfor om infoboksene fra å bruke maloppsettet som ble satt opp tidligere, til å bruke ren CSS. Samtidig som jeg gjør det, legger jeg inn enkelte funksjoner i dem, spesielt der det gjelder tall – infoboksene for svenske og danske kommuner, samt de for provinser i enkelte søramerikanske land, regner nå ut befolkningstettheten automatisk når man bare har skrevet inn befolkningstallet og arealet. For at dette skal fungere må talla være formatert «rett fram» og med punktum som desimalskilletegn istedet for komma i kildekoden. Dette blir gjort om til slik det egentlig skal være av programvaren, så det blir ikke noen forskjell i hvordan det blir seende ut. For eksempel skriver man på arealet i infoboksen til Stockholm 187.74, ikke 187,74. På folketallet skriver man 774411, ikke 774 411. Skriver det her slik at folk skal bli oppmerksom på det. Jon Harald Søby 28. jul 2006 kl.11:36 (UTC)

Bra tiltak! ZorroIII 28. jul 2006 kl.20:15 (UTC)

Da går jeg ut ifra at du legger inn en bruksanvisning på samtlige maler du nå endrer (og bruker gjerne {{parametre}}?) hvor du beskriver dette. Stigmj 29. jul 2006 kl.00:00 (UTC)

Om du med dette viser til ZorroIII så vet jeg han har gjort det oftere :) Noorse 30. jul 2006 kl.23:22 (UTC)

Commons:Epostmaler

På grunn av at mange tillatelser til gjenbruk av andres bilder er svært uklare har jeg oversatt samtykkeerklæringen i Commons:Email templates til norsk. Jeg er litt usikker på hvor bra oversettelsen min er, kanskje noen andre vil gå over den og rette opp uklarheter? Om dere har noen fine standardiserte eposter dere tidligere har brukt til å be om tillatelser er det fint om dere kan legge inn dem også.

Kan vi bli enige om at en slik samtykkeerklæring alltid skal brukes når man sender eposter til noen og spør om at et bilde kan lisensieres under en fri lisens? Jeg tror man da vil slippe unna mulig fremtidig bråk (opphavspersonen visste egentlig ikke hva han gikk med på o.l.). Kjetil Ree 28. jul 2006 kl.23:26 (UTC)

Hmmm... Jeg leser «e-postmaler». Hva er det? Og hvor er den e-postlisten man kan spørre om et bilde er greit? Jeg mangler fler lenker. Nå har det seg slik at jeg ikke har satt meg ordentlig inn i det, og kunne sikkert funnet det ut. Allikevel bør det lenkes til saken det gjelder. Håper jeg ikke har misforstått ;) Og, oversettelesen var klar og fin! Marcus 30. jul 2006 kl.17:03 (UTC)

Flyttet til «e-postmaler», da bokmålsordboka påstår at ordet skal skrives med bindestrek.

Dette dreier seg om standardiserte e-poster man kan bruke når man skriver til noen og ber om lov til å bruke bildene deres. Jeg tror at faste måter å spørre på er en god idé, da det er mange som ikke gir helt klare svar når de skriver at de godtar at bildene skal kunne brukes på Commons.

E-postlisten til Commons finner du her. Denne bør ikke brukes til å spørre om bilder er greie. Jeg forstår ikke helt hva du mener når du skriver dette, men det er vel Commons:Help desk som bør brukes til lisensspørsmål? Kjetil Ree 31. jul 2006 kl.01:13 (UTC)

Bildebruk

Hei,

Finnes det noe register over bilder som mangler? Hvis ikke bør det vel være noe som kunne opprettes. Finnes sikkert mange fotografer som vil donere bilder til Wikipedia.

helsingar, — Dette usignerte innlegget ble skrevet av 80.202.203.96 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Hei! Jada, det har vi vet du. For ønskede artikler, se her (ønskelisten), for ønskede biler se her (ønskede bilder). Gjerne last opp bilder hit. Husk at «hjemmelagede» bilder skal til Commons, last opp her. Vi setter pris på nye bilder. Marcus 30. jul 2006 kl.13:18 (UTC)

Om severdigheter og slikt

Hei,

Det hadde vært veldig praktisk om det fantes en egen seksjon for oss turister når det gjelder beskrivelser av fylker, kommuner, byer, etc.

Kall det gjerne "severdigheter", "verdt å se" eller "verdt å besøke". Ta gjerne med lenke til turistinformasjon. Kommunene er ikke flinke til å gi informasjon som er nyttig for oss turister :-(

Håper på at slikt blir en fast del av malen for slike beskrivelser slik at det blir tydelig om slik informasjon mangler.

helsingar, — Dette usignerte innlegget ble skrevet av 80.202.203.96 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Hei! Wikipedia er masse rart og flott, men ikke en turistguide. Allikevel har vi av og til overskrifter som «Verdt å se» o.l. Hvis du skal ut på reise, kan Wikipedia hjelpe deg med å lese historien til stedet, lære om severdighetene, men vi vil ikke ha en «For turister»-overskrift. Dette er et leksikon. Håper du nøyer deg med å lese leksikalsk stoff om turistmålet ditt, og at du fortsatt henger her på Wikipedia med oss! Marcus 30. jul 2006 kl.13:05 (UTC)

Forøvrig har man jo Wikitravel. ZorroIII 30. jul 2006 kl.13:35 (UTC)

Og dessuten er det jo litt severdigheter innimellom, slik som stavkirker og historiske bygninger og slikt ;) Det er wikiverdig ;) Noorse 30. jul 2006 kl.23:24 (UTC)

Selvfølgelig, og disse bør bli behørig omtalt, gjerne med et kort sammendrag i stedets artikkel og en utdypende artikkel. <onlyinclude> er fin til slikt (noen som har lenke til dokumentasjon av denne taggen?) ZorroIII 31. jul 2006 kl.06:46 (UTC)

Er allerede i bruk på en del steder, blant annet på portal:Nederland og Hvaler_kommune#Severdigheter / Spjærøy kapell ;) (jeg lånte ideen fra bruker:jeblad - likte den!) Noorse 31. jul 2006 kl.07:38 (UTC)

Trakassering av bidragsytere.

Jeg ser at en byråkrat på Wikipedia trakasserer en bidragsyter i sommervarmen. Først ber vedkommende byråkrat vedkommende bidragsyter om å registrere seg, deretter svarer bidragsyteren at det er liten vits da byråkraten sletter for harde livet. Da svarer byråkraten: LOL .PUNKTUM
I denne konteksen betyr det ganske enkelt på godt norsk det driter jeg i.
Denne anonyme bidragsyteren lager deretter en artikkel om:
Israelsk angrep på FN-stilling 25. juli 2006.
Her slår byråkraten til med at artikkelen bør flettes sammen med en annen artikkel. Det er helt ulogisk da drap av FN tjenestemenn med rette bør ha en egen selvstendig artikkel. Deretter fastslår byråkraten at artikkelens objektivitet er omstridt uten å begrunne det med en eneste bokstav. Jeg har gått gjennom artikkelen og ser at alt er dokumentert med kildehenvisninger til flere forskjellige aviser samt en pressemelding fra FNs Kofi Annan. Hvis det er slik at byråkraten ikke liker det som skjer har vi et alvorlig problem på Wikipedia.no.
Derfor tar jeg dette opp på tinget og ikke på artikkelsiden. Mvh --Jarvin 30. jul 2006 kl.16:19 (UTC)

Jeg må si meg litt enig, men la oss ikke blåse opp saken. Byråkraten trakasserer vel egentlig ikke, men er litt vrang av seg. Og, LOL står for «ler og ler», ikke «det driter jeg i».
Uansett synes jeg at folka her bør være meget hyggelige mot hverandre, og spesielt mot nye brukere. Vil dere ikke at folk blir her på WP? Er det nok folk? Nei. Nå må vi ikke blusse opp saken, men vi kan godt ha en kampanje for glede og godhet (!). Marcus 30. jul 2006 kl.16:53 (UTC)

Fascinerende innlegg. "LOL" kvalifiserer naturligvis ikke som "trakassering". Å foreslå noe flettet gjør det heller ikke. Kommentaren din virker bare tullete, spesielt med den aggressive tonen. -- Duffman, 30. jul 2006 kl.20:59 (UTC)

Fascinernde innlegg Duffmann- Du "glemte" å skrive hva som står i artikkelen som fortjente betegnelsen at artikkelens objektivitet er omstridt. Hvis det er tullete av meg i Duffmanns øyne at jeg mener at byråkrater ikke bør opptre flåsete slik at bidragsytere ikke vil registrere seg eller fortsette å bidra tar jeg Tullingstempelet som en ære. Hvis det skal være akseptabelt av en byråkrat å bruke kommentaren "LOL" som det eneste og fulle kommentar beveger wikipedia seg på et nivå som er mindre seriøst -Mvh tulling--Jarvin 30. jul 2006 kl.21:24 (UTC)

Tinget blir altfor ofte brukt til å klage på personer. Det angår svært få mennesker. Det tar fokus fra viktigere saker på Tinget som angår alle. Trakassering er ikke noe man drar fram straks en person har en annen mening enn seg selv, men et alvorlig overtramp. Diskuter sak i riktig forum. Hvis en artikkels objektivitet blir omdiskutert, diskuter det på denne sidens diskusjonsside i steden for å dra på Tinget for å klage på en person. Er man selv saklig og diskuterer sak kommer man langt. Bruk diskusjonssidene til det de er for - og evt. bruk brukernes egne diskusjonssider for å komme til en enighet. Forøvrig er det riktig å registrere seg. --Finn Bjørklid 30. jul 2006 kl.21:27 (UTC)

Dette dreier seg jo om en nyhetsartikkel, som ikke har noe i en encyklopedi å gjøre. Slikt passer heller i Wikinews.

Jeg kan være enig at objektivitetsmerket burde ha vært tatt opp på diskusjonssiden først. Jeg synes likevel ikke misnøye med dette har noe på Tinget å gjøre.

Dette er tatt helt ut av proposjoner. Duffman har ikke trakasert noen. Det er ingen grunn til å gå til angrep på ham på denne måten. Kjetil Ree 31. jul 2006 kl.01:24 (UTC)

Slutter meg til det. Ingen grunn til å kalle det trakassering.. Bare så det er klart. Marcus 31. jul 2006 kl.13:31 (UTC)

At stoff foreslås flettet med en annen artikkel betyr at noen har funnet at stoffet er viktig men at det sannsynlig er riktigere å slå det sammen med annet stoff som allerede finnes om et fagfelt. Det betyr ikke at stoffet bør slettes. Det betyr heller ikke at stoffet er feil på noen måte. Det betyr kort og enkelt at stoffet kanskje burde vært skrevet som en del av artikkelen som flettingen henviser til. — Jeblad 2. aug 2006 kl.12:54 (UTC)

Den som legger inn tag om fletting bør i det minste gi en grunn for dette på diskusjonssiden samtidig med tagen, selv om begrunnelsen er aldri så åpenbar (ren høflighet). Ikke som f.eks. Ytringsfrihet i Norge. --Friman 2. aug 2006 kl.13:05 (UTC)

Bruk av farger i signaturer

Ser at enkelte har startet med farger i signaturene sine, jeg har forsåvidt ingen problemer med det så lenge de har en diskre farge. Men jeg ønsker å ta debatten før vi får slike "regnbuer" som på f.eks en:. Og signaturen kunne lenkes til noe særlig annet en til brukersidene/brukerdiskusjon/bidrag/brukersider på andre prosjekter? Mvh Røed 30. jul 2006 kl.17:49 (UTC)

Signaturer bør ikke skille seg ut fra andres signaturer, det gjør at man fokuserer på bjeller og fløyter og ikke det saken gjelder. Bruk av maler i signaturen kan også være uheldig, da endringer i den malen medfører at alle sider vedkommende har lagt inn kommentarer på må regenereres og følgelig gjør Wikipedia tregere uten å gjøre verket bedre. ZorroIII 30. jul 2006 kl.17:56 (UTC)

Folk må ha en viss frihet til å kose seg - det har med trivsel å gjøre, men jeg ser på engelske Wikipedia at enkelte har det litt i morsomste laget enkelte ganger. For eksempel kom jeg over en signatur med gule bokstaver på hvit bakgrunn og da var det ganske vanskelig å lese. Dette høres sikkert ut som en gammel manns råd til ungdommen når de drar på fest: fest med måte. --Finn Bjørklid 30. jul 2006 kl.21:32 (UTC)

Enig med deg, Finn. Lenken til en: du viser til over, Røed, minner om en IRC-chatteside (el noe sånt). Jeg synes vi får prøve å ha litt klasse her. Helga 30. jul 2006 kl.21:38 (UTC)

(Redigeringskonflikt deluxe(med to stykker, må skrive alt på nytt))

Ser at enkelte brukere bruker «enkelte» og «byråkraten» i stede for navn eller ta det opp på deres diskusjonsider eller mail. Uansett, har jeg ryddet opp etter meg, men la oss ikke ha det så strengt. Her kjenner alle alle og alle er greie, så slike ting vil ikke være et problem. Men det var min feil. Beklager. Virkelig, dette var litt trist for meg, alltid ønsket å være «ordentlig». Grønn er en ordentlig sommerfarge som står for godhet på :en. derfor hadde jeg det i signaturen min. Den andre var grå, og ikke noen farge. Marcus 30. jul 2006 kl.21:48 (UTC)

Grunnen til bruk av "enkelte" er at det har blitt brukt før. (eks. hadde Jhs bilde av nauru sitt flagg på deres nasjonaldag 17. mai i sin signatur) og at jeg ville ha det opp til generell debatt (og dermed ble det feil å ta det opp på brukersiden). Mvh Røed 31. jul 2006 kl.15:16 (UTC)

Redigeringskonflikt opplever jeg ofte. Her er oppskriften: Man slipper ut litt luft mellom tennene sammen med en hvesende lyd, skroller i vinduet, merker hva man har skrevet og kopierer. Lukk vinduet, åpne det igjen, og lim inn. Med litt trening går det raskt. Til det du skriver om, første halvdel synes å være til en diskusjon lengre opp, og ellers er grønn selvsagt en fin farve. --Finn Bjørklid 30. jul 2006 kl.22:03 (UTC)

Kriterier for sletting

Jeg har i de siste dagene fulgt litt med på nye sider og sider som foreslås slettet. Finnes det retningslinjer for hva som skal inn eller ei som en artikkel i norske Wikipedia. På engelske Wikipedia brukes veldig ofte begrepet Notability. Se f.eks. Wikipedia:Articles_for_deletion/Majestic-12_Distributed_Search_Engine. Finnes det tilsvarende retningslinjer for norske Wikipedia? nsaa 31. jul 2006 kl.08:14 (UTC)

Ja, det er skjønn etter Wikipedia:Hva Wikipedia ikke er. Du kommer snart inn i det ;) Marcus 31. jul 2006 kl.17:46 (UTC)

Se også debatt: Wikipedia:Tinget#Leksikonverdighet. Marcus 31. jul 2006 kl.17:54 (UTC)

Takk for lenker! nsaa 1. aug 2006 kl.08:53 (UTC)

Oversettelse av metaspråk

Hva er tanken bak oversettelsen av metaspråket som brukes på Wikipedia? Hvorfor holder man seg ikke til default engelske metatagg-navn. F.eks. {{stub}} istedenfor {{stubb}} o.a. (nå banner jeg vel i «kirken»)? nsaa 31. jul 2006 kl.08:08 (UTC)

Grunnen til at man bruker «stubb» istedet for «stub» er at «stubb» er et norsk ord. Det er ingen grunn til å bruke det engelske navnet når vi har gode betegnelser på ting sjøl. Jon Harald Søby 31. jul 2006 kl.09:28 (UTC)

Har du forsøkt å bruke norsk Excel/Calc som lider av samme problem. F.eks. funksjonen VLOOKUP er oversatt med Finn.Rad. Sistnevnte finnes det ikke dokumentasjon på overhode. Litt samme type problematikk ser jeg her. nsaa 31. jul 2006 kl.09:57 (UTC)

Kjenner igjen problemet på den siden, selv har jeg innstilt språket her på wiki på nederlandsk - men jeg tror vi er noen av unntakene Nsaa... Tror det er bedre å ha dette på norsk, regner med at majoriteten av brukerne ikke migrerer mellom wikiene slik vi har gjort ;) Noorse 31. jul 2006 kl.10:13 (UTC)

Det er vanlig å oversette navn og parametre på maler. — Jeblad 31. jul 2006 kl.18:29 (UTC)

For oss som ikke er programmere av vesen og ånd og skal huske tagger er det greit med norske betegnelser. Jeg har aldri forsøkt {{opprydning}} på engelske Wikipedia. --Finn Bjørklid 31. jul 2006 kl.22:24 (UTC)

Kategori

Finnes det en bruksanvisning som sier noe om hvordan man oppretter underkategorier. Jeg gjorde et forsøk på å opprette en (under)kategorien Kategori: Rush-album i artikkelen Chronicles. Hvordan får jeg lagt denne underkategorien til album-kategorien Kategori:Musikkalbum? nsaa 31. jul 2006 kl.08:08 (UTC)

Å lage en underkategori – dvs. å legge en kategori inni en annen – gjør du akkurat det samme som når du legger ena rtikkel i en kategori. I dette tilfellet skriver du [[Kategori:Musikkalbum]] i Kategori:Rush-album. Jon Harald Søby 31. jul 2006 kl.09:27 (UTC)

Takker! Føler nesten at jeg ser ikke skogen for bare trær. nsaa 31. jul 2006 kl.09:59 (UTC)

Skal vi ha artikkel for hvert ordtak som finnes? Marcus 31. jul 2006 kl.17:47 (UTC)

Jeg var pinlig berørt av å måtte spørre Jon Harald om det samme for kort tid tilbake. Godt å se at jeg ikke er alene i å ikke vite alt. :-) --Finn Bjørklid 31. jul 2006 kl.22:26 (UTC)

Enig i betraktningene som kommer frem i forbindelse med sletting av artikkelen Ser ikke skogen for bare trær. Dumt av meg å opprette den når jeg ikke hadde annen info enn betydningen (ordbok). nsaa 1. aug 2006 kl.08:56 (UTC)

Valg til Wikimedia-styret

Siden Angela Beesley valgte å fratre sin plass i styret tidligere i år, er det snart tid for et ekstraordinært valg for å velge en person som skal sitte resten av terminen hun ble valgt inn til. For å stille som kandidat må man ha minst 400 redigeringer på ett prosjekt, og den første redigeringa må ha kommet minst 90 dager før 1. august. Kandidater kan stille seg opp fra og med i dag og fram til 28. august. Les mer om valget her (korrekturlesing av den oversatte teksta mottas forøvrig med takk, det samme gjør annen oversettelse, spesielt av kandidatpresentasjonene). Jon Harald Søby 1. aug 2006 kl.07:01 (UTC)

...Man må finansiere reiser og alt selv, man må være over 18 år og det er en del jobb. Ifølge siden jeg leste. Er det noen som har lyst? Hvorfor ikke? Tror ingen her har lyst, er det et problem? Marcus 1. aug 2006 kl.19:46 (UTC)

Mav, som har ansvaret for økonomien, sier at den informasjonen er feil, og at Wikimedia faktisk har et reisebudsjett. Folk trenger ikke å ta fra egen lomme til dette. Jon Harald Søby 3. aug 2006 kl. 13:56 (UTC)

Kopiering og oversetting

Har et spørsmål som jeg mener man bør ha et svar på. Hva er standpunktet til norsk Wikipedia angående oversetting av andre kilder (f.eks. nettsider, leksikonoppslag etc) og inkludering her? Idet en tekst er oversatt er det da en 'egen publikasjon' og kan tas med sålenge man krediterer/refererer kilden, eller er det fortsatt en kopieringsovertredelse? Tross alt er en oversetting i mange tilfeller en egen tolkning da det stort sett må skrives om på ett eller annet vis. Jeg tenker ikke på oversetting fra de andre wikipediaene da disse er frie og kan benyttes uten videre. En interessant vri på dette er dersom man oversetter noe fra en annen wikipedia og det viser seg i etterkant at materialet (hele eller deler) i denne wikipediaen er kopiert og blir fjernet. Stigmj 1. aug 2006 kl.16:48 (UTC)

Det er selvsagt ikke mulig å oversette en tekst og påstå at det er ens egen. Det blir for enkelt, og hvem har sagt at livet er enkelt? Men det er mulig å hendte informasjon som en kilde og som man siterer fra. Det skal da selvsagt krediteres. Man kan altså låne et poeng fra en annen forfatter, men man kan ikke oversette hele nettsiden eller hele artikkelen til en annen. Man bør heller ikke forholde seg til kun én kilde, men helst flere. Populært sagt, hvis man «rapper» litt her og der blir man ikke oppdaget. Fakta har ingen copyright. Å skrive av fra et annet leksikon bør sterkt frarådes, spesielt norske. --Finn Bjørklid 1. aug 2006 kl.18:46 (UTC)

Et tillegg: En oversettelse er ikke et selvstendig verk, men et derivert (avledet) verk, og råderetten over en oversettelse tilligger opprinnelig rettighetshaver og oversetter i fellesskap. Cnyborg 1. aug 2006 kl.20:43 (UTC)

Nemlig. Jeg mener, vel sagt. --Finn Bjørklid 1. aug 2006 kl.20:45 (UTC)

Da kommer mitt neste spørsmål; hva er da definert som «litt» i sammenheng med å oversette fra en kilde? F.eks. så holder jeg på med en artikkel om en legendarisk banditt i nordøstbrasil (Lampião) hvor jeg har hentet forhistorien fra pt: wikien. Problemet her er bare at jeg oppdaget at dette materialet var igjen rappet fra en annen nettside, så jeg gjorde pt: oppmerksom på dette og de fjernet da denne informasjonen. Spørsmålet er da om jeg også må fjerne dette? Jeg har jo tenkt til å skrive mer og hente mer fra en: og pt: wikiene samt muligens fra andre kilder på nettet. I hvilket omfang kan jeg gjøre dette uten å bli 'tatt' for kopiering? Jeg har i dette tilfellet gjort noen minimale estetiske endringer her og der i forhold til layout, men innholdet er stort sett en oversatt kopi.. Det er ikke bare denne saken, men prinsippet jeg er ute etter, da jeg kan komme opp i veeeldig mange slike situasjoner. Stigmj 1. aug 2006 kl.22:35 (UTC)

Det er helt kurant å hente informasjon fra andre kilder, men du bør henvise til de viktigste kildene du bruker. Problemet oppstår når du kopierer en "ufri" tekst, i ditt tilfelle virker det som om du har overskredet grensen, jeg synes du bør skrive om teksten og helst legge inn informasjon fra flere kilder. Etter min mening er det ikke noe poeng om man risikerer å "bli tatt" eller ikke. Svart 1. aug 2006 kl.23:13 (UTC)

Ala «vårrengjøring» --> «stubbutvidelser»

Vi har hatt vårrengjøring før med stor suksess. Siden mange ergrer seg over stubber, bl.a dem om fuglene foreslår jeg at alle utvider 10 stubber i løpet av ca. to måneder. Dette vil styrke vårt rykte og vil være meget godt for norsk Wikipedia. Og for dem som ønsker å lære mer om fugler. Forresten; det trengs definitivt få et genialt navn, ikke noe av det jeg skrev. Vi lager da et avsnitt på brukersiden med ti ledige plasser og utvider dem. Om man vil. Håper dere blir med! Marcus 1. aug 2006 kl.21:09 (UTC)

Jeg er med, jeg. "Prosjekt avstubbing"? "Tilvekst"? Siden det er flere hundre militærstubber, og jeg ikke kan så mye om fugler, så "adopterer" jeg 10 stubber som mitt bidrag til prosjektet, og poster det på brukersiden min. Harald Hansen 2. aug 2006 kl.13:33 (UTC)

Ja, kanskje vi skal lage et underprosjekt av det? Allikevel tenkte jeg mer ala vårrengjøringen vi hadde i vår. Marcus 2. aug 2006 kl.18:59 (UTC)

Da har jeg begynt. Hawker Siddeley Harrier er nå ikke en stubb lenger... :) Harald Hansen 3. aug 2006 kl. 11:28 (UTC)

Artikkel nr 70 000

Etter hva jeg kan se ble Pulsjet artikkel nr 70 000. mali 1. aug 2006 kl.22:42 (UTC)

Feil. Se seksjonen #Statistikk over. ;-) Jon Harald Søby 2. aug 2006 kl.07:52 (UTC)

Det er tydeligvis flere måter å telle på. Hvilke tellemåter er brukt for disse to divergerende resultatene? ZorroIII 2. aug 2006 kl.08:11 (UTC)

Min tellemåte var at det sto akkurat 70 000 artikler på forsida (etter purging), og så sjekka jeg hvilken artikkel som blei oppretta sist (fulgte med på IRC at det ikke kom noen nye mens jeg sjekka). Jon Harald Søby 2. aug 2006 kl.08:17 (UTC)

Hrmtf. Jeg kunne jo laget en haug Simpsons-episoder den tiden. Jaja. ;) Marcus 2. aug 2006 kl.08:16 (UTC)

Apropos 70 tusen artikler; så på antallet artikler vi har om TV serien Simpsons. Kan ikke helt se hensikten med å fylle statistikken med en rekke episoer fra en TV serie. Om vi skal ha omtale av serien så bør det være en enkelt artikkel. Foreslår at artiklene slettes og erstattes med en enkelt artikkel om hele serien. Jubelen over passert 70 tusen begrenses om en vesentlig del av artiklene er av samme totalt perifere karakter. For å presisere min kritikk; jeg er IKKE mot at man skal skrive om populære fenomen som TV serier, men vi bør f.eks ha en artikkel om Hotel Cæsar, ikke en om hver episode. Ulf Larsen 2. aug 2006 kl.12:38 (UTC)

Dette kan sammenlignes med artikler om samtlige Pokèmon, eller om Harry Potter-figurene... Hvis synspunktet ditt får gjennomslag her, er det en drøss artikler som bør slettes. Personlig mener jeg vi har mindre å være stolte over når det gjelder blant annet fuglestubbene som består av èn setning, og en del andre mikroskopiske artikler... OPus- (Disk.|Bidrag) 2. aug 2006 kl.12:48 (UTC)

Simpsons er et stort univers som godt kan ha en artikkel per (spesielle) episode. F.eks. at i en gitt episode opptråde BeeGees o.a. Jeg ser litt på dette som man har gjort i artikkelen Liste over Oslos gater, der man oppretter en artikkel for spesielle gater som har almen interesse nsaa- (Disk.|Bidrag) 2. aug 2006 kl.13:02 (UTC)

Jeg synes vi bør avgrense hva som er verd en artikkel. Mennesker med et yrke blir f.eks slettet, å lese om Nina Jensen, lærer, er ikke noe som hører hjemme i et leksikon. Ingen tvil om at vi bør ha en artikkel om TV serien Simpsons, men hver episode? Og deltakerne, bør ikke de eventuelt beskrives i en samleartikkel? Jeg synes ikke det blir rett å sammenligne med korte artikler om fugler, de er reelt eksisterende og blir f.eks utførlig omtalt i andre store leksikon. At vår dekning av de til nå er dårlig er ikke noe argument for at de ikke bør omtales, forhåpentligvis vil artiklene om fugler utvides etterhvert som vi får kyndige bidragsytere innen området.

Mitt poeng er at vi bør se på hva 70 tusen artikler betyr. Om vi sammenligner med f.eks Caplex 64 tusen artikler er min påstand at norsk wikipedia fremdeles er Caplex underlegen, fordi vi har en mengde artikler om sære emner, mens vi ikke har artikler om viktige emner som dekkes av Caplex. Hvis vi markedsfører oss med artikkelantall, som ved å slå på stortromme ved passert 100 tusen kan det svært lett slå tilbake på oss selv når en gravende journalist finner ut at vi har titusenvis av artikler om svært sære/smale saker; mens vi mangler en rekke artikler om helt sentrale emner.

Så mitt forslag er som følger: Enten strammer vi inn på kriterier for artikler, eller vi velger å slutte å reklamere for antall artikler. Ulf Larsen 2. aug 2006 kl.13:14 (UTC)

Er enig med mye av det du sier der, Ulf. Har en sorg til og det er kvaliteten vår. Det virker som om det ordet er en rød klut for mange brukere dessverre. Skulle gjerne sett at vi kunne fått det prosjektet med dokumentkontroll til å virke, slik at Wikipedia kan bli hva det har potensiale til. Et godt oppslagsverk. Tror vi alle vil tjene på dette, da vi kan lære nye ting som kan brukes både på skole og i yrker med hensyn til kvalitetssikring av dokumenter og artikler. Hvordan kan dette gjøres? Noorse 2. aug 2006 kl.14:07 (UTC)

Roma ble vitterlig ikke bygget på en dag, og slik er det med wikipedia også. Det som kan virke snålt er å argumentere for såkalte "mindre leksikalske emner" når det er klart for alle og enhver at det skorter på viktige temaer og emner som er selvskrevne i et hvert leksikon. Men undertegnede tror det vil bli en bedre balanse etter som wiki utvikler seg med tiden og tror utfordringen heller vil være å stimulere bidragsytere til å skrive artikler om viktige emner/temaer uten at vi bør sette begrensninger for de bidragene som ikke hører hjemme i et leksikon, utover kriteriene vi har allerede. Mine tanker om dette vil heller bli å reklamere/argumentere for mangfoldet, og det at vi faktisk har bra dekning på noen "mindre leksikalske emner" samt ellers de positive sidene med wikipedia som gjør at jeg, du og mange andre holder på med prosjektet dag ut og dag inn. Mvh Beagle84 2. aug 2006 kl.17:21 (UTC)

Jeg er egentlig ganske åpen for at Wikipedia bør ha så mange artikler som mulig. Hvorfor skal man sammenligne seg med et papirleksikon? Wikipedia og papirleksikon er vitterlig ganske forskjellig. Selv har jeg skrevet ganske mange «smale» artikler. Om Wikipedia vil markedsføre antall artikler, så bør man også få til en bedre kategorisering. Det vil si telling for hvert tema istedenfor telling på enkle artikler. Kjetil2006 2. aug 2006 kl.18:23 (UTC)

Når det gjelder Wikipedia er det viktig å huske at vi grunnet distribusjonsmåte (internett) har få begrensninger med hensyn til antall artikler eller lengde. Vi må også huske at alle er frivillige, vi skriver om det vi kan og har interesse for. Jeg er derfor IKKE imot at vi eventuelt har en artikkel for hver eneste episode i Hotell Cæsar eller Simpsons. Det problemet jeg prøver å belyse er at vi må velge; er det fritt frem å skrive artikler om noe andre leksikon i beste fall har en samleartikkel om så kan vi ikke samtidig vise til antall artikler som bevis for at vi er like bra, eller bedre en de. Et slikt konkret eksempel er Caplex, og min påstand er at vi med våre 70 tusen artikler er et dårligere leksikon enn Caplex med sine 64 tusen. Grunnen til det er at Caplex mer systematisk enn Wikipedia dekker de områder et leksikon forventes å dekke.

Jeg er ikke nødvendigvis imot dette, dvs for min del må gjerne de som ønsker å skrive om alle episodene få gjøre det, men konsekvensen bør være at vi fjerner fokus på antall artikler, fordi det ikke lenger blir noen mening i det. Ulf Larsen 2. aug 2006 kl.17:44 (UTC)

...Så klart det har betydning! Men man ikke tro man er bedre enn Caplex pga. et tall! Det er som å si at man er gammel når man er 100, men er verdens raskeste 100-åring på 100-meteren. Dessuten er det positivt at vi er bedre enn Caplex på Simpsons? Hvorfor skal vi se det som negativt at jeg skriver artikler om det jeg interesserer meg for? Jeg skjønner det Ulf sier, og kunne vært enig om jeg ikke hadde visst bedre om Simpsons. Faktisk ber jeg Ulf tenke på noe annet, og tenke på hva jeg føler. Er ikke mine bidrag like verdifulle? Hele denne greia bør bli avsluttet og dere andre kan skrive en artikkel om et lands historie. ..Mens jeg oppretter Stark Raving Dad og Blame It on Lisa (se den flotte kvalitet over den siste artikkelen, det er noe å være stolt av). Marcus 2. aug 2006 kl.18:25 (UTC)

Rom ble ikke bygget på en dag

Ukjent

Marcus 2. aug 2006 kl.18:43 (UTC)

Vi er ikke bedre eller dårligere enn Caplex, vi er annerledes. Hvis en gjør en sammenligning vil en finne at det i deler av oppslagsordene er svært liten overlapping, kanskje ikke mer enn 40%. Da blir det helt feil å si at det ene er bedre enn det andre. Når vi når 150 000 artikler så kan vi gjøre en sammenligning for å se om vi er blitt bedre i hele artikkelrommet, og at vi konsistent har bedre artikler. Inntil da er antall artikler en morsom kuriositet som jeg sterkt vil fraråde å bruke som et slags magisk kvalitetsmål. Ja vi har passert 70 000 artikler, nei det er ikke de samme artikler som i Caplex. — Jeblad 2. aug 2006 kl.19:28 (UTC)

Marcus, dine bidrag er minst like bra som alle de andre som kommer her. Problemet er bare at ved å fokusere på et tall, som vi ofte gjør (vi har nå nådd 50 tusen, 60 tusen osv.) så lager vi et problem for oss selv. Vi må velge. For å vise hva det dreier seg om så har vi f.eks ingen artikkel om Gallipoli [Gallipoli|http://www.caplex.no/Web/ArticleView.aspx?id=9312043], men det har caplex. Ulf Larsen 2. aug 2006 kl.19:36 (UTC)

70 000 er et imponerende tall men det sier altså ikke at vi er bedre enn noen andre. Det sier ingenting om kvaliteten på artiklene og overhodet ingenting om de har vært gjennom peer review eller andre mekanismer for kvalitetssikring. Det eneste det sier er at det er 70 000 artikler med faktafeil og grammatikalske feil, manglende kvalitetskontroll, ukjente bidragsytere og mangelfull bruk av referanser. Med andre ord 70 000 artikler av tvilsom kvalitet. Hva gjør vi med det? Såvidt jeg kan se har vi noen få mekanismer for å bedre lesernes tiltro til oss; øke merkenavnets renome (reklamebransjens løsning), øke tiltroen til skribentene (forlagsbransjens løsning), øke tiltroen til artiklene gjennom referansebruk (fagmiljøers løsning). Er det noen flere? — Jeblad 2. aug 2006 kl.20:06 (UTC)

Igjen, jeg mener vi må velge. Velge om vi vil ha et tilnærmet uendelig antall artikler om Simpsons, Hotell Cæsar osv. og gi avkall på teller på forsiden og pressemelding når vi passerer runde tall, som ett hundre tusen. Eller beholde teller, pressemelding og stoppe artiklene om Simpson. Jo mer jeg tenker på saken, jo mer heller jeg i retning av å la Marcus fortsette å skrive om Simpson. Ikke fordi jeg har noen interesse av serien, men fordi andre kanskje kan ha det, og en gang skriver han kanskje om noe annet, som også interesserer meg. Men velger vi det siste så bør vi kvitte oss med telleren, og glemme å sende en pressemelding når vi passerer en million artikler. Ulf Larsen 2. aug 2006 kl.20:17 (UTC)

Om Caplex, morsomt poeng mht Gallipolli, Caplex sin artikkel om Churchill er kort men korrekt [8], mens vår har en bra tilsats og slutter på hoppkanten [9]. Har sjelden sett svakhetene ved Wikipedia illustrert bedre. Enig med deg Marcus, fortsett med Simpson, men la oss bli kvitt telleren, våre sytti tusen artikler er meningsløse overfor Caplex sekstifire tusen vel disponerte artikler. Sorry - skulle gjerne sett det var annerledes, men det er den sørgelige sannhet. Vi har mye jobb foran oss, er alt som er å si om dette... Ulf Larsen 2. aug 2006 kl.20:28 (UTC)

Hvordan skal man få aktive brukere når det drives reinspikka politikk på Wikipedia no. Mange jeg kjenner, kunne ha skrevet, men de vegrer seg fordi det drives alt for mye politikk og for lite leksikalt. Det finnes en tag for pågående hendelse. Hvorfor? Det er svært merkelig da en nylig hendelse som er en uke gammel foreslås slettet, angivelig fordi Wikipedia for øyeblikket ikke er en nyhetsformidler. Det finnes en tilsvarende episode for en tid tilbake. Der ble det skrevet om en hendelse som var noen dager gammel. Den ble IKKE foreslått slettet. Hvorfor? Jo det avhenger hvilket ståsted hendelsen har rent politisk. Det er så åpenbart at det er rent flaut. Og det er trist at mange vegrer seg for å stå opp mot denne politiske samrøren. Mvh --Jarvin 2. aug 2006 kl.22:36 (UTC)

Jeg er enig at man ikke bør drive med politikk på Wikipedia. Wikipedia bør være et politisk og språklig nøytralt nettsted. Dessverre så har jeg sett en del som forsøker å vri artikler på en slik måte at de fremmer sin egen politiske eller språklige agenda. Dette er en av årsakene til at jeg også har hatt en pause fra Wikipedia og denne pausen kan bli langvarig om trenden fortsetter. Kjetil2006 2. aug 2006 kl.22:43 (UTC)

Det er uproblematisk å skrive om en pågående hendelse men det er ikke uproblematisk når artiklene ikke er leksikalske. Pågående konflikter vil svært ofte være særdeles politisk betente, noe som artiklene ofte bærer sterkt preg av. — Jeblad 2. aug 2006 kl.23:40 (UTC)

Ulf, min gode mann, skal vi være flau over antallet? Vi sier ikke at vi er bedre enn Caplex grunnet tallet? Nei. Hva er så problemet, kompis? Marcus 3. aug 2006 kl. 08:45 (UTC)

Jeg er helt enig med deg her. At vi teller våre egne artikler, betyr ikke at vi sier vi er bedre enn andre leksika med et lavere artikkelantall. Jeg synes «selvfølgelig» vi skal feire med pressemelding når vi f.eks. når 100 000 artikler. Det er et utrolig tall, uavhengig av hva artiklene omfatter. Jeg synes til og med vi kan tillate oss å si vi har passert et visst leksikon, så lenge vi er svært nøye med å understreke at Wikipedia-prosjektet bygger rundt et helt annet konsept, hvilket medfører at artikkeldisposisjonen er langt mer ubalansert. (Men å si at våre artikler er «meningsløse» overfor Caplex sine, synes jeg blir helt feil. Artiklenes temaer reflekterer tross alt interessefeltene til mange av bidragsyterne, og jeg vil gjette at mange av leserne har tilsvarende interesser. F.eks. er jeg ganske sikker på at et utall Wikipedia-lesere har langt større interesse av noen hundre Simpsons-artikler enn noen tusen artikler om de temaene tradisjonelle leksika vanligvis dekker.)  – Jonas Riise Hamre (Diskusjon|Bidrag|E-post) 3. aug 2006 kl. 09:22 (UTC)

At sammenligningen er meningsløs betyr ikke at artiklene er meningsløse. — Jeblad 3. aug 2006 kl. 09:37 (UTC)

«Våre sytti tusen artikler er meningsløse overfor Caplex sekstifire tusen vel disponerte artikler.» Var det nå det han sa, da?  – Jonas Riise Hamre (Diskusjon|Bidrag|E-post) 3. aug 2006 kl. 11:54 (UTC)

For å komme med en avsluttende kommentar, ingen vel skrevet artikkel er meningsløs i seg selv, ei heller en tiltrengt stubb. Problemet er i fokusering på antall artikler, og omverdenens oppfatning av det. Min ringe påstand er at når vi sender ut en pressemelding for å feire at vi har like mange artikler som f.eks Store Norske, så risikerer vi raskt å bli gjort ledd ut. En eller flere kvikke journalister vil begynne å se på hva vi dekker, og hva SN dekker, og i den sammenligningen vil vi i lang tid falle gjennom. Det vil neppe hjelpe oss å påpeke at Wikipedia må vurderes på egne premisser, fordi premissene vil være SNs. Vi kan like det eller ikke - men slik er det og slik vil det være en god stund ennå - inntil vi har en like god dekning som Caplex og SN. Om vi absolutt skal reklamere med et tall kan det være summen av anbefalte og utmerkede artikler, de har vært gjennom en viss vurdering, pr idag 182 + 81. Ulf Larsen 3. aug 2006 kl. 14:03 (UTC)

Her synes jeg du antyder at det er flere wikipedianere som ønsker å feire at vi har passert et visst leksikon i antall artikler. Hvem er det som ønsker det? Så vidt jeg kan se er det du som har dradd det inn i diskusjonen. Du har fortsatt ikke begrunnet hvorfor du mener artikkeltellingen i seg selv bør opphøre. Fordi noen kan bli inspirert til å sammenlikne med andre leksika? Det må de nesten få lov til å gjøre. At våre artikler dekker andre temaer enn Caplex og Store Norske, betyr ikke at vi ikke kan være stolte av dem. Jeg ønsker at vi fortsetter å sende ut pressemeldinger når vi passerer jubileumstall, men vi kan gjerne påpeke dette i pressemeldingen, at vi grunnet wikikonseptet er svært forskjellige fra de tradisjonelle leksikaene i hva vi dekker, samt hvilke områder vi sjøl synes vi er gode på. Folk flest forstår dette, og veldig mange vil nok synes at vi har mye flere interessante artikler enn de andre (mange artikler om moderne fenomener (populærkultur, o.l.) – jeg tror ikke den generasjonen som bruker Wikipedia ivrigst bryr seg for meget om det som var før). :)  – Jonas Riise Hamre ^{(Diskusjon) (Bidrag) (E-post)} 3. aug 2006 kl. 17:04 (UTC)

Det her helt klart at Caplex og Store Norske trolig er bedre på helheten bedre med alle "artikler vi bør ha"++, men vi kan ikke direkte sammenlikne. Det er to vidt forskjellige klasser. Jeg har ingen problemer med at det står antall artikler (eller at vi sender pressemeldinger), Det er lenge til vi har like fullstendig dekkning som de betalte leksikonene. de er best på noe, vi er best på andre ting. Mvh Røed (d · en) 3. aug 2006 kl. 17:09 (UTC)

Til JRH: At denne tråden eksisterer er et bevis på at vi er fiksert på antall artikler. Om du sjekker tidligere diskusjoner finner du en rekke eksempler på samme (vi har nå passert ti tusen, tyve tusen osv.). Jeg har gitt en klar begrunnelse for hvorfor artikkeltellingen bør opphøre, se mine innlegg over. Hvilken generasjon bruker Wikipedia? Meg bekjent blir wikipedia brukt av folk fra åtte til åtti. Med mindre det kommer opp noe nytt så er dette mitt siste innlegg i denne diskusjonen, anser at jeg har klargjort hva jeg mener om saken. Ulf Larsen 3. aug 2006 kl. 20:38 (UTC)

Hemningsløs bruk av lange signaturer

Pass på at om du lager en lang og kompleks signatur at den er på en form som gjør at diff'er i historikken fungerer som de skal. Fra tid til annen brukes det svært lange tekststrenger uten noe mellomrom, som så browsere ikke klarer å bryte normalt. Det gjør at diffene til historikken blir unormalt brede og det blir vanskelig å få oversikt over pågående debatter. Det eneste som skal til for å unngå problemet er å påse at det finnes tilstrekkelig mange mellomrom i råsignaturen.

Et eksempel fra signaturen til User:Oscar (brukeren er steward)

Grense?

Hva er grense? Kan vi ikke sette opp en norm som sier noe om dette? nsaa (d|@|b) 3. aug 2006 kl. 10:21 (UTC)

Uproblematisk

oscar — <span style="color:red">o</span><span style="color:orange">s</span><span style="color:yellow">c</span><span style="color:green">a</span><span style="color:blue">r</span>

Problematisk

o_sc^ar — <small>o</small>_s<small>c</small>^a<small>r</small>

Det siste eksempelet har ikke noe mellomrom noe sted og vil lage problemer da tekstbryting vil bli hindret. De fleste tekstfragmenter i det første eksempelet er på 29 tegn, mens det siste er på 73 tegn. Nå er «oscar» litt for kort til å lage alvorlige problemer, men om navnet var lengre så ville problemet med tekstbryting bli synlig.

Jeg har ikke helt sansen for å lage noen værsting-liste og synes kreative sjeler bør sjekke sine signaturer før andre begynner å irritere seg over dem. — Jeblad 2. aug 2006 kl.13:03 (UTC)

Problematiske signaturer

Det er helt sikkert mange flere rundt om men disse har blitt brukt de siste timene

• 246 tegn: -–Mathias-S (Disk/Bidrag)^Admin?

Endringsforslag: -–Mathias-S(Disk / Bidrag)^{Admin ?}

Jeg har nå endret signaturen min, og lengste streng uten mellomrom er nå på 35 tegn. Jeg bruker vanligvis Opera, og det blir også linjebrekk på tegnene |, < og >, og tenkte at slik var det også i andre nettlesere. -–Mathias-S (Disk/Bidrag) 3. aug 2006 kl. 12:51 (UTC)

• 111 tegn: nsaa- (Disk.|Bidrag)

Endringsforslag: nsaa- (Disk. | Bidrag)

Nå 83 tegn (Brukerdiskusjon:Nsaa#Bruk_av_lange_signaturer). Er denne grei? nsaa (d|@|b) 3. aug 2006 kl. 09:22 (UTC)

• 111 tegn: OPus- (Disk.|Bidrag)

Endringsforslag: OPus- (Disk. | Bidrag)

Den er endra... OPus- (snakk, film) 3. aug 2006 kl. 06:36 (UTC)

Midtøstenkonflikten-mannen

Den 23. aug 2006 kl.14:02 utløper blokkeringen av Bruker:Midtøstenkonflikten-mannen [10]. Vedkommende er siden sist permanent blokkert på engelsk [11] og nynorsk [12] wikipedia. Hvis vi skal gjøre blokkeringen permanent så bør det være enighet om dette. — Jeblad 2. aug 2006 kl.14:55 (UTC)

Presisering, ved sist blokkering var det en del problemer med at blokkeringer ble resatt. Dette er noe av bakgrunnen for at det ikke er en permanentblokkering av brukeren. — Jeblad 4. aug 2006 kl. 17:25 (UTC)

Jeg prøver å se alternative fornuftige løsninger, men jeg ser dem ikke. - Soulkeeper 2. aug 2006 kl.15:07 (UTC)

Permanent blokkering. ZorroIII 2. aug 2006 kl.15:18 (UTC)

Permanent blokkering. Har fått nok sjanser. mali 2. aug 2006 kl.15:21 (UTC)

Permanent blokkering - enig med siste taler Mvh Røed 2. aug 2006 kl.15:37 (UTC)

Hva er bakgrunnen for ønske om blokkering? nsaa- (Disk.|Bidrag) 2. aug 2006 kl.16:37 (UTC)

Permanent blokkering. Enig med Mali. Shauni 2. aug 2006 kl.17:11 (UTC)

Permanent blokkering. Ingen tvil. Det får være grenser for hvor mye voksenoppdragelse vi skal drive med. Mortendreier 2. aug 2006 kl.17:33 (UTC)
På nåde. Jeg har tenkt og ombestemt meg. Det er fremdeles grenser for hva vi skal gidde å høre på fra et voksent individ, men han skal få en sjangs. Men - ser vi antydningen til den samme trakasseringen og POV-greiene han har drevet med før så er det rett ut for hele evigheten. Mortendreier 3. aug 2006 kl. 07:55 (UTC)

Nøytral. La oss ikke ta av. For hver gang man blir blokkert bør det være en grunn. Hva er grunnen nå da? Hva han har gjort? Tidligere? Skal vi blokkere på grunn av det? Kanskje, ikke vet jeg. Marcus 2. aug 2006 kl.19:01 (UTC)

Nøytral; det har gått såpass lang tid at han evt. kan få én sjanse til. -- Duffman, 2. aug 2006 kl.19:30 (UTC)

Permanent blokkering. Det går en grense et sted, og Midtøstenkonflikten-mannen gikk over den grensa for lenge siden. Gjentatte håp om en mulig adferdsendring har vært forgjeves. Hvis vi opphever blokkeringen er jeg temmelig sikker på at vi har det samme gamle sirkuset gående igjen før vi vet ordet av det, noe som vil være bortkastet energi for de seriøse bidragsyterne på Wikipedia. - Soulkeeper 2. aug 2006 kl.20:03 (UTC) Endrer min stemme til Nøytral etter at relevante argumenter har blitt lagt frem. - Soulkeeper 3. aug 2006 kl. 07:37 (UTC)

Nøytral. Jeg mener blokkeringen skulle vært gjort permanent sist; når det ikke skjedde føler jeg at han har blitt forespeilet en sjanse til, og da bør han få den. Skjer det noe igjen mener jeg permanent blokkering er eneste riktige virkemiddel. Cnyborg 2. aug 2006 kl.20:59 (UTC)

svar til nsaa:

Han har redigert (svertet) sosialisme relaterte artikler, og endret alt av høyreekstremt osv. til sosialister. etc. Noen diskusjoner som omtaler han.

• Diskusjon:Kapitalisme
• Diskusjon:Sosialisme
• Wikipedia:Tinget/Arkiv_19#Når Midtøstenkonflikten-mannen kommer tilbake
• Wikipedia:Tinget/Arkiv_20#Eim av konflikt i Midtøsten
• Brukerdiskusjon:Jon_Harald_Søby/Arkiv_4#Hvorfor

Mvh Røed 2. aug 2006 kl.17:21 (UTC)

Mot blokkering. Når han den 22. mai fikk beskjed om blokkering i 3 mnd., så oppheves selvsagt blokkeringen den 23. august. Alt annet vil være direkte umoralsk. Ærlig talt begriper jeg ikke at noen kan foreslå noe som jeg oppfatter som et løftebrudd. Og ... Det vil jo gi velbegrunnet ammunisjon for hans anklager.--Friman 2. aug 2006 kl.21:13 (UTC)

Jeg mener jeg skal ha blokkert han for alltid en gang, men at den blokkeringa forsvant i en eller annen bug. ZorroIII 2. aug 2006 kl.21:15 (UTC)

Mot, enig med Friman. La ham få én sjanse til, og gi en evigvarende blokk når han går over streken på nytt. Kjetil Ree 2. aug 2006 kl.21:25 (UTC)

Mot blokkering. Men terskelen skal være VELDIG lav for neste blokkering, og han bør gjøres oppmerksom på dette og at neste blokkering blir permanent. -- Atluxity 2. aug 2006 kl.21:55 (UTC)

Mot blokkering. Permanent blokkering bør være aller siste utvei. Det bør være stor takhøyde ved Wikipedia. Kjetil2006 2. aug 2006 kl.21:58 (UTC)

Permanent blokkering. Som Morten Dreier sa, vi har drivd med nok voksenopplæring. --Jóna Þórunn 2. aug 2006 kl.22:05 (UTC)

Nøytral, som Cnyborg mener jeg at han bør blokkeres hvis han lager problemer igjen. Hva de andre Wikipediaene gjør bør ikke gi noen automatisk blokkering på bokmål, men vi bør forholde oss til at han har fortsatt med en konfliktlinje på disse andre delprosjektene. Når det gjelder ZorroIII's permanentblokkering så husker jeg den, men nå er det kun min egen som står igjen. — Jeblad 2. aug 2006 kl.23:28 (UTC)

Nøytral har tenkt frem og tilbake, og er enig med Cnyborg og hr. Blad, men synes også at f.eks. Jóna Þórunn og Atluxity har formulert det jeg mener på en god måte. En siste sjanse, med en meget lav terskel for neste blokkering - voksenopplæring er det andre som får ta seg av... Noorse 3. aug 2006 kl. 06:44 (UTC)

Mot blokkering. Jeg skjønner ikke helt hvorfor dere vil blokkere ham permanent nå. Jeg er enig at det burde vært gjort forrige gang, men jeg synes utvilsomt vi bør holde oss til avtalen.  – Jonas Riise Hamre (Diskusjon|Bidrag|E-post) 3. aug 2006 kl. 08:16 (UTC)

Mot blokkering Takk Røed for lenker til tidligere diskusjon. Siden han ikke ble permanent blokkert bør han få en sjanse til, men at terskelen legges lavt for en evt. senere permanent blokkering. Han ble lovet kun 3 måneders utestengelse og da bør han få det, og ikke dømmes for ting han evt. har gjort i andre språkversjoner i de 3 siste månedene. I artikler som kapitalisme bør alle utsagn dokumenteres med nøytrale gode referanser. Der det er forskjellige syn på virkeligheten (er Høyre, Venstre o.a. kapitalistiske) kan man som i dagens artikkel moderere det ved å si at innen noen områder er de det, eller faktisk opprette to seksjoner, en for hvert syn). nsaa (d|@|b) 3. aug 2006 kl. 08:39 (UTC)

Mot blokkering. Jeg tror aldri jeg vil kunne si meg enig i permanent blokkering rett og slett fordi det alltid vil være en mulighet for at folk forandrer seg. I tillegg kommer det at en blokkering er enkel å omgå og at det skaper relativt lite arbeid å rydde opp etter en bruker selv om vedkommende skulle gå fullstendig amok før en ny blokkering kommer på plass. __meco 3. aug 2006 kl. 23:14 (UTC)

Mot blokkering. Siden han (feilaktig) ikke ble permanent blokkert sist - ble han gitt en sjanse til. Men nok er nok. Nestegang er det slutt. Haros 4. aug 2006 kl. 17:16 (UTC)

Hva med å gi fyren forbud mot å redigere politikk-relaterte artikler? Da vil han da i alle fall ha muligheten til å gjøre noe konstruktivt, i stedet for å lage merarbeid for andre. Jon Harald Søby 4. aug 2006 kl. 17:45 (UTC)

Han er et menneske (som alle oss andre). Han har (hatt?) en måte å uttrykke seg på som utvilsomt virker støtende på andre seriøse bidragsytere.... En slik "oppførsel" bør vi ikke kunne leve med i det lange løp... MEN .... Han er utvilsomt også en ressursperson her på no:wiki... Hvis vi kunne få ham til å moderere seg overfor andre bidragsytere, og til å forstå at det er flere oppfatninger her... (+ jeg mener at hans oppfatninger ikke bør "sensureres"). De bidragene han har kommet med har vært i typisk politisk kontroversielle emner. Her bør takhøyden være EKSTRA stor (og ikke bare basere seg på "politisk korrekthet" - dette er ikke matematiske emner med en FASIT). Jeg håper inderlig at vi kan beholde ham her - som en seriøs bidragsyter - men jeg ser også de åpenbare farene for at han fortsetter i samme sporet...... Saken er at "Den du tildeler ansvar vil ta ansvar!". (Forhåpentligvis uten fare for å bli blokkert). Mvh. --Friman 4. aug 2006 kl. 21:14 (UTC)

Enig med Chris. Kph 4. aug 2006 kl. 22:39 (UTC)

Figurer fra Dataspill

Jeg ser at det har blitt opprettet en god del artikler rundt dataspillfigurer. Disse kommer ofte opp på sider som foreslås slettes. Ut i fra kommentarer fra en del brukere, så observerer jeg at en del ikke har interesse for dataspill, mens andre har et helt annet forhold til dette. Dataspill er blitt en viktig del av livet til mange personer, både unge og eldre. Dette er nok noe som vil øke fremover og da mener jeg at spillfigurer kan få stor historisk betydning på linje med personer skildret i tidligere skjønnliteratur. Skal man ikke ha med viktige datafigurer, så bør man heller ikke ha med rollefigurer i annen literatur. Forøvrig er jeg enig med dem som mener at man ikke bør ha med «alt», men viktige figurer fra kjente dataspill. Kjetil2006 2. aug 2006 kl.22:19 (UTC)

Det er helt greit å skrive artikler om dataspill. Figurer fra dataspillene kan da nevnes i artikkelen om spillet. Det blir for dumt med egne leksikonoppføringer om figurer fra dataspill. Kjetil Ree 2. aug 2006 kl.22:27 (UTC)

Jeg er delvis enig med deg i dette. Når hovedartikkelen for et dataspill er kort, så bør man også få med dataspillfigurer der. Når hovedartikkelen for et dataspill blir veldig omfattende, og man har mye informasjon om enkelte sentrale figurer, så bør disse kunne få egne artikler. Selvfølgelig bør dette kun gjelde for kjente spill og kjente figurer. Kjetil2006 2. aug 2006 kl.22:31 (UTC)

Jeg kan knapt nok komme på noen dataspillfigurer som kan fortjene en egen artikkel. Larry er forresten et unntak ;-) --Kjetil Ree 2. aug 2006 kl.22:37 (UTC)

Der kom du jo på en. ;-) Kjetil2006 2. aug 2006 kl.22:38 (UTC)

Så lenge artikkelen er god og det ikke burde flettes inn i hovedartiklen om spillet, enten fordi spillet har for lang artikkel, eller fordi artiklen om figuren er ganske lang, synes jeg at figuren fortjener en egen artikkel. Det bør da ikke være noen forsjell på dataspillfigurer og andre fiktive figurer hvis det er noe å skrive om dataspillfigurene. -–Mathias-S (Disk/Bidrag)^Admin? 2. aug 2006 kl.22:48 (UTC)

Dette går litt under samme diskusjonen som Ulf starta under overskriften 70 000 ovenfor her. Hvis man kan skrive en interessant artikkel om en dataspillfigur, så fortjener han sin egen artikkel, så enkelt er det i mine øyne... OPus- (Disk. Bidrag) 3. aug 2006 kl. 05:38 (UTC)

Hva legger du i «interessant» her? Det skal svært mye til før en dataspillfigur har allmenn interesse, det samme gjelder fiktive personer fra litteraturen. Kjetil Ree 3. aug 2006 kl. 10:58 (UTC)

Kjetil Ree, du representerer nok ikke den gjennomsnittlige dataspillinteresserte Wikipedia-leser når den eneste du kan komme på er Larry. Det er kjempemange data- og videospillfigurer som ungdommen i dag kjenner bedre enn ham, f.eks. Solid Snake, Sam Fisher, Duke Nukem, Lord British, Lara Croft og ikke minst Mario og de andre figurene fra samme universet. Dette er antakelig bare noen få (jeg er ikke akkurat spillinteressert). Jeg synes selvfølgelig man skal få lov til å skrive egne artikler om disse så lenge man kan og det gjøres på en leksikalsk måte. Jeg er derimot enig i at vi bør gjøre noe hvis en bidragsyter setter i gang med å opprette småartikler for hver karakter i favorittspillet sitt.  – Jonas Riise Hamre (Diskusjon|Bidrag|E-post) 3. aug 2006 kl. 07:59 (UTC)

Hr. Hamre, mener du at den gjennomsnittlige Wikipedia-leser er mer opptatt av dataspill enn meg? Jeg har spilt veldig mye dataspill opp gjennom tiden, men synes likevel listen skal legges meget høyt når det gjelder omtale av dataspillfigurer. Enkelte unntak finnes det jo, Mario og Lara Croft er nok blant dem (jeg synes de er mye viktigere enn Larry, om herren måtte lure). Quina Quen, Chocobo, Vivi Orunitia, Zidane Tribal og C'thun er ikke blant unntakene. Kjetil Ree 3. aug 2006 kl. 10:58 (UTC)

Nei, herr Ree (herre? :p), det mener jeg overhodet ikke. Jeg sier bare at du antakelig ikke representerer den gjennomsnittlige dataspillinteresserte særlig godt, da det åpenbart er mange flere spillfigurer som har en kjendisstatus som er større eller i hvert fall i klasse med Larry. Jeg sier ikke at vi bør ha artikler om dem, men at det for mange av figurene foreligger nok stoff til at man kan skrive lengre artikler. Om det er hva noen brukere ønsker å gjøre, så synes jeg ikke vi skal hindre dem. Noen begrensninger må vi selvfølgelig ha, men så lenge det gjelder hovedfiguren i en kjent spillserie (f.eks. de jeg nevnte), så synes jeg det er mer enn godt nok. Vi har ikke plassproblemer!  – Jonas Riise Hamre (Diskusjon|Bidrag|E-post) 3. aug 2006 kl. 11:12 (UTC)

Ja, det er åpenbart. Man må skrive det man ønsker selv. Og en slik figur i et kjent spill er viktig. Kanskje trenger det ikke være kjent en gang, men utgitt i Norge. Jeg interesserer meg ikke for Truck_driving_country, skal vi slette den? Nei. Det er ikke vits å starte en slik diskusjon, det blir for personlig. Noen mener ditt og noen mener datt. Det er jo greit; Vi passer godt sammen! Marcus 3. aug 2006 kl. 08:36 (UTC)

Nei, man kan ikke bare skrive om det man selv ønsker. Og nei, figurer i dataspill er svært sjeldent viktige. Argumentet om at man skal slette ting man selv ikke er interessert i er helt urimelig, det er vel ingen her som kommer med slettingsforslag på ting man selv ikke er interessert i? Kjetil Ree 3. aug 2006 kl. 10:58 (UTC)

Jeg mener at dette er en sak hvor man må dømme hver artikkel individuelt, og ikke automatisk bannlyse artikler om fiktive rollefigurer. Jeg mener også at det ikke skal gjøres forskjell på forskjellige fiktive personer i bøker, spill, filmer eller skuespill. Reglene er det samme som alt annet, artikkelen må være like encyclopedisk og av like stor allmenn interesse som alt annet her på wikipedia. -- Atluxity 3. aug 2006 kl. 23:30 (UTC)

Tullete tidsangivelser

Jeg ser det nå opereres med tidsangivelser på formen 2006-08-03T10:16:16. Dette er en ISO-standard, men den er jo ment å brukes av datamaskiner, ikke mennesker – klokkeslettet er jo på denne måten nesten umulig å oppfatte. Er det mulig å få gjort noe med dette? Det eneste som trengs er å erstatte denne T-en med en &nbsp;, noe som også er innenfor standarden. -mats 3. aug 2006 kl. 08:29 (UTC)

Jeg vet ikke helt hvor du mener, men ta en titt på signaturen din ;) (?). Allikevel er den tiden feil. Hva skal jeg skrive for å få den riktig? Marcus 3. aug 2006 kl. 08:38 (UTC)

Tiden i signaturen er Universal Time Coordinated (eller Coordinated Universal Time), nært relatert til den tidligere standarden Greenwich Mean Time (GMT). Den skiller seg fra norsk sommertid med to timer og vanlig vintertid med én time om jeg har forstått det rett. __meco 3. aug 2006 kl. 08:43 (UTC)

Dette burde brukere kunne styre selv ved å angi ønsket tidsangivelse i instillinger. Datoformatet 2006-08-03 10:16:16Z kan man også skrive uten mellomrom i henhold til ISO 8601-standarden. Man bør her alltid ha med tidssoneangivelse (Z for UTC). Selv prøver jeg alltid å bruke formen 2. januar 2006 i løpende tekst (lettest å lese) og 2006-01-02 i dataoppstillinger, dateringer for å unngå uklarheter som f.eks. datoen 01.02.06 medfører o.a. nsaa (d|@|b) 3. aug 2006 kl. 08:47 (UTC)

Ja, jeg har ISO-standarden i mine brukerinnstillinger, men denne T-en har nå dukket opp (alternativt er mitt hode dukket under, i varmen). Har akkurat samme preferanser på tidsangivelser som deg. Jeg vil altså en tidsangivelse på ISO-format uten denne T'en i midten. Vet noen om dette kan endres? -mats 3. aug 2006 kl. 08:56 (UTC)

Signaturer skal bruke det standardiserte formatet for språket (lokaliseringen), hvis ikke brekker en drøss boter som ser etter dato og tid. For en stor del er dette boter for arkivering. Det betyr i klartekst at du ikke skal lage dine egne dato-tids angivelser for signaturen (selv ikke iso standarder) men bruke fire tilder for å angi dato og tid når du signerer. Dette er viktig og brukere som ikke overholder dette vil få en skrape… ;) — Jeblad 3. aug 2006 kl. 09:02 (UTC)

Bra presisering. Dette var jeg ikke klar over. Dermed skal man ikke bruke følgende Bruker:Nsaa#ISO-signatur? Jeg hadde hået at standardsignaturen kunne endres til ISO-standard, da dette antagelig ville bedre lesbarheten for boter, samt minske lengden på signaturer med dato. nsaa (d|@|b) 3. aug 2006 kl. 09:19 (UTC)

John Erling, hvis det var meg du henvendte deg til: Jeg snakker altså ikke om tidsangivelsen i signaturen (og jeg bruker fire tilder). Tidsangivelsen der jeg er irritert over at det er dukket opp en T er den som brukes i opplistingssammenheng, såsom Brukerbidrag og slikt. -mats 3. aug 2006 kl. 09:24 (UTC)

Dette er noe som dukker opp fra tid til annen og ikke myntet på noen spesielle. Noen ganger prøver brukere å gå rundt problemene ved å sette inn currentdate/currentyear i den vanlige signaturen, noe som gjør at boter for arkivering ikke finner riktig dato i innlegg og tror diskusjoner er stoppet opp. Det er helt sikkert mulig å spørre de som lager botene om å legge inn parsing av iso-koder men frem til det skjer så vil slikt brekke botene. — Jeblad 3. aug 2006 kl. 09:34 (UTC)

Takk for bakgrunnsinfo av boter og signaturproblematikk. Men jeg er altså overhodet ikke opptatt av – eller har spørsmål vedrørende – signaturer eller bruk av fire tilder. Min irritasjon gjelder utelukkende formatet på tidsangivelsen som brukes ved opplisting av f.eks. Brukerbidrag. I min brukerprofil har jeg angitt at jeg ønsker tidsangivelsen i ISO-format, men jeg oppdager nå at denne presenteres med bokstaven T inni seg; slik: 2006-08-03T10:16:16. Jeg ville ønske at det var mulig å velge den like gyldige ISO-tidsangivelsen uten T inni, altså slik: 2006-08-03 10:16:16. Kjenner du til om dette er mulig? -mats 3. aug 2006 kl. 09:43 (UTC)

Slik? Tidspunktet i ISO 8601 format er: 2024-04-23 19:10Z --Friman 3. aug 2006 kl. 12:54 (UTC)

Gjerne (dog helst uten Zulu time). Hvordan kan jeg gjøre det slik at det er dette formatet som brukes når jeg f. eks. ser på Brukerbidrag? OBS det er ikke snakk om tidsangivelsen i signaturen min (fire tilder) her. -mats 3. aug 2006 kl. 14:39 (UTC)

WikiCNN

Nå har også CNN hengt seg på bølgen med brukerbasert journalistikk. Se blant annet IT-avisen: Lag dine egne CNN-nyheter eller CNN: exchange. — Jeblad 3. aug 2006 kl. 09:15 (UTC)

Kategori Overstatlige/mellomstatlige eller internasjonale organisasjoner??

Har nettopp fikset en artikkel Den Islamske konferanse og gitt den Kategori: Internasjonale organisasjoner, med en foreløpig rød Kategori: Overstatlige organisasjoner. (Mellomstatlige organisasjoner?? Kategorien Internasjonale organisasjoner inneholder en rekke artikler som kanskje heller burde vært kategorisert som overstatlige. eller mellomstatlige organisasjoer, Har noen synspunkter?

F.bendik 3. aug 2006 kl. 09:34 (UTC)

Jeg synes den passer i Internasjonale organisasjoner (og Religiøse organisasjoner). -- Duffman, 3. aug 2006 kl. 15:38 (UTC)

Aktivitet på nynazistiske og nyreligiøse sider

De siste dagene har det vært noe aktivitet på nynazistiske og nyreligiøse sider. Mye av aktiviteten er rundt en liten ukjent fraksjon Vallhalla of Norway, og enda mer ukjente aktører i dette miljøet. For en stor del er personer kun omtalt med pseudonym. — Jeblad 4. aug 2006 kl. 07:36 (UTC)

Kreditering

Det er ikke vanskelig å se hvor Aftenposten har hentet teksten til hoggorm-artikkelen i dagens A-magasin (se side 28 i bilaget til Aftenpostens morgenutgave i dag, 4. august). Det er jo artig og inspirerende å se at det man skriver her blir brukt videre, men skuffende at man ikke blir kreditert. Spesielt når store deler av artikkelen mer eller mindre er kopiert fra wikipedia, slik tilfellet er her, og resten av artikkelen bare er lettere omskrevet. Da stiller jeg meg noen spørsmål: Hvilke krav stiller vi egentlig til de som bruker stoff fra wikipedia mht kreditering, hva bør vi kunne forvente å få av kreditering, og hva bør vi evt gjøre for å bli kreditert i slike tilfeller som dette? JohnM 4. aug 2006 kl. 13:41 (UTC)

Det er et krav i GFDL at alle forfattere skal krediteres ved gjenbruk, pluss at man skal opplyse hvor teksta kommer fra. Dersom Aftenposten ikke gjør det, er det et lisensbrudd. De bør kontaktes for å informere dem om dette, og mulignes kreve et dementi, eller hva man gjør i slike situasjoner. Jon Harald Søby 4. aug 2006 kl. 14:21 (UTC)

Det er krav om å kreditere de fem største bidragsyterne. I et kollektivt prosjekt vil det sannsynligvis være nok å vise til Wikipedia. — Jeblad 4. aug 2006 kl. 14:26 (UTC)

Følger du opp det med Aftenposten John Erling? Hadde vært bra å få de til å ta sitt ansvar på det, har også en prinsippiell side - antar vi bør forsvare våre rettigheter. Ulf Larsen 4. aug 2006 kl. 18:43 (UTC)

For noen uker siden hadde Dagbladet en direkte avskrift av Gunnar Ekelöf uten kreditering i kultur-seksjonen. Jeg stilte da spørsmål på IRC (wikipedia-no) om hvordan slikt blir behandlet, men fikk vel ikke noe svar. Er det noe sted man bør rapportere om slike brudd på opphavsrettighetene? Her? Zigkill 4. aug 2006 kl. 19:10 (UTC)

Jeg tror vi tar slikt med ro inntil det blir et problem. Det kopieres like mye andre veien. Minst. — Jeblad 4. aug 2006 kl. 19:15 (UTC)

Man kan vel si det er et problem hvis vi ikke får den gode reklamen og positive omtalen som vi kunne ha fått? Ellers synes jeg vi er ganske flinke til å rydde opp i egne rekker, spesielt mht å slette bilder med tvilsom lisens. JohnM 4. aug 2006 kl. 19:29 (UTC)

Jeg er for øyeblikket utenfor Norge så jeg har ikke tilgang til Aftenposten. Men synes prinsippielt at vi bør reagere. Tror ikke det kopieres like mye andre veien, og vi både må og bør holde vår sti ren når det gjelder å ta hensyn til andres rettigheter. Og vi bør håndheve våre rettigheter. Ulf Larsen 4. aug 2006 kl. 21:10 (UTC)

Jeg mener det er en fillesak. Vent til det dukker opp noe som er mer i nyhetsbildet så løser problemet seg av seg selv. — Jeblad 5. aug 2006 kl. 01:49 (UTC)

Jeg mener at dette er lisensbrudd og at det bør svares med ett generelt brev til alle de store redaksjonene om hva betingelsene med bruk av stoff fra wikipedia er. Hvis dette er en fillesak så er også bruk av andre lisener enn cc-by-sa og gfdl på bilder en fillesak. Mortendreier 5. aug 2006 kl. 12:46 (UTC)

Mitt ønske var snarere å logge de faktiske bruddene på rettighetene - gjerne som en enkel liste, eller som en mal som kan inkluderes på diskusjonssiden til en artikkel: «Denne siden ble ukreditert brukt i Aftenpostens A-magasin 4. august 2006, s 28 ...». Da finnes det ihvertfall eksempler og historikk på plagiering dersom det evt blir et større problem senere. Zigkill 5. aug 2006 kl. 13:20 (UTC)

Det synes jeg var en god idé. Støttes. JohnM 5. aug 2006 kl. 16:43 (UTC)

Ubrukte maler

Det slettes nå en del ubrukte maler (se Kategori:Foreldede maler og Spesial:Unusedtemplates ), om det er noen maler som dere ser blir slettet med en feil, så gi tilbakemelding slik at de blir gjenopprettet. En del redirects som "åpenbart" ikke blir brukt lengre slettes også for å gjøre nytten av Spesial:Unusedtemplates bedre. Mvh Røed (d · en) 4. aug 2006 kl. 16:57 (UTC)

Om bruk av vedlikeholdsmerker

På artikkelen Autentisitet har det oppstått en i mine øyne svært uklar og etter mitt syn dessuten uforståelig situasjon som kanskje kan behøve belysning i et større forum. Det handler om bruk av vedlikeholdsmerker, i dette tilfellet {{snever}} og fjerning av vedlikeholdsmerket med ulike begrunnelser, deriblant at dersom den som setter merket ikke selv gjør de endringene som merket etterlyser så behøver ikke merket stå der heller. Det er flere elementer i diskusjonen også som kan følges på Diskusjon:Autentisitet. __meco 5. aug 2006 kl. 08:44 (UTC)

Den som setter et vedlikeholdsmerke har ikke vetorett mot fjerning av samme merke. ZorroIII 5. aug 2006 kl. 08:46 (UTC)

Satte artikkelen beskyttet etter at det tydelig var en editwar på gang. det får bli opp til andre å vurdere om dette skal endres da jeg allerede er involvert i debatten om artikkelen. Forøvrig mener jeg artikkelen bør diskuteres på artikkelens diskusjonsside og ikke på Tinget. — Jeblad 5. aug 2006 kl. 08:49 (UTC)

Om aktuelle artikler

Jeg har sett at det i slettingsdebatter, spesielt dersom Israel på noen måte er involvert, som nå sist Israel-Libanon-krisen, av noen hevdes at artikler om aktuelle emner ikke hører hjemme på Wikipedia. Dette er ikke riktig. Artikler om aktuelle emner hører nettopp hjemme på Wikipedia og har av mange, både wikipedianere og folk utenfra, blitt trukket frem som en av våre fremste styrker. Idéen om at artikler om aktuelle hendelser, som f.eks. jordskjelvet i Indiahavet 2004, terrorangrepet i London, konklavet, G8-møter etc. ikke har noe her å gjøre har ikke funnet gehør på andre wikipediaer (minst av alle engelsk), og bør ikke finne det her heller. Det er noe pussig i å argumentere for at artikler om et emne som har egen artikkel på hittil 21 andre wikipediaer ikke har noe på Wikipedia å gjøre. Dersom man er misfornøyd med konkrete artikler bør man heller arbeide for å forbedre dem, eller argumentere med at de ikke holder mål (noe som er helt greit). Å hevde at vi ikke skal dekke aktuelle hendelser fører ingen steder hen, og det nytter ikke å henvise til Wikinews fordi Wikinews er en usammenhengende database av nyhetsrapporter og ingen encyklopedi. Wikinews har korte nyhetsrapporter, men ingen encyklopedisk, sammenhengende og uttømmende artikkel om f.eks. konklavet i 2005 eller andre av de nevnte hendelsene, og heller ikke noe fornuftig system for å finne frem til dem og knytte dem til artikler i Wikipedia. Her kan man lese Eirik Newth sin kommentar til Wikipedias dekning av jordskjelvet i Indiahavet 2004 sammenlignet med den ene setningen som SNL kostet på seg, det kan være en nyttig påminnelse for flere. Kph 5. aug 2006 kl. 16:19 (UTC)

Israelsk angrep på FN-stilling 25. juli 2006

Skrevet som en nyhetsrapport, så den bør enten flyttes til Wikinytt eller omskrives totalt. -- Duffman, 5. aug 2006 kl. 16:48 (UTC)

Ja, denne artikkelen bør helst flettes inn i en annen, slettes eller skrives på en annen måte. Kph 5. aug 2006 kl. 16:56 (UTC)

Da tror jeg vi er enige. -- Duffman, 5. aug 2006 kl. 16:57 (UTC)

Lenke til commons

Hei.
Under «prosjektrelatert» burde vi ha lenke til commons, der bør uansett nye bilder lastes opp. En ting er at vi må bli enige om å ha det på MediaWiki:Sidebar, men alle kan få det hos seg selv. Skriv

/*** Commonslänk som på PTWP */ function linkUploadToCommons() {

   if (document.getElementById("Commons")) return;
   var li_carrega = document.getElementById("t-upload");
   if (!li_carrega) return;
   var afegit = li_carrega.nextSibling;
   var ul_eines = li_carrega.parentNode;
   var li = document.createElement("li");
   li.id = "carrega-para-commons";
   li.innerHTML = '<a href="http://commons.wikimedia.org/wiki/Special:Upload">Commons</a>';
   ul_eines.insertBefore(li, li_carrega);

}

//addLoadEvent(linkUploadToCommons); 
aOnloadFunctions[aOnloadFunctions.length] = linkUploadToCommons;

/*** Slut på ladda upp på commonslänk s */

I sin egen monobook.js. Dette gir også muligheter til å lage sin egen meny. Nesten. Bare så dere vet det! Marcus 5. aug 2006 kl. 21:38 (UTC)